«Så mange menneska som finnes i verden, men ingen e helt lik»
Et prosjekt om mennesker, kunst og barns kroppslige og estetiske læreprosesser.
Barnehagen ligger nært skogen, og hadde foregående år jobbet med «skogen» som tema. Personalet ønsket å utfordre seg selv og barna, og følte etter prosjektperioden at de ikke var helt ferdige med å fordype seg i alt det fantastiske som finnes rett utenfor barnehagen. Gjennom refleksjoner i personalgruppa kom det fram at flertallet ønsket å fordype seg videre i naturen. Gjennom høsten brukte gruppa mye tid ute og i begynnelsen av barnehageåret var det viktig for personalet å være nær barna, og lyttende til deres oppdagelser og undringer. De besøkte og studerte flora og fauna i både skog, fjell, elver, bekker, fjære, sjø og nærmiljøet. Det ble mange felles refleksjoner angående hva natur er og hva det kan være. Personalet stilte seg spørsmålet : «ser vi det vi vil se – eller ser vi det barna ser og prøver å finne ut av?«
Vi har satt oss små mål i forhold til hva vi vi skal se etter, og hvilke provokasjoner vi skal gi barna underveis har endret seg hele veien. Dette har vært daglige og ukentlige mål som har vært grunnlaget for hverdagsrefleksjonene våre
Englia barnehage
Mål for prosjektet
Vær lydhøre for hva barna er opptatte av.
Alltid ha et rikt miljø som stimulerer til utforskning, og undring. Miljøet skal alltid være under utvikling.
Pirre barnas nysgjerrighet; åpne opp for følelser, nysgjerrighet, utforskning og eksperimentering.
Jobbe systematisk med pedagogisk dokumentasjon, fast struktur og ukeplan forankret i pedagogisk dokumentasjon.
I fjor høst var det ekstremt mye sopp i skogene rundt barnehagen, og dette så ut til å fascinere barna stort. Overalt hvor de dro, lette barna etter sopp, og de spurte til stadighet om de kunne gå på soppjakt. Dette ble springbrettet til hele prosjektet , som de skulle jobbe med i gjennom et helt barnehageår. Barna var veldig opptatte av mønstrene under soppene, rillene som ligger under hatten. De hadde mange hypoteser om dette og en av de som de ble mest opptatte av var at dyr som rev og ulv gikk ute på natta og kvesset klørne sine under soppene slik at disse mønstrene ble til. De undersøkte soppene taktilt, og ble opptatt av at soppene ble myke og glatte når det regnet, og etter hvert som høsten gikk, ble soppen sleip og porøs. Barna hadde behov for å uttrykke sine hypoteser og de tegnet, malte og formet sine tanker og undringer.
En dag hadde en av guttene ikke lyst å dra til barnehagen, han hadde lyst til å være hjemme å sykle på sin nye sykkel. Guttens far foreslo at han kunne dra inn i barnehagen å tegne sykkelen sin, slik at de andre barna fikk se hvordan den så ut. Gutten gikk straks i gang med det. Etter hvert som sykkelen ble tegnet ble han og de andre barna opptatte av at sykkelhjulet hadde samme mønster som baksidene av soppene.
I de påfølgende dagene ble det stor iver blant barna om å finne lignende mønster og tegne, male og forme det. De studerte blant annet ulik type frukt, som appelsin, sitron, lime samt epler og banan og druer for å sammenligne. Parallelt med dette jobbet de med farger i fruktene, fargeblanding, de plukket frø ut av plantene og plantet de, de jobbet med forråtnelsesprosesser o.l. De ble veldig opptatt av å finne mønster over alt.
Utenfor barnehagen tegnet de mønster med pinner i sanda, de lagde mønster med steiner og kongler og annet naturmateriell. Det samme gjorde de inne. De bygget mønster, de sang og musiserte og ble opptatt av at musikk hadde mønster. Dette tegnet de ned, ulike noter i ulike mønster til forskjellige sanger og musikkstykker. De laget også danser til musikkstykker med ulike tema og kalte dette for mønster. De poengterte til stadighet mønster i mat, pålegg og når de laget og serverte mat og frukt ble disse alltid lagt i ulike mønster. Også i perle, strikk og andre ting var den store interessen å legge dette i mønster.
Guttene på gruppa var veldig opptatt av kart og laget utallige kart. De snakket mye om at kart var mønster over jorda. Dette ga personalet gode refleksjoner i å åpne opp og ikke blir for snevre i jobben med barnas prosesser
«Nån mønster kan vi lag sjøl, og nån mønster lag naturen helt sjøl. Når vi lag mønster sjøl, så kan vi bestem korsn farga vi ska ha”
Barna oppdaget at det samme mønstret som var å finne bak soppen, i sykkelhjulet og i frukter o.l var det samme som vi hadde i øynene våre. Det skapte en stor interesse hos alle barna på gruppa. De starter en stor undersøkelse i å studere sine egne og hverandres øyner. Personalet opplevde da at prosjektet tok en liten endring i fra å hadde handlet om mønster til å handle om øynene.
De jobbet en stund med mønstrene inni øynene, men ble fort opptatt av øyet i sin helhet. Om pupillene som senter og kjerne for øyet. «Det svarte inni øyet er det som bestemmer om vi lever eller dør. Hvis den svarte prikken blir borte, da slutter vi å blinke og da dør vi». Dette ble også noe barna filosoferte over. Hva er det som gjør at vi lever og dør? Barna ekspanderte fort fra øyet til resten av ansiktet. De gikk virkelig i dybden på ulikhetene og de små detaljene som alle har. Hvorfor har noen fregner og hva kommer de av? Myggstikk, føflekker, fargenyanser, symmetri. Deretter hår, neser, tenner, hodefasong.
De startet med å studere mennesker; ulike mennesketyper. Ulike hudfarger, tvillinger som er nesten helt like, og tvillinger som er helt ulike, siamesiske tvillinger. Barnas tanker eksploderte av undringer, tanker og fascinasjoner.
Barna er ekstremt kompetente bare vi lar dem være det, men det vi aldri slutter å forundre oss over er barnas ærlige og ekte møter med annerledesheten – helt fri for fordommer.
Barnehagen jobbet med dette prosjektet gjennom hele barnehageåret. Underveis hadde de også rom for andre aktiviteter i tilknytning til høytider og tradisjoner i barnehagen. Eksempelvis hadde barna tilbud om juleverksted og andre juleaktiviteter som hører med i adventstiden, men det var alltid både tilrettelagt og planlagt prosjektjobbing i tillegg.
Barnemøte
I Englia barnehage starter de alltid dagen med barnemøte. Dette vektlegger de som et viktig møtepunkt i løpet av barnehagedagen. Det er barnas møter, en demokratisk møteplass hvor alles stemmer er viktige og betydningsfulle. Barna legger frem tanker og prosesser, og møtene er fulle av refleksjoner mellom voksne og barn. På barnemøtene planlegger de mer i detalj sammen med barna hvordan dagen skal være, basert på refleksjonene de har hatt sammen med barna og i personalgruppen.
Etter møtet jobber barna gruppevis frem til lunch med ulike oppgaver og aktiviteter de har valgt. Personalet har aldri hatt noen fast plan på hvordan de fordeler barn, hvilke «rom»/aktiviteter barna skal være på o.l. De ønsker å la barna finne ut av dette selv.
Dessuten skjer det nye oppdagelser hele tiden, noe som gjør at barna kanskje ikke vet på mandag hva de ønsker å gjøre dagen etter, eller senere på dagen. Med å jobbe på en slik måte opplever vi veldig godt arbeidsmiljø og flyt i barnegruppa.
Alle gruppene møtes til felles lunch og det blir en møteplass for deling av hva man har jobbet med og blitt opptatte av i formiddagsøkta. Etter lunsj har gruppa hvilestund/rolig stund – og ettermiddagen er ofte en fortsettelse på formiddagen. Dette skjer hele tiden ute som inne.
Barnehagens tips til gjennomføring
Aldri slipp! Vær tilstede, lydhøre for barna og følg fastsatt struktur som barnemøter, gruppemøter, refleksjoner. Pedagogisk dokumentasjon er det viktigste arbeidsverktøyet vi har lært oss å bruke.
Ikke avgrens, verken fysisk miljø eller barnas behov for kombinasjon av materialer.
Ha tro på at barn kan – møt dem som kompetent. La de få prøve, la de få gjøre.
Glem aldri at kropp og hode sitter fast i hverandre.
De ansatte har hatt daglige hverdagsrefleksjoner, og ukentlige refleksjoner hvor de har prøvd å få med seg andre pedagoger som ikke er på samme gruppe og samme avdeling. De har hatt en plan for gruppa som de har redigert og sett over hver mandag når pedagogene har hatt gruppemøte. Der går de også gjennom foregående ukes refleksjoner og lager en grovskisse/ukeplan over hva de skal gjøre i uka som kommer.
Juryen mener at Englias søknad viser høy grad av faglighet og refleksjon hos personalet. Gjennom den pedagogiske dokumentasjonen ser juryen at personalet betrakter barnet som kompetent og barnas undringer og utforskertrang blir tatt på alvor. Prosjektet viser hvordan det å lande en konkret tematisk ramme kan stimulere til stor kreativitet og skapertrang. Barnehagen evner å maksimalisere utbyttet for alle som deltar – fra detaljnivå til den store sammenhengen. Lekens fantastiske verden kommer tydelig fram, og pedagogene tar denne leken på alvor og lar barna skape sitt eget prosjekt og sine egne uttrykk.
Juryen for barnehageprisen 2021 har bestått av:
Inger Margrethe Stoveland Inger Margrethe er leder for Fluks – Senter for ung kunst og kultur ved Universitetet i Agder. Hun arbeider lokalt, nasjonalt og internasjonalt med prosjekter som støtter og utvikler unge kunstnere, samt som prosjektleder for større kunstprosjekt som involverer mange barn og unge i Kristiansandsområdet. Blant disse er Skapende Barn, Barnas Rutpluks, Slow Bridge og MyMachine. Inger er utdannet innenfor litteraturvitenskap, kunst og administrasjon. Hun har også arbeidet aktivt som scenekunstprodusent i Jo Strømgren Kompani. Inger Margrethe var også prosjektleder for Kristiansand kommune i Kulturbarnprosjektet som KKS ledet i samarbeid med Kulturtanken og Norsk Kulturskoleråd.
Anne Helga Henning Anne Helga Henning er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim og hun har videreutdanning som atelierista fra Reggio Emilia instituttet i Stockholm. Hun har jobbet som atelierista på Svartlamon kunst og kulturbarnehage i Trondheim fra 2007 til 2017. Gjennom hennes 10 år lange samarbeid som atelierista ved Svartlamon barnehage over, har barnehagen vunnet den nasjonale barnehageprisen tre ganger. Henning har vært engasjert i ReMidadagene i Trondheim både i 2012, 2014, 2016 og 2018. ReMidadagene har fokus på små barn, gjenbruk og estetiske prosesser og produseres av Reggionettverket i Trondheim i samarbeid med ReMida Trondheim. Siden 2018 har Henning vært ansatt i en 50% stilling som universitetslektor i tegning ved fakultet for arkitektur og design på NTNU. Hun har likevel fortsatt å jobbe med barn i ulike estetiske prosesser, både innenfor barnehage og skole. Hun har også holdt mange foredrag og workshops for pedagoger.
Kathrine Pedersen Kathrine er ansatt som rådgiver ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) og har et særlig ansvar for barnehagefeltet. Hun er utdannet barnehagelærer og har jobbet som pedagogisk leder i barnehage i flere år. Som pedagogisk leder var hun opptatt av å skape arenaer hvor barna fikk rom for å oppleve og skape, eksperimentere og få inspirasjon til egne kunstneriske uttrykk. På KKS har hun jobbet med prosjekter som Kulturbarn, REKOM, utvikling av undervisningsopplegg og støtteressurser, samt at hun har skrevet artikler for både Barnehagefolk og Verktøykassa.
Barn er ikke, barn blir. Vi mener at barn ikke ER. De BLIR i møte med. Feks: Ingen ER ukonsentrerte, de blir det. Ingen ER sure, de blir det. Omgivelsene, menneskene, materialene og miljøene, organisering o.l har betydning for hvordan barna blir. Barn kan, de er kompetente der de er i dag, alle får delta på sin egen måte.
Barn kan og vil. Barn kan mye og de vil mye. De er nysgjerrige og forskende hele tiden. De undrer seg og vil lære mer og mer. Vi voksne må være der og støtte opp om deres nysgjerrighet, uten å gi dem alle svarene. Vi hjelper dem på veien til selv å finne svar.
Barn er viktige for hverandre. Vi er inspirert av Reggio Emilia filosofien som er bygget på demokrati og dialog. Grunntanken er at barn lærer gjennom å konstruere sin egen kunnskap sammen med andre barn, omgivelsene og nysgjerrige voksne.
Pedagogisk dokumentasjon
Barnehagen jobbet systematisk med pedagogisk dokumentasjon gjennom hele barnehageåret. På denne måten fikk de synliggjort gruppas pedagogiske arbeid, og gjort det åpent for tolkning, dialog, diskusjon og innsikt. Det har vært et kollegial arbeidsredskap som har gjort at gruppa har vært lærende.
Vi har hele tiden reflektert over vårt barnesyn, vårt læringssyn og vårt kunnskapssyn i tråd med barnehagens grunnverdier. Gjennom å arbeide med pedagogisk dokumentasjon i det daglige didaktiske arbeidet har det bidratt til at det hele veien har opplevdes som et systematisk utviklingsarbeid. De faste elementene vi har benyttet oss av har vært: observasjon, dokumentasjon, deling, refleksjon, tolkninger og valg.
På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.