Fra kreativ workshop på Saltdal videregående skole Foto: Grete Langseth

Yrkesfagenes år 2018

I artikkelen presenteres et praktisk eksempel på hvordan elevene kan gis muligheter for å sette egen yrkesutdannelse inn i en større kontekst, gi dem erfaringer med at samarbeid kan generere nyskapende, kreative og gode håndverksmessige løsninger, samt å synliggjøre og løfte fram noen ulike yrkesutdanninger innen design og håndverksfagene i regionen.

Tekst: Hilde Hermansen

Tverrfaglig samarbeid for å løfte fram de estetiske yrkesfagene!

«Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en idé og jeg har en idé og vi bytter, vil vi begge ha to ideer», skal forfatteren Georg Bernard Shaw ha sagt.
Å dele ideer, kompetanse og erfaringer for å løfte fram de estetiske yrkesfagene var bakgrunnen for et kreativt samarbeid mellom rundt 80 elever og lærere ved to videregående skoler i Nordland. Elever fra Vg1 design og håndverk og Vg2 blomsterdekoratør ved Saltdal videregående skole og fra Vg1 design og håndverk og Vg2 frisør ved Bodø videregående skole har i hektiske vinteruker samarbeidet med et felles tema, bryllupskreasjon. Og med Vg2 reiseliv, og Vg3 påbygging til generell studiekompetanse med valgfritt programfag i trykk og foto på laget, ble promotering og fotografering ivaretatt.
Målet for samarbeidet har vært å gi elevene muligheter for å sette egen yrkesutdannelse inn i en større kontekst, gi dem erfaringer med at samarbeid kan generere nyskapende, kreative og gode håndverksmessige løsninger, samt å synliggjøre og løfte fram ulike yrkesutdanninger innen design og håndverksfagene i regionen.

Fordi skolene ligger i ulike kommuner kjente ikke elevene hverandre fra før. Det ble derfor avviklet en kreativ workshop der elevene ble koblet i små grupper på tvers av skoler, programområder og nivå. Hver gruppe jobbet i en liten time med collage for å utvikle kreasjoner til brud eller brudgom ut fra et gitt tema. «Samarbeid inspirerer til nytenkning og entreprenørskap, slik at nye ideer kan omsettes til handling. Elever som lærer om og gjennom skapende virksomhet utvikler evnen til å uttrykke seg på ulike måter, og til å løse problemer og stille nye spørsmål», slår Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen fast (2017, s. 8). Og nyskapende kreasjoner ble det i rikt monn, apropos deling av epler og ideer!

Tilbake på de respektive skolene og med hodene fulle av inspirasjon, arbeidet Vg1-elevene individuelt eller sammen med utgangspunkt i selvvalgte tema som f.eks. hav, framtidsbrud, romantikk m.m. Ideutvikling med fokus på formgiving og håndverkskvalitet ble vektlagt.
Før fortellingen om dette konkrete samarbeidsprosjektet fortsetter, kan det imidlertid være nyttig å trekke opp noen didaktiske perspektiver knyttet til skapende prosesser innen design og håndverksfagene generelt.

Materialet, håndverket og gleden ved å skape

Å behandle materialer og utføre et håndverk er noe de fleste elever ikke gjør til daglig. Ting kjøpes, vi lager dem ikke. «Alt kommer til oss ferdig malt, ferdig oppstykket, ferdig siktet, blandet og tilskåret. Bare det aller siste i den lange tilblivelsesprosessen fra råmateriale til sluttprodukt gjenstår for oss å effektuere. Vi bare rister brødet, behøver aldri å stå med hendene i deigen. Ikke behøver vi heller noen gang å lage egne verktøy eller redskap, forme skåler eller smi kniver. Vi drar av cellofanpairet og vips har vi vårt bacon, våre barberblad eller våre nylonstrømper» (Jönsson, 2007). Flere av elevene hadde aldri sydd på symaskin eller reflektert over hvordan ulike materialers egenskaper har betydning for form og funksjon. For ikke å snakke om at ting tar tid. Læringskurven ble intensiv og bratt, full av både frustrasjons- og gledesutbrudd!

Å uttrykke seg visuelt

Det å bruke materialer og håndverk for å uttrykke seg er et annet didaktisk aspekt. Ved å ta utgangspunkt i elevenes materielle kultur, i tingene de omgir seg med, kan arbeidet med identitetsdannelse knyttes opp mot kropp, klær og eget uttrykk. Vi trenger ikke forskrifter for å forstå at kunst- og kulturuttrykk har betydning for den enkeltes utvikling og at skapende læringsprosesser er en forutsetning for elevenes danning. Det er likevel av betydning at det slås fast i overordnede styringsdokumenter (Overordnet del, 2017, s.8). Å uttrykke seg, f.eks. gjennom tekstile materialer, blomster eller hår, kan være en måte å gi seg selv en visuell stemme på, også i et større perspektiv knyttet til etikk og ressursforvaltning.

Ressurser, klær og moteindustri

I dette prosjektet benyttet Vg1-elevene kun gjenbruksmaterialer, som brukte stoffer og eldre brudekjoler. Slik ble også bærekraftperspektivet ivaretatt. Videre kan det å skape noe selv ses på som et viktig mikroøkonomisk aspekt, et innlegg i debatten om etikk og ressursforvaltning knyttet til masseproduksjonssamfunnet. Ved at elevene stimuleres til lekent, fritt og kritisk å lage ting selv, kan de oppleve seg selv som delaktige bidragsytere rundt disse store spørsmålene. Hands-on erfaringer, både i ord og handlinger, er et ikke ubetydelig didaktisk perspektiv.

Men la oss fortsette fortellingen og vende blikket mot klasserom og verksteder som sydet av varme og aktivitet i kalde vinteruker. Vg1-elevene ble, etter hvert som arbeidet med selvvalgte tema og kreasjoner fikk synlig form, koblet sammen med Vg2-elever, en fra blomsterdekoratør og en fra frisør. Disse små teamene på 3-4 elever utviklet etter hvert et helhetlig konsept bestående av klær, frisyre og blomster.  I prosessen kommuniserte teamene via grupper i sosiale medier og korte fysiske møter, dersom dette var nødvendig. Sammen lette elevene etter løsninger, de prøvde og feilet, skaffet seg erfaringer, grublet, tenkte, arbeidet med ulike materialer og verktøy, noe Tore Risnes ved Høgskolen i Sørøst-Norge betegner som det aller viktigste i fagene og i enhver innovasjonsprosess (2017).

I midten av februar var det klart for la grande finale, godt regissert av Vg2 reiseliv, som påtok seg ansvaret som konferansierer under flere flotte catwalker. Elevene viste stolte fram sine kreasjoner med tilhørende blomster og frisyreform. Glede og mestring over egne arbeider, og over at praktiske erfaringer og utfordringer ble løst i fellesskap, kunne leses i mange ungdommers og voksnes ansikter når applausen runget. Vår påstand er at gjennom å dele ideer, kompetanse og praktiske erfaringer på tvers av skoler og fag fikk elevene, i tillegg til utvikling av vennskap, motivasjon og samarbeidskompetanse, også en dypere forståelse for sitt eget yrkesfags betydning i en større kontekst.

I år er det Yrkesfagenes år 2018

Kunnskapsdepartementet har gitt WorldSkills Norway i oppdrag å organisere omdømme-kampanjen. Målsetting er å øke innsikten om yrkesfag og arbeidslivet, øke unges interesse for yrkesfaglige utdanningsvalg og karrierer og øke antall lærebedrifter og læreplasser (KD, 03.01.2018).

Design og håndverk er et av utdanningsprogrammene som har hatt sterkest nedgang i antall søkere siden innføringen av Kunnskapsløftet -07, påpeker forskerne Anna Hagen Tønder og Sol Skinnarland i FAFO-rapporten Rekruttering til design- og håndverksfagene (2016, s.12). Fra 2007 – 2015 er antall søkere på Vg1 nesten halvert, fra 3691 til 1935 (ibid, s. 14).  Inneværende skoleår var det 1881 elever som hadde søkt Vg1 design og håndverk, ifølge Udirs egne tall (2017). Som en konsekvens av dette peker Tønder og Skinnarland på at antall skoler som tilbyr utdanningsprogrammet er sterkt redusert, at en rekke Vg2-tilbud er lagt ned og at fagmiljøene ved mange av skolene er svekket. Dette har trolig ytterligere forsterket nedgangen, mener de. I tillegg peker de samme forskerne på at mange elever vil hoppe av eller begynne på en annen fagretning underveis. Nær en tredjedel forkaster dessuten fagbrev til fordel for å oppnå studiekompetanse. Alt i alt er det derfor kun hver femte elev som begynte på Vg1 som i løpet av fem år oppnår yrkeskompetanse (Tønder og Skinnarland, 2016). Som mulige årsaker til den kritiske nedgangen i søkertall peker Tønder og Skinnarland bl.a. på tidsånden, ullen fagprofil og svekkelsen av praktiske fag i grunnskolen (2016, s. 63 – 67).

Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røed Isaksen snakket varmt om politisk satsing på praktiske og estetiske fag i skolen generelt og på yrkesfagene i videregående skole spesielt. De nærmeste årene vil vise om politisk snakk fører til konkrete endringer. Mye står på spill både i grunnskole og videregående skole i så henseende. Vi har uansett en vei å gå når det gjelder samfunnets holdninger og oppfatninger, som jo er i fokus i Yrkesfagenes år 2018. «Når noen sier at vi ikke kan leve av å klippe håret på hverandre, så må vårt svar tilbake være: Vi kan heller ikke leve av å skrive forskningsrapporter til hverandre», sa seniorrådgiver i YS, Bente Søgaard, i anledning et informasjonsmøte om Yrkesfagenes år, desember-17 (WorldSkills Norway, 18.12.17). Så sant, så sant!

I skrivende stund endres strukturen for design og håndverksfagene. Fra høsten 2020 kan elevene velge mellom Vg1 design og tradisjonshåndverk og Vg1 frisør, blomster- og interiørdesign (KD, 05.03.2018). Hva disse endringene vil bety for søkertallet gjenstår å se.

Gjennom å dele vår praksisfortelling ønsker vi å synliggjøre og løfte fram de estetiske yrkesfagene. Vi ønsker at yrkesfagene skal framstå som attraktive, relevante og aktuelle. Å dele epler og ideer i form av samarbeid på tvers av fag og skoler kan vise seg å generere både fagspesifikk kompetanse, innovasjon, kreativitet og entreprenørielle tanker og løsningsforslag, alt dette som etterspørres for framtidens skole (KD, 2015, NOU 2015:8 og KD, 2016, Meld. St. 28).

Oppfordringen til alle landets dedikerte faglærere i design og håndverksfag blir å snakke de estetiske yrkesfagene opp og frem! Bruk anledningen i Yrkesfagenes år 2018!

Kildehenvisning

Isaksen, T. R. (27.12.2017). 2018 blir yrkesfagenes år. Tale/innlegg i Regjeringen.no. Ansvarlig redaktør: Anbjørg Bakken. I Tidens krav. Hentet 28.02.18: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/2018-blir-yrkesfagenes-ar/id2583726/

Jönnson, L. (26.10.2007). I vardagen och bortom den: kunsthandverkets dubbla identitet. Hentet 19.02.18: http://www.everydaylife.no/pdf/jonsson.pdf

Kunnskapsdepartementet (2015). Fremtidens skole  –  Fornyelse av fag og kompetanser. NOU 2015:08. Hentet 28.02.18: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-8/id2417001/

Kunnskapsdepartementet. (2016). Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet. Meld. St. 28, 2016. Hentet 28.02.18: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/

Kunnskapsdepartementet. (05.01.2018). 2018 blir yrkesfagenes år. Innlegg ved Thorbjørn Røe Isaksen. Hentet 28.02.18: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/2018-blir-yrkesfagenes-ar/id2583726/

Kunnskapsdepartementet. ( 05.03.2018). Yrkesfagelever får tidligere spesialisering. (Pressemelding 05.03.2018). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/yrkesfagelever-far-tidligere-spesialisering/id2592683/

Overordnet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Hentet 28.02.18: https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del—verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf

Risnes, T. (08.01.2017). Det må eit mirakel til!. I Utdanningsnytt.no. Ansvarlig redaktør: Knut Hovland. Hentet 28.02.18: https://www.utdanningsnytt.no/debatt/2017/januar/det-ma-eit-mirakel-til/

Tønder, A. H. og Skinnarland, S. (Mars 2016). Rekruttering til design og håndverksfagene. I Fafo-rapport 2016:1. Hentet 28.02.18: http://www.fafo.no/index.php/nb/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/rekruttering-til-design-og-handverksfagene-2

Udir. (2017). Statisktikkportalen.  Hentet 18.02.18: https://statistikkportalen.udir.no/vgs/Pages/Elever-utdanningsprogram-og-trinn.aspx

WorldSkills Norway. (02.02.18). Yrkesfagenes år 2018 er i gang!. Hentet 28.02.18: http://worldskills.no/aktuelle-saker/yrkesfagenes-aar-2018-er-i-gang-article913-196.html

WorldSkills Norway. (18.12.17). Vi må synliggjøre yrkesfagene!. Hentet 28.02.18: http://worldskills.no/aktuelle-saker/vi-maa-synliggjoere-yrkesfagene-article907-196.html