Foto: Kathrine Pedersen/Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

Samisk blikk i barnehagen

Birgit Andersen, tidligere styrer i Vuonak Mánájåroj, gir oss i denne artikkelen et innblikk i hvordan barnehagen kan inkludere elementer fra samisk kultur i barnehagehverdagen.

Birgit Andersen, styrer i Vuonak Mánájåroj

Rammeplan for barnehagen gir alle barne­hager i landet føringer på at de skal lære barna om samene og samisk kultur. Hvor skal man starte, når det finnes så få bøker og så lite informasjon? Hva er egentlig samisk kultur og hvem er det som definerer det? Stem­mer de stereotypiske bildene mange enda har av samer? Hvordan skal vi formidle noe så bredt som samisk kultur, når samene er spredt i fire forskjel­lige land, fra nord til sør? Mitt utgangspunkt er fra lulesamisk ståsted, fra Tysfjord. Mine erfaringer er fra to forskjellige barnehager. En lulesamisk barnehage og en norsk barnehage som både gir et språktilbud til samiske barn i tillegg til et kul­turelt tilbud til alle barna. Å forkorte dette ned til en artikkel er en vanskelig oppgave, for det er så stort. Men samtidig så viktig.

Kultur

Ofte hører man om den gamle samiske kulturen og de tradisjonelle leveveiene, ofte bare inn­skrenka til reindrift. Samisk kultur er så mye mer. Likestilt med reindrifta er også fiske, jakt, fangst, gårdsbruk og jordbruk. Samene har også vært en del av kulturlån og byttehandel. De ulike kulturene har lært av hverandre. Mye av det som finnes i samisk kultur er også deler av andre kulturer. Det finnes allerede i barnehagene. Vi må bare huske på at dette også er samisk kultur.

Hva er samiske leker? Det er også bondegården, med sauene og kyrne. Det er fiskestanga, bilen og båten. Men det som er enklest å se, det er det tradisjonelle. Hvordan kan vi også formidle alt annet? Skal vi først omfavne samisk kultur, så må vi også klare å se bredden i dette. Jo, mange samer driver med reindrift, men det er også veldig mange samer som ikke driver med rein, men som er lærere, leger, advokater, snekkere, renholdere, anleggsarbeidere og barnehageansatte. Dette er det utrolig viktig at barna også får lære.

Kulturen forandrer seg hele tiden og de verdier mine tippoldeforeldre hadde er ikke nødvendigvis det samme som mine barn får. Mine barn vokser opp i en moderne samisk kultur, med smart-tv og nettbrett. Hvordan vi definerer vår samiske kultur vil formes etter miljøet vi er i. Samene flytter de også, og bosetter seg langs hele landet. Nye generasjoner vokser opp, med nye måter å være samisk på

Dagens barn kan ikke lære at samer bor i lavvo, gamme, båten eller ei grotte i fjellet. Mange samer har den dag i dag lavvo eller gamme eller er fortsatt fiskere, men vi bor i vanlige hus. Vi må ikke frem­stilles som at vi bor på fjellet, som et annet troll, mystisk og eksotisk. Den lærdommen eksisterer dessverre enda den dag i dag. Jeg tror ikke det er for å såre noen, det er rett og slett uvitenhet. Det er fint om vi kan lære barna om hele mangfoldet, fra gammelt av og til nåtiden. Så hvordan griper vi an dette i barnehagen? Er det greit å lage klovnelig­nende hatter? Er det greit å nedgradere 6. februar til noe så forenklet som samedagen? Er det greit å dramatisere stereotypiske roller med gebrokken norsk og et kostyme som ikke engang ligner litt på kofta? Nei, det er ikke greit. Dette er nok ikke vondt ment fra noens side, men det kjennes vondt for de som har opplevd fornorskingsprosessens kraft. Det kjennes vondt for de som enda kjen­ner på at egenverdien som same ikke er der den burde være. Det kjennes vondt å karakteriseres som noe som ligner på det standup-komikere gjør. Det kjennes vondt å fremstilles som eksotisk eller veldig spesiell. Vi er helt vanlige mennesker med vanlige tanker, interesser og følelser. Men vi har et ekstra språk, en ekstra kultur og en ekstra tilhørighet.

Når vi skal formidle en annen kultur, så ikke bare trekk fram forskjellene, vis også barna hvor mange likheter det er. For at barna som vokser opp skal akseptere samene som likestilte medmennesker med lik verdi som en selv, så må formidlinga nor­maliseres. Det må være gjennomtenkt. Det er et stort oppdrag alle landets barnehager har fått. Men for oss som samer, så er det kanskje noe av det viktigste som rører seg i samfunnet akkurat nå. Endelig er det tid for å bli kjent med samene, på en måte som ikke skaper videre fordommer. Det er veldig mange av oss som har kjent mobbing på kroppen, både psykisk og fysisk. Det er utrolig viktig for meg at generasjonene etter meg skal få slippe å oppleve dette. Å bli sett ned på fordi man har en litt annen identitet. Å bli sett ned på for den man er. Og hvorfor er det enda sånn i dag? Mye er nok på grunn av uvitenhet. Fremmedfrykt. Det ukjente. Det ukjente blir fort noe fremmed, noe truende og noe rart. Det ligger i menneskets natur å kjenne litt på frykt for det ukjente. Det har beskytta oss mange ganger. Så lenge samene fortsetter å være noe ukjent og fjernt, så fortsetter også følelsen av at vi er noe truende. Det er vi ikke.

For å formidle samisk kultur på en måte som gjør at vi som samer kan identifisere oss med det, så kan det være greit å hente tips fra kulturen selv. Det er bedre å være ærlige om at dette kan vi ikke så mye om, og så være villige til å spørre og lære, enn å bare sette i gang med noe du tror er kor­rekt. Hvis man ikke kan så mye om for eksempel kofta, så ikke begynn med kofta. Kall 6. februar for samenes nasjonaldag, samefolkets dag eller bare «sjette februar» på lik linje som mange sier «syttende mai».

Eventyr

Les samiske eventyr, det finnes både i bøker og på internett. Fortellerkulturen er stor hos samene, og barna i barnehagene elsker å høre om blant annet

stállo. Barn liker generelt spenning og at det er litt skummelt. Mange av eventyrene i samiske bøker er ganske skumle og grusomme. Det går an å lage en litt finere versjon. På norsk finnes blant annet «Lulesamiske eventyr og sagn» av Thorbjørn Storjord. Sissel Horndal har også ei veldig flott bok som heter «Sølvmånen» som passer fint til de største barna. Bildene kan være ganske skumle, så jeg anbefaler at dere ser gjennom bildene først, før dere leser teksten. Da er barna forberedte på det, og har ufarliggjort bildene. Enkelte barnehager og skoler ønsker ikke at samiske eventyr skal brukes, fordi barna blir redde. Men hvorfor er det da greit å lese Bukkene Bruse? Trollet er faktisk under brua og kommer for å ta bukkene? Den største Bukken Bruse stanger til og med ut øynene til trollet. Det er greit fordi det er et kjent eventyr og det er inn­arbeidet allerede fra barna er små. Små barn liker også spenning, så lenge det går bra til slutt. Her kan man dra inn dramatisering å gjøre det enda mer spennende. Stállokostymer kan man enkelt sy selv, og man kan for eksempel ha litt brun ansikts­maling for å se litt skitten ut i ansiktet. Mange kunstige grønnplanter kan deles opp og festes i håret på barna med en liten gummistrikk. Her er det bare kreativiteten som setter grenser. Arctic lavvo selger miniatyrlavvoer som kan brukes både ute og inne. Man kan gjerne sy en slags lavvo selv også, og lage bål av enten silkepapir eller sy et av filt. Prikken over i’en er å sy inn led-lys i bålet, da får man skikkelig stemning i lavvoen.

Men man trenger ikke bare lese om stállo. Det finnes mange andre bøker av samiske forfattere, blant annet min egen bok som heter Emielle & Emierka får en venn. Den finnes på norsk, lule­samisk, sørsamisk og nordsamisk.

Naturen

Å ta vare på naturen er noe samene har gjort i alle år. De fleste barnehager ferdes jo allerede i natu­ren. Samene er ikke alene om å bruke naturen. Men dette kan gjøres også når man har et samisk tema. Gå på tur, tenn bål og lag mat på bålet.

Lær barna hvordan man fra gammelt av bruker det meste på et dyr, tarmene for å lage pølser, horn for å lage knapper, sener for å lage sytråd, skinn for å lage klær og sko. Hvordan man til og med kan bruke magesekken til noe nyttig. Og visste du at hårstråene til reinen er hule inni, og at de derfor isolerer veldig godt? Det er derfor reinskinn er så hyppig brukt, både til underlag og til klær og skotøy.

Ta barna med på havet, la de fiske og oppleve sjølivet, åpne opp innvollene på fisken og se hva den har spist. Nei det er ikke så ille at barna ser på at man bløgger og sløyer fisken, det er natu­rens gang. Det er på tide de lærer det. Det er sånn mennesker har overlevd generasjon etter gene­rasjon, med å skaffe seg mat. Om man ikke har mulighet til å dra på fisketur, så går det an å lage lekefiskestenger, ha en båt på uteområdet. Et tips er å kjøpe solide gummibåter som kan være inne, til nettopp lek. Man kan tegne fisker og laminere de, feste binders som krok på fiskestanga og en

liten magnet på fisken. Man kan bruke dette i samlingsstund og la alle fiskene ha hver sin sang bakpå. Så kan barna fiske sin «sang» en etter en. Her er det en fin mulighet til å lære seg navnene på de forskjellige fiskene også, både ferskvanns­fisker og sjøvannsfisker.

Lær også barna hvordan man forlater natu­ren, både for naturens egen del, men også for andre som ønsker å bruke den. La barna få være med å høste fra naturen. Multebær, tyttebær, blåbær, poteter og grønnsaker. Lag te av tørka nyutsprungne bjørkeblad. Lær barna om ved. Vedkubbene har en hel prosess før de havner på bålet, og kan varme kalde små kropper og til­berede maten vår. Lær dem at veden må sages, klyves, stables og tørkes før vi kan brenne det. Lær dem hvilke tresorter vi har, hvilke som er gode å brenne og om never og røtter.

Ellers er lassokasting noe de fleste barn synes er veldig spennende. Man trenger ikke rein for å få det til. Man trenger heller ingen bakgrunnskunn­skap. Hvis man bestiller barnelasso fra Maritex Gavpi i Kautokeino, så følger det med en flott instruksjon på hvordan det skal gjøres. Hvis man har noen snekkerkyndige så kan man få snekra en lekerein av noen plankebiter eller gjerdestol­per og med et reingevir på hodet hvis man har det tilgjengelig. Man kan også bruke bare geviret, eller en stubbe for den saks skyld.

La barna få bruke kniv, hammer og sag. Så lenge det er voksne til stede, så går det helt fint om noen skjærer seg litt. Man lærer seg aldri å bruke kniv uten å få øve på det. I samisk kultur er det vanlig å oppdra barna til å bli selvstendige, selvregu­lerende og robuste. Jeg har selv vokst opp med at vi fikk til en viss grad selvregulere både søvn og måltider. Opp gjennom tidene har samiske barn vært mer delaktige i ting som skjer rundt dem, sammen med de voksne. Mens andre barn kanskje får seg et eget lekekjøkken, og lager mat ved siden av de voksne, tar de samiske foreldrene gjerne barna med opp på kjøkkenbenken, og har dem med på hele prosessen.

Mat

Det finnes utallige oppskrifter på tradisjonell samisk mat. Steik gjerne reinkjøtt, bak gáhkko eller stek fisk. Gáhkko kan stekes på bål, inne i vanlig stekeovn, eller på takke. Det er en tradisjo­nell samisk «klappakake» som finnes i forskjellige versjoner. Noen bruker sirup i deigen og noen bruker anis eller fennikel. Noen bruker kraft av reinkok mens andre bruker ingen av delene. Barna kan være delaktige i både å lage deigen og å bake ut. Man kan fint bake ute også. Ta plasthansker på og gi barna hver sin lille deig å kna på. Det er ekstra stas å spise sin helt egen gáhkko.

Et annet tips er å lage blodpannekaker. Det spiller ingen rolle om det ikke er blod av rein. Det kan fint være fra et annet dyr, sau for eksempel. Man tren­ger ikke bare følge de tradisjonelle matvanene. Det går an å lage en litt mer moderne versjon. Hva med samisk taco? Vanlige tortillalefser med salat og alt man har til taco, men bytt ut kjøttdeigen med reinskav. Eller kjøttdeig av rein. Eller hva med pizza med reinkjøtt? Eller fiskesuppe og fiskekaker fra bunnen av?

Sang og musikk

Man får kjøpt cd’er med både samiske barnesan­ger og joik. Dette finnes også på både Youtube og Spotify og er veldig enkelt å få tak i. Barna kan få et fint innblikk i musikk fra mange forskjellige samiske områder. Noen kan man danse til, og noen blir man kanskje litt tankefulle av. Noen kan man tegne til, mens andre kan man ligge helt, helt stille til med øynene lukket og tenke på nordlyset.

Man kan også lære barna enkle sanger som Bæ bæ lille lam, Fader Jakob og Ro ro til fiskeskjær på samisk. Er det kjent melodi, så er det ganske enkelt å lære seg. Uttalen kan man høre på for­hånd. Her er en fin arena å vise barna at selv om samene også har et annet språk, så synges det også de samme sangene. Kanskje kan dere lære dere noen helt enkle ord, som buoris, som betyr god dag på lulesamisk.

Formingsaktiviteter

Man kan bruke de samiske fargene og det samiske flagget i diverse formingsaktiviteter. Fargelegg flagg, mal og perl med bare de fire fargene. De største kan lære seg å flette med tre tråder, firflet­ting eller å tvinne tråd. To og to kan samarbeide om firfletting, og ha to tråder hver. Med en voksen til hjelp, så klarer de største å lære seg mønsteret, der den ene holder de to trådene til venstre og den andre de to til høyre.

Samle inn steiner, blad, skjell, kongler og pinner for å bruke i formingsaktiviteter. Føy gjerne til saueull og reinskinn, garn og hornbiter. Da blir

det et spennende utvalg av materialer. Kanskje kan de ha en kreativ skapende kunstprosess ute i naturen, som forblir i naturen?

Ressurser

Trenger man basiskunnskap om samer så kan man kjøpe Sigbjørn Skåden sin bok «Samer». Den burde hele personalet lese, så kan man dra noe av det videre til barna. Det finnes også ei egen facebookgruppe med masse idéer, linker, musikk, videoer, eventyr og kreative prosjekt. Den heter «Samisk blikk i barnehagen» og der kan man både hente inspirasjon og spørre om det er noe man lurer på.

På Youtube ligger det effekter man kan bruke i for eksempel samlingsstund. Hva med å ha storskjerm med et knitrende bål i bakgrunnen? Eller nordlysets dans over himmelen? Miksapix Interactive har en veldig flott app som heter Nord­lysbarna. Last ned den på nettbrettet og reis inn i en verden med historien om nordlyset og hvorfor man ikke skal erte det. De har også flere samiske apper som finnes på både samisk og norsk, som anbefales veldig: Bestemors gutt, Gutten som lurte stállo og Pikefossen.

Andre eksempler på bøker som fins med norsk tekst er Elle og Ándá i fjæra, Elle og Ándá i gammen og Elle og Ándá erter nordlyset. Bøkene inneholder bilder av dukker med kofter på, og det er Várdobáiki samisk senter som selger de.

På Spotify og Youtube finnes masse samisk musikk, og inne på facebookgruppa «Samisk blikk i barnehagen» ligger det link til spillelister med samisk musikk fra mange ulike samiske områder. Nettstedet www.ovttas.no er en samisk læremiddeltjeneste. På nettstedet finner du infor­masjon om samiske læremidler, her finner man mye interessant. De har et eget barnehageom­råde, som igjen er delt inn i de sju fagområdene. På Sametinget sine nettsider finnes også en del linker og tips.

Så nå er det bare å sette i gang med det samiske, og gjerne spre det utover mange uker, eller hele året, for det er så spennende. Lykke til med arbeidet!

Relaterte ressurser

Samisk kulturforståelse i barnehage og skole

Artikkelsamlingen består av syv artikler fra forskjellige områder i Sápmi som tar utgangspunkt i den lokale kulturen. Heftet er utgitt...