Har du innspill til våre nettsider?  – Klikk her for å gi oss din tilbakemelding!

Elev i selvkomponert hvior kjole med blå dekoreffekter. Flettet hårfrisyre med perler. Hengende brudebuketti blå nyanser.
To elever poserer i sine kjoler med tilhørende frisyreformer og brudebukett.
Fargerike skisser i collageteknikk.
Elev i romantisk egenkomposnert brudekjole. To foto fra elevens prosess som viser mønsterdeler og søm av kjole.
Elever går cat walk i sine bryllupskreasjoner.
Elever poserer i sine bryllupskreasjoner på cat walken.

Samarbeidsprosjekt bryllupskreasjon

Å dele ideer, kompetanse og praktiske erfaringer for å løfte fram de estetiske yrkesfagene var bakgrunnen for et kreativt samarbeid mellom to videregående skoler i Nordland. Tre klasser med elever fra Vg1 design og håndverk, en klasse Vg2 blomsterdekoratør og en klasse Vg2 frisør var hovedaktører i dette samarbeidet, som hadde felles tema bryllupskreasjon.

En overordnet målsetting var at elevene skulle få arbeide med og se sitt fagområde i kontekst. Videre var det et mål å løfte de estetiske yrkesfagene fram i offentligheten for å synliggjøre verdien av denne typen fagkompetanse i Yrkesfagenes år 2018.

Gjennomføring

Når man går i gang med et så omfattende prosjekt som dette, kan man jo ikke helt vite hvilke veier prosessen vil ta. Fleksibilitet og tilpasningsevne er derfor stikkord for alle involverte parter. Likeså vil opplevelsen og læringsutbyttet være forskjellig fra person til person, både for elever og lærere.

Det som presenteres under må derfor betraktes som biter av et større puslespill, ikke hele puslespillet. Samarbeidsprosesser, ideutvikling og resultat fra Vg2 blomsterdekoratør og frisør vil f.eks. bare helt overfladisk berøres, selv om deres bidrag er uløselig knyttet til prosjektet som helhet. Det leseren får et innblikk i er hvordan det kan arbeides med relativt komplekse, faglige utfordringer og problemstillinger knyttet til utvikling av håndverksmessige ferdigheter og grunnleggende yrkeskompetanse på Vg1 design og håndverk. Oppgave med vurderingskriterier, se eget vedlegg.

 

Innledende workshop  –  2 timer

Hvordan «tromme sammen» rundt 50 elever og 10 lærere fra ulike videregående skoler, utdanningstrinn og programfag i ett samarbeidsprosjekt? Og hvordan sikre seg at elever og lærere har en grunnleggende, felles forståelse for hva prosjektet handler om og hva det overordnede målet er?

Å møtes gjennom praktisk, skapende arbeid kan være en viktig del av ilddåpen for et slikt prosjekt. En felles workshop gir elevene muligheter til å bli litt kjent, samarbeide uforpliktende og kreativt, få en felles forståelse for prosjektet og starte et faglig samarbeid.

Grupper på 3-4 elever fra Vg1 DH, Vg2 blomsterdekoratør og Vg2 frisør får hvert sitt stikkord og skal ut fra dette idemyldre om en kreasjon til bryllup. Forslag til frisyre og bruk av blomster skal med.

Fargerike ideskisser i collageteknikk.

Fra felles workshop. Foto: Grete Langseth

Del 1: Ideutvikling  –  10 timer

Tilbake i verkstedene på de respektive skolene velger elevene sine egne individuelle stikkord. På bakgrunn av dette skal de assosiere fritt og lage digitale moodboard. Moodboardene er første skritt i ideutviklingen. Det videre arbeidet gjøres ved hjelp av ideskisser, som gjennom form og farge visualiserer elevens ulike løsningsforslag. Ideskissene gjøres som en kombinasjon av collage og mixed media. Skissene digitaliseres, skrives ut og bearbeides videre for hånd.

Ulike ideskisser på bryllupsantrekk i silkepapir og kritt, samt collager.

Ideutvikling. Elevfoto

Etter ideutviklingen er det tid for å møte samarbeidspartnere på Vg2 frisør og blomsterdekoratør. Det er på forhånd satt sammen små team på tre elever fra de ulike programområdene slik at elevene vet hvem de skal samarbeide med for å utvikle helhetlige konsept av plagg, frisyre og blomster.   Samarbeidet foregår både ved fysiske møter og kommunikasjon via sosiale medier. Når det gjelder grunnleggende ferdigheter knyttet til det å kunne uttrykke seg muntlig, visuelt og skriftlig, samt kunne lese og fortolke, får elevene virkelig prøvd seg i denne fasen!

Collage i blåtoner. Ideskisse i blåtoner. Brudebukett i blåtomner. Frisyre under utvikling.

Elevfoto.

 

Del 2: Mønster  –  8 timer

På bakgrunn av sin valgte ideskisse gjør eleven en enkelt analyse:

  • Hvor mange deler kan hele formen bestå av?
  • Hvordan er hver del utformet? Hvordan kan hver del utformes? Her er flere løsninger mulige.
  • Hvordan må delene settes sammen for å få den helhetlige formen?
Tegnet kjolemønster og målebånd. Mønsterdeler.

Elevfoto.

 

Person som risser opp mønster. Byste med drapert skjørt.

Eleven lager små skisser/tegninger og tekst som forklaringer på hvordan han/hun tenker.
Denne lille analysen gjør det lettere for eleven å forstå hvordan han/hun kan utarbeide enkle mønsterdeler.

Under veiledning tas nødvendige personlige mål på kroppen. Sammen med elevens analyse utarbeides enkle mønsterdeler som tilpasses
målene.

Før elevene slipper til med produksjonen klippes mønsterdelene ut i fiberduk, tråkles sammen og tilpasses på en byste. Fiberduk
er rimelig å jobbe i, og ved å gå denne ekstra runden vil elevens forståelse for den videre
prosessen i ulike tekstile materialer utvides og hjelpe dem til større selvstendighet under produksjon.

 

Del 3: Produksjon av bryllupskreasjon  –  40 timer

Det er vanskelig å gi noen samlende beskrivelse for hvordan selve produksjonen skal gjennomføres fordi det i denne delen av opplegget gjøres svært individuelle tilrettelegginger. Tilpasset opplæring gjøres bl.a. ut fra elevens ide, mønsterutforming og ikke minst elevens forutsetninger, erfaringer og ferdigheter i forhold til søm og arbeid med tekstile materialer.

Noe av det elevene får erfaring med er å bruke farger, former og stoffkvaliteter for å realisere sin ide. De lærer å klippe økonomisk i stoff, feste med knappenåler, tråkle, bruke rettsøm, sikksakk og andre relevante symaskinsømmer, eventuelt bruke håndsøm, samt lage enkle åpne- og lukkemekanismer.
Tilstrekkelig mange symaskiner er en forutsetting, men også andre teknikker, som bruk av limpistol og stifting, kan vurderes dersom slik tilrettelegging er nødvendig.

Fotomaterialet som følger viser ulike deler av produksjonen og gir et hint om hvordan ulike elever jobber med maskinsøm, håndsøm, trykking av mønster på stoff mm.

Ulike faser i produksjon av bryllupskreasjon: Utforming av dekordetaljer, mønsterdeler, symaskinsøm.

Elevfoto.

Fem foto som viser detaljer av sømprosessen, samt elev i egendesignet kjole.

Elevfoto

Del 4: Presentasjon  –  Fortløpende og totalt 15 – 20 timer

Dokumentasjon, kvalitetssikring og presentasjon skjer fortløpende gjennom hele prosessen. Dette er særlig viktig i så langvarige og omfattende oppgaver som dette.

Allerede i starten av opplegget får elevene beskjed om at det skal føres logg gjennom hele prosessen, og det settes av tilstrekkelig tid til dette underveis. Loggen kan gjøres på flere ulike måter, som skriftlige notater og små skisser på papir, som digitale notater i Word, som blogg eller f.eks. som en sammensetning av tekst og bilder på egen faglig nettside.

I tillegg skal deler av prosessen, bl.a. originalskisser, også presenteres i en egen presentasjonsmappe.

Utdrag fra elevenes blogg og presentasjonsmapper.

Elevfoto.

 

Del 5: Egenvurdering  –  1 time

Etter å ha vært gjennom en omfattende arbeidsperiode med en rekke krevende utfordringer er tiden kommet til refleksjon og oppsummering. Egenvurderingen gjøres i utgangspunktet skriftlig, men kan etter avtale også ha en muntlig form. Loggen er et godt hjelpemiddel under egenvurderingen.

I selve oppgaveformuleringen, se eget vedlegg, er det satt opp en punktliste med refleksjonsspørsmål som kan hjelpe elevene både til å oppsummere og reflektere over de ulike delene i prosessen.

Elever går på cat-walken.

Bilder fra catwalk. Foto: Jorunn N. Oseng

 

Litteraturliste

Gamlem, S.M. (2015). Tilbakemelding for læring og utvikling. Oslo: Gyldendal.

Haugsand, R. (1996 ). Søm  – mønsterkonstruksjon og modellering. Oslo: Yrkeslitteratur

Løvstad Å. & Strømme L. (2007). Design og håndverk. Grunnbok. Oslo: Gyldendal undervisning.

Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk.  Hentet 24. 04.2018: http://www.udir.no/kl06/DHV1-01

Utdanningsdirektoratet. (2007). Programområde for blomsterdekoratør  –  Læreplan i felles programfag Vg2. Hentet 24.04.2018: https://www.udir.no/kl06/BLD2-01

Utdanningsdirektoratet. (2007). Programområde for frisør  –  Læreplan i felles programfag Vg2. Hentet 24.04.2018: https://www.udir.no/kl06/FRI2-01

Fagbegrep

MoodboardSnittInnsnittRettsømTekstur
CollageMønsterSømmonnSikksakkDekor
IdeutviklingMønstertilpasningTråklingStoffkvalitetKvalitet

Vurdering

Dette undervisningsopplegget strekker seg over 6-7 uker og inneholder mange forskjellige deler eller faser med ulike kompetanse- og læringsmål.  Som i all annen planlegging og gjennomføring av undervisning er det viktig å tenke på hvordan underveisvurdering og tilbakemelding skal gjøres for at elevene skal få størst mulig læringsutbytte. Viktige refleksjonsspørsmål for lærerne kan være:

  • På hvilket faglig nivå er eleven? Hva mestrer han/hun pr. i dag?
  • Hvor skal eleven? Hvilke kunnskaper og erfaringer ønsker vi at eleven skal tilegne seg?
  • Hvordan kan vi hjelpe eleven til å komme videre? Og hvorfor?

I den vedlagte oppgaven er det satt opp kompetansemål, læringsmål og nivådelt vurderingsskala for hver av de fem ulike delene. Hvorvidt det er hensiktsmessig med så detaljerte kjennetegn på måloppnåelse underveis kan diskuteres. Et argument for er at eleven og læreren på forhånd er kjent med hva som kreves på ulike nivå. Dette kan gjøre underveisvurderingen mer målrettet samtidig som eleven er klar over de faglige kravene i oppgavens ulike deler. Slik vet eleven hele tiden hvilket faglig nivå han/hun ligger på og sluttvurderingen kommer ikke som noen overraskelse. Et argument mot så detaljerte kjennetegn er at eleven kan føle seg stigmatisert og mismodig. Ingen liker f.eks. å få bekreftet at man ligger på laveste nivå, og dette kan fort få hovedfokus for eleven. I følge Liv Måseidvåg Gamlem viser forskning at tilbakemeldinger som har minst effekt på læring er de som inneholder evaluerende informasjon (2015, s.67-68). Det blir derfor særlig viktig å relatere tilbakemelding konkret til det eleven har gjort og løfte fram hvilke grep eleven kan ta for å utvikle seg videre.

Underveisvurdering foregår selvsagt som en fortløpende dialog mellom lærer og elev hele veien. Det kan likevel være lurt å variere metodebruken i så omfattende prosesser. Felles vurderingsstopp, f.eks. etter del 1, kan være konstruktivt. Hver elev presenterer sine ideer og klassen gir tips og faglig tilbakemelding knyttet til læringsmål. Medelevvurdering underveis er et annet alternativ. To og to elever går sammen for å gi tilbakemelding til to andre elever. Dette kan selvsagt gjøres med enkeltelever, men da mister man den gode dialogen elevene i mellom. Når vurderingskriteriene er klare og tydelige, blir det enklere for elevene å gi hverandre faglige tilbakemeldinger.

Ta en titt på vedlagte oppgave, som inneholder nivådelt skala for måloppnåelse for hver enkelt del eller fase. Reflekter over egen vurderingspraksis og del erfaringer med kollegaer. Kanskje finner du noe matnyttig og interessant for egen undervisningspraksis i det materialet som er lagt ut?

Relaterte ressurser

Yrkesfagenes år 2018

I artikkelen presenteres et praktisk eksempel på hvordan elevene kan gis muligheter for å sette egen yrkesutdannelse inn i en...

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.