Maleaktivitet inspirert av kunstneren Fabienne Verdier. Alle foto: Bortigaard barnehage
«Malingens uttrykk» – å bruke kunsten til å uttrykke følelser
I kunstprosjektet «Malingens uttrykk» har Bortigard barnehage i Bergen latt seg inspirere av malingen og ulike kunstneres vide uttrykksformer gjennom kunsthistorien og forbundet dette med uttrykk for følelser. Ideen har vært å gjøre kunsten levende og tilgjengelig for barna.
Bortigard barnehage fordypet seg i en relativt vanlig aktivitet i mange barnehager, nemlig maling.
Barnehagen har utfordret seg selv og barna. Hvordan kan man nærme seg dette mediet på nye måter? Hvordan skapes prosesser hvor barna blir inkludert og deres identitet blir ivaretatt?
Mål for prosjektet
• Gi barna mulighet til å møte en uttrykksform som passer deres estetiske identitet.
• Skape et nonverbal og inkluderende prosjekt, der barna kan identifisere seg og delta i prosessene.
Arbeidsmåte
Studentbarnehagen Bortigard er en barnehage som igjennom årene har spisset sin kunnskap og kompetanse innen kunst, natur og miljø. De har i dag ansatt en kunstpedagog og har tidligere ofte hatt besøk av kunstnere i sin barnehage. De har i tillegg tilgang på et stort uteområde som innbyr til aktivitet og lek ute. Barnehagen anerkjenner barna som viktige kulturformidlere. De streber etter å gi barna inntrykk og inspirasjon, slik at de blir kompetent til å selv kunne dele sine kunstuttrykk. Barna blir presentert for forskjellige kunstnere, materiale, kunstepoker og teknikker. De får erfaring med at kunst ikke har en fasit, men gir rom for individuelle tolkninger og opplevelser.
Gjennomføring
«Malingens utrykk» tok utgangspunkt i malerkunstens mange utrykk. Barnehagen tok for seg fem ulike kunstners uttrykksmåter. Jackson Pollock, Ida Ekblad, Fabienne Verdier, Hilma Af Klint og Nikki de Saint Phalle. Disse fem kunstnerne ble knyttet opp til følelser/ stemninger som barna kunne relatere seg til. Alle de ansatte var godt kjent med de valget kunstnerne før prosjektstart og de presenterte barna for kunstnerne på ulike måter før maleaktivitetene startet.
Jackson Pollock og Ida Ekblad ble presentert gjennom at to fra personalet kledde seg ut som klovner og splæsjet maling, og kjørte over malingen med biler og sykler. Klovnene hadde en interaksjon med hverandre på et slags tullespråk som involverte kroppsspråk og mimikk. De ansatte kroppsliggjorde følelser gjennom klovnene, og skapte ei nonverbal historie. Barna fikk fortsette maleprosessen da forestillingen var over.
| Inspirasjonskunstnere: Jackson Pollock og Ida Ekblad Følelse: Glede/entusiasme Jackson Pollock: Hans karakteristiske malestil som besto i å dryppe maling på liggende lerreter, ble det sterkeste uttrykket for grenen av den abstrakte ekspresjonismen kalt Action Painting, og ga ham tilnavnet «Jack The Dripper». Action Painting utøves ved at malingen kastes, sprutes eller dryppes ned på bildeflaten på gulvet, uten pensel eller berøring av lerretet. En skal være i nuet og jobbe ut fra det intuitive. En vil oppleve og miste kontroll da en ikke vet hva som skjer når malingen faller ned på lerretet.Stikkord: Entusiasme. Ivrig. Kroppslig handling. Glede. Fargevalg. Ida Ekblad: En norsk samtidskunstner som tar opp maletradisjonen fra modernismen med en orientering mot det mere ekspressive og performative. Hun kommenterer samfunnets konsum og popkultur, og har blant annet laget store verk ved hjelp av handlevogner. Hun graverte fragmenter fra egne dikt i handlevognenes hjul. Deretter dekket hun hjulene med maling og benyttet handlevognene fylt med skrapmetall som pensler, og kjørte over gulvlagte lerreter i ulike retninger. Mønstrene ble performative abstraksjoner. Handlevognen kan leses som et symbol på forbrukersamfunnet, og Ekblad fylte dem opp med søppel som en direkte reaksjon på vårt enorme konsum.Stikkord: Miljøfyrtårn. Gjenbruk. Glade farger. God stemning. Stille refleksjon og protester (knyttet til barn som har sterke meninger, men stille framtoning). |
| Inspirasjonskunstner: Fabienne Verdier Følelse: Undring«Det jeg maler strømmer fra meg som en refleksjon av virkeligheten» Fabienne VerdierVerdier jobber blant annet med å male med gigantiske pensler. For å klare å manøvrere den store penselen med presisjon fester hun den gjerne til et sykkelstyre. Etter endt kunststudier i Frankrike reiste hun til Kina for å studere kinesisk kalligrafi i 10 år. Hun har tatt denne teknikken med seg inn i sine mer ekspresjonelle maleteknikker. Hun er inspirert av naturen, og da spesielt de dynamiske kreftene som ligg i naturen. Hennes maleri er kraftige og elegante på samme tid. Fabienne Verdier har en performativ måte å male på. Hun har også hatt et samarbeid med Juilliand Academy, der hun har malte til improvisert musikk. Et kunstnerisk eksperiment med musikk og kunst «The Juilliard Experiment». Stikkord: Sart. Forsiktig tilnærming til en opplevelse. Kroppslig. Inspirasjon fra naturen. Grandiose følelser. Bristepunkt av følelser. Overveldende. |
Fabienne Verdier ble koblet til musikk, på grunn av sitt kunstneriske eksperiment «The Julliard Experiment». Barnegruppa ble plassert i et rom som var helt stille. Plutselig dukket det opp en skikkelse på den andre siden av et glassvindu, og personen danset til musikk som han hadde på ørene. Personen malte på glassveggen. Etter en stund beveget personen seg gjennom døren og musikken strømmet inn i rommet sammen med maleren, så startet malingen på gulv og vegger. Barna ble invitert til å delta.
«Hør på musikken og tegn etter bevegelsene», oppfordret de ansatte.
«Hva var det som skjedde her?» spør en voksen. «Jeg lar streken gå etter rytmen», sa et av barna. Undring hos barna var det de voksne ønsket å få frem. Å skulle undre seg over hvordan musikken kunne bestemme hvordan streken ble tegnet var styrende for denne aktiviteten.
| Inspirasjonskunstner: Hilma Af Klint Følelse: UndringHilma Af Klint maler det du ikke ser, og de matematiske og organiske formene som gjentok seg i Klints bilder hadde en symbolsk verdi. Hun var en pioner innenfor surrealismen og abstrakt maleri. Hun malte en form for overjordisk kunst full av symboler. Det var en forbindelse mellom det åndelige og den materielle verden. Det var en slags harmoni mellom; rett og galt, mann og kvinne, religion og vitenskap. Stikkord: Ikke presterende. Synestesi1. Fri. Abstrakt. Innenifra/utenifra. Spirituell. Symbol. Tanker. Virkelighet. Symbol. Følelser. Spørsmål til refleksjon: Hvordan henger ting sammen inni hodet? Kan en se en sinnsstemning? Er tanker virkelig? Kan man visualisere ting som er virkelig, men som en ikke kan se? |
Hilma Af Klint måtte presenteres full av mystikk. Presentasjonen la vekt på undring og filosofering. Barna fikk mulighet til å stille spørsmål rundt Hilmas symboler. Hvordan kunne Hilma se disse symbolene og vite hva de betydde? Barna synes at Hilmas måte å forholde seg til symboler på var veldig spennende. De fortsatte med å lage symboler som hadde betydning, og lagde et eget tegn som gjorde at de kunne tilkalle Hilma for å gi henne nye symboler. Dette var ble en ny måte å jobbe på, der kunstaktiviteter og kjennskap til personene bak kunsten og betydningen av deres kunstverk gjorde at barna trakk denne nye kunnskapen inn i sin egen lek. Barnehagen kaller det for kunstlek.
| Inspirasjonskunstner: Nikki de Saint Phalle Følelse: Aggresjon, sinne, sorg, urettferdighet Phalle var feminist på sin hals. Hun vokste opp i en rik og katolsk- konservativ familie. Hun er imot den tradisjonelle (for sin tid) kjønnsfordelingen innad i familien, og befrir seg fra sin families kjønnsmønstre. Hun utvikler sin egen kunstneriske stil og levesett i et forsøk på å bryte opp med sin oppvekst. Hun ble voldtatt av sin far som 11 åring, og har et sinne i sin kunst rettet mot sin far og familie. Hennes feministiske og politiske tablå og skulpturer er direkte knyttet opp mot egne standpunkt og meninger. Gjennom sitt kunstneriske virke arbeider hun seg gjennom sine egne psykiske traumer. Stikkord: Bearbeiding urettferdighet. Følelse av ikke å bli forstått. Gi barna utløp for sinne på en akseptabel måte. Åpner opp for følelsesforvaltning gjennom kunsten. |
Vi så at barna brukte kunsten som et redskap for å få ut sine følelser. Nei, nei, nei sa et barn på 2 år til en voksen. Barnet var veldig entusiastisk, men med streng stemme og hadde et alvorlig uttrykk. Jeg, nei,nei,nei. Sint! Pedagogen bekrefter barnet, og sier ja, du er sint! Ja, svarer barnet. Nei, nei, nei. Plutselig skjønner pedagogen hva det var. Barnet ga utrykk for at hun ville bak huset til veggen der vi kunne sprute maling. Du vil være sint på veggen, du? Ja, svarte barnet. Vi gikk inn i lekeskuret, hentet maling som alltid stod tilgjengelig og satt i gang å kaste maling og rope ut sinne. I dette barnet så vi tydelig en glede over å få lov til å være sint på en annen måte. Ved å bruke følelsene så direkte opp mot konkrete kunstnere, fikk barna en arena der det å snakke om følelsene var mindre skummelt. Her var det greit, og erfaringen i disse kunstaktivitetene var at de voksne alltid var 100 % tilstede. Her var det rom for alt, her var den voksne lydhør med de barna som var i gruppa på den gitte tid.
Bortigard barnehage
Prosjektet ble avsluttet med en «avslutnings uke». Der møtte barna alle kunstnerne, metodene og epokene igjen i en hektisk uke. De ansatte beskriver prosjektet som en suksess. Det å blande kunst og følelser har vært med på å fenge barna, gjøre kunsten mer levende og tilgengelig.
Litteratur
Gazzaniga, M. S., Ivry, R. B., & Mangun, G. R. Cognitive Neuroscience. The Biology of the Mind (3rd ed.). W. W. Norton & Company (2009)
Rammeplan for barnehage (2006)v
Juryens begrunnelse for barnehagepris til Bortigaard barnehage
Maling er en vanlig aktivitet i mange barnehager, men hvordan kan man nærme seg dette mediet på nye måter? Og hvordan skaper en prosesser hvor barna blir inkludert og deres identitet blir ivaretatt? Dette har Bortigaard barnehage jobbet aktivt med gjennom prosjektet «Malingens uttrykk». En har latt seg inspirere av malingens vide uttrykksformer gjennom kunsthistorien og forbundet dette med uttrykk for følelser.
Prosjektet er stort og omfattende og hele barnehagen er inkludert og aktive i gjennomføringen. Både barn og voksne blir skapende og utforskende gjennom prosjektet. De ansatte har tatt et konkret valg på vegne av barnehagen. De har valgt ut ulike kunstnere som de knytter til ulike følelsesuttrykk.
Juryen legger merke til den høye bevisstheten en har lagt til grunn i valg av kunstnere. Mange av disse kunstnere er relativt uvanlig å møte i en barnehagekontekst. Det grundige forarbeidet som blir gjort med å presentere kunstnerne i personalgruppen bidrar også som en kompetanseutvikling. Personalgruppen legger så til grunn en lekende og utforskende tilnærming i måten de presenterer kunstnerne for barna. Dette gir impulser som legger grobunn for barnas utforskning, opplevelser og læring.
Selv om prosjektet bærer preg av å være omfattende og grundig planlagt evner en likevel å ta barnas tilnærming og skapende prosesser på alvor. De skapende aktivitetene veksler mellom å være forberedte og spontane. Verktøy og materialer er tilgjengelig også utenfor de planlagte verkstedsaktivitetene. Verkstedet blir på sin side et svært utvidet begrep i dette prosjektet. Barna møter maling på nye arenaer, både ute og inne. En jobber med varierte størrelser, teknikker og med ulike følelsesuttrykk. Gjennom å gi prosjektet tid, plass og oppmerksomhet bidrar en til å manifestere det som noe viktig.
Prosjektet framstår som godt forankret i rammeplanen. Forming og malingens uttrykksformer står i fokus, men en bruker i stor grad også elementer fra musikk og drama. Ved siden av kunnskapsområdet «Kunst, kultur og kreativitet» viser barnehagen i søknaden, hvordan de også aktivt arbeider med «Kropp, bevegelse og helse» og «Etikk, religion og filosofi». Måten de forholder seg til barns medvirkning kommer også godt fram.
| Juryen for Barnehageprisen i 2017 besto av Ingvard Bråten Ingvard Bråten er høgskolelektor i kunst og håndverk ved Høgskulen på Vestlandet i Bergen. De siste ti årene har han hovedsakelig jobbet med barnehagelærerutdanning. Før dette jobbet han like lenge på barnetrinnet i grunnskolen. Ingvard er særlig opptatt av at barn skal få rike og varierte materialmøter preget av lek og utforskning. Han har i forbindelse med dette skrevet en lærebok om gjenbruk i barnehage og skole (Bråten og Kvalbein, 2014).Ingvard har gjennom flere år jobbet tett med fagpersoner fra drama, musikk og pedagogikk, og høstet gode erfaringer fra slikt samarbeid i møte med barnehagebarn og studenter. Han har videre hatt flere prosjekter ute i barnehager hvor han blant annet har jobbet med tegning, materialutforskning, film og digitale medier. Johanne Ilje-Lien Johanne Ilje-Lien er utdannet førskolelærer med en master i barnehagepedagogikk og videreutdanning i flerkulturell pedagogikk. Hun har 11 års arbeidserfaring fra barnehage, blant annet fra den Reggio Emilia inspirerte barnehagen Myrertoppen. Basert på sin masteroppgave skrev hun i 2016 spalten «Estetiske samtaler» i Verktøykassa. Temaene har omhandlet formingsvirksomhet som en arena hvor hender i materialene blir ledende for kommunikasjonen, eksplorativ forming som mulighetsrom, den tause «samtalen» som oppstår mellom barn og materialer og om engasjert voksen-nærvær i formingsvirksomhet.I barnehageforum.no har hun skrevet kronikker om personalets smak og preferanser som portvakt for barns tilgang til estetiske opplevelser. For tiden er Johanne stipendiat ved Høgskolen i Innlandet. Hennes doktorgradsprosjekt undersøker hvordan en estetisk og kroppslig oppmerksomhet hos barnehagelærere i formingsvirksomhet, kan åpne opp for tausere barns medvirkning i barnehagen. Lisbeth Risvold Lisbeth Risvold er enhetsleder for barnehagene i Stjørdal kommune. Hun har jobbet som pedagogisk leder og styrer både i Oslo, Hemne og Stjørdal kommune siden hun var ferdig utdannet i 1976. Lisbeth har videreutdanning i organisasjon og ledelse, og har tatt kurs i pedagogisk dokumentasjon. Hun er opptatt av barnehagefaget og den pedagogiske praksisen, og kontinuerlig refleksjon over hva den enkelte gruppe og det enkelte barnet er opptatt av.Lisbeth mener at det er viktig å utfordre barna og ikke være redd for å veilede de til å mestre ulike teknikker og prøve ut forskjellige materialer. Hun opplever at barna liker å bli utfordret, så lenge man tar utgangspunkt i deres interesser og hva de er opptatt av. Det er med på å gi barna mulighet til og glede av å kunne uttrykke seg, og åpner opp for at barna støtter og bruker hverandres kompetanse. Hun er enhetsleder for Fosslia barnehage som har vært med i et interregionalt prosjekt hvor fokus har vært Reggio Emilia inspirert arbeidsform. I 2015 vant Fosslia barnehage Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur for arbeidet med temaet Mennesket. Anne Cathrine Lande Anne Cathrine Lande var i 2017 rådgiver ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, med ansvar for barnehagefeltet. Hun er utdannet førskolelærer, med fordypning i estetiske fag, videreutdanning innen drama og master i kunstfagdidaktikk. Hun har jobbet i flere år som pedagogisk leder i barnehage, både på storebarns- og småbarnsavdeling. Som pedagogisk leder jobbet hun for at barna skulle få rike og varierte erfaringer innenfor det estetiske fagområdet; både med ulike fag, materialer, teknikker og få oppleve profesjonell kunst.Noen av prosjektene hun har jobbet med på senteret har omhandlet arkitektur, litteratur og samarbeid med kunstnere. Hun har erfaring fra Børnehuset ved Louisiana Museum of Modern Art, og er engasjert i kunstmuseenes formidlingstilbud for barnehagebarn. Gjennom sin stilling som rådgiver ønsket Anne Cathrine å være tett på barnehagefeltet for å bidra til nyskaping og kompetanseheving innenfor kunstfagområdet. |
