Gå til hovedinnhold
To personer på en scene med baklys, bildet er delt opp og viser forskjellige farger

Foto: Takahiro Sakamoto @takahiro

Lysproduksjon – Del 3 av 4

Målsettingen med dette kurset er å øke forståelsen for scenelys som virkemiddel for scenografi, koreografi og regi, samt å underbygge forestillingens innhold med hensyn til ulike stemninger og virkemidler. I dette undervisningsopplegget for produksjon av varer og tjenester kan lærere og elever hente konkrete planer, inspirasjon eller nyttige tips til elevbedrift innen lysproduksjon.

Del 3: Lyskastere

 

 

Lyskastere

Det finnes mange ulike typer lyskastere, med mange ulike typer lamper og effekter til bruk på scener. Felles for de alle er at de bygges opp av:

Lyskasterhus, lampeholder m/lampe, reflektor, linse, filterramme og bøyle. I tillegg må man ha opphengsbøyle og sikkerhetswire. Følgende hovedtyper av lyskastere brukes.

Fresnel lyskaster

En fresnel lyskaster med shutter

Fresneller brukes når man skal belyse store flater med jevnt lys, eller på kort hold. Fresneller har ofte stor spredning av lyset og man kan variere denne ved å flytte lampen i forhold til linsen.

Fresnellinsen har ringer i fronten, som gjør at lyset blir litt ujevnt brutt og det blir bløtere og lettere å jobbe med. Man før mest lys i senter av strålen og gradvis mindre utover, slik at overgangen mellom lys og mørkt blir litt diffus. For å maske bort øverflødig lys eller for f. eks få firkantet lys bruker man låvedører i fronten av kasteren.

 

PC Lyskaster

PC lyskaster uten shutter med gult filterPC står for plano konveks eller plano konkav, som angir buen på linsen. Denne linsen er mindre matt enn fresnellinsen og ligner et forstørrelsesglass. Bruksområde omtrent som fresneller og ser veldig lik ut. Linsen gir litt skarpere lys. Brukes ofte av de som trenger noen få fleksible kastere.

Profil-lyskaster

En profillyskaster er et presisjonsinstrument som er mye nøyaktigere i strålen enn en fresnel. For å justere strålen skarp/uskarp flytter man linsen i forhold til lampen. Hvis man har to flytt bare linser har man en zoomprofil, der man både kan justere spredning og fokusere strålen. En zoomprofil er mer fleksibel enn en fast, men ulempen er at prisen kan bli høyere, vekta blir høyere og lysutbyttet dårligere.

Tilbehør til profiler:

Kniver/spader (engelsk: Shutter blades), følger normalt med og brukes omtrent som låvedører på profiler, men er veldig nøyatige, og kan stort sett posisjoneres uavhengig av hverandre.

Irisblender, brukes til å lage en rund sirkel mindre. Kan justeres trinnløst.

Goboholder brukes for å holde på plass goboplater/motivplater

Scrollere/fargeskiftere for å programmer fargeskift

Gobo

En gobo er en rund metallplate med et utskåret mønster, og brukes i en type lyskastere som kalles for profillyskaster. Inne i lampa går lyset gjennom denne metallplaten før det går ut av lampen, og man har med dette mulighet for å prosjektere mønster og bilder på en overflate ved hjelp av lys.

En gobo kan også lages i glass. Den fungerer på samme prinsipp som en metallgobo, men her har man ikke skåret i glasset. Man har i stedet blendet av de feltene som ikke skal lyse med sort  stoff, slik at lyset ikke trenger gjennom. Fordelen med en glassgobo er at man kan overføre fargebilder til en slik glassplate og dermed praktisk talt prosjektere familiebildene sine på en overflate ved hjelp av lys. (http://no.wikipedia.org/wiki/Gobo)Break-up’s brukes mest til å bryte lyset, slik at man bedre får frem bevegelse på dans, i røyk for tøffe stråler eller for å skille mellom inne og utescener. Glass og konkrete mønstre brukes mest til projisering på ulike flater. F. eks. Eiffeltårnet på bakveggen, hvis man skal ha en ”scene fra Paris».

Flomlys

Det finnes to hovedtyper flomlys, avhengig av formen på reflektoren:

  • Symmetriske
  • Asymmetriske

Symmetriske flomlys ble mye brukt før til overlys på scener, men nå er det mest arbeidslamper som har symmetrisk reflektor.

Asymmetriske flomlys brukes ganske mye som horisontlys. Den asymmetriske reflektoren gjør at lyset reflekteres mot veggen slik at veggen blir jevnest mulig belyst, selv om kasterne er plassert inntil toppen eller bunnen av veggen. Horisonten er den lyse/hvite bakveggen/bakteppet som finnes på de fleste scener og studioer.

De kan ofte monteres sammen, for enklere henging og kabling, når de brukes til fargeblanding.

Følgespot

En følgespot er en kraftig profillyskaster med liten spredning, som er avbalansert og montert på et stødig stativ. Denne står normalt bakerst/øverst i salen og brukes til å følge solister med lys, uten å  ha på lys over hele scenen. Ulempen er en person må stå å styre denne, og det vises veldig lett hvis personen ikke klarer å følge med. Ofte er det gassutladningslamper i følgespotten, for høyt lysutbytte til bruk på lange avstander.

Parblazer

Parblazeren er rocke-lyskasteren fremfor noen. Dette er bare et rør med bøyle og lampeholder. I selve lampen sitter reflektor og linse. Denne lampetypen kalles PAR (parabolic reflector). Parblazere finnes fra 50-1000w, det mest vanlige er 300w og 1000w. Lysstrålen fra en parkaster er oval, så man kan rotere lampe for å få den smalere eller bredere. For å endre spredningen må man bytte til annen lampetype med annen spredning. For en 1000w parkaster er dette de vanligste lampene:

  • Cp60 –Linse er helt blank, sprer lite og gir veldig kraftig lys
  • Cp61 – Linsen er frostet, sprer mer og gir noe svakere lys
  • Cp62 –Linsen har ovale felter, og det gjør at den sprer ganske mye. Dette går dessverre utover lysutbyttet. Det er den mest brukte lampen.

Fordelen med parblazeren er at den er lett, billig og gir MYE lys. På større konserter var det tidligere vanlig med hundrevis av Parblazere som motlys i ulike farger. Band og enkelte småscener har ofte bare slike kastere tilgjengelig.

Bevegelige lys

Skanner

Dette er profillyskastere som har et speil foran linsen for å kunne styre strålen på lyset i den  retningen man vil ha den. De har også ofte innebygd et fargehjul og et eller flere gobo hjul for å skifte mellom ulike mønstre. Dette er dyre og tunge kastere p.g.a spesielle glasslamper og de er viftekjølt. Brukes mye på diskotek og rocke konserter, men brukes også i dans.

Scrollere

En scroller er en filterboks meden fargerull med ulike farger. Den ruller frem og tilbake foran en vanlig lyskaster.

Moving heads

Finnes i to typer:

  • Fresneller/washer
  • Fresnellene har frostfilter for stor spredning.

Profiler

Profilene er som scannere bare at hele kasteren beveger seg. Disse har fargehjul og goboer.

Tilleggsutstyr

Røykmaskiner

Det finnes tre hovedtyper av røykmaskiner:

  • Tørrismaskin. Røykmaskin som bruker tørris for å lage en tykk, tung røyk som legger seg langs gulvet. Tørrisen holder –70 grader og det kan være vanskelig å få tak i tørris. Lite brukt.
  • Røykmaskin av vanligtype bruker vannbasert propelan. Dette er en røykveske som varmes opp og røyken kommer samlet ut fra maskinen og vil deretter spre seg ut fra gulv til tak. Fin effekt for lyssetting. Når røyken blir blåst ut blir det litt støy.
  • Chracker røykmaskin er en røykmaskin som går hele tiden og produserer en tilsynelatende usynlig røyk. Gir en fin effekt for lyssetting da skarpe stråler avtegner seg hele veien.

 

Tilleggsressurser

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.