Monsterskjelettet Mario – et tverrfaglig kunstprosjekt
«Monsterskjelettet Mario» er et tverrfaglig kunstprosjekt som resulterer i et ferdig monsterskjelett. Svartlamon kunst- og kulturbarnehage vant Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur i 2009 med dette prosjektet. Barnehagen hadde samarbeidspartnere fra ulike miljøer; kunst- og håndverk, gjenbruk, dans og naturvitenskap.
Bakgrunn for prosjektet
De eldste barna ved avdelingen svært opptatte av å tegne monstre og skjeletter. Skjelettene var grusomme og motbydelige! Interessen hadde kommet i forbindelse med store skattekart som barna hadde tegnet og fortalt om tidligere. For å hjelpe barna i sitt studium av skjelettet lot vi dem utforske modeller av menneskeskjeletter, døde hoder fra saueskjeletter og forskjellige kjøttbein. Vi fikk også låne en hjerne fra Senter for hukommelsesbiologi ved NTNU og en anatomisk dokke fra Vitensenteret (NTNU). I tillegg oppmuntret vi barna til å hente informasjon fra internett, tegninger og skisser av skjeletter.
I denne perioden holdt man også på med å gjøre klart for åpning av senter for kreativ gjenbruk (ReMida senteret) i Trondheim, i kulturbygget på Svartlamon. Vi voksne visste at dette senteret ville bli svært viktig for oss i vårt arbeid med materialer, og spurte derfor barna om de kunne tenke seg å lage en gave til senteret. Det ville de selvsagt. Barn elsker å gi fra seg gaver! Da vi spurte dem hva de kunne tenke seg å lage, bestemte de seg for at de ville lage et stort monsterskjelett.
«Monsterskjelett Mario» ble et prosjekt som varte hele vinteren og utover våren. Vi arbeider tverrfaglig og prosessorientert. Pedagogene forsøker alltid å lytte aktivt til barns undring, til deres nysgjerrighet og til de spørsmålene de stiller oss. Gjennom våre prosjekter ønsker vi å vise sterke, stolte barn som tror på sin egen kraft. Vi ønsker å fremheve barnehagen som et møtested for læring i felleskap, en demokratisk møteplass som beskytter verdier som ulikhet, lydhørhet og delaktighet.
1. Tegninger av menneskeskjeletter
Med utgangspunkt i barnas skisser av skjeletter tilførte pedagogene ny inspirasjon gjennom bilder, skisser, modeller og plansjer. Billedkunstner Anne Helga Henning sørget for at prosjektet levde til enhver tid, og hadde oppgaven med å samkjøre, oppsummere og videreføre ut i fra de dokumentasjonene pedagogene hadde gjort. Hun samarbeidet med pedagogene ved avdelingen, og gjennom de dokumentasjonene pedagogene gjorde kunne de sammen hjelpe barna videre. I perioder tegnet barna skjeletter hver eneste dag, og flere ganger om dagen. Etter hvert ble skjelettene utvidet med blodsystem og pust, fordøyelsessystem og indre organer og hjerne.
2. Samling av alle skissene for å velge ut ett felles utkast
Dette var ikke et enkelt stadium i prosessen. Barna ville gjerne holde på sitt eget utkast, og ville lage sine egne monstre. Samtidig hadde de jo ønsket å lage en gave til ReMida senteret sammen. Vi forstod at dette var vanskelig for dem, og for å hjelpe dem tok vi kontakt med billedkunstner og daglig leder ved ReMida senteret, Pål Bøyesen. Han kom til barnehagen og så på alt barna hadde laget. Barna var spente på hva han ville komme til å si. Etter å ha beundret barnas skisser, foreslo Pål at han kunne hjelpe dem med å sette sammen biter fra alle skissene til en nytt, stort monster. Barna syntes dette var artig, og var straks enige. Han foreslo at de startet med skissene av skjelettene.
3. Hvordan lage et stort monsterskjelett?
Pål lurte deretter på hvordan barna hadde tenkt å gjøre monsterskjelettet. Skulle det være stort, lite, lett eller tungt? Han var nøye med å utfordre barna med hensyn til kontraster i kvaliteter. Barna var enige om at monsterskjelettet skulle bli stort, litt større enn dem, og det skulle ikke gå i stykker. Pål foreslo derfor at han kunne hjelpe dem å få tak i en sveiser som kunne sveise monsteret i stål. Barna var kjempeimponert, og synes ideen var flott. Kurt Berg, arbeidsleder ved enhet for Arbeid og kompetanse i Trondheim kommune og Påls medhjelper i ReMida, sa straks ja.
4. Studier av indre organer, blodsystem og fordøyelse
Fra Vitensenteret og Senter for hukommelsesbiologi fikk vi låne hjerne og anatomisk dokke. Disse bodde hos oss et halvt år. Her kom ideen om å kalle monsterskjelettet for Mario.
5. Kroppen i bevegelse og avspenning
Dansegruppa DansIt, som er våre naboer i Kultur- og næringsbygget på Svartlamon, tilbød oss å komme med dem i deres dansesal. I tre uker lekte de sammen med barna, og motiverte dem til å prøve ut forskjellige bevegelser. Yogainstruktør Elin hadde samlinger med barna, hvor de utforsket pust, muskler og lærte å «slappe av» … en halv time per uke gjennom hele vinteren.
6. Monsterskjelett Mario kommer tilbake til barnehagen
«Hurra, monsteret vårt kommer!» Barna var kjempeglade da Pål og Kurt kom til barnehagen med det ferdigsveisete monsteret. Barna var helt enige om at det var helt likt det de hadde bestemt. Nå ville barna fortsette med «blodet».
7. Barna tilfører blodsystem, hjerte og fordøyelsessystem og hjerne.
De arbeider samtidig med hodet og hjernen. Materialene hentet barna i ReMida-senteret. Pedagogene hadde på forhånd diskutert og funnet fram en del materialer som kunne være nyttige for dem. Denne utvelgelsen av materialer hjelper barna i prosessen.
Mario har også ei stjerne ved siden av hjertet. Den er som en alarm. Den er veldig viktig, for den hjelper hjertet med å gi viktig melding til hjernen – meldingene er gode og gjør at menneskene blir gode.
Benjamin, 5 år.
ReMida-senteret åpnet i slutten av februar. Monsterskjelett Mario var ikke helt ferdig, men Pål inviterte barna å komme til ReMida-senteret når de ønsket det, for å gi monsteret nye ting som kunne være nødvendige. Fordøyelsessystemet kom derfor på plass utpå vårparten en gang.
Våre tips til gjennomføring
Skulpturen ble større og mer utpreget enn vi hadde forventet. Barna ville stadig utbedre den, og de fikk flere og flere ideer. I en slik situasjon er det viktig at pedagogene ikke stopper opp, men fungerer som støttespillere, som veileder og inspirerer barna ved å stille stadig nye spørsmål og tilføre et mangfold av materialer barna kan komme til å trenge for å oppnå det de ønsker i prosjektet sitt.
Vi erfarte at det ofte er helt nødvendig å se ting fra forskjellige vinkler, og samarbeidet med andre instanser og profesjoner var en stor fordel for oss alle.
En spesiell takk til kunstnerisk leder Pål Bøyesen ved ReMida senteret.
Juryen fro Barnehageprisen 2009 let seg nok ein gong fascinere av den eineståande evna til å smelte kunnskap, oppdagartrong og skaparglede i denne barnehagen. Dette gjeld både store og små.
Svartlamon kunst- og kulturbarnehage tek utgangspunkt i bornas interesse for monster og skjelett. Prosjektet viser oss vegen frå fantasi og monsterførestellingar til naturvitskapleg realisme. Personalet fungerer som støttespelarar og rettleiarar undervegs med ei oppriktig undring og nyfikne som inspirerer borna. Dei viser stor vilje til å hente inn tverrfagleg kompetanse frå nærmiljøet innanfor temaa biletkunst, forsking, sveising, gjenbruk, dans og yoga.
Dei tek borna og medverkaden deira på alvor og monstra blir utvikla i eit landskap fylt med demokratiske prosessar, kreativitet og spontanitet. Personalet let borna koble kjensler og refleksjonar med kunnskap og intellekt. Dette gjer dei gjennom eit prosjekt fylt med god progresjon og grundig systematikk.
| Juryen for Barnehageprisen i 2009 bestod av: Grethe Bekkevold Utdanna førskulelærar og kunstpedagog. Ho har arbeidd i barnehagar som styrar og pedagogisk leiar sidan 1983, der ho spesielt har arbeidd med kunstprosjekt med bøker, biletkunst og drama/ teater. Grete held også kurs- og føredrag med fokus på kunstartane/ kunstfaga, noko hun har gjort sidan 1985, og framleis gjer. Arbeider i dag som formidlar ved KinoKino, Senter for kunst og film. Monica Bjørnsborg Utdanna skreddar og førskulelærar med vidareutdanning innanfor leiing, rettleiing og pedagogisk utviklingsarbeid. I dag arbeider Monica som styrar i Universet studentbarnehage i Tromsø. Tidlegare har Monica arbeidd både i kommunal og private barnehagar med ulike eigarformer. Ho har også over ein periode på fleire år jobba aktivt for å spreie den pedagogiske filosofien frå den italienske byen Reggio Emilia i Tromsø. Cathrine Jenssen Utdanna innanfor fagområda pedagogikk og kulturfag med hovudfag i Sosialantropologi. Rådgjevar ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa med ansvarsområde innan pedagogisk verksemd, med særleg vekt på barnehage og grunnskule. Ansvarleg for Den nasjonale barnehageprisen. Trur at Barnehageprisen er med å lyfte fram og styrkje arbeidet og kompetansen innanfor kunst, kultur og kreativitet i barnehagane. Monica Kristiansen Utdanna førskulelærar ved Høgskolen i Bergen 1991. Er inspirert av den pedagogiske filosofien frå Reggio Emilia barnehagane som ho har arbeidd etter sidan 2001. Arbeider i dag som pedagogisk leiar i Akrobaten barnehage i Bergen. Barnehagen er ein av 15 pilotbarnehagar i Bergen kommunes prosjekt ” Den kulturelle bæremeisen ”, eit kunst og kulturformidlingsprosjekt til barn i førskulealder. Har stor tru på at varierte og allsidige kunst- og kulturopplevingar gjer livet rikare for alle menneske. |