Gå til hovedinnhold
Barn lager fellesbilde på stort ark på gulvet.

Skulpturparken- barna setter spor etter seg

Selfors barnehage etablerer sin egen skulpturpark. Vinner av Den nasjonale barnehageprisen 2008!

Tekst og foto: Selfors Barnehage

Hvert år har barnehagen en skulpturutstilling på uteområdet sitt. Her deltar alle barnegruppene med sine bidrag. Et av bidragene, det fra ”avgangsungene”, skal være en varig skulptur. På denne måten skal barnehagen over flere år etablere sin egen skulpturpark.

Bakgrunn for prosjektet

For et par år siden opplevde vi et behov for å utvide formingsbegrepet hos voksne og barn, fra å legge vekt på endimensjonale billeduttrykk til å jobbe med tredimensjonale arbeider, større formater, andre materialer og teknikker. Vi begynte å arbeide med skulpturer.

Våren 2006 startet vi et lite prosjekt som vi kalte ”skulpturparken”. Alle unger og voksne i barnehagen var i ca. ½ år involvert i å lage skulpturer som ”pynt” til et noe kjedelig uteområde i barnehagen. Skulpturene ble laget i ulike materialer og vi hadde ingen tanker om at de skulle være varig eller tåle vær og vind. Arbeidet endte i en flott åpning, men med en utstilling som ganske snart måtte tas inn for å ikke bli ødelagt.

På denne tida fødtes ideen om den egentlige skulpturparken: Ideen er at vi hvert år har en skulpturutstilling på uteområdet i barnehagen. Her skal alle barnegruppene delta med sine bidrag. Et av bidragene, det fra ”avgangsungene”, skal være en varig skulptur, en skulptur som skal tåle å stå ute i årevis. Skulpturen skal enten lages helt ferdig av ungene sjøl eller bearbeides av andre (voksne) til å tåle vær og årstider.

På denne måten vil vi over mange år skaffe oss en unik utstilling av ungenes produkter og sørge for at de ungene som går over i skolen har et bånd og et forhold til barnehagen i lang tid framover. Vi vil kunne se en utvikling av ungenes uttrykk og interesser over år. Forandrer uttrykket seg? Ser vi at voksne og unger utvikler sine ferdigheter og sitt forhold til skulpturelt arbeid?

Arbeidsmåte

Siden høsten 2003 har vi arbeidet for å tilegne oss filosofien og praksisen fra barnehagene i Reggio Emilia i Italia. Grunnleggende i vår ideologi er at vi ønsker å gi ungene en opplevelse av at de kan skape og forandre. Vi ønsker at ungene skal oppleve seg som ressurser og bidragsytere. Dette arbeidet foregår på mange områder. Estetiske fag og all skapende virksomhet har en sentral plass, spesielt har vi valgt å satse på formingsfaget

Gjennomføring

Alle ungene i barnehagen arbeider skulpturelt gjennom hele året. Det er rikelig tilgang på materialer som f.eks. leire, ”skrotmaterialer”, ulike festematerialer og konstruksjonsmaterialer i alle varianter. Vi øver på å beherske teknikker og materialer, vi søker inspirasjon i naturen og kunsten og vi henter ideer fra ungenes lek og fantasi.

Vi har innredet rom som egner seg for store arbeider, vi har hentet nye materialer fra hjemmene, butikker, fabrikker og naturen. Vi har lagt vekt på å la ungene få erfare bygging og konstruksjon ved å innrede egne konstruksjonsrom og få inn et mangfold av byggematerialer.
Per i dag har vi to skulpturer på plass: ”Spøkelset” (2007) og ”Haukjerringa” (2008). Arbeidet med den tredje skulpturen er i startgropa.

Barn foran skulptur som ser ut som et spøkelse.

Spøkelset

De største ungene hadde mange ulike oppgaver og bidrag til skulpturparken, men det konkrete arbeidet med spøkelset pågikk fra august til oktober 2006, med en gruppe 5-6åringer.
Fra et rom i barnehagen (ventilasjonsrommet) hørte ungene lyder fra noe de mente var et spøkelse. De gikk på spøkelsesjakt og undret seg over hvordan spøkelset så ut. De beskrev, tegnet og fortalte til hverandre, og i fellesskap skapte de etter hvert et bilde av spøkelset. Deretter brukte de ca. 1 måned på å lage spøkelset etter beskrivelsen. De bestemte størrelse, materialer og utseende. Sentralt hos ungene var at det skulle ha øyne som lyste, de skulle kunne leke inni det og lage lyd. Ungene møtte mange utfordringer. De vanskeligste var å bli enig i alle valgene som måtte tas og å finne ut hvordan de skulle få øynene til å lyse. Spøkelset ble opprinnelig laget i tynt, florlett stoff, men ble senere laget i et værbestandig materiale.

Haukjerringa

Med inspirasjon fra eventyret om Smørbukk fattet ungene stor interesse for det de kalte Haukjerringa, ei kjerring med hodet under armen. Henne lette de etter i skogen, de fantaserte om hvor hun var og hva hun gjorde. Etter hvert så de spor etter henne, fikk brev fra henne og ”så” henne. Hun ble en viktig del av ungenes lek og fantasi inne og ute gjennom hele barnehageåret.
Ungene blir utfordra til å beskrive henne. De tegner, lager henne i skrotmaterialer, med rør, snø og leire. De lager henne på mange måter og i mange ulike materialer, delvis på eget initiativ delvis som svar på oppgaver eller utfordringer vi gir dem.

Skulptur laget av gjenbruksmateriale.

Våren 2008 blir de presentert for oppgaven å lage en varig skulptur. De velger å lage Haukjerringa. En av utfordringene de denne gangen måtte løse, var at guttene og jentene i gruppa hadde ulikt syn på hvordan hun så ut – var hun ”fin eller kul”? Dette løste de med å lage en kul og en fin side.
Underveis i arbeidet arbeider vi med å utvide voksnes og barns skulpturbegrep. Vi har besøkt lokale skulpturer, som i stor grad er statuer, vi har besøkt og brukt bilder fra skulpturparken i Umeå og ”skulpturlandskap Nordland”, vi har lett etter ”skulpturer” i naturen og vi har besøkt utstillinger.

Våre tips til gjennomføring

  • Barna har fått en økende interesse og et nærere forhold til kunst. Kunst og skulptur er ikke lenger fremmedord. Enkelte unger, som ikke har vært glad i tegning og maling, har funnet en uttrykksform de er komfortable med, og fått anledning til å skape.
  • Vi skal fortsette å arbeide skulpturelt, ha våre årlige utstillinger og hvert år lage en ny, varig skulptur. Vi har ønske om å knytte arbeidet nærmere til lokalmiljøet – f.eks. bruke inspirasjon og materialer fra produksjonen på ”jernverkstomta”
  • Vi ønsker å knytte til oss lokale kunstnere som kan bidra med inspirasjon og kunnskap.
  • Vi ønsker å se om vi greier å utvide skulpturbegrepet fra konkrete til abstrakte uttrykk.
Snøskulptur

Barna er med å sette spor etter seg og det skapes en gruppetilhørighet gjennom samarbeid, lek og læring. Skulpturparken formes gjennom lange prosesser som gir barna rom for undring og refleksjon, samtidig som personalet bevisstgjøres, skoleres og inspireres.

Juryen for Barnehageprisen 2008 bestod av

Grethe Bekkevold
Utdannet førskolelærer og kunstpedagog. Hun har arbeidet i barnehager som styrer og pedagogisk leder siden 1983, hvor hun spesielt har arbeidet med kunstprosjekter med bøker, billedkunst og drama/teater. Grete bedriver også kurs- og foredragsvirksomhet med fokus på kunstartene/kunstfagene noe
hun har gjort siden 1985, og fremdeles gjør. Arbeider i dag som aktør og programansvarlig ved Tou Scene.

Monica Bjørnsborg
Utdannet skredder samt førskolelærer med videreutdanning innenfor ledelse, veiledning og pedagogisk utviklingsarbeid. I dag arbeider Monica som styrer i Universet studentbarnehage i Tromsø. Tidligere har Monica arbeidet både i kommunal og private barnehager med ulike eierformer. Hun har også over
en periode på flere år jobbet aktivt for å spre den pedagogiske
filosofien fra den italienske byen Reggio Emilia i Tromsø.

Mia Jensen
Utdannet Filosofikandidateksamen Uppsala Universitet pedagogikk innenfor psykologi og sosiologi samt førskolelærerutdanning, Malmø. Hun har også mastergrad innen mastergradstudium i praktisk kunnskap. Arbeider i dag som høgskolelektor ved Høgskolen i Bodø. Hennes arbeidsområde er forming, kunst og håndverk med spesialområder innenfor bl.a. tegning og maling, todimensjonal, skulptur, landart, tekstiltrykk og tekstilmaling. Mia underviser i fagdidaktikk og estetisk didaktikk.

Cathrine Jenssen
Utdannet innenfor og med hovedfag i Sosialantropologi og pedagogikk. Rådgiver ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen med ansvarsområde innen pedagogisk virksomhet, med særdeles vekt på barnehage og grunnskole.
Ansvarlig for Den nasjonale barnehageprisen.

Monica Kristiansen
Utdannet førskolelærer ved Høyskolen i Bergen 1991. Har arbeidet inspirert av Reggio Emilia barnehagenes pedagogiske filosofi siden 2001. Arbeider i dag som pedagogiskleder i Akrobaten barnehage i Bergen. Barnehagen er en av 15 pilotbarnehager i Bergen kommunes prosjekt ” Den kulturelle bæremeisen ”, et kunst og kulturformidlings prosjekt til barn i førskolealder. Har stor tro på at varierte og allsidige kunst og kulturopplevelser er berikende i et hvert menneskes liv.

Les mer om de ulike prosjektene som har blitt gjennomført i skulpturparken på barnehagens hjemmeside

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.