Gå til hovedinnhold
8.mars illustrasjon 2022

Til høyre: Utsnitt av Marens kunstneriske uttrykk, KDA, Sentrum videregående skole

8. mars – kvinner, kjønn og kunstneriske uttrykk

Gratulerer med den internasjonale kvinnedagen, 8. mars!

I år innleder vi dagen med å løfte fram noen kunstneriske ytringer fra elever på KDA, ved Sentrum videregående skole, se digital utstilling under.

Stemmerett, utdanning, arbeidsliv og kjønnsidentitet er andre områder elever kan introduseres for og jobbe kunstnerisk med. I denne artikkelen har vi samlet et knippe kunstfaglige ressurser fra vår base.

Gratulerer med den internasjonale kvinnedagen!

Denne dagen setter fokus på kvinner og kvinners rettigheter i alle land på ulike områder.

I bildene under kan du ser arbeider fra elever ved Kunst, design og arkitektur (KDA) ved Sentrum videregående skole. Klassen har jobbet med mens-problematikk og temaer som økonomi, smerte, behov og ubehag i skulptur, installasjon og illustrasjoner. Vi heier på elevenes kunstneriske engasjement i arbeidet med å synliggjøre, kommentere og sette spørsmålstegn ved tabubelagte og aktuelle  problemstillinger!

Trykk på bildene for å se dem i fullt format.

Historiske tilbakeblikk

Kampen for kvinners rettigheter har sine røtter langt tilbake i tid. I 1839 fikk enslige kvinner over 40 år drive håndverk. I 1866 kunne alle enker, skilte og ugifte kvinner over 21 år få næringsbrev, en rett til å drive håndverk på linje med menn, og i 1894 fikk gifte kvinner rett til å drive både handel og håndverk. Det kunne dreie seg om kjolesøm, portrettfotografering, brodeributikker og drift av små pensjonater (Lønnå, 2019).

Innstiftingen av kvinnedagen sies å være på en kongress i København i 1910, initiert av en tysk feminst og sosialist ved navn Clara Zetkin (Lønnå og Aas, 2020). Først i 1913 ble allmenn stemmerett for kvinner innført i Norge, og i 1915 fikk vi den første markeringen av kvinnedagen på et fredsmøte i Oslo (Lønnå, 2021).

På 1970-tallet skjer det mye på kvinnesaksfronten, og en bevegelse vokser fram. I 1972 opprettes Likestillingsrådet og i 1975 blir FNs internasjonale kvinneår opprettet. Oppmerksomheten rettes mot kvinners rettigheter internasjonalt og i Norge. I 1979 arrangeres en stor kvinnekulturfestival i Oslo (Kvinnehistorie.no, 2019). To år senere, i 1981, ratifiserer Norge FN-konvensjonen om å avskaffe diskriminering av kvinner (CEDAW), og den første handlingsplanen for likestilling legges fram for Stortinget (Kvinnehistorie.no).

Kvinnehistorie – ressurser

Kvinnehistorie.no
På nettstedet Kvinnehistorie.no finner du mye informasjon om kvinners stilling og  rettigheter opp gjennom historien; temaer, artikler og biografier. Nettstedet eies og driftes av Kilden kjønnsforskning.no, som er et nasjonalt kunnskapssenter for kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse i forskning og en faglig uavhengig
avdeling i Norges Forskningsråd.

Målgruppa for Kvinnehistorie.no er skoleelever, lærere, studenter, forskere, journalister, politikere og andre med interesse for tematikken.

Kvinnemuseet
Kvinnemuseet ble opprettet i 1995 og ligger i Kongsvinger. De dokumenterer, forsker på og formidler kvinners liv og virke gjennom historien og fram til vår egen tid. I museets arbeidsfelt inngår spørsmål knyttet til kjønn, kjønnsroller og kjønnsidentitet. Kvinnemuseets samlinger består av både gjenstander, bøker, foto og arkivmateriale. (Kvinnemuseet, u.å)

Ressurser innen praktiske og estetiske fag

Senteret har samlet en knippe ressurser innen praktisk-estetiske fag, som setter søkelys på kvinner før og nå og på kjønn i kunstfagene.

Marie Høeg: en fargerik pioner

Utsnitt av ett av Marie Høegs selvportretter. Foto: Berg & Høeg/Preus museum. Lisens: Falt i det fri (Public domain)

 

 

Fotografen Marie Høeg (1866-1949) engasjerte seg sterkt i kampen for kvinners stemmerett. Hennes foto er gode eksempler på visuelle uttrykk som utfordrer stereotype kjønnsroller. I fotoet nedenfor ses Høeg med kortklippet hår, blondebluse og sigarettsneipen nonchalant mellom leppene. Slik konfronterer hun oss også i dag med tradisjonelle forventninger til hvordan en kvinne skal portretteres.

Foto og iscenesettelse

Utsnitt av ett av Marie Høegs selvportretter. Foto: Berg & Høeg/Preus museum. Lisens: Falt i det fri (Public domain)

 

 

Et undervisningsopplegg for faget foto og grafikk 1 og 2 på utdanningsprogrammet Kunst, design og arkitektur (KDA). Opplegget lar elevene bli kjent med sentrale iscenesettelser av fotografen Marie Høeg og oppfordrer til eksperimentelt og praktisk arbeid med egne foto og iscenesettelse.

Fotografisk lek med stereotypier

Illustrasjon: Martine Eidissen Nymo

 

 

Dette undervisningsopplegget i kunst og håndverk (5. – 7.årstrinn) legger opp til at elevene skal reflektere over og eksperimentere med begrep som feminin, maskulin, androgyn og kjønnsstereotypier. Teksten Marie Høeg; en fargerik pioner, som du finner i vår ressursbase, har i all hovedsak vært inspirasjonskilden. Du finner også et utvalg referanser til populærkulturen i opplegget.

Kvalitet og kvinnelige komponister

 

 

Feminin og maskulin musikk? Hvorfor så få kvinnelige komponister? Kjellaug Kornstad har sett på forbindelsen mellom femininitet, feminisme og musikk. Hun fikk i 2020 Åse Hiorth Lerviks pris for sin masteroppgave fra Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiT (Haugseth, 2020)

Musikk og statistikk

Foto:@john_matychuk

 

 

Hvem spiller hva? Målet med denne oppgaven (5.-7. trinn) er å øke bevisstheten rundt hva kjønn kan ha å si for hvilket instrument og kunstuttrykk man velger.

Plakatdesign 8. mars

KDA-elever ved Sentrum videregående skole i Kongsvinger laget i 2019 design på 8. marsplakater, et oppdrag de fikk fra 8. mars komiteen i Kongsvinger og Kvinnemuseet. 10 flotte eksempler der elevene gjennom den grunnleggende ferdigheten å skrive, kommuniserer gjennom tekst, tegn, bilde og symbol i visuelle uttrykk! Plakatene fikk vi dele på vår facebookside i 2019. Også i år har elevene laget plakater og vinnerplakaten er laget av Mathea Münster Sværen, 3MK Sentrum videregående skole (Kvinnemuseet, 2022).

Trykk på bildene for å se dem i fullt format.

Kilder

Blix, H. S., Mittner, L., & Gjærum, R. G. (2019). I kjønneste orden? I Nordic Journal of Art and Research, 8(1). https://doi.org/10.7577/information.v8i1.2853

Blix, H. & Mittner, L.M. (2019). Kjønn og skjønn i kunstfagene – et balanseprosjekt. Tromsø: UiT Norges arktiske universitet, Musikkonservatoriet.

Haugseth, T. (2020, 28. august). Fikk priser for oppgaver om kjønn innen kunst og musikk. Hentet 3. mars 2022 https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=695966&fbclid=IwAR3tNTEp7gn7oTHDkd7D8pyMa0SOdo3KUBbe9VTtqASTZEmaZe6Xk_vSLUs

Lønnå, E. (2019, 10. april). Kvinners rettigheter i Norge fra 1814 til 1913. I Store norske leksikon https://snl.no/Kvinners_rettigheter_i_Norge_fra_1814_til_1913

Lønnå, E. (2021, 12. mars). Kvinnedagen. I Store norske leksikon. https://snl.no/Kvinnedagen

Kilden kjønnsforskning. https://kjonnsforskning.no/nb

Kvinnehistorie.no (u.å). Tidslinje: Viktige årstall i norsk kvinnehistorie. Kvinnehistorie.no https://www.kvinnehistorie.no/tidslinje

Kvinnemuseet (u.å). Hva er Kvinnemuseets oppgaver? https://kvinnemuseet.no/Kvinnemuseets_oppgaver

Kvinnemuseet (2022). Kvinnedagen 2022. https://kvinnemuseet.no/kvinnedagen-2022

Ryste, M. E. (2009). Forskerintervju: Forfatterens kjønn har betydning. I Kvinnehistorie.no. https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-462

Tørdal, R. M. (2012). Forfatter eller kvinnelig forfatter? NDLA https://ndla.no/nb/subject:1:f3d2143b-66e3-428c-89ca-72c1abc659ea/topic:5:186579/topic:3:187897/resource:1:151257

 

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.