Gå til hovedinnhold
Barn som sitter på gulvet, klapper i hendene og synger

Foto: istockphoto.com/FatCamera

Hvordan står det til med sang i barnehagen?

I 2021 publiserte vi en artikkel som baserte seg på en landsdekkende pilotundersøkelse om sang og sangbruk i norske barnehager («The current status of singing in kindergartens i Norway», Knigge et al., 2021). I etterkant av pilotundersøkelsen, gjennomførte vi en oppfølgingsundersøkelse for å sikre representativitet. I teksten her presenterer vi deler av funnene fra den siste undersøkelsen og løfter opp noe av det vi synes er interessant i svarene vi fikk.

Tekst og illustrasjoner: Jens Knigge, Nord Universitet, Ingrid Anette Danbolt, OsloMet, Liv Anna Hagen, OsloMet Siri Haukenes, OsloMet

Bakgrunn

De første barnehagene i Norge ble etablert på slutten av 1800-tallet. Antallet barnehager øker gjennom hele 1900-tallet, særlig på 1960- og 70-tallet, men ikke før i 1995 kommer den første rammeplanen for barnehagen. Der har sang en sentral plass. For hver ny rammeplanrevidering marginaliseres sangen. I Rammeplan for barnehagen fra 2017 er mye endret. Her er ikke sang nevnt som et estetisk uttrykk, men plasseres under Kommunikasjon, språk og tekst, der barn skal møte «ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra nåtid og fortid» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 48). Sang får en stadig mer instrumentell rolle, og behandles i mindre grad som en egen kunst og kulturform. Med dette som bakteppe er det interessant å spørre seg: hvordan står det egentlig til med sangen i norske barnehager i dag? Dette ønsket vi å vite mer om og laget derfor en undersøkelse som ble sendt per epost til 720 tilfeldig valgte barnehager i Norge. Vi fikk 454 svar på undersøkelsen, og disse representerer et bredt utvalg av barnehager, både med hensyn til alder på barna og geografisk beliggenhet.

Målet for undersøkelsen er å gi økt kunnskap om sang i norske barnehager. Hvor ofte og i hvilke situasjoner synges det og hvor verdsatt er sang på arbeidsplassen? Videre er det interessant å finne ut av hvordan de ansatte synger med barna, hvilket repertoar de bruker og til hvilke formål. Til slutt ville vi se om det er faktorer som påvirker sangpraksisen til en barnehage eller ansatt, for eksempel utstyret i en barnehage eller lærerens musikalske kompetanse.

Tidligere studier

Det finnes få studier på sang og bruk av sang i barnehagen. En empirisk studie om sangrepertoaret fra barnehagene i Oslo og Akershus, viser at sangene er gamle, musikalsk enkle og ligner på hverandre (Hagen & Haukenes, 2017). En annen studie setter fokus på begrunnelser for hvorfor det synges i norske barnehager og skoler (Balsnes et al., 2022). Studien viser en klar konsensus blant deltakerne i utvalget om at sang er spesielt relevant for utenom-musikalske funksjoner (f.eks. å lære språk eller bygge fellesskap). Minst vektlagt var imidlertid argumenter knyttet til læreplaner og utviklingen av sangstemmen.

Det finnes også studier på undervisningspraksis som viser at mange ansatte i barnehagen og grunnskolen unngår å synge på grunn av lav selvtillit knyttet til sangstemmen (Ehrlin & Wallerstvedt, 2014; Schei & Åvitsland, 2016; Kulset & Halle, 2020).

Hva spurte vi om i spørreundersøkelsen?

Spørsmålene i undersøkelse kan ordnes i tre kategorier:

  • Barnehagens beliggenhet (by, land, kommune), barnas alder, den ansattes alder og kjønn
  • Den ansattes erfaring og kompetanse i musikk (utdanning, fritidsaktiviteter, arbeidserfaring), om de ser på seg selv som musikalske og om musikk spiller en rolle på fritiden.
  • Hvor ofte og i hvilke sammenhenger/situasjoner sang er en del av barnehagens hverdag, samt didaktiske perspektiver: hvordan synger læreren med barna? Hvilket repertoar bruker han/hun, og til hvilke formål synges det? Vi ønsket også å finne ut av hvor verdsatt sang er av kolleger og barnehagens ledelse.

De som svarte på undersøkelsen er representative for de ansatte i norske barnehager når det gjelder alder, kjønn og bosted. Når du nå leser videre om resultatene av studien, kan du ha i mente at det muligens er flest med interesse for sang som kan ha svart på undersøkelsen.

Sang i norske barnehager

Vi spurte de ansatte om hvordan de vurderer sangens status i den barnehagen de arbeider i. Vi spurte blant annet om hvordan de synes sang ble verdsatt av kollegaer (fig. 1) og ledelse (fig. 2) og hvor ofte det ble sunget (fig. 3). Vi spurte også om hvor ofte de selv sang med barna (fig. 4). Svarene vi fikk viser at de aller fleste vurderer at både kollegaer og ledelse verdsetter sangen høyt. Det synges daglig i de fleste steder, og mange svarer også at det synges flere ganger om dagen i deres barnehage. Det er ingen forskjell på barnehagen i en stor by eller på et lite sted. Det er imidlertid tydelig å se av svarene at det synges hyppigere på avdelinger med de yngste barna (0–3 år).

Figur 1. Svar på spørsmålet «I hvilken grad opplever du at det å synge verdsettes av dine kollegaer».
Figur 2. Svar på spørsmålet «I hvilken grad opplever du at det å synge verdsettes av din ledelse».
Figur 3. Svar på spørsmålet «I min barnehage har jeg inntrykk av at avdelinger synger: …».
Figur 4. Svar på spørsmålet «Hvor ofte synger du selv med barna?».

Når og hvordan synges det i barnehagehverdagen?

Vi spurte: «I hvilke situasjoner synger du med barna?». Svarene vi fikk, viser at sang er mest vanlig ved bursdager, feiringer, merkedager, samlingsstunder, arrangementer og ved kristne høytider. I forbindelser med temaarbeid, måltider og i fellesaktiviteter med andre avdelinger synges det også mye. Det synges ikke så ofte ved begynnelse og slutt av dagen og ved andre religiøse høytider. Vi spurte også om hvordan de ansatte synger med barna, det vil si om de bruker instrument eller singback. Av svarene kan vi lese at de fleste synger uten akkompagnement. Noen svarer at de bruker instrumenter og strømmetjenester til å akkompagnere sangen.

Hvilke sanger synges med barna?

Figuren under viser at gjennomsnittlig er de mest populære sangsjangrene norske sanger, bevegelsessanger og sanger relatert til høytider og feiringer (de fleste lærere synger disse sangene «ofte» eller «veldig ofte»). Sanger fra populærmusikk, film og tv brukes ganske ofte. Derimot blir sanger på andre språk enn norsk bare sunget «sjelden» eller til og med «svært sjelden» i gjennomsnitt. Det gjelder spesielt for samiske sanger, som nesten aldri synges (faktisk synger bare 1,2% av de ansatte samiske sanger «ofte» eller «veldig ofte»).

Stolpediagram som viser fordeling av svar på hvilke type sanger lærere synger med barna. Svarene viser at sanger som ofte synges er sanger på norsk, bevegelsessanger, tradisjonelle norsje sanger og sanger ved høytider og merkedager.
Typer sanger lærere synger med barna (1 = svært sjelden, 4 = veldig ofte).

Siden barnehager er pålagt av Rammeplanen å formidle samisk kultur, er det faktum at samiske sanger nesten aldri blir sunget, spesielt overraskende. I den siste undersøkelsen spurte vi derfor eksplisitt lærerne som oppga at de sjelden synger samiske sanger, om hvorfor de ikke bruker det samiske repertoaret. Det er tre hovedårsaker som går igjen: Manglende kunnskap om det aktuelle sangrepertoaret og manglende kompetanse hos de ansatte. I tillegg mener mange at samiske sanger rett og slett ikke er relevante for den barnegruppen de arbeider med.

I et åpent spørsmål spurte vi også de ansatte om deres favorittsanger og fikk et bredt utvalg av svar. I tråd med tidligere forskning (Hagen & Haukenes, 2017) tyder resultatene på at barnehagene har et slags «standardrepertoar». Disse sangene er gamle, korte, musikalsk ensartede og enkle. I de åpne spørsmålene så vi mange sanger knyttet til høytider og merkedager, og det var et stort utvalg av julesanger. Vi så også mange sanger knyttet til temaer som vennskap og miljøvern.

Hvem velger sangene?

Vi ville gjerne vite hvordan de ansatte velger sangrepertoar. De ansatte svarte at de «ofte» valgte repertoaret selv. Et interessant funn er at barna like fullt hadde størst innflytelse på de ansattes valg av repertoar. Sangkort er også brukt i noen grad når barnehagene skal velge sanger.  

Et annet utvalgskriterium finnes i de ansattes kulturelle bakgrunn. 16,3% rapporterte at de har en kulturell tilhørighet til flere land enn Norge.  En tredjedel av disse igjen (33,6%) oppga at deres kulturelle bakgrunn er «viktig» eller til og med «veldig viktig» når det gjelder sangene de valgte å synge i med barna.

Nye sanger til bruk i barnehagen

Vi spurte de ansatte om de lærte seg nye sanger. De fleste svarte at de lærer nye sanger noen få ganger i året (76%). Disse sangene blir i hovedsak lært av kollegaer og venner. I tillegg svarer mange at de lærer nytt stoff fra internett og strømmetjenester. Det er også interessant at flere svarer at de lærer fra barna selv. Noen oppgir også sangbøker, mens kurs blir bare nevnt som en sjelden kilde for nye sanger.

Ansattes mål og oppfatninger om sang i barnehagen

I den siste delen av spørreskjemaet spurte vi de ansatte om deres personlige mål med sang og det å synge og virkningene de trodde sang kunne ha.  Det var svært stor enighet om at sang er nyttig for språklæring, er en viktig del av kulturarven, bidrar til følelse av fellesskap og trygghet, fører til at barn blir glad i musikk, er en god time-out fra hverdagen, er viktig fordi barn liker å synge, er nyttig for tema-  og prosjektarbeid, forbedrer konsentrasjonen og hjelper barn med å utvikle sin identitet og selvtillit. I sum antok de ansatte at sang fører til spesielt positive psykologiske, sosiale og kognitive effekter hos barn.

Stolpediagram som viser fordeling av svar på de ansattes personlige mål med sang og hvilken virkning de trodde sang kunne ha.
Lærernes sangrelaterte mål og overbevisninger (1 = uenig, 3 = nøytral, 5 = enig).

I figuren over ser vi at utsagnet «sang er en viktig estetisk aktivitet» vurderes som litt mindre viktig, og utsagnene «sang skal finne sted fordi det står i rammeplanen» og «sang er viktig fordi barna skal utvikle sangstemmen sin» vurderes gjennomsnittlig som ganske lite viktig. Det siste utsagnet er interessant nok det eneste som er relatert til musikalsk utvikling, og noe de ansatte vurderer som minst viktig. 

Diskusjon

Studiens hovedfunn er at sang er høyt verdsatt i de fleste barnehager som har svart. Det synges svært ofte, og flertallet svarer at de synger med barna daglig og i mange ulike situasjoner. Dette skjer altså til tross for avtagende prioritering av sang i det norske utdanningssystemet og i Rammeplaner for barnehage og utdanning. De ansatte synger sanger på norsk, og nye sanger læres hovedsakelig gjennom kollegaer, strømmetjenester og av barna. Grunner til at de synger er blant annet at de tenker det har positive psykologiske, sosiale og kognitive effekter på barn.

Selv om gjennomsnittsverdien indikerer en relativt høy status for sang, viser detaljerte analyser at det likevel er ulikheter: I noen barnehager er det lite eller ingen sang med barna. Hvordan kan dette forklares? Hva får noen ansatte til å synge (veldig) ofte, mens andre synger (veldig) sjeldent?  Sammenhenganalyser viser ulike faktorer som påvirker sanghyppigheten: barnas alder, den ansattes mål for å synge, egen kulturell bakgrunn og musikalsk kompetanse (sangferdigheter) samt kollegers verdsettelse av sang. Spesielt lærere med høy musikalsk kompetanse som jobber i en barnehage der ansatte verdsetter sang, har en tendens til å synge veldig ofte med barna. Dette samsvarer med en studie om barnehageansatte som viser at betydningen av en «vi»-følelse blant ansatte fører til mer sang og mindre stemmeskam (Kulset & Halle, 2020).

Videre er det fra et didaktisk perspektiv interessant at de som arbeider med de yngste barna synger mer. Dette resultatet kan tyde på at ansatte kan finne det vanskeligere å velge passende sanger og anvende en passende sangmetode for de eldste barna. Men også det faktum at det er flere en-til-en-situasjoner med de yngste barna, og at man gjerne tyr til sang i disse situasjonene, også før barna får et aktivt verbalspråk og evner å synge med.

Studien viser at de ansatte oftest synger a cappella (uten instrumenter) og bare sjelden akkompagnerer med for eksempel piano eller gitar. En mulig forklaring kan være at den ansatte synger uten akkompagnement, fordi det å lære et instrument mange steder ikke er en del av barnehagelærerutdanningen, dvs. vi antar at dette henger sammen med (manglende) kompetanse. Denne forklaringen støttes også når man ser nærmere på sammenhengsanalysene som vi gjennomførte: For det første bruker mannlige lærere oftere et instrument enn kvinnelige lærere; for det andre finner vi en stor effekt for lærere med fordypning i musikk som en del av deres formelle utdannelse sammenlignet med lærere uten fordypning i musikk; for det tredje – og dette er den langt sterkeste faktor – akkompagnerer lærere med mere musikalsk kompetanse oftere barna, når de synger. Dette resultatet tyder på, at det ikke primært er en didaktisk overbevisning hos lærerne som kun synger a cappella med barna. Det er snarere tale om musikalsk kompetanse. Med andre ord har de, som kan akkompagnere, en tendens til å gjøre det (27,3 % av lærerne), mens de andre har en tendens til ikke å gjøre det (78,5 % av lærerne).

Vi spurte de ansatte om deres personlige sangrelaterte mål og de potensielle effektene av sang. I sum var de ansatte svært enige i at sang har positive psykologiske, sosiale og kognitive effekter på barn – et resultat i tråd med andre studier som viser at barnehagelærere ser på musikk mest som et verktøy for å støtte utviklingen av disse ferdighetene (Bamford, 2009; Ehrlin, 2012; Gooding, 2009; Hallam, 2010, Balsnes et al. 2022).

Coda

Vi ser med glede på en økende interesse for og forskning på sang og sangbruk i både skole og barnehage. Sangens potensielle positive virkninger er dokumentert både nasjonalt og internasjonalt. På den annen side rapporteres det at mange som arbeider med barn og unge er utrygge på egen musikalitet og på egen sangstemme. Vi ser også at selv om det synges mye, er repertoaret ofte lite variert. Det trengs derfor mer kunnskap om hvordan de som arbeider i barnehage kan bli tryggere på egen musikalitet og hvordan de ansatte kan synge sanger som i større grad representerer vårt mangfoldige samfunn. Over mange år har musikkfaget blitt sterkt redusert i barnehagelærerutdanningen. Vi tror at det nå er på tide med et sangløft på alle landets barnehagelærerutdanninger, til glede og nytte for studentene og for alle i barnehagen.

Til refleksjon og diskusjon

  • Hvorfor synger du med barna?
  • Hvilke sanger synges på din avdeling? Hvordan vil du beskrive disse sangene og hvorfor blir nettopp de brukt?
  • Observasjon av sangaktivitet: Når og hvor synges det med og av barna på din avdeling i løpet av en dag? Drøft med dine kolleger om sangen kan få en større plass ute, inne, på badet, i garderoben, ved måltider, på tur, i hvilesituasjoner, stellesituasjoner, tilvenning, mens man venter etc.
  • Tenk igjennom hvilke sanger du har med deg inn i barnehagen (fra egen barndom og voksenliv). Bruker du noen av disse med barna? Hvorfor? Hvorfor ikke? Er det noen du tenker kan egne seg?
  • Hvordan er voksenfellesskapet rundt sang i din barnehage – synger alle når dere har samlinger, eller er det noen som ikke tør å synge? Hva kan i så fall grunnene være til det? Og hva skal til for at alle kan delta i sangaktivitetene?
  • Tenk igjennom det språklige/kulturelle mangfoldet i din barnehage, både blant ansatte og barna. Er det mulig å gjenspeile noe av dette mangfoldet i sangaktiviteter på avdelingen? Drøft gjerne med kollegaer hvordan dette kan gjennomføres.

Referanser

Balsnes, A. H., Danbolt, I., Hagen, L. A., Haukenes, S., Knigge, J., & Schei, T. B. (2020). “Det finnes en sang for alt!” Ansattes begrunnelser for sang i barnehage og skole – en empirisk studie.

Bamford, A. (2009). The wow factor: Global research compendium on the impact of arts in education. Waxmann.

Ehrlin, A. (2012). Att lära av och med varandra: En etnografisk studie av musik i förskolan i en flerspråkig miljö [Doctoral dissertation, University of Örebro]. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:mdh:diva-21872

Ehrlin, A., & Wallerstvedt, C. (2014). Preschool teachers’ skills in teaching music: Two steps forward one step back. Early Child Development and Care, 184(12), 1800–1811. https://doi.org/10.1080/03004430.2014.884086

Gooding, L. (2009). Enhancing social competence in the music classroom. General Music Today, 23(1), 35–38.

Hagen, L. A., & Haukenes, S. (2017). Sangrepertoaret i barnehagen – tradisjon eller stagnering? Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 15(5), 1–16. https://doi.org/10.7577/nbf.1792

Hallam, S. (2010). The power of music: Its impact on the intellectual, social and personal development of children and young people. International Journal of Music Education, 28(3), 269–289. https://doi.org/10.1177/0255761410370658

Knigge, J., Danbolt, I., Hagen, L. A. & Haukenes, S. (2021). The current status of singing in kindergartens in Norway: An exploratory study. Nordic Research in Music Education, 2(2), 74–99. https://doi.org/10.23865/nrme.v2.2905

Kulset, N. B., & Halle, K. (2020). Togetherness! Adult companionship – the key to music making in kindergarten. Music Education Research, 22(3), 304–314. https://doi.org/10.1080/14613808.2020.1765155

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir. https://www.udir.no/contentassets/7c4387bb50314f33b828789ed767329e/rammeplan-for-barnehagen—bokmal-pdf.pdf

Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/reg/2006/0001/ddd/pdfv/282023-rammeplanen.pdf

Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (2006). Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver  https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64/KAPITTEL_1#%C2%A72

Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (2006). Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (FOR-2017-04-24-487). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2017-04-24-487

Schei, T. B., & Åvitsland, B. S. (2016). Stemmestress og konsekvenser for lærerstudenten. Norsk tidsskrift for logopedi, 62(2), 6–13.

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.

Godta