"Daily Spoon". Gjengitt med tillatelse fra Stian Korntved Ruud

Fra tre til skje

Undervisningsopplegget tar utgangspunkt i Stian Korntved Ruuds prosjekt «Daily Spoon» som består av 365 ulike skjeer i tre, en skje produsert hver dag i løpet av et år. I oppgaven møter elevene ulike faglige utfordringer knyttet til kreativ problemløsning, form og funksjon, materialegenskaper, verktøybruk, håndverksferdigheter og overflatebehandling.

Tekst: Hilde Hermansen, seniorrådgiver, KKS

Opplegget ble første gang publisert i 2016 og er omarbeidet og oppgradert for å passe til læreplan i kunst og håndverk (KHV01‑02).

Undervisningopplegget er delt inn i flere faser. Det er helt greit å droppe, omarbeide eller forenkle noen av fasene, for eksempel fordypning i materialkunnskap.

Dersom det ikke lar seg gjøre at elevene drar ut i skogen for å sanke materialer, kan lærer skaffe rå-emner på annet vis.

Sanking av materialer
Fordypning i materialkunnskap
Refleksjon og analyse av skjeformer
Ideutvikling
Bearbeiding og overflatebehandling av materiale
Eventuelt utstilling

Ved skolestart: Ut i skogen og hjem igjen!

Turen kan gjerne arrangeres i starten av skoleåret og ha både sosiale og faglige målsettinger. Lærer avklarer med grunneier, sonderer terrenget på forhånd og vet hvilke tresorter man vil finne.
Før klassen drar ut, trekker elevene hver sin lapp og får tildelt navnet på tresorten de skal se etter. Det er helt fint hvis elevene på dette tidspunktet ikke vet noe om hva materialene skal brukes til. Da kan nysgjerrighet og opplevelse få større plass enn det analytiske blikket.
Når den enkelte elev har funnet «sitt» tre, avfotograferer han/hun helhet og detaljer. For å bli bedre kjent med tresorten noteres stikkord som beskriver ….

– form på hele treet
– farge og form på hvert enkelt blad
– farge og tekstur på barken
– farge på veden
– duft

Så velger hver enkelt en del av en gren og sager ut sitt emne. Elevene får veiledning knyttet til størrelse på emnet, og gjør vurderinger i forhold til å skade treet minst mulig.
Tilbake på skolen lastes bildene opp, emnene merkes med navn og legges til tørk.

Materialkunnskap

Mens erfaringene fra skogen er ferske er det lurt å la elevene tilegne seg utdypende materialkunnskap om treslaget de skal jobbe praktisk med senere. Da har de sitt eget bildemateriale, stikkord og opplevelsen av treet friskt i minne.

Digital presentasjon av et tres egenskaper. Elevarbeid.

Materialkunnskap kan tilegnes på mange måter. Med utgangspunkt i egne erfaringer kan elevene søke informasjon i lærebøker, fagbøker og utvalgte nettsteder. I dette tilfellet ble utdyping av materialkunnskap kombinert med grunnleggende opplæring i et bilderedigeringsprogram.
Avhengig av formål og ønsket tidsbruk for den digitale delen settes formale krav til den digitale presentasjonen. Elevene kan velge selv eller læreren kan sette helt bestemte krav til format, størrelse, bakgrunnsfarge, inndeling, fontbruk og plassering av innhold.
Den digitale delen av opplegget kan med fordel gjennomføres i fellesskap. Via storskjerm viser læreren trinnvis hva som skal gjøres, samtidig som elevene jobber på sin maskin. Å dele ut en punktveiledning med korte forklaringer i tillegg, er en stor fordel for alle elevene enten de er kjappe eller trenger mer tid til det digitale arbeidet.
Gjennom den digitale prosessen får elevene kunnskaper om og ferdigheter i bl.a. oppretting av dokument, betydningen av piksler pr tomme, ulike verktøy i verktøypaletten, lagring og ulike filformat ved lagring.
Lærer samler elevenes digitale filer og setter dem sammen til ett dokument som gjøres tilgjengelig for alle, for eksempel i form av en utskrevet frise til utstilling eller til å henge i verkstedet.
OBS! Denne delen av opplegget kan utelates eller gjøres på helt andre måter enn skissert her. Se for eksempel Korntved Ruuds måte å strukturere innsamlet informasjon på.

Dager og uker går og elevene tilegner seg kunnskaper og ferdigheter når det gjelder visualisering, form og farge, designprosesser og produksjon i ulike materialer mm.

Senere på høsten

Læreren har med seg en mengde skjeer i forskjellige farger, fasonger, materialer, størrelser og funksjonsområder. Skjeene legges i en haug på et bord med elevene stående rundt.

Lærer utfordrer 2-3 elever til i samarbeid å gruppere skjeene. Hvilke grupper elevene lager er opp til dem. Skjeene kan for eksempel grupperes etter størrelse, materiale, farge, pris, produksjonsmåte, funksjonsområde (suppe-, dessert- eller salatskje, teskje, dåps- eller pynteskje osv.). Man kan gruppere skjeene i flere omgang ut fra ulike kriterier. Bærekraftighet er også et sentralt begrep her. Det som er interessant i denne prosessen er refleksjonen rundt objektet skje, at flere elever dras inn i samtalen og at man plutselig har et faglig engasjement rundt disse hverdagslige artefaktene.
Etter denne oppvarmingsrunden forsøker lærer og elever å finne svar på spørsmålet: Hva er en skje? Hvilke kriterier må til for at et objekt skal kunne kalles en skje? Hva skiller en skje fra andre lignende objekter, som en sleiv eller en øse? Hensikten med denne innledende runden er å åpne øynene for mangfoldet knyttet til et spesifikt objekt slik at elevene i det praktiske arbeidet får et mer åpent blikk på hva en skje kan være.

«Daily Spoon»

Først på dette tidspunktet får elevene vite hva treemnet de hentet i skogen skal brukes til.
Med åpent blikk på hva en skje kan være, introduseres Stian Korntved Ruuds prosjekt «Daily Spoon». Bruk Korntved Ruuds informative hjemmeside, se kildehenvisning. Bildematerialet på hjemmesiden gir fantastiske muligheter for å diskutere form, farge, funksjon, treslag, verktøybruk og overflatebehandling på objektet skje!

Foto gjengitt med tillatelse fra Stian Korntved Ruud

Den praktiske oppgaven

Fotoene er gjengitt med tillatelse fra Stian Korntved Ruud

Med utgangspunkt i trestykket hver elev hentet i skogen skal de nå lage en eller annen skjeform. Utformingen gjøres med enkelt hånd- og maskinverktøy. Skjeen får til slutt en eller annen form for overflatebehandling.
Elevene lar seg inspirere av de mulighetene som ligger i sitt trestykke og Stian Korntved Ruuds «Daily spoon». Oppgaven har en skissedel og en praktisk del i materialet.
Skissedel: Hver og en studerer sitt eget trestykke. Hvilke muligheter kan eleven se for seg? Hvilken skjeform ligger og lurer inne i materialet?
Det tegnes flere ulike ideskisser i målestokk 1:1. Skissene skal vise hvordan eleven tenker seg skjeformene sett ovenfra og fra siden. Enkel skyggelegging for å få fram volum kan forklare ideen tydeligere.

Underveis i prosessen. Elevarbeider fra Saltdal vgs. Foto og illustrasjon: H. Hermansen

Praktisk del: Når eleven har bestemt seg for hvilken form han/hun skal ha på skjeen, kappes emnet på riktig sted til riktig lengde.
Videre bearbeidelse av materialet diskuteres med faglærer. Det vil variere fra elev til elev. Bruk av kniv, huljern og elektrisk dremmel er de viktigste verktøyene. Sandpapir av ulik grovhet blir en særlig viktig del av bearbeidelsen. Det legges stor vekt på god håndverksmessig utførelse og finish!
Overflatebehandling gjøres etter individuelle vurderinger i samråd med faglærer.
Som avslutning på en spennende periode anbefales å lage en flott utstilling som viser hele arbeidsprosessen, fra skogstur via inspirasjonsmateriale til ferdige produkter!

Tilpasset opplæring

Til punktet om materialkunnskap og digitalt arbeid: Felles gjennomgang i klassen samtidig som elevene utfører + skriftlig punkt for punkt-liste gir rom for at elever både med lav og høy digital kompetanse kan få bryne seg. Flinke elever er også supre veiledere for dem som trenger mer tid!

Når det gjelder praktisk gjennomføring tilpasses opplæringen gjennom individuell veiledning. Elevenes kreativitet og praktiske ferdigheter i møte med materialet og ulike verktøy gir løsninger på ulikt kompetansenivå. Her er det rom for å lykkes med helt enkle tradisjonelle skjeformer eller mer nyskapende, komplekse, eventuelt sammensatte former som krever gode håndverksferdigheter.

Litteratur

Ruud, S. K. (2015). Daily Spoon. Stian Korntved Ruud. https://www.stiankorntvedruud.com/Daily-Spoon-2014-15-1

Utdanningsdirektoratet.no. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/?lang=nob

Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i kunst og håndverk (KHV01‑02). https://www.udir.no/lk20/khv01-02

Wegge, L. (2015). Sløyd – arbeid med tre. Tell forlag

I tillegg til navn på håndverktøy, annet utstyr, overflatebehandlingsmetoder og produkter vil elevene komme borti disse fagbegrepene:

Skjeblad	Ideskisse	Form	Funksjon
Skaft	Målestokk	Volum	Overflatebehandling
Håndverk og kunsthåndverk	Linje	Tekstur	Finish
Produktutvikling	Flate	Struktur	HMS

Vurderingskriterier

Vurderingskriteriene i tabellen under er veiledende.
Se for øvrig tekster om underveisvurdering og standpunktvurdering etter 10. trinn.
Se også kjennetegn på måloppnåelse – kunst og håndverk 10. trinn.

Vurderingen knytter seg til disse punktene:

Digitale ferdigheter
Kvalitet på skisser
Utnyttelse av treemnet
Sammenheng mellom form, materiale og proporsjoner
Håndverksmessig utførelse og finish

	Lav måloppnåelse Eleven har……	Middels måloppnåelse Eleven har……	Høy måloppnåelse Eleven har……
Digitale ferdigheter	laget en enkel digital presentasjon som gir noe info om treets egenskaper	laget en digital presentasjon som innfrir oppgavekravet når det gjelder info og oppsett om treets egenskaper	laget en svært god digital presentasjon, jamfør oppgavekravet, og viser svært gode kunnskaper om treets egenskaper
Kvalitet på skisser	laget en eller to skisser av en skje tegnet skjeene fra flere sider	laget flere skisser i tilnærmet målestokk 1:1 på en forklarende måte vist hvordan formen er tenkt, sett ovenfra og fra siden prøvd å få fram volum v.hj.a. enkel skyggelegging	laget flere svært ulike skisser i målestokk 1:1 på en svært forklarende måte tegnet hvordan han/hun tenker seg formen sett ovenfra og fra siden skravert og brukt ulike valører for å få fram tydelig volum
Utnyttelse av treemnet	laget en skje av sitt emne	tatt hensyn til emnets form og proporsjoner og latt dette påvirke formen på skjeen	vurdert formen på emnet og utnyttet de mulighetene dette ga i utformingen av sin skje
Sammenheng mellom form, materiale og proporsjoner	laget en skje med skjeblad og skaft	laget en sammen hengende form der skjeblad og skaft utgjør en formmessig helhet	laget en sammen hengende form der skjeblad og skaft utgjør en særlig spennende formmessig helhet
Håndverksmessig utførelse og finish	brukt anbefalte håndverktøy ved produksjonen bearbeidet overflaten noe med nødvendige hjelpemidler	valgt hensiktsmessige verktøy og har stort sett god håndverksmessig utførelse på arbeidet brukt hensiktsmessige metoder slik at overflaten har fått en bra finish	arbeidet svært selvstendig, tatt hensiktsmessige valg og utnyttet verktøyene slik at håndverksmessig utførelse er svært god arbeidet svært nøyaktig og brukt hensiktsmessige metoder slik at overflaten har fått tiltenkt finish

Allskog.no (01.12.11). Infoark om furu og gran. http://www.allskog.no/upload/2011/12/01/infoark-gran.pdf

Ndla.no. (12.10.2010). Designprosessen. Hentet 12.10.16: http://ndla.no/nb/node/22896?fag=44

Næss B. (u.å.). Foreningen norske lauvtrebruk. http://www.lauvtrebruk.no

Ruud, S. K. (u.å.). Stian Korntved Ruud. Hentet 06.12.22: https://www.stiankorntvedruud.com/

Wegge L. (2015). Sløyd. Arbeid I tre. Tell forlag

Youtube.com. (06.01.2015). Easy Spoon Carving – Without a spoon knife. https://www.youtube.com/watch?v=msunwm-MRaA

Info

Publisert: 17. oktober 2016
Sist oppdatert: 6. desember 2022

Tid: ½ - 1 dag ved skolestart + 4 t. til materialkunnskap og digital bearbeidelse + 18-20 t. til idemyldring og praktisk arbeid i tre
Gruppestørrelse: 25 elever
Lærertetthet: To faglærere + assistenter
Materialer og utstyr:
- Emne i tre
- Håndsag
- Skrustikke til høvelbenk
- Tollekniv
- Baufil
- Tappjern og huljern
- Treklubbe
- Filer
- Elektrisk dremmel
- Sandpapir av ulik grovhet
- Olje, lakk og/eller maling til overflatebehandling

Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen

1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang
Skolen skal la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling.

1.5 Respekt for naturen og miljøbevissthet
Skolen skal bidra til at elevene utvikler naturglede, respekt for naturen og klima- og miljøbevissthet.

2.1 Kompetanse i fagene
Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.
Skolen skal gi rom for dybdelæring slik at elevene utvikler forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag, og slik at de lærer å bruke faglige kunnskaper og ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger. I arbeidet med fagene skal elevene møte oppgaver og delta i varierte aktiviteter av stadig økende kompleksitet.

Folkehelse og livsmestring
I kunst og håndverk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene utvikler evne til skapende tankeprosesser og praktisk problemløsing. Elevene opparbeider praktiske ferdigheter og evne til å stille spørsmål, møte utfordringer i hverdagen og se muligheter i ukjente situasjoner. Elevene får verktøy til å utforske meninger, ideer og følelser og til å uttrykke seg gjennom ulike formater og arenaer. Arbeid med visuell og materiell kultur bidrar til å styrke elevenes selvbilde og identitetsutvikling, gir forståelse av mangfold og skaper mening i tilværelsen.

Bærekraftig utvikling
I kunst og håndverk handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene gjennom praktisk skapende arbeid utvikler evne til å se forbedringer i produkter og til å utforske mer bærekraftige levesett for framtiden. Kritisk undersøkelse av forbrukskultur og erfaring med bruk og gjenbruk av materialer kan gi elevene grunnlag for å gjøre etiske valg. I arbeid med teknologi, materialer og produktutvikling kan elevene øke sin bevissthet om hvilken innvirkning naturen har på mennesker, og hvordan menneskets levesett påvirker naturen og klimaet.

Håndverksferdigheter
Kjerneelementet håndverksferdigheter innebærer at elevene skal utvikle håndlag, praktiske ferdigheter og utholdenhet ved å bruke ulike redskaper og materialer. Elevene skal utvikle forståelse for materialers egenskaper, funksjonalitet og uttrykk gjennom eget skapende arbeid. De skal bruke harde, plastiske og myke materialer og digitale verktøy på en etisk, miljøbevisst og trygg måte gjennom hele skoleløpet.

Kulturforståelse
Kjerneelementet kulturforståelse innebærer at elevene skal utforske samtidens visuelle kultur og kulturarv fra ulike verdensdeler som kilde til opplevelser og inspirasjon til egen skapende praksis. Elevene skal møte eksempler på og reflektere over hvordan kunst, håndverk og design speiler og er med på å forme kultur, samfunnsutvikling og folks identitet.

Kompetansemål etter 10.trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

utforske muligheter innenfor håndverksteknikker og egnet teknologi ved å bearbeide og sammenføye harde, plastiske og myke materialer.
utforske hvordan digitale verktøy og ny teknologi kan gi muligheter for kommunikasjonsformer og opplevelser i skapende prosesser og produkter
visualisere form ved hjelp av frihåndstegninger, arbeidstegninger, modeller og digitale verktøy
analysere hvordan identitet og stedstilhørighet kommuniseres i arkitektur, klestradisjoner, kunst eller gjenstander, og integrere kulturelle referanser i eget skapende arbeid

Gjennom konkrete artefakter og visuelt materiale utfordres elevene til å uttrykke seg muntlig om form og funksjon, materialer, farger, dekor, overflater og produksjonsmåter. Ved å synliggjøre sine ideer gjennom skisser og arbeidstegninger kommuniserer og uttrykker elevene seg også visuelt.

Å kunne lese forstås her både som å reflektere over og anvende bildemateriale knyttet til «Daily Spoon», samt det å kunne bruke og overføre egne arbeidstegninger til et gitt stykke tre.

Å kunne regne knyttes her til analyse av form, størrelse og proporsjoner. Elevene har hvert sitt stykke tre med en gitt form, størrelse og innbyrdes proporsjoner. Med utgangspunkt i sitt trestykke skal de jobbe med ideskisser og enkle arbeidstegninger for å realisere sine ideer.

Opplegget er utarbeidet for og prøvd ut på Vg1 design og håndverk av Hilde Hermansen, tidligere ansatt ved Saltdal videregående skole. Opplegget ble i 2021 omarbeidet og tilpasset elever i ungdomsskolen og ny læreplan i kunst og håndverk, LK20.

Kontaktpersoner

Hilde Hermansen +47 75 51 75 21 Send e-post