Street Art- utforsking av visuelle uttrykk

Bakgrunn for prosjektet

Ideen til prosjektet kom fra flere hold. I personalgruppen hadde vi snakket om at det hadde vært spennende å kombinere kunst og musikk som overordnet tema i ett år, siden vi hadde stor musikkompetanse i vår personalgruppe det barnehageåret. Samtidig var det flere barn, spesielt gutter, som var interessert i breakdance, Hip Hop og Rap. Prosjektet har også hentet inspirasjon gjennom en av våre ansattes deltagelse i nettverket “kunst i barnehagen”, hvor de fikk se og høre om førskolelærerstudentene sitt street art-prosjekt ved HiOA vinter / vår 2011. Til slutt endte vi med planer om et prosjekt som skulle omfattet alle disse områdene, både musikk, dans og kunst.

Prosjektet var tenkt som en del av et helt års temaarbeid på begge barnehagens avdelinger med musikk, dans og kunst, men med flere innfallsvinkler. Vi hadde planer om å starte med StreetArt, musikk og dans, så gå over til Klassisk kunst, musikk og dans og så ende opp med Folkemusikk, dans og kunsthåndverk. Underveis i prosessen ble både barn og personalet så oppslukt i StreetArt-delen av prosjektet, at det endte med et halvannet årlig prosjekt rundt dette temaet. Vi har i løpet av denne tiden selvfølgelig vært innom andre temaer og småprosjekter, men StreetArt-prosjektet har gått igjen som en rød tråd i hele perioden.

Arbeidsmåte

Kampen kunstbarnehage er en liten barnehage med til sammen 27 barn beliggende i småhusbebyggelsen på Kampen i Oslo. Barnehagens visjon: «Med kunst og kultur – i ett med natur» er beskrivende for hvordan barnehagen jobber. Barnehagen ligger i bydel Gamle Oslo og holder til i en gammel bygård fra 1880 tallet. Lokalene inne er lyse og luftige, og inkluderer Galleri Bastian som var et lite fotogalleri noen år tilbake i tid. Barnehagen har to avdelinger, Indigo for små barn og Umbra for store barn.

I barnehagen har vi mange ansatte med ulik kunstfaglig bakgrunn. Vi er veldig opptatt av å utnytte den enkeltes kompetanse, og å gi barna et variert tilbud i barnehagen gjennom ulike kunstneriske uttrykk. Avdelingene samarbeider tett, og vi roterer gjerne på personalet hvis vi ser at det vil berike arbeidet på avdelingene. Barnehagens uteområde er i det store og hele en liten bakgård på cirka 70m2, noe som tilsier at barnehagen må legge stor vekt på bruk av nærmiljø og utvidet turtilbud for å tilfredsstille barnas behov for utelek, fysisk aktivitet og motorisk utvikling.

Prosjektet har inkludert alle aldersgrupper i barnehagen. Vi jobbet mye i små grupper som var aldersinndelt, men også i aldersblandede grupper. Siden hele barnehagen har hatt fokus på samme tema, har det skapt samhold og engasjement blant både barn og voksne.

Gjennomføring

Den første bevisstgjøringen startet gjennom turer i nærmiljøet hvor gikk på oppdagelsesferd for å finne gatekunst i ulike former. Vi hadde med fotoapparat og tok bilder av skulpturer, ulike gatekunstverk på vegger og så videre. Vi så noen påkledde lyktestolper og rekkverk i nærmiljøet vårt.

Vi kikket på tagging i nærmiljøet, det er spesielt mye av dette ved skateparken på Jordal som er i vårt nærmiljø. I den forbindelse forsøkte vi å formidle til barna forskjellen mellom positive og negative uttrykksformer i gatemiljøet, hvor vi har lagt vekt på at Street Art er forseggjorte, gjerne lovlige, positive spor i gatebildet, mens for eksempel tagging er skriblerier, tilfeldig plassert, ulovlige spor som ikke gir noen positive signaler. Barna begynte raskt å kommentere når de så spor etter tagging, og kunne plukke ut taggeelementer i for eksempel gatekunstbilder på husvegger. Vi skrev ut bilder av ulik gatekunst som eksisterer rundt omkring i Oslo, og snakket med barna om disse. Flere av barna kom stadig til oss og fortalte om hvor de hadde sett et eller flere av disse. Til sist i bevisstgjøringsfasen brukte vi en dag til å reise rundt for å se på mange av kunstverkene vi hadde sett på bilder så langt.

For at barna skulle få utfolde seg fritt brukte vi i starten utstyr som kritt, vannmaling, ansiktsmaling og henna. Dette er produkter som lett blir borte igjen, med en regnværsskur eller litt såpe og vann, en kan leke seg uten at det blir varige spor. Her kan barna få utfolde seg, raskt se resultater, og se hvilken effekt det kan ha i et miljø. Kritt er utstyr som brukes mye i barnehager generelt, men i forhold til dette temaet var det ekstra effektfullt. Ansiktsmaling og maling med henna på armer og hender var også eksperimenter som var verdifulle for å se effekter.

Vi valgte å jobbe med organiske materialer, som leire, skjell, kastanjer og blader. Da ville ikke «installasjonene» etterlate seg spor over tid, men gå tilbake til naturen. Vi var ute på stranden og samlet med oss små steiner og skjell. Disse malte vi i mange forskjellige neonfager, og så var vi ute på turer i barnehagens nærmiljø, hvor vi la igjen disse som små fargerike spor etter oss. Småsteinene og skjellene ble til små fargeklatter mellom de ellers så grå småsteinene på lekeplassen på Jordal. Skjellene ble også malt utendørs på tur, og plassert rundt omkring i skulpturlekeplassen på Jordal. Vi har også samlet med oss kastanjer, som vi lagde dyr av og la igjen på turer rundt omkring.

En dag i uken gikk 2 – 3 åringene og storbarnsavdelingen på fellestur. Disse dagene var temaet ofte “Kunst i gata”. Da tok de med seg for eksempel perler ut på tur og lagde perlekjeder ute. På en tur til “Elefantparken” i vårt nærmiljø bestemte barn og voksne sammen at elefantene måtte pyntes. Elefantstatuene i parken fikk derfor smykker på snabler, rundt halsen og rundt bena, og de så mye gladere ut da vi gikk derfra!

Et annet gatekunstprosjekt med perler gikk ut på å pynte med perler i kumlokk i nærmiljøet. Kumlokkene kan være små kunstverk i seg selv, men ble enda finere med fargede perler.

Vi samlet inn gamle strikkeklær som var avlagte eller for små, hekleduker som støvet ned i skuffene hjemme, og brukte gamle klær og stoffrester. Barna tok med seg hjemmefra og personalet samlet i egne skuffer og skap. Med strikke- og hekleproduktene dekorerte vi lyktestolpene rett utenfor barnehagen. Det ble en spennende prosess, det å bruke nål og tråd ble en aktivitet som barna ble veldig opptatt av og interessert i. De ville sy sammen lapper og noen ønsket å brodere navnet sitt. Så vi hadde nål og tråd i bruk både ute og inne i en lengre periode. Responsen fra forbipasserende startet umiddelbart. De lurte på hva vi drev med, gav positive tilbakemeldinger og snakket og diskuterte med barna om hvor høyt opp vi kunne komme, hvordan vi skulle klare å feste lappene høyt opp på stolpen og så videre. Folk stoppet opp og tok bilder, og en dag fant vi bilde av den ene stolpen på bloggen til en ukjent dame!

De yngste barna var like ivrige i denne prosessen som de eldre, og de yngste dekorerte sine lyktestolper med strikkeprodukter eller bare med garn som de surret rundt stolpen hvor de festet små laminerte sitater fra de yngste barna om glede innimellom. Eksempel: «Jeg er glad i mamma’n min. Hilsen en 2-åring i Kampen Kunstbarnehage».

Småbarnsavdelingen bruker friluftsområdet Jordal veldig aktivt på sine turer. På vei til Jordal står det en benk som barna er opptatt av, og gjerne vil stoppe ved og leke på. Ideen om å lage et varmt teppe på benken dukket opp på en tur, og det fenget barna. På neste tur tok avdelingen med seg gamle strikkeplagg som de laget et fint teppe av og sydde fast på benken. Iveren var stor og de snakket om hvor fint og varmt det ville bli for dem som satt på benken. Tilslutt festet de en laminert hilsen på teppet: «Unn deg en liten hvil! Hilsen barna i Kampen kunstbarnehage». For hver tur i tiden etterpå var barna kjempeopptatt av benken, og de ble selvfølgelig skuffet når teppet var blitt ødelagt. Samtalene gikk om hvilke dyr som hadde vært der og ødelagt teppet, kanskje var det en rev eller nei, det måtte være krokodiller… Et par ganger reparerte de skadene og sydde det sammen igjen, men «dyrene» ville ikke gi seg så en dag var hele teppet borte.

De yngste barna lager i løpet av barnehagetiden mange perlekjeder. Som regel blir det gaver til mamma eller pappa, men plutselig kom ideen om å overraske noen med en liten smykkegave. De laget smykker som de puttet i en hjemmelaget konvolutt med en liten tekst utenpå: «Dette er et smykke laget av et barn i Kampen kunstbarnehage og er laget kun for å glede deg! Ha en fin dag!» Deretter gikk de ut på tur for å finne ut hvor de kunne legge smykket for at noen skulle finne det. Det ble lagt i noens postkasser, tilfeldig plassert på en trapp og delt ut til forbipasserende på turen. Gleden var stor da barnehagen en dag fikk en mail fra en dame som takket for smykket hun hadde fått og skrev at det var et lyspunkt i dagen hennes!

Personalet som ankom barnehagen fra en side av huset hadde lenge snakket om at de kunne se at huset hadde øyne og smilte når de kom til barnehagen om morgenen. Dette ble en ting vi måtte finne ut av. En av de ansatte begynte å lage øyne til huset sammen med barna på småbarnsavdelingen, og de ble plassert i vinduene i galleridøren. Straks kom ideene om andre ting som kunne bli levende. Det ble ting inne i barnehagens hus, som for eksempel klokker og brytere, men også ting i utemiljøet ved barnehagen fikk liv. En søppelkasse utenfor barnehagen ble den første. I barnehagen hadde vi en bok om en søppelkasse som var levende og spiste all søpla som ble kastet opp i, og dette skapte assosiasjoner til vår egen levende søppelkasse. Lyktestolpene fikk øyne og så videre. Dette appellerte veldig til de yngste barna, som gjerne har en oppfatning om at alt er levende og tenkende som mennesker, jfr. dyrene som ødela teppet på benken.

Underveis i prosjektet søkte vi kulturrådet om støtte til samarbeid med eksterne kunstnere, og fikk 50.000 kroner i prosjektstøtte til honorar til eksterne kunstnere. Vi valgte et samarbeid med en dansepedagog som hadde vært knyttet til den kulturelle skolesekken og hadde jobbet i aktivitetsskolen med barn og dans på en skole i nærmiljøet. Hun kunne komme til barnehagen og jobbe med dans i små grupper med barna. Hennes engasjement og glød for sitt arbeid smittet raskt over på barna, og de var veldig engasjerte og tilstede i dansetimene. De yngste barna deltok i egne grupper med iver og glede. Personalet var selvfølgelig med og kunne overta da dansepedagogen var ferdig. Det endte i danseoppvisning for foreldrene på årets sommerfest.

Et av prosjektets høydepunkter ble gjennomført i et samarbeid med profesjonelle StreetArt-kunstnere. Vi hadde begynt med dekorasjon av barnehagens bakgård, med selvlagde sjablonger og spraymaling. Men fikk ikke helt dreisen på det, og bestemte at vi ville samarbeide med noen som kunne dette bedre enn oss i utsmykning av barnehagen vår. Valget falt lett på de to kunstnerne i Frø production, da begge kunstnerne har pedagogisk bakgrunn/ utdannelse. Det var viktig for oss at barna fikk være deltagere i prosessen, og at deres uttrykk skulle brukes i utsmykningen. Det ble lagt opp til workshops i små grupper, hvor tema for utsmykningen ble bestemt og kunstneren jobbet mye med inspirasjon av barna. Temaet ble først dyr, så nærmere bestemt dyr i havet da kunstnerne syntes at det var det barna var aller mest opptatt av. De snakket om rokker, maneter og sjøuhyrer, men valget falt til sist på blåhvalen som hovedelement i utsmykningen. Det ble en spennende prosess over et par ukers tid, hvor barnehagen endret utseende og identitet. Kunstnerne var genuint opptatt av barnas medvirkning, og underveis i arbeidet fikk barna alltid komme til å se på utstyret deres, og teste ut hvordan det virket. Det var et spennende utvalg av bokser med ulike farger spraymaling.

• Hvordan fungerte disse boksene?
• Hva var det kunstnerne hadde foran munnen mens de arbeidet?
• Hva var en sjablong?
• Hvordan forandret bildet på veggen seg fra dag til dag mens de arbeidet?

De tok selv alltid tid til å vise og forklare for barna, og gjorde at alle fikk eierforhold til utsmykningen. Resultatet ble utsmykning av barnehagen både på utsiden av huset og inne i bakgården. Inne i bakgården hadde barna laget sjablongene selv og var med å bestemte fargevalget. Gjett om barna, foreldrene og personalet var stolte av barnehagen vår da arbeidet var ferdig.

Responsen fra nærmiljøet var enorm, folk stoppet opp hver dag i prosessen og snakket om det som forgikk. Tilfeldige forbipasserende tok bilder og ble vist inn i bakgården for å beskue barnas kunst.

Vi laget tilslutt en billed- og tekstdokumentasjon som ble hengt opp på veggen utenfor barnehagen for å fortelle interesserte forbipasserende om hvordan dette hadde blitt til.

«StreetArt» er et fantasifullt og nyskapende prosjekt der barna er i fokus. Barna bruker nærmiljøet til inspirasjon og setter sine synlige spor, også utenfor barnehagen, i form av gatekunst. Barnehagen benytter seg av gjenstander og kunstuttrykk i området og lar barna skape sin kunst også i tilknytning til dem. De skaper stolthet og identitet, satser på gjenbruk og lar barna få kunnskap om og erfaring med å bruke ulike materialer. Barnehagen har også lagt vekt på å bruke materialer som finnes ute i naturen, «øyeblikkskunst», som gleder og utfordrer kreativiteten. De har satset på å bygge opp personalets kunstfaglige kompetanse. Dette prosjektet er vokst frem over flere års arbeid med tematikken Street Art i barnehagen.

Tematikken er svært tidsaktuell og bringer inn et mangfold av visuelle uttrykk i barnehagen som beriker barns uttrykksverden. Juryen er begeistret over valget av tema, som viser at barnehagens personale legger vekt på samtidsbarn og samtidsuttrykk og er forankret i barnas og barnehagens nærmiljø. Visuelle uttrykk i form av Street Art, graffiti, tagging, reklame og lignende preger nærmiljøer over hele landet på godt og vondt. Gjennom dette prosjektet løfter Kampen kunstbarnehage frem en uttrykksform og en kunstsjanger på en positiv måte.

Ved at barnehagen knytter til seg profesjonelle på feltet, får barn også oppleve Street Art av god kvalitet. Dette gir gode opplevelser og danner grunnlag for utvikling av gode holdninger til våre fysiske og visuelle omgivelser.

Gjennom sin egen Street Art bringer barna noe ut i samfunnet i form av estetiske uttrykk og blir dermed også synlige aktører i sitt nærmiljø. Barna får en stemme i byrommet. På en god og inspirerende måte tar barnehagen barna ut på tur og lar dem undre seg over det de ser, for så å bygge opp egne uttrykksformer gjennom utprøving, lek og kreativitet. Det fine er at dette er noe alle kan gjøre i sitt nærmiljø. Alle har vi kunst rundt oss, vi ser den bare ikke.