Har du innspill til våre nettsider?  – Klikk her for å gi oss din tilbakemelding!

Barn har kledt seg ut i gammeldagse klær

«Stas å syngje gåmålt» – et kulturhistorisk prosjekt med utgangspunkt i lokale sangtradisjoner

Tre barnehager har samarbeidet om et kulturhistorisk prosjekt med utgangspunkt i lokale sangtradisjoner. Ved å jobbe med sangskattene til  folkesangeren Kristian Åsmundstad har barnehagene presentert gammel arv og tradisjon til barna, og latt barna levendegjøre og fornye de gamle sangene.
Ringebu barnehage, Fåvang barnehage og Familiebarnehagene i Ringebu og Fåvang er vinnere av Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur 2015.

Gjennom dette prosjektet så barnehagene at barna hadde felles opplevelser som de tok med seg inn i frileken, de lagde bl.a. teater, dramatiserte og sang sammen. Barna tok i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Barnehagene har jobbet med sangtekster ved å undre seg over rare ord, dramatisere historiene i tekstene og oppsøke ei lokal smie. Barna har laget egne instrumenter av naturmaterialer og prosjektet viser hvordan personalet har jobbet med barnas medvirkning gjennom å ta deres spørsmål og interesser på alvor.

Prosjektet er et samarbeid mellom Ringebu barnehage, Fåvang barnehage og Familiebarnehagene i Ringebu og Fåvang. Barnehagene har jobbet med sanger av Kristian Åsmundstad (1885-1976), en lokal folkesanger som tok vare på verdifulle sangtradisjoner fra Gudbrandsdalen.

Barnehagene samarbeidet i prosjektet med den lokale folkemusikeren Camilla Granlien.

Gjennomføring

Bakgrunn for prosjektet

Sang er en naturlig del av hverdagen i våre barnehager. Men lar vi barna bli kjent med lokale tradisjoner, og lar vi dem få synge på dialekt? Eller blir det mest de vanlige og kjente barnesangene vi presenterer for barna i barnehagene? Hos oss så ble det med de kjente og kjære barnesangene. Sanger på dialekt fra vårt eget distrikt var ukjent for både store og små. Vi så at sang og musikk var et tema som vi kunne bli bedre på. Det at barn får høre og lære lokale sanger på dialekt er positivt både for språkutvikling og identitetsfølelse.

Kristian Åsmundstad (1885-1976) er en av de største sangkildene vi har hatt i Gudbrandsdalen. Han bodde i sin tid i nabohuset til den ene barnehagen.

Barna ville gjennom dette prosjektet få kjennskap til en tradisjon som har levd og lever i deres nærmiljø. Barna blitt kjent med gamle sangskatter etter Kristian Åsmundstad. Barnehagene samarbeidet med folkesanger Camilla Granlien, velkjent sanger og musiker bosatt på Lillehammer. NRK har et rikholdig arkiv med Kristian Åsmundstad sine gamle sanger, et arkiv som også Camilla Granlien har høstet av både til plateinnspilling og konsert.

Prosjektet resulterte i en utstilling som viste hvordan barna hadde jobbet med dette prosjektet gjennom bilder, kunstverk, utsagn og lyd.

Vi ble kontaktet av NRK Hedmark og Oppland, de ville komme til barnehagene og lage et innslag om prosjektet vårt. Det ble vist på Norge Rundt august 2014.

Mål for prosjektet

  • Vi ønsket å tilby barna andre sanger enn bare de vanlige barnesangene
  • Vi ønsket å la barna synge på sin dialekt, dette handler om lokal identitet
  • Vi ønsket å la barna bli kjent med lokal kultur og historie
  • Positivt for språkstimulering og identitetsfølelse
  • Lokal tilhørighet. Kristian Åsmundstad bodde i bygda vår og var i sin tid nabo til den ene av barnehagene som deltok i prosjektet
  • Gi personalet inspirasjon til å bruke utradisjonelle og ukjente sanger i barnehagen sammen med barna.

Arbeidsmåte

Barnehagene har vært Reggio Emilia-inspirert siden 2002, noe det pedagogiske arbeidet vårt bærer preg av. Vi jobber mye med prosjekt, pedagogisk dokumentasjon og barns medvirkning. Vi ønsker å la barna bruke de 100 språkene sine, som Loriz Malaguzzi skrev i diktet «Tvert imot, det finnes hundre». Derfor blir det viktig å tilrettelegge for gode kreative prosesser med ulikt materiale og ulike innfallsvinkler. Det er barna som bestemmer hvilken vei prosjektene skal ta, så veien blir til mens vi går, vi vet aldri hva sluttresultatet blir. For oss er det selve prosessen underveis som er viktig, ikke det endelige sluttproduktet. Det er i prosessen at barna lærer, er engasjerte og ivrige, sammen med de voksne i barnehagen. Dette krever at de voksne er tilstedeværende, lydhøre og engasjerte. Barnehagene har hatt og har fortsatt mye fokus på voksenrollen og vi vet at for å få til gode prosesser med høy kvalitet er det opp til oss voksne i barnehagen.

Barnehagene deltar årlig på sommerutstilling på Ringebu Prestegard. Gjennom sommerutstillingene ser vi hvor mye barna har iboende i seg av kreative ideer og tanker. De filosoferer og har mange gode ideer, tanker og dialoger å komme med. Vi ser at gjennom å jobbe på denne måten klarer vi bedre å hente ut barnas tanker, hvordan de lærer og filosoferer over det som de blir opptatt av. Det ligger i dem, og det er opp til oss voksne og hente det fram. Det er viktig kunnskap for oss å bygge videre på. Vi reflekterer over prosjektene i etterkant og blir stadig mer bevisst på hvordan vi kan jobbe godt med barn og kreative prosesser.

Gjennomføring

Vi hadde en felles oppstartskveld for prosjektet med hele personalgruppen, der folkemusikeren Camilla Granlien presenterte sangene for oss og fortalte om Kristian Åsmundstad. Camilla sang gjennom sangene med oss flere ganger slik at personalet kunne lære dem videre til barna. Det var opp til avdelingene å bestemme hvordan de ville presentere sangene og historiene til barna. Camilla Granlien var innom alle barnehagene flere ganger underveis for å gi ny inspirasjon og motivasjon til både små og store. Det ble en viktig suksessfaktor. Barna og de voksne ble etter hvert veldig godt kjent med Camilla og vi fikk hver gang nye ideer og tanker om hvordan vi kunne ta dette videre med barna. Barna ble opptatt av så forskjellige tema rundt sangene til Åsmundstad, det ble mange ulike uttrykk. De voksne fulgte barnas initiativ og tanker, slik at den ferdige utstillingen viste mange forskjellige prosesser og resultater av det barna hadde blitt engasjert og inspirert av.

Noen hadde blitt veldig opptatt av gamle dager og gamle mennesker. De arrangerte besteforeldredag på avdelingen hvor besteforeldre kom og fortalte om gamle dager og hva de gjorde i dag. De gikk også på besøk til bygdas gamlehjem og sang de gamle sangene for de eldre. De ansatte på gamlehjemmet kunne fortelle at de så på de eldre at de liksom «våknet til» da de fikk høre disse gamle sangene som de sikkert hadde hørt tidligere i sitt liv. Barna satte seg ned blant de gamle, tegnet og bare var der sammen med dem, det ble mange fine og rørende møter mellom generasjoner. Andre dro på gårdbesøk og besøkte et gammelt gårdsmuseum der de kunne se på ting fra gamle dager.

På to andre avdelinger var det sangen «Sporven satt på lyudørn», som fanget barnas interesse. Der synges det bl.a. om han Sjugurd Smed. Den ene avdelinga ble opptatt av han, men hva er en smed? Vi har en gammel smed som heter Torbjørn i nærheten av barnehagen. For å bli kjent med ordene i teksten kontaktet de Torbjørn og fikk komme og se på smia hans, alt utstyret og at han smidde. Det var spennende, og en fin måte å få erfaring om hva en smed er og gjør. Etter besøket var barna klare på at de ville lage en smie med alt det utstyret som en smed trenger. Barna diktet også sitt eget vers til denne sangen om han Torbjørn Smed etter at de kom tilbake i barnehagen.

Blåklokka gikk åt om Torbjørn smed. Budde langt bortpå Vekkom.
Torbjørn viste fram smia si. Blåklokka sang om sporven.
Torbjørn tok stånga, slegge og tånga.
Ping- pang- kling – klang.
Så vart Blåklokka blid og glad.

Den andre avdelinga som tolket «Sporven på Lyudørn» tegnet, snekret dør og lagde «Sporven på Lyudørn».

Ei avdeling tolket sangen «Kælla min mællom» – og plukket sangen fra hverandre. De var på gardsbesøk og så på geit. De lagde fjøs med båser med navneskilt og geiter som stod på båsen. Alt ble laget av naturmaterialer de fant ute i skogen. Barna fikk mye kunnskap om fjøsstell og gardsdrift.

Andre ble opptatt av hva barna lekte med i «gamle dager». De fant ut at siden de ikke hadde mange penger og butikker i gamle dager, kunne de leke med ting de fant ute som ikke kostet noen penger. Så de plukka pinner, steiner og lagde kongledyr. De fant også ut at de kunne lage musikk og spille til sangene ved å slå pinner mot hverandre og lage rytmeinstrumenter med småstein i små kartonger.

Anna, 4 år sa følgende:

De kunne fange en sommerfugl

Barna gikk også på besøk til nabohuset og hagen der Kristian Åsmundstad bodde. Med NRK på slep sang de Åsmundstads sanger i hagen med instrumentene som de hadde laget selv.

En avdeling gjorde seg godt kjent med sangen «Katta satt oppme omna sjuk» Barna lagde tredimensjonale rom fra denne sangen – det ble en prosess over tid for å få lagd alle tingene som var med i teksten på sangen. De grublet også mye over alle disse rare, fremmede ordene – hva betydde de egentlig? De syns det var litt vanskelig å skjønne. Alle barna ble opptatt av sangen «Dingel dangel dålåmæinn – såg du noko til kona mi?» Mange kledde seg ut og dramatiserte sangen både ute og inne i barnehagen for å få tak på hva sangen egentlig handlet om. Ei jente i barnehagen ville bruke kjolen med «skinnan stakk» og «raue sokkom på» i store deler av prosjektperioden. Det viste at sangen levde med henne og at hun hadde forstått innholdet i teksten.

På alle avdelingene fikk barna kjennskap til forskjellig materiell. Barna var delaktige i planleggingsprosessene, lagde seg arbeidstegninger og valgte materialer de kunne bruke. Den ene barnehagen spilte også inn cd sammen med barna der flere av Åsmundstads sanger ble med.

Utstillingen

Barnehagene har deltatt på sommerutstillingene på Ringebu siden 2007, og dette prosjektet ble en del av sommerutstillingen på Ringebu Prestegard 2014.

Barnehagene jobbet med prosjektet fra etter jul til utpå våren. Vi lagde invitasjoner som vi delte ut til alle barna, kommunen og til andre i bygda. Vi lagde kunstplakat slik som andre kunstnere har, og hang den opp i butikkene i bygda. På den offisielle åpningsdagen på Prestegarden var det barna fra barnehagene sammen med Camilla Granlien som stod for underholdninga. De sang flere av Kristian Åsmundstads sanger. Det var mange folk på åpningen, både familier, søsken, besteforeldre og andre. De stod i kø for å komme inn for å se på barnehagenes utstilling. Vi hadde invitert inn spesielt familien til Kristian Åsmundstad. Den ene datteren hans kom bort til oss og sa at hun hadde aldri trodd at farens sanger skulle sette spor etter seg så lenge etter hans død. Det var hun takknemlig for og rørt over, sa hun.

For de minste barna var det selve møtet med Camilla og de felles opplevelsene de hadde når de sang sangene som ble bidraget til utstillinga. Å leke med musikk er en hyggelig måte å være sammen på. I et hvert musikksamvær ligger en spire til utvikling. Musikk med de minste blir sjelden som planlagt. I de minste barnas møte med Camilla fikk vi erfare det. Camilla hadde en god formidlingsevne hvor hun grep tak i barnas initiativ og minikonsertene ble forskjellige i de ulike barnegruppene. Gjennom bildene på utstillinga ønsket vi å synliggjøre gleden barna viser ved å stifte bekjentskap med nye mennesker. Hvert enkelt barn har sin måte å vise interesse på, og hos de aller minste så vi nysgjerrigheten.

Utstillingen viste hvilket mangfold disse gamle sangene hadde inspirert barna til. Det var mange ulike kunstverk inspirert av sangene. Det var også bilder som viste barnas deltagelse underveis i prosessene. Ved siden av kunne en lese om hvilke tanker, samtaler, undringer og filosoferinger barna gjorde seg gjennom prosjektet. Mange av de som kom og så på utstillingen sa de ble grepet av alt det som barna hadde filosofert og undret seg over. I bakgrunnen i lokalet hadde vi stående på et lydspor som vi hadde satt sammen av barnas egne sanger av Åsmundstad, samtaler som barna hadde sammen med de voksne om innholdet i sangene, sang av Camilla og sang av Kristian Åsmundstad selv. Dette gjorde utstillingen mere komplett og barnas medvirkning ble satt i fokus.

Barnehagens tips til gjennomføring

  • Gjennom møtene med folkemusiker Camilla og Åsmundstads sanger har barna fått kjennskap til en tradisjon som har levd og lever i deres nærmiljø.
  • Det finnes ingen fasit på hvordan en griper an å jobbe med disse gamle sangene. Vi ble oppfordret til å hoppe i det og bruke fantasien vår.
  • Vi har fått bekreftet at det er viktig å ta vare på gamle tradisjoner og at barna er interessert i alt som vi voksne presenterer for dem. Så det er opp til oss voksne, det er vi som legger eventuelle begrensninger.
  • Barnehagene vil fortsette med å ha disse sangene i sitt sangrepertoar selv om prosjektet er over.

Juryens begrunnelse

Juryens begrunnelse for barnehagepris til Ringebu barnehage

Nye sangtekster ble skapt av noen barn, utkledning, lek og dramatisering ble aktuelt i en annen barnegruppe. Andre barn besøkte en lokal smed i smia for å få kunnskap om gamle håndverkstradisjoner, noe som resulterte i at barna lagde sin egen smie. Andre igjen var på gardsbesøk og fikk et innblikk i fjøsstell og gardsdrift.

Juryen synes Ringebu barnehage på en god måte tar i bruk lokale tradisjoner gjennom bruk av interessante møter med ulike ressurspersoner, og samtidig benytter estetiske uttrykksmedier til å bearbeide og utforske opplevelser og erfaring videre. Gjennom barnas videreformidling på blant annet gamlehjemmet, sørger personalet for god sirkulasjon og økologi mellom de ulike aktørene.

Juryen mener personalet på en forbilledlig måte har tatt utgangspunkt i en lokale kulturskatt, sett verdien av denne, og bidratt til at barna har skapt sine egne univers gjennom ulike uttrykk.

 

Juryen

Juryen for Barnehageprisen i 2015 besto av

Elisabeth Alnes
Elisabeth Alnes er styrer i Klosteret barnehage i Bergen. Hun har jobbet i samme barnehage i 22 år – først som pedagogisk leder, og de siste 16 årene som styrer. Hun er utdannet førskolelærer med master i skoleledelse. Klosteret barnehage er en barnehage som har kunst og kultur som sin profil. Elisabeth er opptatt av hvordan barnehagen er med på danne det hele mennesket: Hvilken kunnskap og hvilke ferdigheter vil vi at barna i vår barnehage skal ta med seg inn i skolegang, og videre i livet? Hun mener kunstfagene er viktig ved at barna gjennom å få nye tanker og ideer, og å oppdage andre muligheter ved å bruke nye uttrykksmåter gjennom de estetiske fagene, får erfaringer med å tenke selv – og bli demokratiske mennesker.
Klosteret barnehage er tildelt den Nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur to ganger: i 2010 og 2013.

 

Hege Hansson
Hege Hansson er høgskolelektor i drama og teater ved Institutt for praktiske og estetiske fag ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. I barnehagelærerutdanningen er dramatisk lek, lekende pedagoger og samspill, symbolisering og scenografisk praksis områder hun er spesielt opptatt av. Gjennomgående estetisk og formgitt praksis, ikke utelukkende knyttet til kunstfagene, er et av hennes sentrale barnehageblikk. Hun har deltatt i forskningsprosjekter og forskningsnettverk om barn og rom. Studieåret 2011/12 hadde Hege permisjon fra utdanningen, og arbeidet på fulltid som pedagogisk leder i en stor barnehage i Tønsberg, for å utvikle praksiser og få erfaringer knyttet til en integrert estetisk virksomhet i barnehagen. Høsten 2015 utga hun en bok om estetiseringsprosesser i barnehagen. I Tønsberg har hun gjennom 30 år vært en aktiv kulturprodusent og teaterregissør, bl.a. med teaterskolen Sjøbodteatret for barn og unge.

 

Jørgen Moe
Jørgen Moe er høgskolelektor i kunst og håndverk og studieprogramleder for barnehagelærerutdanningen med vekt på drama, musikk, kunst og håndverk på Dronning Mauds Minne i Trondheim. Han er utdannet kunstner og har sitt hovedfag innenfor Keramisk kunst. Han har hatt en rekke utstillinger både i Norge og utenlands, offentlige innkjøp, og har utsmykket flere offentlige institusjoner knyttet til både barn og voksne, deriblant barnehager. I sitt virke som pedagog i barnehagelærerutdanningen er han spesielt opptatt av materialitet og tredimensjonal form, det å arbeide i skapende prosesser ute, og barns kunstmøter med spesiell vekt på barnehagenes egen kunstneriske utsmykking. Han er videre opptatt av at kunstnerisk virksomhet i barnehagen har ett fokus på barnas skapende prosesser i møte med et mangfold av materialer og uttrykksmuligheter. Han er også medforfatter i fagbøker for barnehagelærerutdanningen.

 

Anne Cathrine Lande
Anne Cathrine Lande var rådgiver ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, med hovedansvar for barnehage. Hun er utdannet førskolelærer, med fordypning i estetiske fag, videreutdanning innen drama og master i kunstfagdidaktikk. Hun har jobbet i flere år som pedagogisk leder i barnehage, både på storebarns- og småbarnsavdeling. Som pedagogisk leder jobbet hun for at barna skulle få rike og varierte erfaringer innenfor det estetiske fagområdet; både med ulike fag, materialer, teknikker og få oppleve profesjonell kunst. Hun har erfaring fra Børnehuset ved Louisiana Museum of Modern Art, og er engasjert i kunstmuseenes formidlingstilbud for barnehagebarn. Hun har i samarbeid med en kunstner utviklet en kunstformidlingsproduksjon for de yngste barna i barnehagen. Gjennom sin stilling som rådgiver ønsker Anne Cathrine å være tett på barnehagefeltet hvor hun jobber for å bidra til nyskaping og kompetanseheving innenfor kunstfagområdet.

Tilleggsressurser

Eksterne lenker

Tilleggsressurser

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.