Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Kort om prosjektet

Engmark barnehage er en av fem barnehager som deltok i prosjektet Bodøpiloten. De har jobbet med temaet «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet». Barnehagen fikk et kompetanseløft på området kunst, kultur og kreativitet gjennom samarbeid med Universitetet i Nordland. Janne Vik Lossius (lektor i drama) og Mia Jensen (lektor i forming) jobbet over to planleggingsdager sammen med personalet. En av avdelingene har jobbet med eventyret om De tre bukkene Bruse, der de har brukt både drama og forming.

Bakgrunn for prosjektet

Engmark barnehage er en av fem barnehager som deltok i prosjektet Bodøpiloten. Vi hadde et overordnet tema for hele barnehagen: «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet». Småbarnsavdelingene skulle ha fokus på sansestimulering og bruke referanseområdet «Det magiske revehiet», mens storbarnsavdelingene tok utgangspunkt i kjente eventyr og referanseområdet «Elgen». Her beskrives en av storbarnsavdelingenes arbeid med eventyret Bukkene Bruse.

Bakgrunnen for at vi ble med i prosjektet var et ønske om å sette fokus på fagområdet Kunst, kultur og kreativitet, og få til noe som kunne være fengende og morsomt for hele personalet. Deltakelsen i Bodøpiloten passet fint sammen med satsingsområdet vårt som var uteliv. Vi har samarbeidet med Universitet i Nordland ved Janne Vik Lossius (lektor i drama) og Mia Jensen (lektor i forming).

Kurs for personalet

Janne og Mia hadde kurs for hele personalet (35 ansatte) på 2 planleggingsdager, 12 timer totalt.

Dag 1

Vi ble delt inn i to store grupper: en for småbarnspersonalet og en for de på storbarnsavdelingene. Den ene gruppen hadde drama med Janne Vik Lossius og den andre hadde forming med Mia Jensen, og etterpå byttet vi.

Drama: Janne Vik Lossius jobbet med oss innenfor dramalek og improvisasjon i barnehagen. Hvordan jobbe kreativt med små barn? Vi ble utfordret med praktiske øvelser i drama og improvisasjon, både individuelt og i små grupper. Hver gruppe fikk utdelt et eventyr som skulle dramatiseres for de andre gruppene. Dette skulle gjøres slik vi ville gjort det for små barn, og vi fikk her veiledning underveis og etterpå.

Forming: Mia Jensen hadde formingslek med leire. Hvordan bruke formingsmaterialer på en kreativ måte i barnehagen? Vi lagde figurer og uttrykk i leire, og studerte hverandres verk. Historien om «Marmælen» ble presentert, og vi lagde hver vår «Marmæle» i leire. Vi tilegnet dem egenskaper og karaktertrekk, og de fikk sin egen historie.

Dag 2

Den andre dagen av kurset startet med oppvarming i dramasalen. Her var alle samlet for å leke. Vi improviserte og prøvde ut ulike sinnsstemninger, yrkesgrupper, måter å gå på osv. Her fikk vi leke og prøve ut roller som kan brukes i lek og drama.

Videre fikk vi en mer teoretisk innføring, som hadde temaet: «Å planlegge for kreative prosesser. -Tiden det tar». Inspirasjon til dagens tema var: «Når Marmælen dro opp på land». Her fikk vi se bilder av ulik naturkunst. Vi fikk innblikk i hva naturkunst er og kan være. Og vi fikk se flere kunstverk som var laget av barn. Samtidig fikk vi høre om skapende barn, hvordan de lærer seg ting i prosessen. Viktige ting å tenke som voksen på i denne prosessen: gi inspirasjon, veilede underveis og refleksjon.

Etter dette dro vi til Mørkvedbukta ved havet. Vi hadde med oss hagesaks og hagespade. Det skulle der være gruppearbeid med cirka 6 stykker i hver gruppe. Vi hadde med oss våre «Marmæler» og vi skulle lage en boplass til dem. Denne plassen skulle være estetisk vakker, for det liker «Marmæler» godt. Hver gruppe med «Marmæler» skulle lage sin historie om hva som skjedde etter at de hadde kommet på land og bodd en stund i dette «bofellesskapet». Her skulle vi lage Naturkunst, og en historie som senere skulle framføres for de andre gruppene.
Hver gruppe dramatiserte sin historie for de andre gruppene. Vi fikk tilbakemeldinger fra Mia og Janne og de andre umiddelbart etter fremførelsen.
Til sist fikk vi tid til refleksjon. Vi tenkte hver for oss og skrev ned hva vi har lært i løpet av disse to dagene, tanker og inntrykk vi sitter igjen med. Hvordan kan vi tenke oss å bruke dette i arbeidet med barna i barnehagen å arbeide på lignende måte med barna. Vi skrev ned våre tanker og la dem i en konvolutt som vi leverte inn. Vi reflekterte så sammen muntlig om det vi hadde opplevd og det vi hadde lært av dette.

Vi hadde et personalmøte i slutten av november sammen med Mia Jensen. På dette møtet presenterte hver avdeling det de hadde jobbet med denne høsten, og hva de hadde erfart. De fikk da tilbakemeldinger, og Mia Jensen hjalp oss å reflektere rundt det som hadde blitt gjort. Dette var en veldig god opplevelse for personalet, som gav inspirasjon og ny giv til mange av oss. På slutten av møtet skrev vi nye brev om vårt ståsted i forhold til arbeidet med dette fagområdet, om hva vi har lært og refleksjoner vi har gjort oss.

Gjennomføring

For at vi skulle være sikre på at barna kjente til eventyret så startet vi med å fortelle historien til barna. Vi voksne hadde også forestilling der vi kledde oss ut som bukker og troll. Dette gav barna en impuls for videre arbeid med eventyret. Det er viktig at de voksne er lekne, da ser de barna som kanskje er litt beskjedne eller usikre at det kanskje ikke er så farlig å prøve allikevel.

Videre jobbet vi med at alle barna skulle få prøve å være med i en dramatisering av eventyret, enten som troll eller bukk. Noen av barna brukte noen måneder på å våge å tre inn i en rolle. Til slutt hadde alle sammen turt å stå alene foran alle de andre barna i rollen som troll eller bukk.

Eventyret handler om tre bukker og ett troll. Men det betyr ikke at man må følge eventyret til punkt og prikke. Barna ville gjerne være flere bukker, og til tider hadde vi også flere troll når de gjennomførte dramatiseringen. Til slutt så endte vi opp med en oppdeling slik at den yngste aldersgruppa på avdelingen var de minste bukkene, de nest eldste de mellomste bukkene og de eldste barna den største bukkene bruse. Hvem som fikk være trollet ble byttet på underveis. Noen prøvde seg også som forteller.

Når eventyret var godt kjent og barna hadde prøvd ut ulike roller, så var veien videre å lage kostymer som de skulle ha på seg. Å lage kostymer tok veldig lang tid, så vi måtte gjøre det slik at det var bare en bukk fra hvert alderskull som skulle ha på seg kostyme når vi skulle vise eventyret for foreldrene. På selve forestillingsdagen fikk alle på seg teatersminke. Kostymene som vi lagde var laget av garn som vi klipte opp i lange remser og la de på et langt tøystykke formet etter ryggen til et barn. Garnstykkene ble sydd fast langs ryggen på tøystykket ved hjelp av en symaskin. Vi festet borrelås på sidene slik at vi kunne feste tøystykket rundt barnet uten at det falt av så lett. Vi lagde også horn av papp som vi festet med hyssing rundt hodet. Disse falt lett av, så det anbefales å bruke strikk.

Vi så flere ganger at barna brukte eventyret spontant i lek. En gang når vi ventet på bussen i Glasshuset i sentrum av Bodø så fant de yngste barna som var med at de skulle leke Bukkene Bruse. De brukte en av benkene til bro, de fordelte roller og lekte Bukkene Bruse. En annen gang når vi var på tur på vinteren så gikk vi over en liten bekk som var frosset. Uti bekken så noen av barna en gresstust som stakk ut av isen. Dette sa barna ganske raskt at det var trollet som hadde frosset fast i isen. Ungene samlet seg rundt trollet og så at den var frosset fast. Noen av barna synes dette var litt skummelt, det var jo virkelig for dem. Dette og spontanleken viser bare at vi har oppnådd noe med prosjektet. Det har gjort inntrykk både for de minste som lekte spontant i Glasshuset og for de barna som så trollet i isen. Barna har lekt Bukkene Bruse spontant flere ganger både inne og ute på turer som vi har vært på.

På våren hadde vi forestilling for foreldrene. Det var en kjempefin stund der ungene sang sanger og til slutt viste fram eventyret om Bukkene Bruse.