Mennesket – undring og utforsking gjennom varierte estetiske uttrykksformer
Gjennom utforskning av kroppens bevegelse, hvordan den ser ut både fra baksiden og som skygge på veien en solfylt dag i barnehagen, har barnehagebarna gjennom filosofisk undring fått kjennskap til hvordan menneskets kropp ser ut i ulike posisjoner og format.
Fosslia barnehage vant den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur i 2015 for prosjektet.
Hva er et menneske? Kan man tegne en bevegelse? Kan vi kjenne hvem noen er uten å se? Har alle en skygge? I Fosslia barnehage har barna utforsket og undret seg over alt et menneske kan. Barna har brukt ulike materialer som tusj, leire og maling og brukt egne kropper som utgangspunkt for å skape uttrykk som sier noe om hva et menneske er.
Mål for prosjektet
- Barna skal få undre seg over temaet «Menneske», og personalet skal legge til rette for utforskning av temaet.
- Barna skal få kjennskap til forskjellige materialer og uttrykksformer.
- Personalet skal sørge for progresjon gjennom å gi barna nye muligheter og utfordringer underveis i prosjektet.
Arbeidsmåte
Fosslia barnehage jobber prosjektrelatert ved at personalet legger til rette for undring og utforskning innenfor et tema. Barns interesser og ønske om å utforske vil være det som bestemmer veien videre. De ansatte reflekterer kontinuerlig over hva den enkelte gruppe og det enkelte barnet er opptatt av, og observerer barns sterke sider og hva de trenger å bli utfordret i. Det kan være evnen til å samarbeide, se problemløsninger, matematisk forståelse eller begrepsforståelse. I tillegg har barnehagen mål og tiltak for å sikre progresjon. Målene for hver aldersgruppe videreføres med større utfordringer etter hvert som barna blir eldre. Barnehagen bruker refleksjonsmøter der de har med seg praksisfortellinger som gir retning for prosjektene ut fra barnas interesser.
Gjennomføring
Prosjektet Mennesket har omfattet hele barnehagen, og har blitt gjennomført i de ulike gruppene i barnehagen som er delt opp etter alder. For de yngste barna var fokuset å bli kjent med seg selv, med hverandre og ulike materialer. Barnehagen observerer at ett-, to- og treåringene er nysgjerrige og utforsker omgivelsene med stor appetitt. For dem er det de små tingene som teller. En snegle som kryper på bakken kan gjøre dem helt oppslukt. Ett av målene for de yngste er at barna skal bli kjent med nye materialer, det være seg vann, maling og leire. De voksne er tett på, veileder og setter ord på voksne og barns handlinger. Målet er ikke at barna skal lage produkter, men bli godt kjent med de ulike materialene. Barna bruker hele kroppen i utforskningen og erfaringene gjentas, slik at barna får utforske i eget tempo.
Noen av spørsmålene de ansatte stiller seg er:
- Hva er det barna er nysgjerrig på?
- Hvordan kan vi støtte videre forskning?
- Hva er de gode materialene?
De eldste barna har jobbet mye med undring og samtaler rundt hva et menneske er og skygger. De startet med å snakke om hva et menneske er, og hvordan menneskekroppen er satt sammen. Etter samlingen tegnet barna mennesker, både skjelett og tegninger av hverandres kropper. Barna målte hverandre, og sammenlignet likeheter og ulikheter. De tok bilder av kroppene til hverandre i ulike bevegelser, som de så tegnet ved å se på bildet. Noen utfordringer som dukket opp var hvordan skulle de få tegnet baksiden av kroppen? Jo, det var bare å snu arket, kunne et av barna fortelle.
Videre gikk de over til å undersøke skygger. I filosofiske samtaler undret barna seg over hva en skygge er og hvor den kommer fra. Et av barna lurte på: Hvis bare skjelettet mitt hadde vistes hadde det vært meg da? Barna utforsket farger og former på overhead. Dette resulterte i utviklingen av et skyggeteater. De eldste lagde forestilling bak lerret med lys og egne kroppers skygger. Barna utviklet kulisser, hånddukker og scenografi. De yngste barna brukte samme historie til et eget skyggeteater, og de lagde stangdukker til sitt teater.
Thea maler, så får hun se skyggen. Deretter rører hun litt på kroppen for å se hvor den havner. Den voksne bekrefter at det heter skygge. Thea sier «Skygge borte», rører litt til på kroppen – og der er skyggen igjen.
Juryens begrunnelse for barnehagepris til Fosslia barnehage
«Hva er et menneske, og hva bruker vi kroppen vår til?» Dette var noen av spørsmålene barna i Fosslia barnehage spurte seg, og som gjorde at de satt i gang med et prosjekt som hele barnehagen har tatt del i.
Gjennom utforskning av kroppens bevegelse, hvordan den ser ut både fra baksiden og som skygge på veien en solfylt dag i barnehagen, har barna gjennom filosofisk undring fått kjennskap til hvordan menneskets kropp ser ut i ulike posisjoner og format.
Barnehagens personale har i sin tilnærming til temaet tatt barna på alvor, og brukt utsagn og spørsmål de har stilt som utgangspunkt for prosjektet, og som ledesnorer for hvor veien skal gå videre. I løpet av prosjektet har de jobbet med materiale som leire, tegning og maling. På denne måten viser de en forankring i Rammeplanen ved at barna får variert materiale å uttrykke seg med estetisk. Alle barna, fra de aller yngste til de eldste i barnehagen, har vært med, og de voksne har vært tydelig tilstedeværende som støtte for barna i hele prosjektperioden.
Juryen for barnehageprisen for kunst og kultur 2015 mener at Fosslia barnehage har hatt gode utforskende og kunstfaglige prosesser hvor de har gått i dybden over lang tid. Den viser at når man jobber med et kjent tema, kan finne nye veier inn til forståelsen av det. Ved å ta i bruk hele sanseapparatet, og være utforskende og utprøvende, får barna en dypere erkjennelse av hva et menneske er – i hele sin kroppslige utfoldelse. Som barnehagen selv understreker, blir barna utfordret til å videreutvikle sin begrepsforståelse, og sådan viser prosjektet her også sin klare forankring i Rammeplanen – ikke bare innen det kunstfaglige, men også når det gjelder språk, kommunikasjon, kropp, helse, og sågar matematikken: «Vi må måle skyggen med måleklossen,» sier Frederikke. Måleklossen som er en meter lang blir hentet. Den viser seg å være for kort, så skritt-telling blir løsningen. På denne måten finner barna ut at skyggen er hele en meter og 15 skritt lang.
Juryen mener at dette er et forbilledlig eksempel på hvordan barnas medvirkning og forslag til løsninger, kan være med på å danne grunnlag for læringsmetoder som de vil ha nytte av i prosesser videre både i sitt barnehage- og senere skoleløp.
Juryen
Juryen for Barnehageprisen i 2015 besto av
Elisabeth Alnes
Elisabeth Alnes er styrer i Klosteret barnehage i Bergen. Hun har jobbet i samme barnehage i 22 år – først som pedagogisk leder, og de siste 16 årene som styrer. Hun er utdannet førskolelærer med master i skoleledelse. Klosteret barnehage er en barnehage som har kunst og kultur som sin profil. Elisabeth er opptatt av hvordan barnehagen er med på danne det hele mennesket: Hvilken kunnskap og hvilke ferdigheter vil vi at barna i vår barnehage skal ta med seg inn i skolegang, og videre i livet? Hun mener kunstfagene er viktig ved at barna gjennom å få nye tanker og ideer, og å oppdage andre muligheter ved å bruke nye uttrykksmåter gjennom de estetiske fagene, får erfaringer med å tenke selv – og bli demokratiske mennesker.
Klosteret barnehage er tildelt den Nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur to ganger: i 2010 og 2013.
Hege Hansson
Hege Hansson er høgskolelektor i drama og teater ved Institutt for praktiske og estetiske fag ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. I barnehagelærerutdanningen er dramatisk lek, lekende pedagoger og samspill, symbolisering og scenografisk praksis områder hun er spesielt opptatt av. Gjennomgående estetisk og formgitt praksis, ikke utelukkende knyttet til kunstfagene, er et av hennes sentrale barnehageblikk. Hun har deltatt i forskningsprosjekter og forskningsnettverk om barn og rom. Studieåret 2011/12 hadde Hege permisjon fra utdanningen, og arbeidet på fulltid som pedagogisk leder i en stor barnehage i Tønsberg, for å utvikle praksiser og få erfaringer knyttet til en integrert estetisk virksomhet i barnehagen. Høsten 2015 utga hun en bok om estetiseringsprosesser i barnehagen. I Tønsberg har hun gjennom 30 år vært en aktiv kulturprodusent og teaterregissør, bl.a. med teaterskolen Sjøbodteatret for barn og unge.
Jørgen Moe
Jørgen Moe er høgskolelektor i kunst og håndverk og studieprogramleder for barnehagelærerutdanningen med vekt på drama, musikk, kunst og håndverk på Dronning Mauds Minne i Trondheim. Han er utdannet kunstner og har sitt hovedfag innenfor Keramisk kunst. Han har hatt en rekke utstillinger både i Norge og utenlands, offentlige innkjøp, og har utsmykket flere offentlige institusjoner knyttet til både barn og voksne, deriblant barnehager. I sitt virke som pedagog i barnehagelærerutdanningen er han spesielt opptatt av materialitet og tredimensjonal form, det å arbeide i skapende prosesser ute, og barns kunstmøter med spesiell vekt på barnehagenes egen kunstneriske utsmykking. Han er videre opptatt av at kunstnerisk virksomhet i barnehagen har ett fokus på barnas skapende prosesser i møte med et mangfold av materialer og uttrykksmuligheter. Han er også medforfatter i fagbøker for barnehagelærerutdanningen.
Anne Cathrine Lande
Anne Cathrine Lande var rådgiver ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, med hovedansvar for barnehage. Hun er utdannet førskolelærer, med fordypning i estetiske fag, videreutdanning innen drama og master i kunstfagdidaktikk. Hun har jobbet i flere år som pedagogisk leder i barnehage, både på storebarns- og småbarnsavdeling. Som pedagogisk leder jobbet hun for at barna skulle få rike og varierte erfaringer innenfor det estetiske fagområdet; både med ulike fag, materialer, teknikker og få oppleve profesjonell kunst. Hun har erfaring fra Børnehuset ved Louisiana Museum of Modern Art, og er engasjert i kunstmuseenes formidlingstilbud for barnehagebarn. Hun har i samarbeid med en kunstner utviklet en kunstformidlingsproduksjon for de yngste barna i barnehagen. Gjennom sin stilling som rådgiver ønsker Anne Cathrine å være tett på barnehagefeltet hvor hun jobber for å bidra til nyskaping og kompetanseheving innenfor kunstfagområdet.