Foto: Torill Adde
Wow – en modell for samarbeid mellom kulturskole og SFO
Målet for prosjektet var at man gjennom tett samarbeid mellom skole, kulturskole og SFO, skulle øke kvaliteten på kunst- og kulturundervisningen for alle skolebarn fra 1.-4. trinn. Undervisningen foregikk som en forlengelse av skoledagen og var gratis.
På Nesodden, som i mange andre kommuner, var erfaringen at oppfølging og fokusering på det å oppfylle kompetansemålene innenfor kunst og kulturfag, hadde et utviklingspotensiale.
Gjennom et tett samarbeid mellom kulturskole, skole og SFO ønsket man å gi elevene et tilbud av høy faglig kvalitet og med pedagogisk kompetente lærere. Det skapende element, det at eleven selv skal medvirke i innhold og idé, skulle vektlegges i alle aktiviteter. Målet var å utvikle nye undervisningstilbud på flere skoler i SFO- tid. Kulturskoleaktivitetene skulle være gratis, og tilbudet skulle favne alle barn.
Dette er et av de 12 kulturskoleprosjektene som i 2011 ble valgt av Utdanningsdirektoratet som prosjekter med nasjonal overføringsverdi. Prosjektene var rettet mot samarbeid mellom kulturskolen og grunnskolen eller kulturskolen og SFO. Prosjektene hadde som mål å prøve ut nye aktiviteter og tverrfaglige prosjekter, og var et ledd i styrkingen av kulturskolen som lokalt ressurssenter.
Bakgrunn for tilbudet
Bakgrunnen for prosjektet var et ønske om å tenke helhetlig i forhold til kulturtilbudet som gis ved den enkelte grunnskole i Nesodden kommune. Erfaringen på Nesodden, som i mange andre kommuner, var at oppfølging og fokusering på det å oppfylle kompetansemålene innenfor kunst og kulturfag, hadde et utviklingspotensiale.
En av konklusjonene til Anne Bamford i UNESCO-rapporten «Wow-factor» er at det å gi elever undervisning av lav kvalitet (les, ufaglærte lærere) i kulturfag kan være direkte skadelig for den videre utvikling og motivasjon for læring hos eleven. Dette støttes også av John Hattie som i sitt forskningsarbeid, Visible Learning tar for seg 800 metaanalyser av ulike studier på måloppnåelse hos eleven. Han sier at det som har størst effekt for læringsutbyttet hos eleven er kvaliteten på læreren.
Målsetting
Målsettingen for prosjektet ”WOW” var å utvikle en modell for samarbeid mellom Kulturskolen og SFO med overføringsverdi til andre kommuner. Man ønsket å gi elevene et tilbud av høy faglig kvalitet og med pedagogisk kompetente lærere. Det skapende element, det at eleven selv skal medvirke i innhold og idé, skulle vektlegges i alle aktiviteter. Målet var å utvikle nye undervisningstilbud på flere skoler i SFO- tid. Kulturskoleaktivitetene skulle være gratis, og tilbudet skulle favne alle barn.
Beskrivelse av kulturskoletilbudet
Gjennom et tett samarbeid med skole, kulturskole og SFO mottar elevene undervisning i kunst og kultur under ledelse av høyt kvalifiserte lærere i SFO-tiden.
Fasiliteter og ressurser
Undervisningen blir gitt ved den enkelte skole i SFO-tiden. Prosjektet er styrt av kulturskolen som gjennom rektor har hatt ansvar for jevnlig kontakt med skolene, SFO-ledere og lærerne i prosjektet. Arbeidsgiveransvar og lærerressurs har ligget hos kulturskolen. SFO-leder på den enkelte skole har vært ansvarlig for informasjon om tilbudet til foreldre/foresatte, påmelding og tilrettelegging av undervisningslokaler.
Gjennomføring
Eksempel på gjennomførte prosjekter i perioden 2010-2012 ved en av de deltakende skolene, Nesoddtangen skole SFO. Alle kursene ble ledet av kvalifiserte lærere fra Nesodden kulturskole.
1.-4. trinn:
Kor
Koret har vært veldig populært og har gjennom prosjektperioden hatt mange mindre og større konserter. Blant annet i kulturskolesammenheng og på skolen.
1. trinn:
«Eventyr – bilde og musikk»
Her kombineres eventyr og musikk fra mange land med:
• Fortellerstund – dramaleker (hvor eventyret visualiseres og gjenfortelles kort, samt improviseres over).
• Det lages et felles bilde av eventyret (monotypi eller maleri på stort ark)
• Elevene spiller, synger og beveger seg til melodier som harmonerer med eventyret/sagnet/fortellingen.
2.trinn:
Grunnleggende tegning
Her får elevene innføring i grunnleggende ferdigheter innenfor tegning på ulike materialer
Drama/teater
Med lærer fra Nesodden Kulturskole og en assistent fra Nesoddtangen SFO. Her får elevene være med på å leke med språk og skrive egne tekster. Elevene skal få gleden av å:
• Eksperimentere med mimikk og større kroppsbevegelser
• Bli bevisst eget og andres kroppsspråk
• Utvikle selvironi, fantasi og humor
• Lære noe om kommunikasjon mellom mennesker. Tekstene danner grunnlaget for en forestilling som settes opp mot slutten av hvert semester.
3.trinn:
Samspillgruppe
Undervisningen la vekt på grunnleggende ferdigheter som sang, rytme, og samspill på ulike instrumenter.
Keramikk
Her ble elevene kjent med leirens egenskaper, muligheter og begrensninger. Elevene fikk lære om forskjellige typer leire, dekorteknikk, glasur og brenningsteknikk. De fikk designe sine egne arbeider, som en kopp, en skål eller noe annet de selv hadde lyst til.
1.-3. trinn:
Tekstil
Tematikken var dukke- og maskeverksted hvor barna lærte flere ulike teknikker. De fikk også anledning til å spille litt teater for de andre barna på basene.
4.trinn:
Animasjon
Her fikk elevene erfaring i å lage korte animasjonsfilmer hvor de selv gjennomførte prosessen fra idé til produkt. Undervisningen var produksjonsrettet og elevene fikk anledning til melde på sin film til AMANDUS-festivalen på Lillehammer. Det ble gitt opplæring i manusskriving, å lage dreiebok, modellering, animering og å redigere og legge på lyd på film.
Drama/teater
I kurset inngikk ulike typer dramalek , samarbeidsøvelser, rekvisittbehandling, stemmebruk og bevegelse. Elevene var med og improviserte frem tablåer, scener som igjen dannet utgangspunktet for utarbeidelse av manus. I alle forestillingene som ble fremført i prosjektperioden, i alt 4 teaterforestillinger, stod elevene i hovedsak bak manus.
Dans/Hip Hop
Elevene hadde ukentlig hiphopdans i grupper gjennom begge prosjektårene. De var med på å koreografere, samt å kombinere ulike dansog stilarter og uttrykk. De deltok også på ulike fremføringer sammen med andre kulturgrupper på SFO.
Bandundervisning
Ved Nesoddtangen skole ble det i starten av prosjektperioden anskaffet bandcontainer som er plassert i tilknytning til skolen. Den brukes både i musikkundervisningen på skolen og av elevene på fritiden. Det ble startet 20 ulike band på Nesoddtangen skole de to årene etter etablering av musikkcontainer i 2009. Elevene har fått veiledning i låtskriving, samspill og oppøving av ferdigheter på instrumentet. For å kunne gi tilbud til flere barn og utvikle nye tilbud innenfor flere kunst- og kulturfag ble det i andre prosjektår igangsatt teatertilbud og trommeorkestertilbud til elever på 5 trinn. Bakgrunnen var et ønske om å bygge videre på tilbudene fra 1. – 4. trinn og tanken om å se flere av tilbudene som en del av et opplæringsløp.
Mangfold
Det ble sett som viktig å legge til rette for et mangfold av kulturuttrykk slik at barna etter fire år på SFO hadde fått mulighet til å få erfaring og kunnskap om både musikk, visuell kunst, film, dans, teater og ulike kunst- og håndverk- teknikker. Derfor har valg av tilbud knyttet til årstrinn vært bevisste valg. Innholdet, og i hvor stor grad tilbudene har grader av lek – frie rammer – over til mer styrte rammer med et mer undervisningsrelatert innhold, er også bevisste pedagogiske strategier som lærerne har forholdt seg til.
Det skapende element
Vekt på «Det skapende element» har vært sentralt i prosjektet. Dette mangfoldiggjør tilbudene og bidrar til at flere barn deltar. Individualitet og egenart blir også mer tatt hensyn til når elevene har forfattet egne historier/manus i teatertilbudet, når de har designet sin egen kopp på keramikktilbudet, når eleven har bestemt utrykket i sin egen dans, eller når elevene har skapt sin egen melodilinje til sin egen tekst.
I tråd med holdningen at kulturaktivitetene skal preges av skapende aktivitet, har det resultert i at elever fra kulturer som bærer med seg andre historier, andre uttrykk og annen kulturell ballast, er blitt inkludert i aktivitetene. På flere av grunnskolene hvor kulturskolen har gjennomført aktiviteter i SFO ser man at dette kommer frem både i gjenkjennelse hos elevene av eventyr, sagn fra andre kulturer og i deres egne historier i for eksempel animasjon. Det ser også ut til at dette har åpnet øyne og sinn til norske barn som har fått opplevelser og erfaring med andre kulturer. Noen av tilbudene har også lagt opp til at elevene skal få kjennskap til musikk og dans fra andre kulturer.
Gruppeundervisning
En viktig betraktning i prosjektet er kulturskolens historikk rundt undervisningsmetode. Ved innføring av flere fag enn musikk har de fleste kulturskoler fått flere tilbud som innbefatter organisering av undervisningen i grupper. Innen kunstfag, teater og dans er dette ofte en hensiktsmessig måte å organisere undervisningen på. Dette har gjort Nesodden kulturskole mer bevisst på forskjellene og mulighetene knyttet til valg av undervisningsmetode; individuell undervisning versus gruppeundervisning. I kulturskolens prosjekt med SFO-tilbud har gruppeundervisning vært det naturlige valget på grunn av:
• Fagenes egenart
• At det muliggjør deltagelse for flere elever
• Den sosiokulturelle dimensjonen
Kulturskolelærerne bærer også med seg «taus kunnskap» rundt kreative læringsprosesser som er av stor verdi i gruppeundervisningen. Ken Robinson, en av grunnleggerne av «Creative partnership» i England, sier at hvis vi skal få et innovativt samfunn i fremtiden, må kreativite læreprosesser få større plass i skolen. Målet med å utdanne elevene må være å utvikle menneskets naturlige egenskaper.
Evaluering av gjennomføring
Skolen er en arena hvor alle barn er, og man ser at der hvor kulturskolen har vært inne med tilbud om kulturaktiviteter, øker antall barn som velger SFO. Et eksempel er den største grunnskolen på Nesodden, pilotskolen Nesoddtangen Skole. Her var dekningsgraden på 98,4% på SFO etter første prosjektår skoleåret 2010/2011. I andre prosjektår 2011/2012, var andelen som valgte SFO like stor og påmeldingen til de ulike tilbud gjennom prosjektet har økt betraktelig.
Ved Nesoddtangen skole, klarte man dessuten å opprette kombinerte stillinger; kulturskolelærere som både underviser i grunnskolen, kulturskolen og SFO. Situasjonen for mange kulturskolelærere er at en arbeidsuke ofte består av kveldsarbeid og mange arbeidsgivere/steder. Ved å få til kombinerte stillinger har flere lærere fått større stillinger og mer arbeid på dagtid. En annen konsekvens er at grunnskolen kan overlate den faglige kvalitetssikringen innen kulturfag til Kulturskolen.