Gå til hovedinnhold
Måke med plastpose i nebbet.

Foto: Ingrid Taylar: https://www.flickr.com/photos/taylar/31652153502

Gjenbruk – med fokus på miljø og bærekraftig utvikling

Verden oversvømmes av plast. Plastavfall er i dag ett av de største miljøproblemene vi har i havet. På Sotra ble en syk hval med 30 plastposer i magen avlivet, vinteren 2017. Fjæra i nærmiljøet fylles av plast, og øyer der ingen bor fylles av plast. Plasten fyller havet og det ligger mengder på havbunnen. Noe kan vi se. Det meste ser vi ikke.

Med dette som bakteppe ble et tverrfaglig undervisningsopplegg i produksjon, kvalitet og dokumentasjon og naturfag igangsatt. Målsettingen har vært å gjøre elevene mer bevisste ved å gi dem kunnskaper om plast som materiale, om plastforurensing og følgene av vårt plastforbruk. Kunnskap og bevissthet ble videreført i en kreativ del der elevene gjennom ideutvikling og produksjon skulle se muligheter for gjenbruk av plastmaterialer. Opplegget har stor aktualitet i forhold til arbeid med det tverrfaglige temaet Bærekraftig utvikling i ny Overordnet del  –  verdier og prinsipper for grunnopplæringen.

Det er ikke vanskelig å skape engasjement rundt plastforurensing og bærekraft blant elevene. Plastsøppel er noe de ved selvsyn observerer i nærmiljøet, og det angår deres dagligliv og framtid. Opplegget innbyr til tverrfaglig samarbeid med naturfag og gjerne også flere fag.

Læringsprosessen er delt i fire deler: 1) Introduksjon, 2) Bærekraftbegrepet, 3) Ideutvikling og produksjon og 4) Visualisering og presentasjon.

Del 1: Introduksjon  –  Alle deltakende fag

Her er et lite forslag på filmsnutter som kan være fine å starte med:

Muntlig refleksjon med klassen eller i grupper etter filmen(e) kan være:

  • Hvilke positive og negative egenskaper mener dere plast kan ha?
  • Hvorfor har materialet plast blitt et globalt problem?
  • Hvem har skylden for at det har blitt sånn?
  • Hva kan hver enkelt bidra med for å redusere forsøplingen?

Skriftlig individuell refleksjon: Ditt eget plastforbruk

  • Skriv opp alle situasjoner der du er i befatning med plast i løpet av en dag
  • Hvordan bruker du plasten?
  • Hvilken funksjon har plasten du bruker?
  • Hvordan kvitter du deg med plasten?
  • Er det plast du ikke kan se i noe av det du bruker?
  • Hvilke ulike typer plast er du i befatning med i løpet av en dag? Bruk f.eks. Plastpiler fra Framtiden i våre hender for å finne det ut.
  • Hva kunne du gjort for å redusere ditt eget plastforbruk? Hva er alternativet?

Etter at noe av problematikken rundt plastforbruk er belyst og diskutert rettes blikket mot kreativ gjenbruk av materialet. Lærer bruker f.eks. PowerPoint for å vise ulike eksempler på produkter og måter å bearbeide plast på. Dette er ment som inspirasjon til elevenes eget skapende arbeid.

Som en del av den innledende fasen skal elevene også samle inn materialer til videre bearbeidelse. Å besøke et renovasjonsselskap kan være en del av dette arbeidet. Her kan elevene få nyttig informasjon om tematikken, og de kan plukke med seg interessante plastprodukter. Å plukke plast i fjæra og ta med plast hjemmefra eller fra skolens kantine er også enkle måter å samle sitt eget materiale på.

Del 2: Plast og bærekraftbegrepet  –  Naturfag

Bærekraftbegrepet blir spesifikt behandlet i naturfag og ses selvfølgelig i sammenheng med del 1.  Med utgangspunkt i egne forbruksvaner lærer elevene om bærekraftig utvikling og plastens negative konsekvenser. Det utarbeides egen oppgave og lages infohefter om plast og bærekraft. Individuelt eller små grupper.

Lag en informativ tekst som omhandler plast.  Teksten skal berøre disse spørsmålene:

  • Hva er plast?
  • Hvilke stoffer finnes i plast?
  • Hva brukes plast til?
  • Hva kan du fortelle om plast og nedbryting?
  • Hvordan kan plast gjenbrukes? Gi konkrete eksempler.
  • Hvorfor er plast et miljøproblem?

Se også på merking av plastprodukter.

Del 3: Designprosess og produksjon  –  Produksjon og KOD

Med utgangspunkt i plasten elevene har samlet inn skal de utvikle og produsere sine egne produkter. Produktene kan ha tydelig bruksfunksjon eller være kun for øyet.

Designprosessen er satt opp punktvis for å hjelpe elevene med å strukturere prosessen, samt for å få med alle fasene. De ulike punktene kan gjerne presenteres og gjennomgås på tavla.

Viktig: Hver elev dokumenterer fortløpende pkt. A og B på veggen i klasserommet, f.eks. i form av en vannrett eller loddrett collage eller frise. Dette for å motivere og inspirere hverandre gjennom arbeidsprosessen og for å synliggjøre egne tanker. Den visuelle dokumentasjonen gir et godt grunnlag for diskusjon og veiledning, både mellom elev og lærer og i plenum. Elevene lærer av hverandre og gjøre hverandre gode.

A.     Undersøkelse

Her samler elevene inn bildemateriale som visualiserer punktene under

a)      Hvilke plastprodukter får man kjøpt?

b)      Sammenføyningsteknikker

c)      Redesign, inspirasjonsbilder

B.      Ideutvikling

a)      Ideskisser til produkt

b)      Utprøving av teknikker direkte i materialene

c)      Arbeidstegning der det er hensiktsmessig

Klasseromsvegg med elevenes innsamlede fakta og idemateriale.
Prosessen dokumenteres og synliggjøres fortløpende for medelever og lærere. Foto: Berglind Erlingsdottir, Illustrasjon: KKS

C.      Planlegging

a)      Lag tidsplan for selve produksjonen

b)      Materialer og utstyr: Hva trenger du i tillegg til det du har samlet inn?

c)      Hvordan tenker du å arbeide for å oppnå resultatet du ønsker?

d)      Leser du oppgaven godt og setter deg inn i teksten og vurderingskriteriene?

D.     Utforming av eget produkt

Her vil det være behov for veiledning innenfor bruk av ulike verktøy, teknikker og
sammenføyningsmetoder. Elevene veiledes i stor grad individuelt, men det er lurt
å lage noen felles vurderingsstopp underveis slik at elevene kan bidra med
konstruktive forslag til hverandres ideer og løsningsforslag.

Gjenbruk av tom brusflaske til penneholder og lite skrin.
Elevarbeid: En tom brusflaske forvandles til en penneholder og et lite skrin. Foto Berglind Erlingsdottir
Flettet kurv av overskuddsmateriale, ledninger, fra elektroavdelingen.
Elevarbeid: Det tenkes nytt rundt bruken av overskuddsmaterialer fra Elektroavdelingen. Foto: Beglind Erlingsdottir
Fargede plasblomster laget av tomme brusflasker, bruskorker og sugerør.
Elevarbeid: Så dekorativt kan plastsøppel bli! Foto: Beglind Erlingsdottir

E.      Evaluering av eget arbeid (muntlig for lærere og medelever)

a)      Si noe om plasten du har brukt (naturfag)

b)      Gikk arbeidet som planlagt?

c)      Fortell om eventuelle endringer underveis. Hva skjedde og hvorfor?

d)      Hva kunne vært gjort annerledes?

e)      Hva lærte du av denne oppgaven?

Del 4: Visualisering og presentasjon  –  Alle deltakende fag

Med ny kunnskap om plast friskt i minne gjør elevene avslutningsvis en gruppeoppgave. Nå skal de i små grupper (2 – 3 elever) visualisere konsekvensene dersom plastforbruket og forurensingen fortsetter. Elevene får utlevert stikkord som mengde, nedbrytingstid, framtid, skade, bærekraftig utvikling, forurensing mm. Hver gruppe får i oppgave å lage en installasjon som visualiserer stikkordet.  Sammen med produktene fra del 3 skal det hele stilles ut.

Arbeidsgang: Idemyldring, skisser, utforming av installasjon, utstilling og presentasjon.

Stort fiskesjelett i metall med plastsøppel hengende fast på sjelettet.
Installasjon med jordklode som svever over stipulert økende plastmengde fra 2017 til 2050.
Elevarbeider: Visuelle refleksjoner over konsekvensene av fortsatt plastforurensing. Foto: Berglind Erlingsdottir

Alle produktene presenteres i en utstilling for hele skolen. Gruppearbeidet vurderes f.eks. av en jury bestående av HMS-ansvarlig, rektor, avdelingsleder, elevinspektør. Den mest talende visualiseringen belønnes med bærekraftig premie. ?

Litteraturliste

FN-sambandet Norge. (01.10.2015). Hva er bærekraftig utvikling?. Hentet 05.09.18: https://www.youtube.com/watch?v=8WrMCdnSnqc&t=8s

Lindal. H. (16.01.2015 ). Plastpiler. I Framtiden i våre hender. Hentet 06.09.18: https://www.framtiden.no/merkeguiden/elektronikk/plastpiler.html

Halvorsen, S., Boye, A., Heskestad, P. A. (2013). Kosmos YF lærebok. Oslo: Cappelen Dam

Løvstad, Å. & Strømme, L. (2006). Design og handverk. Grunnbok. Oslo: Gyldendal Norsk forlag AS

NRK. (2017). 11 fæle fakta om plast (Plastchallenge #6). I NRK Newton. Hentet 05.09.18: https://www.youtube.com/watch?v=iF4Jaqt5y-U

NRK. (2017). Live redder verden. Litt. I NRK TV. Hentet 05.09.18: https://tv.nrk.no/serie/live-redder-verden-litt/sesong/1/episode/4/avspiller

NRK. (2018). Planet Plast. I NRK Skole. Hentet 05.09.18: https://www.nrk.no/skole/?mediaId=23098&page=search&program=Planet%20Plast

Bærekraftig utviklingEtikkSammenføyningsteknikker
GjenbrukForbruksvanerFunksjon
RedesignDesignprosessVisualisering
ResirkuleringIdeutviklingInstallasjon
KompetansemålHøy 5-6Middels 3-4Lav 2-1
Eksperimentere målrettet med teknikker, form, farge, materialer og redskaperEksperimenterer målrettet med teknikker, form, farge, materialer og redskaper. Jobber målrettet med funksjon og vurderer ulike løsninger.Prøver ut ulike teknikker, form, farge, materialer og redskaper. Eleven har forståelse for funksjon knyttet til sitt produkt.Kan anvende et begrenset utvalg av teknikker, form, farge og materialer
Håndverksmessig utførelseSammenføyninger er solide, hensiktsmessige og nøyaktig utført. Presis utforming og helhetlig form.Har satt sammen delene på en hensiktsmessig måte. Formen er tydelig.Har satt sammen plastmateriale til et produkt.
Dokumentere og kvalitetssikre egen produksjon og på en hensiktsmessig måteDokumenterer prosess og produksjon på en helhetlig og strukturert måte. Reflekterer rundt prosess og produkt.Gjøre rede for prosess og oppgaveløsning på en informativ måte.Dokumenterer egen produksjon.

Barth-Heyerdahl, L. (21.03.2015). Tannkremen din kan gjøre fisken giftig. I tv2.no. Hentet 05.09.18: https://www.tv2.no/a/6665240/

Diyya, M. (05.10.2016). DIY Recycled Plastic Bottles. Hentet 06.09.16: https://www.youtube.com/watch?v=zditaXf-24k

Gabrielsen, G. W. (21.01.2016). Plast i havene  –  i Norge og internasjonalt. I Norsk Polarinstitutt. Hentet 05.09.18: http://www.npolar.no/no/kronikker/2016/01-21-plast-i-havene.html

Klima og miljødepartementet. (05.08.2016). Prisen for plasten. Hentet 05.09.18:
https://www.facebook.com/notes/klima-og-milj%C3%B8departementet-norge/prisen-for-plasten/10157131354440523/

Kvittingen, I. (06.03.2015). Hvor mye plast havner i havet?. I Forskning.no. Hentet 05.09.18: http://forskning.no/havforskning-miljo-naturvitenskap/2015/02/hvor-mye-plast-havner-i-havet

Miljødirektoratet. (08.05.2015). Mikroplast  –  et stort problem. Hentet 05.09.18:
http://www.erdetfarlig.no/Artikler/Nyhetsartikler/mikroplast–et-stort-problem/

Miljødirektoratet. (12.06.2017). Farlige stoffer i klær og tekstiler. Hentet 05.09.18: http://www.miljostatus.no/tema/Kjemikalier/Produkter/Tekstiler/

Naturvernforbundet. (2014). Plast. Hva er problemet?. Hentet 05.09.18: https://naturvernforbundet.no/plast/

Risberg, T. (03.06.2014). Se opp for disse plastkulene. I NRK Livsstil. Hentet 05.09.18: https://www.nrk.no/livsstil/se-opp-for-disse-plastkulene-1.11754592

Svarstad, S. (23.04.07). Ho vil vekke folk med kunst av plast. I NRK Sogn og Fjordane. Hentet 06.09.18: https://www.nrk.no/sognogfjordane/laga-kunst-av-plast-og-soppel-for-a-gi-ein-vekkar-1.13484796

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.