Joik i barnehagen

Arbeidsmåte

I joikeprosjektet er ikke målet alene å lære joiken. Joiken må presenteres i sin sammenheng, forankret i samisk tradisjon og kultur. Barn med samisk bakgrunn er en ressurs for barnehagen. Det er viktig at samiske barn, som har et eieforhold til språket og kulturen, blir sett og får bidra med sin kunnskap. Likeså er barnehagelærere/ansatte med samisk bakgrunn en ressurs, kulturskolen kan også være et lokalt ressurssenter. Familie og slekt; en bestemor, en onkel kan være bidragsytere. Kanskje er det samiske virksomheter eller foreninger lokalt. Hvis barnehagen ikke har nok kompetanse på området kan det være en fordel å tilknytte seg samiske ressurspersoner med faglig, kunstnerisk og pedagogisk
kompetanse.

I prosjektet er det plukket ut fire enkle joiker som både har historier som er spennende for barna og som er mulig å lære seg uten å selv kunne joike. Joiker og fortellinger er et godt utgangspunkt for å styrke enkeltbarns identitet, synliggjøre deres bakgrunn, øke kjennskap og kunnskap om samiske tradisjoner og synliggjøring av samisk som en del av den norske kulturarven. Gjennom å jobbe med fornying og utvikling, sammen med kunnskap og tradisjoner i samiske prosjekter kan man bidra til å skape en levende kulturarv.

Gjennomføring

Det er tre offisielle samiske språk i Norge. Det er i tillegg stor variasjon i dialektene innenfor et språk. Det er viktig å ha en bevissthet rundt hvilket samisk språk og dialekt som er mest brukt i ditt område, men også hvilke variasjoner som finnes i resten av landet. Her er joikene formidlet på nordsamisk, på Karasjokdialekt. For å lære seg joik – eller forsøke å joike, er det viktig å vite litt om hva joik er. Her er det noen forslag til hvordan man kan tilnærme seg temaet joik.

Kartlegging

Undersøk om det finnes joiker og fortellinger lokalt og fra regionen som kan brukes i undervisningen. Er det lokale ressurspersoner som kan bidra med joik og/eller fortellinger fra nærområdet? Hva sier litteraturen om joik og hvilke metoder finnes for å lære seg og bruke joikestemmen?

Forberedelser

Det er en fordel om de voksne har øvd på joikene på forhånd. Det er linker til opptak av joikene og innleste tekster i Ressursbasen til nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Gå til «Barnehage» og» Joikeprosjekt i Sør-Varanger». Det ligger også lenker videre i teksten for de som leser teksten digitalt slik at lydspor kan spilles av underveis.

Berit Alette Mienna har følgende uttale av samiske lyder:

• Samisk O uttales som norsk “Å”
• Samisk U uttales som norsk “O”
• Samisk Ŋ uttales som “NG”
• Samisk Á som åpen ”A”
• Samisk đ som “the” – på engelsk
• Samisk š som sj i stasjon
• Samisk ž som d+š

På samisk har man mange ulike ord og betegnelser på hare. Annemarie Kjeldsø og Berit Alette Mienna som har utarbeidet dette prosjektet, bruker ofte denne stavelsesformen: lolá lá lo loi lo.

1. samling: Introduser haren

Samtale med barna om haren: Hvordan den beveger seg, hopper, hvor den bor og hva den spiser. Kanskje har noen sett en hare? Det er fint å ha med en lekehare, men ei finger-/hånddukke er aller best. Haren hilser og ønsker barna velkommen på nordsamisk og norsk.

Barna kan også gjenta i kor: Jeg heter.. og hvert barn svarer samtidig, men sier sitt eget navn i kor. Spill av Harens joik for barna. Finn frem lokale historier om haren, samiske fortellinger/sagn om naturen eller dyr. Kanskje en bestemor eller bestefar kan komme å fortelle?

2. samling: Farger

Etter dette kan man gå over til å snakke om farger. Eks: Hvilken farge har haren? Hva slags farge har barna på klærne? Hvilke farger er det på den lokale kofta? (Om de har det). Spill av Harens joik på slutten av samlingen.

3. samling: Tall

Videre kan barna lære å telle på nordsamisk. Hvor mange år er barna? Hvor mange unger kan haren ha? Finne på ting som naturlig kan knyttes til joikens historie. Spill av Harens joik på slutten av samlingen.

4. samling: Tromma

Se video med trommeopptak av Harens joik for å se hvordan man kan tromme til joiken. Barnas navn trommes. Ordrytmen, for eksempel: E-rik. Dagene, eller andre ord og tall en ønsker å bringe inn kan trommes. Barna kan selv tromme. De stiller opp på ei lang rekke og hver sin tur får de trommestikka.

5. samling: Lær å joike

“Njoammil” «Haren» joiker for barna. Her kan den voksne, barna eller lydopptaket joike for barna. Barna imiterer/ gjentar tekst – og joikestavelsene. Det er fint å ha ei tromme som støtter rytmen når ordene sies. Et ord av gangen, og etterhvert hele setningen. Barna kan også klappe rytmen. Tromma gir puls og liv og støtter joikerytmen

• Joike 1. verset som har ett ord; Njoammila/haren.
• Gjenta/herme: Njoammila, sterkt og svakt.
• Klappe ordrytmen: Njoammi-la. Klapp i hender, på hodet, knærne, gulvet, hopp, dans.
• Bevegelse: Hvordan beveger haren seg? Hvordan hopper den?
• Stavelsene: Imiter, sterkt og svakt. Haren (fingerdukken) lytter vel?
• Joike 1.strofe. Før start kan leder si; naa..som en oppstart til joiken. Naa,- Njoammila, njoammila, njoammila, loi lángo loi lá lo-á Njoammila, njoammila, njoammila, loi láŋ go loi lá- lo.
•  Stopp plutselig – og tonen er borte. Siste tone skal ikke henge igjen.

1. samling

Lytt til joiken og lær melodien først. Forsøk dere på stavelsene, en snutt av gangen. Si stavelsene rytmisk – barna gjentar. Dere kan selv finne på stavelsene. Det er ikke så farlig om det ikke blir helt som på opptaket, men lei jo loilá lei jo-o loilá fungerer fint. Sett melodien til: joik stavelsene, en strofe av gangen. Barna gjentar. Prøv flere ganger. Hold på til dere ha lært melodien. Det sies at joiken ikke har noen begynnelse eller ende, så den kan joikes så lenge man ønsker.
Ett vers kan joikes tre ganger:
1. gang på samisk “Mun maid máhtan”
2. gang på norsk “Jeg kan også”
3. gang med joikestavelser ”Lei jo loilá… ”
Varier med tromme til. Gå til trommeopptak av “Jeg kan også joike” for å se hvordan man kan tromme til joiken.

2. samling

Gjenta førsteverset, start med norsk eller samisk tekst. Forklar hva ordene betyr på norsk. Her kan en i samtalen komme inn på at det er flere språk i Norge, og at det er 3 offisielle samisk språk: Sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk.
Trene på uttalen, ett ord av gangen. Kanskje snakker noen av barna samisk og kan forklare hva ordene betyr? Kanskje er det lokale varianter for de samme ordene?
Klapp ordrytmen, varier. Mun – maidmáh-tan, mun – maid-máh-tan, mun – maid-máh-tan – juoi-gato. Joik med teksten. En strofe av gangen. Barna gjentar.
Joik hele første verset med tekst og varier med vers med stavelser. Lær den norske teksten på samme måte.

3. samling

Repeter førsteverset på norsk og samisk og med joikstavelser.
La det bli en sanglek med bevegelse og improvisasjon.
Begynne med vers nr. to, med nytt ord på slutten av verset. Spør hva barna ønsker: stoahkat/leke? Njuikut/hopp? Dánsut/danse? Etc. Finn gjerne nye ord selv, på samisk eller norsk.

Joik 3: Sámi álbmotbeaivvi lávlla/ Sang til Samefolkets dag

Šuokŋa/Melodi: Magnus Vuolab
Teaksta/Tekst: Liv Tone Boine
Dárogillii/ Til norsk: Berie Alette Mienna og Annemarie Kjeldsø

Sangen er veldig fin å bruke på Samefolkets dag, 6.februar. I teksten er det fire vers. I Joikeprosjektet er bare første verset brukt, og det er gjort opptak av dette verset og vers med joikestavelser. Det er fint å variere med ett vers med tekst og ett vers med joikestavelser. Versene kan gjentas mange ganger, med og uten trommekomp, til variasjon. Merk: På slutten av setningene er det to ord som uttales forskjellig fra den skrevne tekst. Avvudit (å feire) i teksten, er ávvudat i opptakene. Likeså illudit (å glede seg) i teksten er i opptakene illudat. Dette
er dialektforskjeller. Kanskje har dere andre ord i dialekten som kan brukes? Hele teksten finnes i bok med CD: “Šuoŋaid šaldi” (Se Fagstoff). En kan starte med å lære melodien, velg så om du vil jobbe med norsk eller samisk tekst. Den norske teksten kan synges, men det er ikke gjort opptak av den her. På opptaket brukes joikestavelsene; lei o loile lo-la, lei o loi le lo.

1. samling

Lytt til sangen. Start med å lære norsk eller samisk tekst. Her er gjentakelser, og ikke mye tekst i hvert vers. Uttale et eller to ord av gangen, rytmisk. Tromma kan støtte ordrytmen. Ok-ta-vuo-đaid –sami. Gjenta.

Klapp rytmen, varier. Leavg-gain áv-vu-di-it
Gjenta hele setningen. Arbeid med uttale av de samiske lydene. Hvordan er den lokale dialekten? Uttales ordene annerledes, og finnes det kanskje andre ord?
Tromma kan gå rundt, barna spiller. Del gruppa i to, hvor gruppene gjentar etter hverandre. Her kan det være lurt å ha med en voksen på hver gruppe som kan lede an. La tromma støtte rytmen. Resten av verset kan øves inn på samme måte.

2. samling

La barna leke med trommerytmen til joiken. Gå til trommeopptak for å se hvordan man kan tromme til joiken.

Rytmetrening: Trom navnene på barna. Finn grunnpulsen, med tunge og lette stavelser. Eksempel: Han-ne- ma-ri-e. Hvor er de tunge og lette stavelsene?
Tren videre på joiken og bli trygg på 1. verset, og vers med joikestavelsene.
Tren på trommekompet.

Joik 4: Normo Jovvna/Personjoik til John Normo fra Kárášjohka/Karasjok

Normo Jovvna kom i slåsskamp med en bjørn en gang på 1960-tallet. En kamerat skjøt bjørnen idet Normo Jovvna holdt armen opp for å beskytte seg mot bjørnen. Skuddet gikk under armen på Normo Jovvna, og traff bjørnen. Litt spøkefullt forteller joiken: «At de nå skulle bruke hulrøret (geværet) akkurat når jeg skulle gi bjørnen en på haka!» Joiken har 2 vers. Den kan varieres med vers med
joikestavelser og joikes om og om igjen. Man sier at joiken har ingen begynnelse eller slutt. Man joiker personen, og ikke om en person.

1. samling

Skape stemning rundt temaet. Musikkvideoen til AIGI “Normo Jovvna“ kan være et utgangspunkt. Dette er en moderne versjon av Normo Jovvna.
Obs! Denne kan være litt skummel, så vurder om du kun skal bruke musikken. Fortell historien om Normo Jovvna.

Tekst: Normo Jovvna

1.vers	Norsk oversettelse:
Garra Leammu Jovnna  lei olei o loi o loa..	Harde Leammu Jovnna…..
2.vers	2.vers
Galge geavahit jo dan guhkes ráigeruovddi, go aiddo gáibái áigon dan stuorra guovžža geassit.	At de skulle bruke det lange hulrøret akkurat i det jeg skulle gi den store bjørnen i haka.

Start med første verset. Lær dere teksten til Normo Jovvna. Lytt til opptaket. Gjenta mange ganger. Lytt til hverandre, lytt til uttalen av ordene. Stavelsene er en veiledning. Det må ikke være ren kopi. Del i grupper, og joik hver sin tur, eller joik mot hverandre.

2. samling

Jobb med stavelsene. Marker første stavelse, legg litt trykk i den tunge taktdelen i hver takt i verset med joikestavelser. La armen svinge litt med, og gjerne svikt i knærne. La kroppen følge med! Husk at joiken stopper plutselig og brått når den er slutt. Barna kan gjerne stå og joike.

3. samling

Tromme til Normo Jovvna. Se trommeopptak av “Normo Jovnna” for å se hvordan man kan tromme til joiken. Del i grupper hvis en ikke har nok trommer. En gruppe, eller enkeltbarn, kan også tromme til joiken. Den voksne må kunne dette på forhånd. Barna må øve langsomt og over tid på: Å holde tromma, hvordan spille på tromma, hvordan bruke hånd/ fingre og på forskjellige trommerytmer. Begynn med en enkel rytme barna mestrer fort.

4. samling

Forsøk å joik med trommer til. Start med første vers. Arbeid med pulsen, joik og trommer sammen. Arbeide videre med andre vers på samme måte.

Litteratur

Fjellheim, F. (2004). Med joik som utgangspunkt. Trondheim: Vuelie forlag. (Bok fås gratis ved henvendelse til Sametinget, kan lånes på biblioteket eller ved å kontakte vuelie.no)
Juuso, R. og Bjørn, I. E. M. (2006). Temahefte om samiske barns språk og kultur. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Hoem, A. (2010). En teoretisk framstilling om sosialisering, kunnskap og identitet. Vallset: Opplandske bokforlag AS.
Sametinget i Norge. (2011). Veileder for barnehager med samiske barn. Karasjok: Sametinget

Nettressurser:
Nordligefolk :  Senter for nordlige folk, en portal for og om sjøsamene i Nord-Troms

Ovttas : Samiske læringsressurser, eget innhold for barnehage.
http://www.e-skuvla.no/nb/portfolio/juoiggas/ Et interaktivt læremiddel i det å bruke joikestemmen.

CD’er:
Boine, L. T. (2008). Šuoŋaid šaldi (Med sangbok). Oslo: Norsk Musikforlag A/S.
Buljo, K. A. (2006). Ábifruvvá/havfrua. Mearrasámi luođitmánáide/ Sjøsamisk joik for barn (Med sangbok). Indre Billefjord: Iđut
Vardagsgruppen: Blind, Å. og Utsi, C. (1994). Suga, suga, su (Med sangbok). Kautokeino: DAT