iframe{width:100%;}table a {display: inline-block;} Gå til hovedinnhold
Eksempler på silketrykk. Michelangelos David, sort/hvit pekan, sort/hvit elefant, sort og rosa kaktus, sort og gul kaktus

Elevarbeider fra Sentrum videregående skole. Foto: Bjørg Anita Murud

Silketrykk/serigrafi

Har du og elevene dine arbeidet silketrykk eller serigrafi? Denne gamle, grafiske teknikken fikk sin renessanse med Andy Warhol på 1960-tallet og brukes i dag av svært mange kunstnere. Undervisningsopplegget er prøvd ut i faget foto og grafikk flere ganger og med relativt store grupper.

I foto og grafikk veksler man på å arbeide med tradisjonelle og nyere trykketeknikker. Serigrafi forbindes ofte med plakatkunst, men har i dag blitt et medium, som med sin særpregede styrke, brukes av svært mange kunstnere.

Hovedområdet teknikk og materiale omfatter både manuelle, grafiske teknikker og digitale trykkeprosesser på ulike underlag. Bruk av ulike fotografiske teknikker, bearbeiding av motiv og overføring til trykk i eget kunstnerisk arbeid inngår i faget.

Det stilles krav til forståelse for etiske problemstillinger knyttet til visuell kommunikasjon både i fotografi og grafisk design. Videre skal det legges til rette for eksperimentering med ulike teknikker, materialer og tema. Å tilpasse uttrykket til ulike medium vektlegges.  Dette legger klare føringer for at elevene skal ha kompetanse i mer enn én trykketeknikk i faget.

For å lykkes med silketrykk forutsettes det at elevene har kunnskaper om formbeskrivende begreper, komposisjon og fargelære, samt at de har noe erfaring med trykketeknikker og arbeid med lag i Photoshop. I dette opplegget undersøkes arbeid med lag i praksis.

Oppgaven formidles muntlig sammen med kort praktisk introduksjon til teknikken, hvor silketrykkrammen og mulighetene blir vist i praksis av lærer.

Oppgave

  • Utarbeid minst fem ideer i form av skisser/tegninger/foto som egner seg for reproduksjon i silketrykkteknikk.
  • Velg ett eller flere motiv som du overfører til ramme og trykker på tekstil.
  • Trykk flere eksemplarer hvor det beste trykket leveres inn som hovedprodukt

1: Klargjøring av motiv

Uavhengig hvilket fargesystem eller hvilke rammer man velger å bruke, så er det flere forskjellige måter å komme frem til motivet på. I prosessen skal noen av disse mulighetene utforskes. Elevene lærer hvordan de kan bruke detaljerte tegninger med tynne streker eller jobbe med solide former.  Ulike metoder for bearbeidelse i Photoshop før motivet overføres til rammen er også en del av læringsprosessen. Som lærer er det viktig å presentere hvilke utviklingsmuligheter som ligger i teknikken. Ved å kombinere digitalt arbeid og silketrykk har eleven et godt utgangpunkt for å utvikle personlige uttrykk, både for de sterke tegnerne og for de som er mer interessert i de digitale teknikkene. Dette er også med på å vise elevene at gamle tradisjoner og ny teknologi kan kombineres.

Analoge fremgangsmåter
– Tegning med tydelig skille mellom positiv og negativ form
– Bruk av sjablong
– Blindramme i kombinasjon med sjablong

Digitale fremgangsmåter
Følgende handlinger i Photoshop fungerer for å lage kontrastfylte svart/hvitt-motiver til silketrykk. Motivet kan senere trykkes med farger, men på dette trinnet i prosessen skal det være sort/hvitt.

·         Image – Mode – Grayscale

·         Image – Adjustments – Levels

·         Image – Adjustments à Posterize
eller
Image – Adjustments – Treshold
eller
Filter – Pixelate – Color Halftone

Med foto som utgangspunkt
Fotografier har mange muligheter i silketrykk. Det viktigste er god kontrast og klare felter mellom sort og hvit. Bildet må ha 300dpi oppløsning. Sjekk dette under Image – Image size.

Gjør om bildet til gråtoner          : Image –  Mode – Greyscale
Gjør bildet litt lysere                    : Image – Adjustments – Brigtness/ contrast
Rastrer bildet                               : Image – Mode – Bitmap
Resolution, output: 300 pixel/inch
Method – Halftone screen/raster

Fra originalfoto, via punktgrafikk til raster i photoshop
Klargjøring av originalfoto i Photoshop. Ill: KKS

Rastertetthet velges ut fra hvor finmasket duken er og skal være halvparten av dukens tetthet. Til en duk med 120 T velger du 60, til en duk med 60 T velger du 30. Utforsk gjerne. Ingen regel uten unntak!

Frequency: 20 lines/ inch (tetthet 20 lines/inch)
Angle : 45, Shape: Ellipse

2: Klargjøring av silketrykkrammen for trykk

Rammene avfettes før bruk med AQ3 slik at fotoemulsjonen sitter bedre. Fotoemulsjon er lysømfintlig og tåler ikke mye lys. Påfør emulsjonen med påføringsrenne i et rom uten dagslys. Påføringsrennen sparer deg for unødig bruk av kostbar fotoemulsjon, og man får et bedre resultat. Fotoemulsjonen påføres i et jevnt og tynt lag på utsiden av rammen. For tykt lag kan føre til at motivets detaljer ikke kommer frem under belysningen. Når rammen er klar må den legges mørkt og ikke utsettes for lys mens den tørker. La den ligge over natten i et mørkt rom eller bruk tørkeskap for å spare tid.

Fotoemulsjon påføres silketrykkrammen
Emulsjon legges i rennen og påføres med et fast drag over duken. Foto: Gitte Skjønneberg og Jinan Boukra

3: Belysning

For å overføre motivet til rammen må det kopieres på transparent. Noen ganger må man legge to kopier sammen for å få skikkelig svart nivå. Hvis det er for dårlig sortnivå så vil rammen kunne bli belyst på områder du ikke ønsker. Det er viktig at motivet er helt svart. Husk: Det er de svarte delene av motivet som blir «hull» til trykkfargen.

Dersom belysningstiden ikke er kjent må man prøve seg frem. Erfaringsmessig kan dette variere ut fra hvilken type motiv man har. Tynnere streker tåler ikke like lang belysningstid som solide faste former. Hvis man har belyst for lenge vil ikke duken i rammen «åpne» seg. Har man belyst for kort vil all fotoemulsjon spyles av når man kommer så langt. Både størrelsen på rammen, avstand til UV-lampen og tykkelsen på fotoemulsjonen har innvirkning, så her må man prøve seg fram før elevene slipper til. Hvis lampen belyser motivet ovenfra må man speilvende motivet. Når lampen er plassert under trengs ikke dette. Uansett hvor lyskilden er plassert så må transparenten ligge helt inntil rammen. Enten med vekt eller med glassplate.

Når belysningstiden er ferdig, spyler man rammen med kaldt vann på begge sider. Det skal ikke være nødvendig å skrubbe. Tørk av rammen, men unngå berøring med duken. La rammen stå til herdig i dagslys. Den kan eventuelt herde under belysningslampen.

Belysning og herding av silketrykkrammer
Belysningsskap for belysning av rammer, og herding i dagslys etter belysning. Foto: Jinan Boukra og Bjørg Anita Murud

4: Trykkeprosessen

Når rammen er herdet starter den spennende delen av arbeidet! Læreren gjennomgår fargesystemet med elevene og viser hvordan gummirakelen skal holdes for å påføre farge. Her spiller både vinkelgraden, ca. 70 grader,  og trykket inn på resultatet. Hvilke muligheter elevene har når det gjelder fargeblanding og hvilke effekter som kan tilsettes er det også fint å få demonstrert. Man kan bl.a. tilsette transparent for å få fargene mer gjennomskinnelige eller bruke farger med metallisk effekt.

Utstyr til silketrykk og elever i arbeid med sine rammer.
Gummirakler, farger og blandekopper settes fram og så er den skapende prosessen i gang! Foto: Bjørg Anita Murud

Det er viktig at elevene har stor nok arbeidsplass med god plass til både trykket og rammen ved siden av. Det er en fordel å ha stasjoner med farge, tekstil/papir, strykebrett osv.  Det må også være tilgang på en stor vask som rammene kan spyles i. Rammene må vaskes underveis og om man skal ha en helt annen farge. Det er også en fordel å ha f.eks. bordvifter som kan tørke rammene.

5: Etterarbeid

Når man har investert i et klassesett med rammer så kan disse brukes i mange år. Vask rammene med AQ2 og AQ3 etter bruk, slik at de er klare til neste gang. Samme vaskemetode brukes hvis man må ha av emulsjon for å belyse på nytt i prosessen.

Fiksering: Trykk på tekstil fikseres med strykejern etter at trykket er tørt. Da tåler de 60 graders vask.

Tilpasset opplæring

Silketrykk gir flere muligheter og vanskelighetsgrader. Tema og forarbeid kan forenkles eller avanseres. Det aller enkleste er sjablongtrykk. Elevene skjærer enkel form i transparent (overheadplast) og legger på tekstilen eller et absorberende papir. Så legges en såkalt blindramme over. Dette er en ramme med duk, men uten påført fotoemulsjon. Trykkingen foregår så på vanlig måte ved å dra gummirakelen og fargen over duken. Fordelen med dette er at man får et jevnt trykk og trykket «blør» ikke så lett. Man kan også bruke sjablonger laget i svart kartong og belyse disse inn i rammen.

For å gi større faglige utfordringer kan man avansere med fremgangsmåtene som er nevnt tidligere. Hvis man vil fokusere på mønsterbygging, trenger man ikke å gjøre selve trykket så komplisert. Eksempler på tema som kan være fine å jobbe med er geometrisk møter organisk form, fra foto til trykk, portrett, dyr, tekst og form.

Litteraturliste

Utdanningsdirektoratet.no. (2017). Læreplan foto og grafikk – valgfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur (KDA6-01). Hentet 19.06.2018: https://www.udir.no/kl06/KDA6-01

SerigrafiPositiv formSjablongFotoemulsjon
SilketrykkGeometriskStørrelseskontrastPåføringsrenne
Negativ formOrganiskOverlappingRakel

Mål for undervisningen er at elevene skal kunne gjennomføre en prosess fra ide til produkt i teknikken silketrykk. Videre er målet å forstå teknikkens muligheter, både i forberedelse av rammen og i selve trykkeprosessen. Variert ideutvikling er vesentlig, og eleven må utarbeide flere forslag som egner seg til teknikken. Refleksjon rundt eget arbeid, både skriftlig og muntlig er en viktig del av prosessen.

Innlevering og grunnlag for vurdering:

·         Ide og inspirasjonsmateriale med kildehenvisning

·         Skisser og foto, original og bearbeidet til trykk

·         Produkt

·         Fagrapport med fotodokumentasjon

Lav måloppnåelseMiddels måloppnåelseHøy måloppnåelse
Ideutvikling Skisser Omarbeiding av fotoUtforsking av fremgangsmåter– Omarbeider bilde på en enkel måte ved hjelp av Photoshop-Gjør greie for om skisser og foto egner seg for reproduksjon i silketrykk-Viser flere ideer og har inspirasjonsmateriale– Omarbeider bilde ved hjelp av Photoshop og utforsker ulike fremgangsmåter-Sammenligner og produserer skisser og foto som egner seg i silketrykk-Flere skisser og varierte ideer. Vurderer sitt inspirasjonsmateriale-Omarbeider bilde ved hjelp av Photoshop, utforsker fremgangsmåtene og drøfter resultatet-Vurderer og begrunner om skissene egner seg i silketrykk-Mange skisser og varierte ideer. Drøfter sitt inspirasjonsmateriale
Trykkeprosess Progresjon Ulike underlag Ferdig produkt– Lite planlegging og progresjon i arbeidet– Har trykket på både tekstil og papir og sier noe om resultatet-Eleven har valgt ut et trykk som produkt og sier noe om det– Komposisjon av ferdig trykk er delvis bevisst-God planlegging og progresjon– Har trykket på både tekstil og papir, vurderer resultatet-Plassering av trykket er komposisjonsmessig godt– Eleven har valgt ut det beste trykket og begrunner dette– Godt forberedt, svært god planlegging og progresjon– Har trykket på både tekstil og papir, vurderer resultatet opp mot ide og utgangspkt.-Plassering at trykket er bra i forhold til motivet og gir en helhetlig, god komposisjon– Eleven har valgt ut det beste trykket og drøfter resultatet
Fagrapport med dokumentasjon-Fotodokumentasjonen viser noe fra prosessen-Buker noen fagbegreper i beskrivelse av eget arbeid– Fotodokumentasjonen viser deler av prosessen– God faglig beskrivelse av prosessen.  Vurderer bruka av virkemidler og materialer i ferdig resultat– God fotodokumentasjon som viser hele prosessen-Faglig redegjørelse og begrunnelser for valg som er tatt i prosessen. Analyserer og vurderer materialer og virkemidler i ferdig resultat

Haverinen, P. (u.å.). Om Screenramar. Hentet 09.07.18: http://www.screentec.se/subdet509.htm

Hoskins, S. (2001). Water-based screen printing. London: A & C black

Murud, B. A.(2017). Silketrykk arbeidskrav Høgskolen I Oslo og Akershus. Hentet 19.06.2018 https://issuu.com/bjoerganita/docs/arbeidskrav_silketrykk_bj_rganita

Print Club London. (2017). Screen Printing-the ultimate studio guide. London: Thames & Hudson

Thomassen, K. M. (2015, 10). Workshop silketrykk, uke 43, 2015. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus

Make: Workshop. (2007, 12.05) Learn how to screenprint your own t-shirts (videoklipp). Hentet 09.07.18: https://www.youtube.com/watch?v=Ee_8IMx0uMo&t=300s

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.