Gå til hovedinnhold

Nettsiden er under oppdatering! Gi beskjed dersom du oppdager noen feil og mangler.

Haug med treskjeer i ulike materialer.

"Daily Spoon". Gjengitt med tillatelse fra Stian Korntved Ruud

Fra tre til skje

Undervisningsopplegget tar utgangspunkt i Stian Korntved Ruuds prosjekt «Daily Spoon» som består av 365 ulike skjeer i tre, en skje produsert hver dag i løpet av et år. I oppgaven møter elevene ulike faglige utfordringer knyttet til kreativ problemløsning, form og funksjon, materialegenskaper, verktøybruk, håndverksferdigheter og overflatebehandling.

Tekst: Hilde Hermansen, seniorrådgiver, KKS

Opplegget ble første gang publisert i 2016 og er omarbeidet og oppgradert for å passe til læreplan i kunst og håndverk (KHV01‑02).

Undervisningopplegget er delt inn i flere faser. Det er helt greit å droppe, omarbeide eller forenkle noen av fasene, for eksempel fordypning i materialkunnskap.

Dersom det ikke lar seg gjøre at elevene drar ut i skogen for å sanke materialer, kan lærer skaffe rå-emner på annet vis.

  1. Sanking av materialer
  2. Fordypning i materialkunnskap
  3. Refleksjon og analyse av skjeformer
  4. Ideutvikling
  5. Bearbeiding og overflatebehandling av materiale
  6. Eventuelt utstilling

Ved skolestart: Ut i skogen og hjem igjen!

  • Turen kan gjerne arrangeres i starten av skoleåret og ha både sosiale og faglige målsettinger. Lærer avklarer med grunneier, sonderer terrenget på forhånd og vet hvilke tresorter man vil finne.
  • Før klassen drar ut, trekker elevene hver sin lapp og får tildelt navnet på tresorten de skal se etter. Det er helt fint hvis elevene på dette tidspunktet ikke vet noe om hva materialene skal brukes til. Da kan nysgjerrighet og opplevelse få større plass enn det analytiske blikket.
  • Når den enkelte elev har funnet «sitt» tre, avfotograferer han/hun helhet og detaljer. For å bli bedre kjent med tresorten noteres stikkord som beskriver ….

– form på hele treet
– farge og form på hvert enkelt blad
– farge og tekstur på barken
– farge på veden
– duft

  • Så velger hver enkelt en del av en gren og sager ut sitt emne. Elevene får veiledning knyttet til størrelse på emnet, og gjør vurderinger i forhold til å skade treet minst mulig.
  • Tilbake på skolen lastes bildene opp, emnene merkes med navn og legges til tørk.

Materialkunnskap

  • Mens erfaringene fra skogen er ferske er det lurt å la elevene tilegne seg utdypende materialkunnskap om treslaget de skal jobbe praktisk med senere. Da har de sitt eget bildemateriale, stikkord og opplevelsen av treet friskt i minne.
Digital presentasjon av et tres egenskaper. Elevarbeid.
  • Materialkunnskap kan tilegnes på mange måter. Med utgangspunkt i egne erfaringer kan elevene søke informasjon i lærebøker, fagbøker og utvalgte nettsteder. I dette tilfellet ble utdyping av materialkunnskap kombinert med grunnleggende opplæring i et bilderedigeringsprogram.
  • Avhengig av formål og ønsket tidsbruk for den digitale delen settes formale krav til den digitale presentasjonen. Elevene kan velge selv eller læreren kan sette helt bestemte krav til format, størrelse, bakgrunnsfarge, inndeling, fontbruk og plassering av innhold.
  • Den digitale delen av opplegget kan med fordel gjennomføres i fellesskap. Via storskjerm viser læreren trinnvis hva som skal gjøres, samtidig som elevene jobber på sin maskin. Å dele ut en punktveiledning med korte forklaringer i tillegg, er en stor fordel for alle elevene enten de er kjappe eller trenger mer tid til det digitale arbeidet.
  • Gjennom den digitale prosessen får elevene kunnskaper om og ferdigheter i bl.a. oppretting av dokument, betydningen av piksler pr tomme, ulike verktøy i verktøypaletten, lagring og ulike filformat ved lagring.
  • Lærer samler elevenes digitale filer og setter dem sammen til ett dokument som gjøres tilgjengelig for alle, for eksempel i form av en utskrevet frise til utstilling eller til å henge i verkstedet.
  • OBS! Denne delen av opplegget kan utelates eller gjøres på helt andre måter enn skissert her. Se for eksempel Korntved Ruuds måte å strukturere innsamlet informasjon på.

Dager og uker går og elevene tilegner seg kunnskaper og ferdigheter når det gjelder visualisering, form og farge, designprosesser og produksjon i ulike materialer mm.


Senere på høsten

Læreren har med seg en mengde skjeer i forskjellige farger, fasonger, materialer, størrelser og funksjonsområder. Skjeene legges i en haug på et bord med elevene stående rundt.

Foto og illustrasjon: H. Hermansen
  • Lærer utfordrer 2-3 elever til i samarbeid å gruppere skjeene. Hvilke grupper elevene lager er opp til dem. Skjeene kan for eksempel grupperes etter størrelse, materiale, farge, pris, produksjonsmåte, funksjonsområde (suppe-, dessert- eller salatskje, teskje, dåps- eller pynteskje osv.). Man kan gruppere skjeene i flere omgang ut fra ulike kriterier. Bærekraftighet er også et sentralt begrep her. Det som er interessant i denne prosessen er refleksjonen rundt objektet skje, at flere elever dras inn i samtalen og at man plutselig har et faglig engasjement rundt disse hverdagslige artefaktene.
  • Etter denne oppvarmingsrunden forsøker lærer og elever å finne svar på spørsmålet: Hva er en skje? Hvilke kriterier må til for at et objekt skal kunne kalles en skje? Hva skiller en skje fra andre lignende objekter, som en sleiv eller en øse? Hensikten med denne innledende runden er å åpne øynene for mangfoldet knyttet til et spesifikt objekt slik at elevene i det praktiske arbeidet får et mer åpent blikk på hva en skje kan være.

«Daily Spoon»

  • Først på dette tidspunktet får elevene vite hva treemnet de hentet i skogen skal brukes til.
  • Med åpent blikk på hva en skje kan være, introduseres Stian Korntved Ruuds prosjekt «Daily Spoon». Bruk Korntved Ruuds informative hjemmeside, se kildehenvisning. Bildematerialet på hjemmesiden gir fantastiske muligheter for å diskutere form, farge, funksjon, treslag, verktøybruk og overflatebehandling på objektet skje!
Foto gjengitt med tillatelse fra Stian Korntved Ruud

Den praktiske oppgaven

Fotoene er gjengitt med tillatelse fra Stian Korntved Ruud
  • Med utgangspunkt i trestykket hver elev hentet i skogen skal de nå lage en eller annen skjeform. Utformingen gjøres med enkelt hånd- og maskinverktøy. Skjeen får til slutt en eller annen form for overflatebehandling.
  • Elevene lar seg inspirere av de mulighetene som ligger i sitt trestykke og Stian Korntved Ruuds «Daily spoon». Oppgaven har en skissedel og en praktisk del i materialet.
  • Skissedel: Hver og en studerer sitt eget trestykke. Hvilke muligheter kan eleven se for seg? Hvilken skjeform ligger og lurer inne i materialet?
  • Det tegnes flere ulike ideskisser i målestokk 1:1. Skissene skal vise hvordan eleven tenker seg skjeformene sett ovenfra og fra siden. Enkel skyggelegging for å få fram volum kan forklare ideen tydeligere.
Underveis i prosessen. Elevarbeider fra Saltdal vgs. Foto og illustrasjon: H. Hermansen
  • Praktisk del: Når eleven har bestemt seg for hvilken form han/hun skal ha på skjeen, kappes emnet på riktig sted til riktig lengde.
  • Videre bearbeidelse av materialet diskuteres med faglærer. Det vil variere fra elev til elev. Bruk av kniv, huljern og elektrisk dremmel er de viktigste verktøyene. Sandpapir av ulik grovhet blir en særlig viktig del av bearbeidelsen. Det legges stor vekt på god håndverksmessig utførelse og finish!
  • Overflatebehandling gjøres etter individuelle vurderinger i samråd med faglærer.
  • Som avslutning på en spennende periode anbefales å lage en flott utstilling som viser hele arbeidsprosessen, fra skogstur via inspirasjonsmateriale til ferdige produkter!

Tilpasset opplæring

Til punktet om materialkunnskap og digitalt arbeid: Felles gjennomgang i klassen samtidig som elevene utfører + skriftlig punkt for punkt-liste gir rom for at elever både med lav og høy digital kompetanse kan få bryne seg. Flinke elever er også supre veiledere for dem som trenger mer tid!

Når det gjelder praktisk gjennomføring tilpasses opplæringen gjennom individuell veiledning. Elevenes kreativitet og praktiske ferdigheter i møte med materialet og ulike verktøy gir løsninger på ulikt kompetansenivå. Her er det rom for å lykkes med helt enkle tradisjonelle skjeformer eller mer nyskapende, komplekse, eventuelt sammensatte former som krever gode håndverksferdigheter.

Litteratur

Ruud, S. K. (2015). Daily Spoon. Stian Korntved Ruud. https://www.stiankorntvedruud.com/Daily-Spoon-2014-15-1

Utdanningsdirektoratet.no. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringenhttps://www.udir.no/lk20/overordnet-del/?lang=nob

Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i kunst og håndverk (KHV01‑02)https://www.udir.no/lk20/khv01-02

Wegge, L. (2015). Sløyd – arbeid med tre. Tell forlag

I tillegg til navn på håndverktøy, annet utstyr, overflatebehandlingsmetoder og produkter vil elevene komme borti disse fagbegrepene:

SkjebladIdeskisseFormFunksjon
SkaftMålestokkVolumOverflatebehandling
Håndverk og kunsthåndverkLinjeTeksturFinish
ProduktutviklingFlateStrukturHMS

Vurderingskriterier

Vurderingskriteriene i tabellen under er veiledende.
Se for øvrig tekster om underveisvurdering og standpunktvurdering etter 10. trinn.
Se også kjennetegn på måloppnåelse –  kunst og håndverk 10. trinn.

Vurderingen knytter seg til disse punktene:

  • Digitale ferdigheter
  • Kvalitet på skisser
  • Utnyttelse av treemnet
  • Sammenheng mellom form, materiale og proporsjoner
  • Håndverksmessig utførelse og finish
Lav måloppnåelse
Eleven har……
Middels måloppnåelse
Eleven har……
Høy måloppnåelse
Eleven har……
Digitale ferdigheterlaget en enkel digital presentasjon som gir noe info om treets egenskaperlaget en digital presentasjon som innfrir oppgavekravet når det gjelder info og oppsett om treets egenskaperlaget en svært god digital presentasjon, jamfør oppgavekravet, og viser svært gode kunnskaper om treets egenskaper
Kvalitet på skisserlaget en eller to skisser av en skje

tegnet skjeene fra flere sider
laget flere skisser i tilnærmet målestokk 1:1

på en forklarende måte vist hvordan formen er tenkt, sett ovenfra og fra siden

prøvd å få fram volum v.hj.a. enkel skyggelegging
laget flere svært ulike skisser i målestokk 1:1

på en svært forklarende måte

tegnet hvordan han/hun tenker seg formen sett ovenfra og fra siden

skravert og brukt ulike valører for å få fram tydelig volum
Utnyttelse av treemnetlaget en skje av sitt emnetatt hensyn til emnets form og proporsjoner og latt dette påvirke formen på skjeenvurdert formen på emnet og utnyttet de mulighetene dette ga i utformingen av sin skje
Sammenheng mellom form, materiale og proporsjonerlaget en skje med skjeblad og skaftlaget en sammen hengende form der skjeblad og skaft utgjør en formmessig helhetlaget en sammen hengende form der skjeblad og skaft utgjør en særlig spennende formmessig helhet
Håndverksmessig utførelse og finishbrukt anbefalte håndverktøy ved produksjonen

bearbeidet overflaten noe med nødvendige
hjelpemidler
valgt hensiktsmessige
verktøy og har stort sett god håndverksmessig utførelse på arbeidet

brukt hensiktsmessige
metoder slik at overflaten har fått en bra finish
arbeidet svært selvstendig, tatt hensiktsmessige valg og utnyttet verktøyene slik at håndverksmessig
utførelse er svært god

arbeidet svært nøyaktig og brukt hensiktsmessige metoder slik at overflaten har fått tiltenkt finish

Allskog.no (01.12.11). Infoark om furu og gran. http://www.allskog.no/upload/2011/12/01/infoark-gran.pdf

Ndla.no. (12.10.2010). Designprosessen. Hentet 12.10.16: http://ndla.no/nb/node/22896?fag=44

Næss B. (u.å.). Foreningen norske lauvtrebrukhttp://www.lauvtrebruk.no

Ruud, S. K. (u.å.). Stian Korntved Ruud. Hentet 06.12.22: https://www.stiankorntvedruud.com/

Wegge L. (2015). Sløyd. Arbeid I tre. Tell forlag

Youtube.com. (06.01.2015). Easy Spoon Carving – Without a spoon knife. https://www.youtube.com/watch?v=msunwm-MRaA

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.