Rytmos på klangsafari – samarbeid om klangutforskning mellom en barnehage og en musiker

Bakgrunn for prosjektet

I Ytrebygda barnehages prosjekt med «Rytmos på klangsafari» finner vi et utvidet musikkbegrep. Det er liten bruk av tradisjonelle musikkinstrumenter og hovedfokuset er på naturens egne lydkilder (vann, stein, tre, luft). I tillegg vektlegges språkopplæring gjennom enkle musikalske virkemidler. Vi følger barnehagens oppdagelsesferd i naturens musikalske landskap sammen med barnas egen trepinnefigur, Rytmos. Barna, personalet, Rytmos og musikeren Terje Isungset utforsker rare, fine, høye og mørke lyder i vann, tre og stein.

I denne beskrivelsen er opplegget tilrettelagt for fremmedspråklige barn, nyankomne og flyktningebarn som ennå ikke behersker norsk språk.

Mange av barnehagens prosjekter er forankret i lyd- og musikkopplevelser, drama, dans, lek og forming. Barnehagens grunnholdning er at musikk virker samlende og skaper tilhørighet på tvers av kulturelle og språklige barrierer. Pedagogisk konsulent i Ytrebygda barnehage, Kjell Inge Øksendal, sier at musikk er en fin inngangsport til å kommunisere med fremmedspråklige barn som ennå ikke behersker norsk. Den nonverbale kommunikasjonen man møter i musikkens univers, gir ifølge Øksendal, disse barna gode felleskapsopplevelser som de kan bygge videre på i mer spesifikk språktrening.

Barnehagen erfarte at det etter prosjektet ble lettere å leke og utforske nye områder i musikk og andre fag, og at barna ble mer verbale i sin kommunikasjon. Barna oppdaget også at de kan leke med hverandre på tvers av språkbarrierer og andre forskjeller.

Forberedelser

• Bestem hvor lang tid som kan settes av til opplegget. I Ytrebygda barnehage ble prosjektet gjennomført over ca. fire måneder og man tok seg god tid til å gå i dybden av de ulike oppgavene. Her vil det formidles som et kortere dagsopplegg, men vi anbefaler å lese hele gjennomføringen av prosjektet i læreboken «Kunst, kultur og kreativitet: Kunstfaglig arbeid i barnehagen». Kanskje kan man også i din barnehage gjennomføre dette som et prosjekt over for eksempel et halvt år?
• Det er sannsynligvis en berikelse om både norske og fremmedspråklige barn deltar sammen i opplegget. Slik kan man lære av hverandre og siden kommunikasjonen primært er nonverbal, viskes en del språklige barrierer ut.

Gjennomføring

Samling 1 og 2 – introduksjon

Samle barna og vekk interesse og nysgjerrighet gjennom å utforske spennende lyder. Musikk baserer seg jo på mange forskjellige lyder, men hva kan lyd egentlig være? La barna blåse i femstemte vannflasker, lek at ballonger spiller tuba, skap vibrasjonslyd med linjal mot pult, blås med papir, gnu fuktige fingre mot tavla. Her er det bare å slippe fantasien løs!

Samling 3 og 4 -Jakt på orginale lyder

Med nysgjerrigheten vekket drar dere sammen ut i naturen for å jakte på orginale lyd- og klangkilder. Introduser oppdagelsesferden med å bli kjent med Rytmos, en trefigur som personalet sammen med barna kan lage av for eksempel en einerbusk. Spør barna om han kan følge dem på lydferden!

Eksempler på lyd- og klangkilder i naturen: Tykke og tynne trepinner som barna samler inn og tar barken av. Kanskje kan de bli til en uro som lager lyd i vinden? Oppsøk vann som lydkilde: La barna fylle glass og stålkjeler med vann eller dra til et vann i nærheten av skolen. Kan vannet ha forskjellige skvulpelyder? Kanskje vil Rytmos bade og lage artige lyder i vannet? Boble- og sprutelyder kan også fenge. Utforsk luftens ulike klangkilder gjennom å lytte til bladenes sus i trærne og lag «hylelyder» med brede gresstrå.

Samling 5 og 6 – Barna lager sin egen musikk

Tilbake i barnehagen lærer barna om musikkens grunnelementer (Kontraster): Stillhet – lyd, sterkt – svakt, lyst – mørkt, langsomt – hurtig, rytmisk – svevende. Ta utgangspunkt i barnas lydopplevelser i naturen. De kan videre lage sine egne instrumenter av materialene de har funnet i naturen og om barnehagen har det tilgjengelig, kan barna også prøve ut instrumenter i tre, skinn og metall.

Samling 7 og 8 – Det nonverbale språket i musikken

Ha en felles musikksamling hvor barna deles inn i fire grupper hvor de spiller sammen i ulike konstellasjoner. Bruk både egne og barnehagens instrumenter. Legg spesielt vekt på nonverbal kommunikasjon og oppmerksomhetstrening. Tegngivning uten ord (dirigering) og total stillhet (lytting) er her gode stikkord. Barna kan også lære seg tegn på hvordan man starter og avslutter et musikalsk forløp. Rytmos er selvfølgelig med og lytter til barnas musikk.

I dette prosjektet stilte samtlige barn på samme plan, siden musikkens språk er nonverbalt. Humor, undring og klanglig glede var limet som skapte en fellesskapsfølelse i barnegruppen samt la grunnlaget for videre språkstimulering»

Kjell Inge Øksendal, Ytrebygda barnehage

Fordypning

• Knytt en profesjonell musiker til prosjektet og planlegg sammen med ham/henne en avsluttende konsert for hele barnehagen eller foreldrene. Kanskje vil musikeren komme med innspill som beriker barnas tilnærming til lyder og til det å lage egen musikk?
• Vis bilder og spill musikk med vekt på klang, rytme og instrumenter fra andre kulturer enn den norske. Velg eksemplene med tanke på barnas kulturbakgrunn. Kanskje kan noen av barnas foreldre hentes inn som ressurser her?

Barnehagen kombinerer friluftsliv og musikk på en helhetlig måte, og personalet jobber bevist med temaet slik at det forankres i barnehagen etter at kunstneren er dradd. Alle barna stiller med like forutsetninger i musikkens nonverbale språk.

• Prosjektet er også beskrevet i læreboka ”Kunst, kultur og kreativitet – Kunstfaglig arbeid i barnehagen” (Fagbokforlaget 2011, side 210-216).
• «Veslefrikk – Nasjonal satsing på komponering av musikk med barn og unge»
• Bergen kommune: «Befo – Flerkulturell opplæring» og satsningen «Fra musikk til språk» – fokus på musikk og flerspråklig utvikling i barnehagen.