Hallo din sko – samarbeidsprosjekt med kunstarkitekt

Bakgrunn for prosjektet

Vi er pilotbarnehage i Den kulturelle bæremeisen i Bergen (DKB). I samarbeid med DKB sin prosjektansvarlige, Greta Evjen, fikk vi gode råd og håndplukket riktige samarbeidspartnere! Vi skulle samarbeide med kunstarkitekt Andrè Marandon (som vi også hadde samarbeidet med tidligere), og ta kontakt med en filosof: Julius Johannessen.

«Jeg fant, jeg fant»- Vårt utgangspunkt var myntet på Askeladden som fant det andre hadde kastet etter seg. Og hva lurt kunne vel Askeladden bruke det til? Miljøsatsing og gjenvinningstanken var klar. Hvordan kunne dette også samtidig gjøres til kunst- og kulturprosjekt?

Arbeidsmåte

Sandsli barnehages forankringsstikkord er NATUR og KULTUR. Vi har siden høsten 2006 vært pilotbarnehage i Bergen Kommunes storprosjekt: «Den Kulturelle Bæremeisen» (DKB). Gjennom disse tre årene, har barn og personale fått samarbeidet og skapt prosjekter innenfor tema: dans, dukketeater, dramalek, film og musikk/lyd-eksperimentering og visuell arkitektonisk kunst! Hvert DKB-prosjekt avsluttes i form av en prosjektvisning. Kunstprosjekter har preget våre årsplaner og vår praksis, og gitt oss dypere forankring i vår egen natur- og kultursatsing!

Gjennomføring

SKO er tingen! Tanken om gjenbruk av SKO til et kunstnerisk prosjekt fenget! SKO er et tema som fenger og interesserer barna stort. Fra de aller minste, som elsker å sortere og prøve sko, til de større barna, som har store referansekunnskaper omkring det å kjenne andre på skoene! Vi skulle prøve å samarbeide med en filosof, Julius Johannessen, som takket ja til å filosofisk tilnærme temaet. Det å få ulike fagpersoner inn er berikende og inspirerer personalet!

Så: tema SKO skulle være et prosjekt som alle i barnehagen skulle vie interesse for, fra midten av april til begynnelsen av juni. Både i konkret, og mer abstrakt, form. Det å sette spor etter seg, skape nye former for sko, lage skulptur og andre oppfinnelser av sko, utforsking og filosofering ble viktige stikkord. Prosjektet fikk arbeidstittelen: «Hallo – din sko!» (et konkret forslag til tittel, fra ei jente på 5år). Prosjektet startet med en felles samling: Dramasnutt med tilnærming til tema: «SKO: samling og gjenbruk!» Bildeserie av «allverdens mulig skotøy» skulle vekke SKO-interessen. Og, oppi en gammel støvel lå oppdragene i brevform, til hver av aldersgruppene.

• Førskolebarna: Hør her alle førskolebarn i «Jupiter» som til høsten på skolen skal gå! Dere får en gåte-lekse, å tenke og filosofere litt på: Gå i skapet og finn et gammelt par sko. Klikk, klakk, ett – to. Kan sko som er gamle fortelle no` tro?
•  4 åringene: Kan alle barn i Saturn-gruppen hjemme, i huset sitt finne; en sko eller to, liten eller stor som for en annen sin fot har vært kjempegod!? Ja, rett og slett en yndlings-sko!
• 3 åringene: Kan dere i Venus-gruppen som vandrer så freidig i skog og hei, på deres vei finne en sko eller ti, som det går an å plante gulrøtter i?
• 2 og 1 åringene: Kan alle små venner i Pluto-gruppen nå ta støvler på sine føtter små. Trippe og danse så lett på tå og sette mange, mange nye små «støveldansespor»!

Barna og personalet var i gang, det samme var foreldrene! Foreldrene ble ivrig medhjelpere til å skaffe råvarer, gamle sko ble levert oss i haugevis!

Vi har gjennom to prosjekter med André nå lært oss viktige prosesser i det å skape frem noe vi på forhånd aner lite om omfanget av. Det trigger pedagogene i den tradisjonelle tilrettelegging, og klare å tenke åpnere og friere omkring aktiviteter. Balansekunsten mellom å planlegge og samtidig være åpen for alle mulige innfall, er vanskelig og krevende. Samtidig så oppsummerte vi i ettertid med André at på noen steder er det viktig å være «med» og hjelpe, plukke opp forslag og selv komme med forslag. I forhold til det at barna skal skape noe verken de eller vi har sett før. Det er spennende å se barn tenke ut fra skisser og arbeidstegninger, få en haug av sko, velge seg den skoen de ønsker å ta fatt på, og få den forvandlet ut fra sin hensikt/ sitt mål. Barna er målrettet på hva de vil ha og hva de ikke vil ha. Også når det gjelder å skape nye oppfinnelser. De er bevisste på valg av «stæsj og utstyr».

Barna var ivrige på å leke med ord, sammensetninger med ordet sko lagde nye tanker for produkt. Prototyper på «Motorsagsko», «Hai-sko», «Fjær-sko», for å nevne noen, vokste frem. Sko er konkret, men oppfinnsomhet og nyskaping gjør det abstrakt!

Andrè hadde en interessant samling med barna der han viste Van Gogh-kunstverk av sko. Det ble gjort en del funderinger omkring disse skoene. Og barna syns det var stort at det var laget en så «tjukk bok», som han hadde med seg og viste, om akkurat dette kunstverket. Spennende om den konen som eide skoene, om alt det arbeid skoene hadde vært med på sommer og vinter. André fortalte at han som hadde laget boken, hadde lurt på hvor skoene egentlig befant seg? Det kan jo være vanskelig å si… Men det syns ikke barna. Spontant kom det frem at de nok stod i skogkanten, på en lysning. Og slik ser det ut! Grunnlag for å la barna gjenskape kunstverket var lagt. To i personalet gikk ivrig i gang med å finne frem til uttrykk sammen med hver sin gruppe av førskolebarn. Van Goghs sko ble en tilleggsprosess i skoprosjektet vårt! Ut fra tidligere erfaringer med tilnærming til kunstverk brukte disse to tiden med barnegruppene til å finne frem til nye måter å lage collage, male, lime og trykke.

Vi gjorde oss funderinger omkring alle sporene vi setter etter oss. Om skoene er noe vi går og går i og så slites de mer og mer… og blir tilslutt til?? … ingen ting?. Dette var noe André hadde tatt opp på samlingene, og barna var ivrige på å lage skotrykk. Og det ble viktig at trykkene fortalte at skoene hadde gått… og gått…

Vi avsluttet prosjektet med en storstilt utstilling av både nye skooppfinnelser og kunstneriske reproduksjoner av Van Gogh. Sammen med Andrè fikk vi planlagt detaljert for visningen vår.. Han gav oss ny kunnskap når det gjelder prinsipper for å lage utstilling. Lys, rom, plassering, utforming, luft mellom hvert enkelt utstillingsverk. Merking av utstillingsobjektene, lyd, bilder… Vi lyttet og lærte og fikk forvandlet det store rommet vårt til et skikkelig visningslokale! Og på selve visningsdagen fikk vi nok en gang en storveis oppslutning. Foreldrene stilte mannsterkt! Vi holdt åpningen utendørs, og må puljevis slippe forsamlingen inn på lokalet! Responsen og forbauselsen over at de gamle skoene som en gang ble levert på våren, nå fremstod som kunstobjekter var utrolig kjekt! Verdt alt bryet. Og lærerikt for alle som har deltatt!

Juryen vil framheve personalets evne til å jobbe kvalitetsmedvite, grundig og fleksibelt med eit prosjekt som let borna få boltre seg innanfor skoverda. I søknaden heiter det at ”balansekunsten mellom å planleggje og samtidig vere open for alle moglege innfall, er vanskeleg og krevjande”. Juryen kan trygt slå fast at barnehagen, saman med ein kunstarkitekt og ein filosof frå nærmiljøet, greier denne balansekunsten til fulle. Borna har i dette prosjektet gått på oppdagingsesferd innanfor det konkrete og abstrakte. Gamle sko har blitt skapt til personlege uttrykk gjennom allsidig lek, forming og refleksjon. Språktrening har stått sentralt og borna har leika seg fram til nye skouttrykk som ”Motorsagsko” og ”Fjær-sko”. Personalets evne til å glede seg og vise ekte nyfikne, smittar over på borna og humoren går som ein raud tråd gjennom prosjektet. Vi vil òg framheve personalets gode evne til å tilpasse prosjektet til bornas ulike alder. Her blir drama, rim og regler brukte når ”sko-oppdraga” blir avslørte. Som her til barnehagens 3-åringar: ”Kan dere i Venus gruppen som vandrer så freidig i skog og hei, på deres vei finne en sko eller ti, som det går an å plante gulrøtter i?”