Vi har nettopp lansert nye sider – gi oss din tilbakemelding!

Gutt spiller rollen som Emil.

Jubileumsfest med Emil og Pippi- Samarbeid mellom barnehage og kulturskolen

Pilotprosjektet KOM!Barnehage hadde som mål å finne gode samarbeidsmodeller mellom kulturskole og barnehage. I tillegg var det et ønske om å høyne kvaliteten på de estetiske fagene i barnehagen. Dette lyktes barnehagen og kulturskolen med gjennom KOM-prosjektet. Jubileumsforestillinga med Emil og Pippi er et eksempel på hvordan de har videreført dette samarbeidet etter at prosjektet var avsluttet.

Mål for prosjektet

  • Videreføre det vi har lært gjennom KOM prosjektet
  • Synliggjøre samarbeidet med kulturskolen
  • Synliggjøring av barnehages tema om Emil og Pippi
  • Markering av at barnehagen er 30 år
  • Vise fram produkter som har blitt laget ut i fra tema
  • Alle barn og voksne skal bidra på scenen

Gjennomføring

Bakgrunn for prosjektet

I 2009 var Ålen barnehage så heldige å få bli med i pilotprosjektet KOM!Barnehage. KOM!Barnehage var et treårig prosjekt i regi av Norsk kulturskoleråd, og «KOM!» er en forkortelse for Kreativt Oppvekstmiljø. KOM! hadde som hovedmål å øke volumet og sikre kvaliteten på kulturelle opplevelser for barn og unge i skole, barnehage og lokalsamfunn, barnehage for vår del. Målet for prosjektet var å utvikle kulturskolen til å bli et ressurssenter også for barnehagen.

Ved prosjektets begynnelse arbeidet vi med å utvikle den estetiske virksomheten i barnehagen som helhet. Vi fokuserte på hva barnehagen allerede gjør med estetiske fag og hvilke aktiviteter vil ville høyne nivå og volum på. Et av målene vi hadde var å øke nivået på den årlige sommerfesten. På sommerfesten ble det etter hvert lagt større vekt på det kunstneriske innholdet, på utførelse, bruk av
kostyme, sminke og rekvisitter. Gjennom prosjektet fikk vi mulighet til å delta på samlinger og fagdager som ga oss økt kompetanse innenfor de estetiske fagene. Sommerfesten var også en arena der vi fikk synliggjort samarbeidet med kulturskolen, da elever fra kulturskolen deltok sammen med barnehagebarna.

Det siste prosjektåret satte vi opp ei forestilling der barna fikk utrykke seg estetisk både gjennom utstilling og innslag fra scenen. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom barnehage og kulturskole. Forestillinga ble vellykket og både barn og personale følte at dette var noe vi måtte gjøre senere også. Allerede etter 1 1/2 år var vi i gang med ei ny forestilling! Barnehagen hadde 30 års jubileum og den årlige sommerfesten skulle gjennomføres. Vi valgte å lage ei forestilling og utstilling i Holtålens nye flerbrukshus Hovet. Ålen barnehage i samarbeid med Holtålen kulturskole satte opp ei jubileumsforestilling med Emil og Pippi som tema.

Arbeidsmåte

Ålen barnehage profilerer seg som en kulturbarnehage. Vi tenker at kultur er musikk, drama, forming, leker, friluftsliv og nærmiljø. Vi legger vekt på å gi barna opplevelser og erfaringer slik at de kan være med å skape sin egen kultur. Dette med utgangspunkt i at vi ser på barnet som et kreativt, skapende menneske med iboende muligheter. For oss er prosessen viktigere enn produktet.

Vi har som mål at barna skal bli kjent med både egen og andres kulturer. For å bli kjent med vår egen kultur prøver vi å utnytte de ressursene som finnes i vårt nærmiljø. Her finnes blant annet Ålen bygdemuseum. Holtålen kommune har rike tradisjoner i forhold til gruvedrift, dette belyses både gjennom sangleker og besøk på plasser der det finnes spor av gruvedrift og egne prosjekter. Vi bygger kompetanse ved blant annet å bruke ressurser som vi har tilgjengelige i nærmiljøet. I den forbindelse kan nevnes samarbeid med Ålen sanitetsforening og Holtålen husflidslag. Representanter fra disse organisasjonene kommer til barnehagen og gjennomfører aktiviteter sammen med barna. Det kan være aktiviteter som baking og forming.

Samarbeidet med kulturskolen er viktig for oss. De kommer til barnehagen og holder minikonserter og har musikkbarnehage for ei gruppe med barn en gang per uke. Vi har innredet et rom der instrumenter og dramautstyr står framme slik at det innbyr til aktivitet. For oss er det viktig å synliggjøre hva vi holder på med. Dette gjør vi gjennom uformelle opptredener i sentrum og ellers på andre arrangement i bygda. På den årlige sommerfesten får vi hvert år vist fram hva barnehagen har satt fokus på.

Gjennomføring

Etter å ha vært med i pilotprosjektet KOM!Barnehage ønsket vi å fortsette suksessen vi hadde med det nå da vi hadde jubileum i barnehagen. Personalgruppa ønsket også å videreføre arbeidet vi hadde lagt mye arbeid i og følte at vi lyktes med. Tema for våren 2013 var Astrid Lindgrens diktning der hovedmålet var: Bli kjent med hennes diktning, sanger og fortellinger.

Vi har om våren hvert år en sommerfest som en liten avslutning for skolestarterne der foreldre, søsken, besteforeldre og andre i barnets nære omkrets blir invitert. Alle barna og de ansatte som er i barnehagen er med på denne festen og det har blitt årets høydepunkt.

I år ønsket vi å gjøre mer ut av dette da vi hadde 30-års jubileum og tidlig planla vi at vi ønsket å leie Rallaren, som er kultursalen i flerbrukshuset i kommunen. Det første som ble gjort var å få i gang tankeprosesser hos de ansatte. Vi skulle lage ei forestilling der både barn fra barnehagen og elever fra kulturskolen skulle delta. Samtidig med forestillinga skulle det være ei kunstutstilling i gangen utenfor Rallaren. Innhold for forestillinga ble sang, dans og dramatisering. Personalet i barnehagen, noen lærere og elever i kulturskolen og foreldre skulle ha en aktiv rolle før og underveis i forestillinga.

Forarbeidet og personalets arbeid
Vi hadde idemyldring på personalmøter der alle fikk komme med ideer på hva vi ønsket å fremheve denne kvelden og om det var noen som ønsket å ta på seg ekstra ansvar for enkeltnummer. Ut fra disse ideene satte vi i gang arbeidet der styrer(prosjektleder) og de 3 pedagogiske lederne (derav en produksjonsleder) fikk lagt grunnlaget for miniforestillingen. Personalet fikk sine ansvarsoppgaver som de skulle gjennomføre sammen med barna. Dette var enten sanger, dramatiseringer, formingsaktiviteter og lignende. Når den enkelte får ansvar for noe får de større eierforhold til det ferdige produktet og ønsker å yte best mulig sammen med sin gruppe barn. Det kom forslag om å lage en bursdagssang til barnehagen, med litt historikk gjennom 30 år, noe som to av personalet fikk
ansvaret for. Den ble skrevet, trykket opp og sunget som en allsang/ bursdagssang tilslutt i forestillinga. Se her produksjonsplan for prosjektet. Styrer hadde hele veien kontakt med rektor i kulturskolen i forhold til ønsker vi hadde til dem og deres oppgaver. Dette for å involvere dem så tidlig som mulig. Kulturskolens bidrag var at vi ønsket at noen elever på kulturskolen kunne synge solo sammen med barnehagebarna på siste nummer og musikere til melodiene. I tillegg hadde den mellomste gruppa på storavdelinga (Marakas) hatt ½ times musikkbarnehage hver uke med en lærer fra kulturskolen der de sang, danset, lært rim og regler etc. dette året. Dette ønsket vi å fremføre noe fra på denne kvelden.

Barnas medvirkning ble også tatt hensyn til ved at barna fikk komme med innspill på hvordan det enkelte nummeret skulle gjøres. Vi hadde bestemt at alle jentene skulle synge Pippi-sangen og alle guttene Emil-sangen. Der var det en av guttene som syntes at det skulle være en Emil som satt i Snekkerboden og spikket, mens de andre guttene var kor bak, og slik ble det. Barnehagen har de siste årene hatt månedens sang, der vi fokuserer på en sang eller regle den måneden. Da synger vi sangen under samlinger og før måltider denne måneden. Dette igjen gjør at sangene blir kjent for ungene og de lærer den godt. Dette gjøres på begge avdelingene. Før denne forestillinga brukte vi sanger som vi skulle opptre med. Disse tekstene blir også gitt til foreldrene slik at de også ble kjent med dem og kanskje sang sangene sammen med barna hjemme.

Barn og voksne på scenen i fargeriker klær.

Barna på Skjertuva (de yngste 1-3 år)
De aller yngste barna var også med på scenen. Vi har alltid hatt med de aller yngste når vi har hatt forestillinger og da tilrettelagt dette i forhold til alderen. Etter KOM!prosjektet har vi lært oss at ingenting er vanskelig, utfordringer kan det være, men de løser vi. Forutsigbarhet og gjentagelse er tiltak som blir brukt for de yngste. Det at de blir trygge på produktet gjennom prosesser i barnehagen gjør at de minste også får et eierforhold til det. Derfor går øvingene og framførelsen på scenen, når vi kommer dit, bra. Vi vet at for de yngste kan adskillelsen fra foreldrene være vanskelig når de kommer på kveldstid. Dette har vi løst ved at barna leveres til personalet, som de er trygge på, i god tid før vi starter. Da er det personalet som har ansvaret for barna under hele forestillingen og foreldrene sitter i salen og ser på. Dette har fungert bra, da vi er på et annet rom enn der publikum er. Vi vektlegger enkle aktiviteter hos 1-åringene og også for 2- åringene på scenen under forestillinger. Men de har ulike framførelser.

1-åringene denne gangen var med inn på åpninga og hadde en egen del på avslutningsnummeret, ”Idas sommervise”, der de kom inn på scenen som de første, utkledd med vinger som sommerfugler. 2- åringene var også med på åpninga pluss at de hadde et nummer sammen med de yngste på storavdelinga, ”Lille katt”, der de var delt inn som de ulike dyrene sangen handler om. Under
KOM!forestillinga hadde denne gruppen et nummer der vi brukte en orm som ungene var en del av, dette fungerte fint og den ble tatt frem denne gangen også, se bilde. Da ble den brukt på avslutningsnummeret og de kom inn etter at sommerfuglene var inne. Det som er viktig er at det alltid er med voksne sammen med barna når de er på scenen, både som en støtte for barna og som utøvere. Dette gjør igjen at ungene er trygge på scenen.

BArn og voksne har forestilling med en pappskute.

Barna på Stenhåggån (de største 3-6 år)
For de eldste barna var fokuset litt annerledes enn for de yngste. Vi ønsker at barna skal involveres det meste av prosessen i forkant av forestilling, og de er i en slik alder at de kan forberedes på det som skal skje ganske tidlig i prosessen. Så allerede mens vi holdt på å planlegge fikk disse barna vite at vi skulle feire barnehagens bursdag som ei jubileumsforestilling i Rallaren, og at tema var Emil og Pippi. Allerede da begynte barna å tenke ut hva de ville gjøre på scenen og kom med ideer og ønsker. F.eks. når førskoleklubben skulle lage ei dramatisering av «Sjørøverfabbe» var det barna som kom med forslag over hvordan de skulle løse det. Barna ønsket å ha med mange bevegelser, men der måtte de ansvarlige voksne veilede barna i forhold til at det ikke skulle bli for vanskelig eller rotete. For barna i denne barnehagen har det å vise fram produkter blitt en del av hverdagen. Vi ser at prosessen fram til produktet og fokuset til ungene er på det som skal skje. Under samlinger, fellessamlinger der alle i hele barnehagen er med og tilrettelagte formingsaktiviteter er fokuset på tema og forestilling og tankeprosessen både for barn og voksne er på forestilling. Barna har kommet med forslag til løsninger og de har hele tiden medvirket til å få til det ferdige produktet. Hver aldersgruppe skulle ha hvert sitt nummer på scenen. Førskoleklubben skulle ha dramatisering av en sang, ”Sjørøverfabbe”, mellomgruppa skulle ha innslag, en sang og ei regle som de hadde lært når de hadde musikkbarnehage og 3- åringene skulle ha et opplegg sammen med 2 åringene. Dette opplegget er beskrevet ovenfor under de yngste.

Kulturskolen som en ressurs
Gjennom hele KOM!prosjektet har vi samarbeidet med kulturskolen og vi har etter hvert fått dette samarbeidet til å fungere. Gjennom huskonserter hver måned med ulike innslag og instrumenter av kulturskolens elever og lærere, gjennom musikkbarnehage for 4-åringene og også samarbeid før forestillinger vi arrangerer. I tillegg har ansatte fått gitarundervisning dette året. Barnehagen har også bidratt på konserter i regi av kulturskolen. De eldste barna i begge barnehagene har et førskolekor, skolestarterne, som treffes jevnlig og har aktiviteter sammen deriblant har de et kor som øver inn et lite repertoar som vi kan bidra med under ev. konserter som arrangeres av kulturskolen. Et lite barnesitat om å ha med musikere på sangene vi synger. Ei gruppe barn skulle synge og den voksne forklarte at under den sangen skulle de få bakgrunnsmusikk. Da sa ei lita jente: «Skal orkesteret stå bak oss de da?»

Foreldrenes involvering i prosjektet
Vi har ei foreldregruppe som er positive til barnehagens arbeid og som ønsker å bidra når vi setter opp forestillinger og lignende. I og med at barnehagen hadde jubileum var det naturlig å ha kaker, kommunens kjøkken ordnet med kakebunner så ordnet foreldregruppa noen av foreldrene til å pynte kakene. Det ble en stor bløtkake og en stor sjokoladekake. Ellers var foreldrene med på å selge billetter, det ble tatt inngangspenger i stedet for salg av lodd og bespisning. Foreldrene ordnet med kaffe og det som skulle serveres etter forestilling. I tillegg måtte foreldrene ordne med kostymer til ungene sine som de brukte under forestillinga.

Scene, kulisser og rekvisitter

Gjennom KOM!Barnehage lærte vi om utsmykking av scene og hvor stor betydning rekvisita og kostymer har for ei forestilling. Vi trenger ikke å gjøre det vanskelig, bare vi ser at det er gjennomtenkt og fungerer. Kostymeansvarlig bestemte hva barna og de voksne skulle ha til grunnkostyme, dette fikk foreldrene ordne med. På enkelte nummer skulle barna ha enkle plagg eller utstyr i tillegg til
grunnkostymet. Kulissene/ veggene fikk vi låne av ei lokal revygruppe, så ordnet scenegruppa pyntinga og fargesetting av disse. Rekvisita ønsket vi å ha så lite av som overhode mulig og det vi skulle ha måtte være enkelt å lage. F.eks.: Sjørøverskipet var laget av ei stor vogn, ved å montere på en tegning av et
skip som var tegnet på ei stor pappplate. Når denne ikke var i bruk inngikk den som en del av scenebildet. Tekniske virkemiddel som lyd og lys var noe vi gjennom hele prosessen var innstilte på at vi skulle ha. Dette koster penger, men gjennom inngangspenger og avsatte prosjektmidler fikk vi en løsning på dette. Når vi skal vise fram noe synes vi det er viktig at scenen blir lyssatt og at det er lyd
nok slik at tekst og replikker høres av alle. Det gjør noe med inntrykket og helheten publikum får av forestillinga.

Utstilling
Ettersom barnehagen er en kulturbarnehage som profilerer seg mest innen de estetiske fagene, så vi det som naturlig at ungene skulle lage ei utstilling. Denne utstillingen skulle synliggjøre hva vi hadde holdt på med gjennom hele perioden med bilder og estetiske uttrykk gjennom formingsaktiviteter vi har hatt gjennom perioden. Bilder fra øvinger, tegninger, maling, trolldeigfigurer, vimpler, et stort tre og så videre. Også her var alle barna i barnehagen representert med egne produkter. Barna hadde også laget duker som vi pyntet bordene med, og malt på glassflasker som vi satte egenproduserte blomster i slik at det ble en helhet i hele produktet.

Dokumentasjon av forestillingen
Det ble leid inn en som filmet hele forestillingen pluss at det ble avtalt med foreldre som kunne ta bilder under forestillingen. Vi synes det er viktig at det vi har arbeidet såpass lenge med skal bli best mulig dokumentert gjennom bilder. Sceneoppbygginga med kulisser og rekvisitter, utstilling i gangen og selve forestillinga ble foreviget både gjennom film og bilder.

Våre erfaringer og tips til gjennomføring

For å få til ei forestilling med trygge barn og voksne på scenen må det jobbes godt over lang tid. I løpet av den tiden vi var med i KOM prosjektet ble det brukt mye tid på å trygge personalet på å vise seg fram for andre. Kulturskolen arrangerte dramakurs for personalet i barnehagen og på KOM!samlingene
ble det lagt stor vekt på det å framføre for andre. På fellessamlinger i barnehagen hadde den voksne en aktiv rolle når vi skulle ha framvisning for hverandre. Da vi gjennomførte KOM!forestillinga var alle voksne på scenen. På jubileumsforestillinga var det en selvfølge at hele personalgruppa skulle være
med på scenen. Ved å bruke lang tid på selve prosessen ser vi at barn og voksne får et eierforhold til produktet.

Ålen barnehage har greid å profilere seg som en kulturbarnehage gjennom KOM!Prosjektet. I denne tiden har barnehagen blitt mer fokusert på de estetiske fagene og hvordan vi kan implementere fagområdene i Rammeplanen inn i det pedagogiske arbeidet vi gjør i barnehagen. Dette har vi blitt mer bevisste på det siste året. Det er lett å tenke enkeltfag når vi planlegger og diskuterer et fokusområde, men ved å bli mer bevisst helhetlig tankegang i forhold til det pedagogiske arbeidet vi gjør i barnehagen synes vi at det blir enklere å jobbe tverrfaglig med tanke på fagområdene. For å eksemplifisere dette kan vi her nevne de eldste barnas framføring av ”Sjørøverfabbe”. Denne skulle dramatiseres og synges samtidig, barna lærte seg teksten gjennom at vi brukte den som månedens sang, de var med på å bestemme hvordan de skulle dramatisere den, de delte seg inn i grupper som fikk egne ansvar i sangen. Under forberedelsen var det naturlig å snakke sammen om hva en sjørøver er, hvordan så han ut, tegne
ham osv. Hvert enkelt barn hadde hver sin rolle og fikk egne oppgaver. Noen fikk like oppgaver, andre kunne ha en oppgave alene. Dette ut fra det enkeltes barns personlighet og på hva det tør å gjøre på scenen. Hvis vi tenker fagområder fra Rammeplanen her, ser vi at vi har vært innom de fleste fagområdene bare gjennom en sang.

Jevnlig samarbeid med kulturskolen gjør blant annet at barna er kjent med kulturskolens lærere og noen av elevene. De får gjennom huskonserter bli kjent med ulik musikk og ulike instrumenter. Dette er en fordel når forestillinga skal gjennomføres. Barna er vant med både instrumentene og personene og det føles trygt og naturlig for dem. Orkesteret og innslagene fra kulturskolen er samtidig også med på å høyne nivået på forestillinga.

Ålen barnehage satser stort på kultur, og et godt samarbeid med kulturskolen som styrker kommunens
kulturliv gir førskolebarn betydningsfull investering i forhold til kulturutvikling. Et økt samarbeid med barnehagen bidrar til å videreutvikle kulturskolen som kulturelt kompetansesenter i kommunen.

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.