Arbeid med regnbuestolen. Foto: Ringebu barnehage

Kunst er noe en kan lage for å få folk glade

Margunn Haugen er styrer i Ringebu barnehage, en barnehage med fokus på kunst, kultur og kreativitet.
– Når vi jobber med skapende prosesser i barnehagene kommer barna med mange utsagn og filosoferinger underveis. Utsagnene forteller oss hvordan barn tenker, hva de undrer seg over og hvordan de ser på samfunnet og verden rundt seg. Vi har mange ganger blitt overrasket, forundret og berørt over alt det som barna har filosofert og grublet på.
Artikkelen ble skrevet i forbindelse med Kunst- og kultursenterets tiårsjubileum i 2017.

Margunn Haugen, styrer i Ringebu barnehage

Margunn Haugen har jobbet flere år som styrer i Ringebu barnehage og er også en del av lederteamet for Ringebubarnehagene.

Barnehagene i Ringebu kommune har jobbet Reggio-Emilia-inspirert i flere år. De har to ganger vunnet den Nasjonale barnehageprisen for prosjektene «Vær sett med barns øyne» og «Det er stas å syngje gåmålt». Barnehagene har et godt samarbeid med Stiftelsen Ringebu Prestegard og har de siste 12 årene deltatt på den årlige sommerutstillingen på Ringebu Prestegard sammen med flere anerkjente kunstnere. Gjennom disse utstillingene har de fått formidlet og synliggjort arbeidet med kunst, kultur og kreativitet i barnehagene på en god måte. De viser at barns medvirkning er viktig og at det er barna som er hovedaktørene. Barnehagene har støttet dem i deres personlige uttrykk og styrket selvfølelsen deres gjennom at de har fått bekreftet at ”jeg kan, jeg kan uttrykke meg, jeg kan mene noe om noe, og det jeg mener blir sett, hørt og verdsatt. ”

Kunst er noe en kan lage for å få folk glade

Dette utsagnet kom fra Ola på 5 år da Ringebubarnehagene jobbet med et kunstprosjekt med farger og inspirasjon fra Jacob Weidemann, eller Jacob Speidermann som barna kalte han. Når vi jobber med skapende prosesser i barnehagene kommer barna med mange utsagn og filosoferinger underveis. Utsagnene forteller oss hvordan barn tenker, hva de undrer seg over og hvordan de ser på samfunnet og verden rundt seg. Vi har mange ganger blitt overrasket, forundret og berørt over alt det som barna har filosofert og grublet på. Utsagnene bekrefter hvor mye barn har iboende i seg, bare vi voksne hjelper dem med å få tankene deres frem.

Et år jobbet vi med «kroppen vår» som tema. Barna tegnet skjeletter, studerte øyne og funderte på hva det er som gjør at det kiler i magen. Sondre på 5,5 år hadde fundert over hjernens funksjon og kommet fram til at «Hvis hjernehalvdelen ruller bort, kan vi ikke tenke så veldig mye». Barna får erfaringer og det oppleves som berikende for både store og små.

«Men, hvorfor kiler det egentlig i måggån?»
Det begynte med at vi satt og undret oss sammen med barna over kroppen. Barna lurte på hvorfor vi raper, hvorfor vi gjesper, hva er trommehinne, hva skjer i lungene, hva er magesekk, tynntarm og tykktarm, hva skjer i hjertet? Vi har forsket, undret, ledd og testet ut. Plutselig en dag kommer Edward på 4 år og spør, helt opp i ansiktet til den voksne: «Men, hvorfor kiler det egentlig i måggån?» Edwards spørsmål ble utgangspunkt for avdeling Pila sin undring og forskning om kroppen, som var tema på årets sommerutstilling.

Forskningen ble gjennomført ved å lage en aktivtetsløype for barna, hvor de hadde bind for øynene. Barna skulle balansere, klatre og kjenne på ting. Her fikk barna kjenne på spenning og at det «kilte i magen». Etter hinderløypen fikk barna tegne og samtale om hva som skjedde i magen når det ble spennende. Barna hadde mange tanker og ideer. Alle klarte på en eller annen måte å formidle hvordan denne følelsen i magen kjentes ut. Ut fra disse tegningene og samtalene lagde barna et felles kunstverk.

Det kom mange forskjellige utsagn på hvorfor det kiler i magen:

«E har mange grevlinger i måggån, som kryp rundt»

«E har en sebraslange i måggån min. Den klistrer seg som et plaster inni magen min»

«Det er sol i måggån min»

«Når jeg er spent så pumper hjertet fort. Når blodet kommer fra hjertet og jeg liksom rister på kroppen, da tar blodet og går hit og dit i magen. Det er kanskje det som gjør at det kiler i magen min. Det rister, som om jeg er på en karusell»

Gir næring til kreativiteten

Kunst inspirerer leken og gir næring til kreativiteten. Kunst vekker følelser og åpner opp for samtaler. Gjennom kunsten så sanses, oppleves, tenkes og kommuniseres det. Barna lærer om livet gjennom kunsten. Ola på 5 år sa følgende da vi jobbet med et prosjekt om vennskap: «Noen ganger må vi hilse på folk vi ikke kjenner, hvis ikke får vi ingen nye venner»

I 10 år har barnehagene i Ringebu kommune jobbet med kunstfaglige prosjekter. Disse prosjektene har blitt en del av Ringebu Prestegards årlige sommerutstillinger. Sammen med kunstnere som stiller ut sin kunst stiller barna ut sine skapende arbeid. I 2011 og 2015 mottok barnehagene Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur.

For barnehagebarn er de estetiske fagene viktige redskap for sansing, opplevelse, tenkning og kommunikasjon. «Mennesker er redd for mange ting, men fugler er bare redd for fugleskremsel», sa Simen på 6 år da vi jobbet med et prosjekt om følelser og Iver hadde funnet ut at «smilet er opp ned når man er sur». Barn lærer og erfarer i stor grad gjennom allsidig bruk av sanser. Kunst, kultur, det kreative kaos og den estetiske opplevelsen er sentrale faktorer i utviklingen av et barns hjernekapasitet. Vi fokuserer derfor på at det skal være rom for barns utforskning og eksperimentering i barnehagenes arbeidsformer. Da vi hadde prosjekt om barns tanker om været hadde barna med seg fotoapparat når de var ute på tur for å ta bilder av ulike typer vær. Barna så lavaskyer og skyer som så ut som traktorspor. «Skyene blir laget i verdensrommet, jeg har faktisk smakt på en sky en gang” var det en gutt som kunne fortelle. En annen fortalte at ”Det bles så mye åtn pappa i går, e va ute og e bles nesten bort”, mens andre kom fram til ”Når det bare er blå himmel er det ikke vær i det hele tatt” og ”Været i Norge er usynlig, men itte i Australia og Amerika og Afrika”.

Gjennom skapende virksomhet sammen med tilstedeværende voksne som viser respekt og støtter opp om barnas undring og opplevelser har kreativiteten blomstret i barnehagene våre. De voksne kommuniserer og resonnerer med barna, stiller aktive spørsmål og stimulerer barna til å reflektere, tenke og bruke språket. Vi jobber mye med å tilrettelegge for at barna skal kommunisere, ikke bare via det muntlige språket, men via andre språk også som bl.a. dans, maling, tegning og fotografering. Vi har jobbet med prosjekter om følelser, vær, naturopplevelser, farger og Jacob Weidemann, stavkirka i bygda vår, vennskap, friluftsliv, gamle folkeviser, gjenbruksmaterialer og kroppen vår. Prosjektene har vist oss hvor stor kreativ kraft som ligger i barnas arbeider, hvis vi bare lar dem slippe til. Gjennom de årlige sommerutstillingene på Ringebu Prestegard har vi satt barna i sentrum og latt deres stemme bli hørt og synliggjort i bygda vår.

Viktig for utviklingen av hele mennesket

Vi som jobber i barnehagen har erfart og fått bekreftet at estetiske aktiviteter er et viktig bidrag til utvikling av hele mennesket. Prosessen blir viktigere enn produktet. Det må være plass til barnas fordypelse og filosofering, til å ta for seg livets små og store spørsmål, og innenfor denne rammen er det også tid og rom for forundring. Barn trenger en voksen som kan ”hente ut” tankene deres. Det handler om å være tilstede, lyttende og oppriktig engasjert. Vi må være tett på barna for å forstå hva de er opptatt av for at vi skal kunne bygge videre på barnas ideer, spørsmål og hypoteser.

Ringebubarnehagene jobber mye med pedagogisk dokumentasjon for å reflektere over barnas skapende prosesser og barnehagenes pedagogiske arbeid. Dokumentasjon skal synliggjøre praksis, mens pedagogisk dokumentasjon skal utvikle den. Det forutsetter en forskende pedagog, en pedagog som både ønsker å forske på egne tanker om barn, men som også forsker sammen med barna. Rammeplanen sier at «personalet i barnehagen må ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser.

«Personalet må dele av sin kunnskap, utvise engasjement og oppfinnsomhet for å vekke interesse hos barna» (s.27). Ved å jobbe på denne måten ser vi at vi har forbedret praksisen i samspill med barna gjennom mer bevisste og reflekterte barnehageansatte.

For at barna skal kunne oppleve skaperglede ser vi at variasjon i opplevelser, temaer, materialer og uttrykk er viktig. Vi må huske på at barna har «hundre språk» men lar vi alle språkene komme til uttrykk? Vi må gi barna muligheter – ikke begrensninger.
Loriz Malaguzzi, grunnleggeren av Reggio Emilia-filosofien skriver om dette i diktet «Et barn har hundre språk»:

Et barn er laget av hundre.

Barnet har hundre språk

Hundre hender

Hundre tanker

Hundre måter å tenke på

Å leke og snakke på.

Barn kan uttrykke seg helt fra de blir født. Det er ved å lytte og prøve å tolke deres nonverbale språk, samt være observant i forhold til det de uttrykker i handling, at voksne i barnehagen kan gi rom for barns perspektiver og opplevelser. Da viser vi respekt for deres intensjoner og opplevelsesverden og møter dem som medmennesker. I artikkel 13 i FNs barnekonvensjon står det at barn har rett til å uttrykke seg i kunstnerisk form. Det å kunne samarbeide med lokale kunstnere som kommer til barnehagen og bidrar med sitt fag og sin kunnskap gjør at prosjektene utvikler seg i andre spennende retninger. De bidrar med noe annet enn det vi som jobber i barnehagene kan bidra med.

Samspill mellom barn og voksne

Når vi jobber med ulike kunstprosjekt i barnehagen er ikke målet først og fremst å skape vakre kunstverk, men heller at produktet ses på som en av barns mange måter å kommunisere på og at barnekulturen skal komme til syne. Barnet reflekterer i materialer og ord, alene og i samspill med andre barn og voksne. Prosessen blir viktigere enn produktet. Barn trenger kreative voksne. Voksne som utfolder seg, tar utfordringer, skaper liv og driv i sosiale situasjoner og som gir form til materialer og miljø. Kort sagt voksne som kan overraske seg selv og andre, og som opplever glede ved det. Slik smitter. Vi tror at voksne som selv får ta i bruk sin kreativitet og utvikle den lettere vil se og forstå barnets kreativitet. Samspillet med barna underveis i prosessen er veldig viktig. Nærvær og tilstedeværelse skaper et kreativt miljø! Vi voksne må tåle å jobbe i det usikre, ikke helt vite hvilken vei det tar, slippe kontrollen og la barna selv skape og komme fram med sine ideer. Voksnes kaosangst kan være et hinder for kreativitet og fantasi, det som virker kaotisk for voksne kan være meningsfullt for barn. Det er ikke sikkert det blir sånn som de voksne har sett for seg. Vi må gi kreativiteten nye impulser gjennom bevisst tilrettelegging, men barna må vise veien. I den skapende prosessen kjenner man ikke resultatet på forhånd, derfor kan man lett få mange overraskelser underveis – improvisasjon er derfor viktig!

Dersom barna skal kunne bruke de estetiske fagene som uttrykksmidler, må de allerede i barnehagen få utforske og prøve ut materialer og teknikker som gjør dette mulig for dem. Ved å bruke mange innfallsvinkler til de estetiske fagene, får barna varierte muligheter for utvikling av kreativitet, uttrykk og personlig vekst.

I løpet av alle disse årene med arbeidet med sommerutstillingene har vi sett hvor mye kreativiteten har blomstret og hvor mange tanker og filosoferinger barna har kommet med. Gjennom arbeidet med fagområdet kunst, kultur og kreativitet har vi blitt kjent med barnas tanker på en dypere og mere reflektert måte enn tidligere. Å være kreativ kan handle om å se noe på nytt, med nye øyne eller for første gang. Dersom vi som jobber med unger mister denne evnen, mister vi også evnen til å følge og veilede ungene i deres læring.

Kreativitet handler om å skape ideer. Det handler om menneskets evner til å skape. Vi ser betydningen av «barnas hundre språk» og hvor viktig det er å tilrettelegge slik at alle barna får muligheten til å uttrykke seg på mange slags måter. På den måten får vi barnas stemme fram og lar de medvirke. Det er viktig at barn får brukt sin kreativitet og kompetanse, være deltakende i prosesser på samme måte som de voksne får det, bli anerkjent og kjenne på at en betyr noe, en kan være med på å påvirke.

I våre barnehagers kunstneriske arbeid lærer barna at det finnes forskjellige typer uttrykk og mennesker. Ved å erfare hvordan man selv og andre opplever kunsten sammen, vil man se at mennesker oppfatter verden rundt seg ulikt. Dette mener vi bidrar til større toleranse og kreativitet. Vi ønsker at barna skal se verden med nye øyner, der kunsten er med på å sette samfunnet i et nytt perspektiv.

Kildehenvisninger:

Bakke Kari, Jenssen Cathrine og Berggraf Sæbø Aud, « Kunst, kultur og kreativitet – kunstfaglig arbeid i barnehagen» -Fagbokforlaget 2. opplag 2011
Carlsen Kari, «Forming i barnehagen i lys av Reggio Emilias atelierkultur», Åbo Akademis forlag 2015
FNs Barnekonvensjon
Kunnskapsdepartementet, «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2006»
Waterhouse Ann – Hege Lorvik, « I materialenes verden» – Fagbokforlaget 2013
Åberg Ann, «Lyttende pedagogikk», Universitetsforlaget 2006

Les mer om Ringebubarnehagenes prosjekter

Relaterte ressurser

Artikkelsamling: En hyllest til kunst- og kulturfagene

Artikkelsamlingen En hyllest til kunst- og kulturfagene formidler et variert, engasjert, faglig og kreativt blikk på kunstfagene i barnehage og skole. Fra...

Tanker om materiell oppmerksomhet

Ann-Hege Lorvik Waterhouse skriver i denne artikkelen at en materialrik barnehage åpner muligheter, utfordringer og mangfold for barns estetiske praksiser...

Har du krysspeiling? – Navigering i et flerkulturelt landskap.

Ole Hamre forteller i sin artikkel om den syngende skoleklassen. Dette er en fortelling om anerkjennelse, forståelse, nysgjerrighet og respekt,...

– Kunst- og kulturfagenes egenverdi – kunst- og kulturfagenes nytteverdi?

I denne artikkelen omtaler Ragnhild Skille viktige og historiske milepæler i Kulturskolerådet og Kunst- og kultursenterets felles historie.– Kunst- og...