Gå til hovedinnhold
To personer på en scene med baklys, bildet er delt opp og viser forskjellige farger

Foto: Takahiro Sakamoto @takahiro

Lysproduksjon – Del 2 av 4

Målsettingen med dette kurset er å øke forståelsen for scenelys som virkemiddel for scenografi, koreografi og regi, samt å underbygge forestillingens innhold med hensyn til ulike stemninger og virkemidler. I dette undervisningsopplegget for produksjon av varer og tjenester kan lærere og elever hente konkrete planer, inspirasjon eller nyttige tips til elevbedrift innen lysproduksjon.

Del 2: Prinsippskisse lyskontroll og generell lyssetting

 

Prinsippskisse lyskontroll

I et moderne lyskontrollanlegg har man to hoveddeler: Lysbordet/lysmikseren og dimmeren.

Lysmikseren brukes for å kontrollere lysdimmerne som igjen sender angitt strøm til lysutstyr. I mellom lysmikseren og dimmeren brukes en styrekabel (DMX kabel). Lysmikseren er delt opp med et antall kursfadere (”volumkontroller”) som man kan styre hver kanal på dimmeren. Hver kursfader har en inndeling fra 0-10 eller 0-100. I dag brukes ofte digitale bord hvor det lagres ferdigprogrammerte presets.

Digital lysmikser med mange fadere, sett forfra

Dimmeren er et strømskap som gjør en eller flere kurser dimbare, dvs at lyset ikke bare kan skrus av og på (0 og 100%), men også kan ha ethvert nivå innimellom. Antall kurser her betyr hvor mange individuelle kanaler man har. F. eks kan man ha en dimmer og 4 kastere. Da vil alltid alle fire lys samtidig og med samme nivå. Siden det etter hvert går mye strøm gjennom lysdimmerne, plasseres de nærmest mulig lyskasterne.

En tradisjonell går lysdimmer med fire kanaler.

Lysteknikeren skal helst ha samme utsikt til scenen som publikum har, og derfor bruker man en lysmikser som plasseres i salen. Denne har kommunikasjon med dimmeren via styrekabel eller trådløse enheter.

Illustrasjon av signalkjeden fra lysbord via dimmer til tre lyskastere

Prinsippskisse lysbord med kommunikasjon til dimmer og tre lyskastere koblet til dimmeren.

Generell lyssetting

På en scene er det ofte slik at det er kort tid til prøver (hvis noen) og dialogen mellom regi/scenograf/koreograf/band og lysdesigner betinger at de kan snakke samme språk og har tid til å kommunisere. Dette kan føre til at lysdesigneren mangler forståelse for det budskapet som skal formidles, og er man da litt ivrig på å vise hva man kan, kan resultatet bli litt overraskende for de involverte.

Det finnes ingen fasit for hva som er en ”korrekt lyssetting”, men det finnes en del grunnleggende regler som kan være greit å forstå.

Husk at:

En god lysdesigner kan sjelden berge en dårlig forestilling”, men en dårlig lysdesigner kan fort ødelegge en ”bra forestilling”

Vær oppmerksom på at man som lysdesigner bare er en av brikkene i puslespillet som må legges for å gi publikum en bra helhetlig opplevelse. Om man har lite utstyr tilgjengelig er det oftest en fordel å prioritere det viktigste spill-lyset først og heller begrense bruk av farger og spesialeffekter. Vi skal nå forsøke å se på ulike former for lysvinkler fra en lyskaster og hva som er fordel og ulemper med de forskjellige. I denne serien med forskjellige vinkler forutsetter vi at vi har svært liten refleksjon fra gulv og vegger (lite indirekte lys), slik at lyset blir mest mulig direkte. Dette kan være en litt kunstig forutsetning, siden vi ofte får indirekte lys fra andre lyskilder, vinduer og refleksjoner fra klær, kulisser, tepper, gulv etc.

 

Tilleggsressurser

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.