Gjøglerne kommer! Figurteater og hånddukker
Hva er en gjøgler? I følge Store norske leksikon er en gjøgler «opprinnelig en betegnelse på en artist som, i motsetning til hoffets narr, opptrådte for et folkelig publikum på markeder og torg. Betegner i moderne tid gjerne en underholdningsartist som opptrer for et bredt sammensatt publikum, og er den yrkestittel som to så vidt forskjellige kunstnere som Wenche Myhre og Dario Fo foretrekker å bruke om seg selv» (Larsen, 2015).
Dette undervisningsopplegget lar nettopp forskjellighet og mangfold stå i sentrum når elevene skal utforme hver sin gjøglerdukke. Opplegget ble til som følge av et samarbeid mellom Nordnorsk opera og symfoniorkester (NOSO), Nasjonalt senter for kunst og kultur i skolen (KKS) og lærere og elever ved Bodin vgs. En viktig målsetting for samarbeidet har vært å heve interessen for og kunnskapen om opera i skolen, samt gjøre elevene kjent med alle fasettene en operaoppsetning består av. Kanskje kan slike samarbeidprosjekter åpne elevenes øyne for nye og litt annerledes yrkesmuligheter i framtiden?
I NOSOs oppsetning Ariadne auf Naxos, som elevene på ulike måter har fått innblikk i, spiller gjøglere en sentral rolle. Undervisningsopplegget kan brukes helt uavhengig av en konkret operaforestilling, men samspill med profesjonelle aktører og institusjoner er jo faglig berikende når dette er mulig!
Figurteater har lange tradisjoner verden over som kunstnerisk uttrykk for å formidle historier innen religion, samfunnskritikk, satire, komedie, tragedie, eventyr eller andre fortellinger. Figurene kan være alt fra masker til dukker, så her er det et stort spillerom.
Introduksjonen til å lage figurteaterdukker kan vinkles på mange ulike måter. Man kan ta utgangspunkt i en spesiell eller tenkt oppsetning, man kan bruke litteratur, eventyr, tekst, fortelling, en hendelse eller en historie der teaterdukkene skal spille en rolle. Man kan videre trekke inn stilhistoriske perioder eller man kan, som her, vektlegge selve uttrykket i dukken. Selv om samarbeidet rundt operaen Ariadne auf Naxos i dette tilfellet er selve utgangspunktet for arbeidet, ble dukkene tematisk løsrevet fra selve handlingen i operaen og elevene konsentrerte seg om å gi sin dukke et personlig uttrykk.
Uansett hvilken innfallsvinkel som velges må elevene få innblikk i ulike typer dukker, som marionetter, hånddukker/hanskedukker og stangdukker. Vis eksempler på ulike dukketyper og la elevene få prøve ut hvordan de fungerer og beveger seg. Under Tilleggsressurser er det foreslått korte videosnutter med ulike dukketyper som også kan vises.
Del 1: Hodet
I første delen av oppgaven idemyldrer elevene i form av skisser. De reflekterer på denne måten over hvilket uttrykk, hvilken følelse eller karakter de skal forsøke å gi dukken. Det uttrykket den enkelte elev velger å gi dukken bør kunne gi rom for et fleksibelt følelsesregister, samtidig som man må få fram viktige sider ved dukkens karakter. Små ideskisser og samtaler er en fin måte å reflektere på i starten.
Det er ikke bare ansiktsuttrykket man må reflektere over på dette stadiet. Elevene drøfter også hodeform og størrelse (her ca. 10 cm. i diameter), farger, sminke, materialbruk, hår, rekvisitter, overgang til kropp, hvordan dukken skal føres og hvilken funksjon den skal ha. Skal dukken kunne bevege munnen eller ikke? Dette må avklares før videre arbeid.
Det er mange måter å lage en figur og et hode på. I dette tilfellet er dukkehodene formet ved hjelp av aluminiumsfolie og plastelina, som så dekkes med skinkelerret og trelim. Å arbeide i materialer gir andre muligheter for å forklare form. La derfor elevene gjøre utprøvinger direkte i materialer, f.eks. leire eller plastelina, etter en kort skisseprosess. «Hands on» gir andre erkjennelser og kan åpne opp for nye løsningsforslag. Punktene under beskriver arbeidsgangen ved produksjon av hodet.
- Begynn med aluminiumsfolien. Trykk og klem sammen, og lag hodeformen i grove trekk. Arbeid videre med hode, ansikt og hals i plastelina/modell-leire. Husk at halsen skal festes på en eller annen måte til resten av kroppen. Hvilke løsninger ser eleven for seg her? Når hodet modelleres er det viktig å tenke på proporsjonene og at ansiktstrekkene trer klart fram, også på avstand. For at dukken skal virke troverdig og få kontakt med betrakteren er det også et poeng at øynene ser rett fram.
- Når hodeformen er ferdig legges lag på lag med smale remser av tynn skinkelerret dyppet i utvannet trelim. Trelimet blandes med vann i forholdet 1:1 for å få det så tyntflytende at det suges godt opp av skinkelerretet. Sårkompresser kan også dyppes i trelim, strekkes ut og legges som et øverste lag for å få en glatt, jevn overflate. Så må hodene tørke over natten før de deles i to på tvers med en skarp kniv, tapetkniv eller skalpell. Fjern all innmat og dekk skjøtene med nye lag skinkelerret dyppet i trelim. Fordelen ved bruk av trelim og skinkelerret i stedet for gipsgas er at dukkehodene med blir mye lettere etter tørk. Dermed blir de også mye lettere å føre.
- Når hodet er tørt kan det males på med f.eks. akrylfarger. På bakgrunn av tidligere refleksjoner rundt farge, sminke, følelse og uttrykk bearbeides hodeformen med farger. Hår, i form av garn, pels eller annet materiale kan limes med limpistol direkte på hodeformen.
Vurderingsstopp: I del 1 av oppgaven arbeider elevene med kompetansemålet som skal måle om elevene kan lage enkle masker til en tenkt oppsetning. Når hodet er ferdigstilt legges det derfor inn en muntlig eller skriftlig vurderingsstopp der elevene beskriver, forklarer eller reflekterer over ….
- På hvilken måte har eleven fått fram følelsen eller uttrykket som han/hun har valgt?
- Hvordan er utfordringene løst rent teknisk?
- Hva vil eleven trekke fram som særlig vellykket og hva kunne eleven ønsket litt annerledes?
Del 2: Kropp og klær
Til kostymene oppfordres elevene tidlig til å samle inn ulike tekstiler og andre materialer som kan brukes til dukkenes klær og rekvisitter. Materialer ut over det som er samlet inn eller finnes på skolen skaffer eller kjøper elevene inn selv.
Når det gjelder utforming av kropp og klær må elevene tenke gjennom bl.a. hvordan dukken skal føres. I dette opplegget lages stang- eller hånddukker, med kroppslengde mellom 20 – 50 cm, noe som legger andre premisser til grunn for utforming av kropp og klær enn for marionetter.
Spørsmål til refleksjon for den enkelte elev:
- Hvordan skal min dukke føres? Er det en hånddukke eller en stangdukke?
Hvilke krav setter dette til utforming av kropp og klær? - Hvilke materialer og farger skal brukes?
- Hvordan understøtter material- og fargevalg dukkens øvrige uttrykk eller karakter?
- Hvilke rekvisitter skal dukken ha og hvorfor?
- Hvilke teknikker og sammenføyningsmetoder er mest hensiktsmessige og bruke?
I utgangspunktet velger elevene materialer og teknikker fritt. Det er imidlertid et krav at de skal tegne eller konstruere enkle mønster til kropp og klær i full størrelse, jamfør kompetansemål i læreplanen.
Elevenes ulike løsningsforslag for utforming av kropp og klær krever individuell veiledning og til-rettelegging, så her er det vanskelig å sette opp en punktliste for framgangsmåte. Under Fagstoff, s. 9, anbefales både Kirsten E. Ekerns rapport og Bjørg Mykles bok for større faglig påfyll innen dette.
Vurderingsstopp: I denne delen av oppgaven arbeider elevene med mål fra læreplanen, der deres kompetanse når det gjelder å bruke enkel mønsterkonstruksjon og ulike sammenføyningsteknikker, samt å designe og produsere enkle kostymer, skal utvikles og måles. Det er tid for ny vurderingsstopp, muntlig eller skriftlig, der eleven enten beskriver, forklarer eller reflekterer over følgende punkter:
- På hvilken måte understreker kropp, klær og rekvisitter den følelsen eller det uttrykket du streber etter i dukken din?
- Hvilke virkemidler har du tatt i bruk i kropp og klær for å understreke dukkens følelse eller uttrykk? Hvordan har du brukt form, farger, materialer, teksturer og eventuelle rekvisitter?
- Hvilke teknikker har du brukt i utformingen? Har du støtt på noen spesielle utfordringer?
Del 3: Skriftlig egenvurdering
I siste del av oppgaven arbeider elevene med å vurdere virkemidlene sminke, kostyme og rekvisitter som kommunikasjon i scenerommet. Kompetansemålet er hentet fra hovedområdet Kostyme i faget.
Elevene drøfter skriftlig:
- Hvordan virker dine valg av ansiktsuttrykk, sminke og kostyme inn på opplevelsen av figuren?
- Hva uttrykker dukken?
- Kom med eksempler på hvordan dukken kan brukes i en forestilling og sett den inn i en sammenheng.
Tilpasset opplæring
Prosessen med produksjon av teaterdukker består av mange faser og ulike faglige utfordringer. Her handler det f.eks. om finmotorikk og god håndverkskunnen ved modellering i materialer, ved bruk av maling og pensel og ved produksjon av kropp, klær og rekvisitter. Det handler videre om ideutvikling og refleksjon knyttet til å skulle sette mange ulike deler sammen til en uttrykksfull helhet. Og det handler om å sette ferdig resultat inn i en kontekst.
Det er vanskelig å gi noen generelle råd om tilpasset opplæring i en så kompleks oppgave. På bakgrunn av den enkeltes individuelle kompetanse og ferdighetsnivå er det mulig både å forenkle hele eller deler av oppgaven eller gjøre den mer kompleks og faglig utfordrende. For elever med stort læringspotensial kan man vurdere faglig fordypning ved å spisse oppgaven inn mot en konkret oppsetning, f.eks. Ariadne auf Naxos. Her kan det legges til rette for faglig fordypning kompetansemål både innen kostyme, scenerom og stilhistorie. Gleden og mestringsfølelsen ved å skape en «levende» og kommuniserende dukke er uansett stor!
Litteraturliste
Larsen, S. E. L. (2015, 11.08). Gjøgler. Store norske leksikon. Hentet 17.03.17: https://snl.no/gj%C3%B8gler
Utdanningsdirektoratet.no. (2006). Læreplan i scenografi og kostyme – valfritt programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram, programområde for formgjevingsfag. Hentet 09.05.17: https://www.udir.no/kl06/FOR4-01
| Teaterdukke | Gjøgler | Visuelle virkemidler | Scenerom | Rekvisitter |
| Hånddukke | Uttrykk | Mønsterkonstruksjon | Scenografi | Rekvisitør |
| Stangdukke | Karakter | Sammenføyningsteknikker | Scenograf | Regi |
| Marionette | Kostyme | Oppsetning | Kostymesyer | Regissør |
Vurderingskriterier
Mål for undervisningen er at elevene skal kunne
- designe og produsere enkle kostymer
- bruke enkel mønsterkonstruksjon og ulike sammenføyningsteknikker
- vurdere virkemidlene sminke, kostyme og rekvisitter som kommunikasjon i scenerommet
- lage enkle masker til en tenkt oppsetning
| Kompetanseområder fra programfagene i læreplanen | Lavt nivå, eleven kan gjengi, referere, definere, vise | Middels nivå, eleven kan anvende, forklare, velge, tilpasse, løse | Høyt nivå, eleven kan analysere, reflektere, diskutere, beherske, vurdere |
| Del 1: Hode Lage maske/hode til dukke | Definere eller gjengi en hodeform. Fargesette ansiktet. Vise forsøk på å karakterisere en følelse. | Anvende skisser og bruke disse som utgangspunkt for valg av materialer og teknikker. Velge materialer og teknikker med tanke på å få fram dukkens karakter. | Vurderer ulike alternativer for overføring fra ide til produkt. Beherske bruk av ulike materialer og teknikker for å skape det karakteristiske uttrykket man ønsker |
| Del 2: Kropp og klær Konstruksjon og modellering av kostyme/kropp | Definere form gjennom to-dimensjonal konstruksjon | Anvende og tilpasse konstruksjon og modellering ut fra mål | Beherske mønsterkonstruksjon og modellering |
| Produksjon av kostyme/kropp | Vise kostyme | Tilpasse kostyme fra tegning til plagg | Beherske overføring fra ide til produkt. Vurdere og trekke slutninger i forhold til å skape et helhetlig produkt. |
| Sammenføynings-teknikk | Vise enkle teknikker. Bruke enkle teknikker slik at dukken henger sammen og kan brukes | Velger ulike sammen-føyningsteknikker og tilpasser disse ut fra behov slik at dukken fungerer godt | Behersker ulike teknikker. utfører arbeidet med stor nøyaktighet og formforståelse. |
| Del 3: Egenvurdering Dukkens sminke, klær og rekvisitter Skriftlig innlevering | Beskrive dukkens uttrykk og funksjon | Anvender fagterminologi ved forklaring og begrunnelse for valg av form, farge, materiale, teknikk og symbolikk i forhold til ønsket uttrykk. Forklarer dukkens funksjon. | Reflekterer over og diskuterer på særlig faglig vis dukkens uttrykk (sminke, klær og rekvisitter). Vurderer dukkens utforming i forhold til kommunikasjon mellom figur og publikum. Reflekterer over dukkens funksjon og anvendelse. |
Alfsen, K. (). Figurteater – en folkelig teaterform som med hell kunne vært mer brukt i spel. Hentet 20.03.17: http://spelhandboka.no/index.asp?s=figurteater
Axamitová, X. (22.11.2004). Dolly’s Lament – marionette performanc. Hentet 28.03.17: https://www.youtube.com/watch?v=OI2pGvaArqs&t=188s
Cicierega, N. (23.03.2007). Potter Puppet Pals: The Mysterious Ticking Noise. Hentet 28.03.17: https://www.youtube.com/watch?v=Tx1XIm6q4r4
Ekern, K. E. (2008). Ulike typer teaterdukker. Materialvalg, konstruksjon og bevegelighet. (Rapport nr. 6, 2008). Elverum: Høgskolen i Hedemark. Hentet 07.03.17: https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/133818/rapp06_2008.pdf?sequence=1
Genty, P. (2007). Brilliant and moving puppet theatre. Hentet 28.03.17: https://www.youtube.com/watch?v=lV4ZnoYhwgg
Hallandvik, T. (03.07.2013). Titten tei HQ. Hentet 28.0.17: https://www.youtube.com/watch?v=HUcnUDp0R9Y
Lykhina, M.(07.07.2012). Bunraku Theatre. Hentet 28.03.17: https://www.youtube.com/watch?v=f4G68civvo8
Mhittar og Dvalo Filmstudio (21.02.2013). Pompel og Pilt – repratørene kommer. Hentet 07.03.17: https://www.youtube.com/watch?v=ahf6QUJGsBg
Mykle, B. (1993). Dukkenes magi. Oslo: Pax forlag
Nordnorsk opera og symfoniorkester (2017). Ariadne auf Naxos. Hentet 09.05.2017: http://www.noso.no/program/ariadne-auf-naxos
Youtube.com (09.02.1014). Ariadne auf Naxos 2003 Paris. Hentet 09.05.2017: https://www.youtube.com/watch?v=_gjpv2Ehtro
Youtube.com (04.03.2017). En snarvei til Ariadne auf Naxos – en opera om en opera!. Hentet 09.05.2017: https://www.youtube.com/watch?v=rUS3-C-PGfM
Youtube.com. (10.12.2011). Pernille og Mr. Nelson – Del 1.1 Et spøkelse kommer på besøk. Hentet 07.03.17: https://www.youtube.com/watch?v=GtxUyi8Zwgk
Ariadne auf Naxos – et operaprosjekt i videregående skole
Les om hvordan lærere ved MDD, Bodø videregående skole, ga en annerledes og inspirerende tilnærming til kompetansemål og læring ved...
Samarbeidsprosjektet Ariadne
Hva skjer når elever i videregående skole møter Ariadne fra Naxos? Kan slike møter føre til læring og dannelse? Les...