Er alle engler hvite? – Et kunstnerisk og filosofisk prosjekt rundt temaet engler
Prosjektet «Er alle engler hvite» var et stort fellesprosjekt for hele barnehagen. Prosjektet startet med at alle barna tok med seg et fravokst klesplagg til barnehagen, prosessene videre var mange. I tillegg til fellesutrykket, en stor engel i tekstil, som ble til i samarbeid med kunstner, Anne Knudsen, har avdelingene arbeidet med ulike utrykk. Skisser av engler og barnas tanker om engler, installasjonen Engleland av is, sanseinntrykk og endringer i det fysiske miljøet, dramauttrykk, individuelle engler i tekstil og «hverdagsengler».
Tekst og foto: Akrobaten barnehage
Personalet har hatt spesielt fokus på følgende:
- Å løfte frem det kompetente barnet
- Barnas medvirkning, ved at barnas perspektiver har vært bærende i dette prosjektet
- Fokus på enkeltindividets rett til egne perspektiver og egne opplevelse
- Gjennom blant annet arbeid med skisser og tekstil har barna fått uttrykke seg fritt og fått muligheter til å eksperimentere med materiell og teknikk
- Gjenbruksaspektet, miljø og bærekraftig utvikling
Tekst og foto: Aktobaten barnehage
Bakgrunn for prosjektet
Gjennom å velge denne prosjekttittelen ønsket vi å utfordre barn og voksne i forhold til deres tanker og forestillinger rundt engler. Er alle engler hvite? Kan de ha andre farger? Engler fremstilles ofte hvite med vinger og lyst hår. Vi ønsket å gi inntrykk og opplevelser som kunne gi et mer nyansert bilde av fenomenet engel og stimulere til dialog og refleksjon.
Vi baserer også valg av tema på observasjoner som viser oss at barna er opptatt av engler, og har mange utsagn som viser at de undrer seg over dette fenomenet. Vi ville gå dypere inn i temaet, og syntes det kunne være både spennende og utfordrende å få vite mer om hva barna virkelig undrer seg over. I denne sammenhengen ble det også naturlig å sette fokus på voksenrollen: Hvordan er vår rolle i dialog med barna? Lar vi dem komme frem med sine tanker?
Ved å velge engler som tema ville det også gi oss en mulighet til å fokusere på stemning, opplevelser og estetikk i førjulsmåneden. Og dermed ville vi kunne representere en motvekt til et mer kommersielt fokus på julefeiringen.
Vi brukte barnas slitte og fravokste klær som utgangspunkt for et utrykk, den store felles engelen og barnas individuelle engler. Gjennom å gjøre et slikt valg ønsket vi å gi barna noen erfaringer med gjenbruk. Valg av kunstner og materiale ble også gjort med tanke på at vi ønsket å gi barn og voksne noen erfaringer med et nytt materiale: tekstil. Barna hadde med seg et gammelt plagg som ikke lenger var i bruk hjemmefra. Klær og tekstiler som ikke lenger fylte sin opprinnelige hensikt skulle formes om og få en ny verdi. I dette ligger det mye verdilære. Dagens samfunn er preget av en kommersiell bruk og kast kultur hvor det er mer vanlig å ”bare kjøpe nytt ” enn å reparere, eller sy om det en allerede har.
Organisering
Daglig leder har vært primus motor, veileder og inspirator for prosjektet. Prosjektgruppen har bestått av henne, de pedagogiske lederne og kunstneren. De pedagogiske lederne har hatt ansvar for fremdriften på sine avdelinger. Og hele avdelingspersonalet har arbeidet sammen i team.
Gjennomføring
Vi har tilnærmet oss tema fra ulike vinkler og avdelingene har arbeidet ulikt, med utgangspunkt i menneskene som finnes der. Småbarnsavdelingene har laget ”Sanseengler”. Personalet sydde engler basert på barnas skisser og fylte disse med lavendel og ris. Englene ble varmet opp og fryst ned. Når barna utforsket disse englene ble ikke dette bare en visuell opplevelse, men en helhetlig sanseopplevelse.
Avdelingenes fysiske miljø endret seg også med tanke på helhetlig sansestimuli. Personalet preget det fysiske miljøet i form av bilder av ulike kunstnere, tekstil, sansebilder og en ”Sansekasse”. Ideene til sansekasse og sansebildet kom frem i dialog med kunstner. Overraskelser i det fysiske miljøet skaper et grunnlag for utrykk, dette fikk personalet erfare i samspill med barna rundt det de oppdaget.
Småbarnsavdelingene har også hatt fokus på ”Hverdagsengler”, det å være en god venn, vise empati, og gjøre gode gjerninger. Begrepet ”Du er en engel” er velkjent for mange, men hva innebærer det? Tanken bak dette valget var å gjøre prosjektet mer konkret for de yngste barna. Personalet opplever at dette fokuset har satt sine spor. Barna viser oftere og tydeligere omsorg for hverandre, i ord og handlinger. Foreldrene kom blant annet med tilbakemeldinger om at barna uttrykker seg om en god gjerning de selv eller andre gjør.
Alle avdelingene i barnehagen har samarbeidet med kunstner Anne Knutsen. Anne har vært i dialog med barna og de har formidlet sine tanker rundt begrepet engel til henne. Sentralt har også arbeidet med skisser vært – hvert barn sine tanker og sine skisser. Etter disse møtene har Anne arbeidet med å sy sammen en stor engel bestående av deler fra hvert barns klesplagg som bygger på barnas tanker og deres skisser. Barnas tanker/utsagn er trykket på stoff og sydd på engelen. Engelen er et samarbeidsprosjekt der kunstner og barnehage har samarbeidet om et felles utrykk.
For å møte undring og la barna komme med egne tanker har vi for eksempel arbeidet med at de skal presentere egne tanker rundt sin engel for hverandre. Barna har mange tanker om engler, og vi ser at de i mange sammenhenger gir engler menneskelige egenskaper, kanskje for å konkretisere det for seg selv. For eksempel sinte engler, snille, glade og monsterengler. Det har vært viktig å få frem hvert enkelt barns tanker for å kunne støtte dem i deres læringsprosesser. Også i forhold til deres skapende uttrykk i form av individuelle engler og skisser. Gjennom pedagogisk dokumentasjon har vi oppdaget at barna er nyanserte i sitt syn på engler. De gav engelen sin menneskelige egenskaper og engelen var gjerne fargerik.
Noen av barnas tanker om engler
«Englene snakker engelsk», «Det er bare snøengler som er hvite, de andre er fiolette, og har blandingsfarger som en regnbue», «Min engel har fallskjerm i tilfelle vingene ikke virker», «Englene lager skiver med hvitost til barna sine», «Englene bor i himmelen sammen med Gud, det er han som er sjefen der, og han har skjegg», «Engler lager andre lyder enn mennesker», «Englene sover på en sky»
Personalet på avdelingene til de eldste barna opplever at barna har blitt flinkere til å lytte til hverandre. I et så abstrakt prosjekt som dette engleprosjektet finnes det ingen fasiter, alle refleksjoner er viktige og gode. I startfasen delte barna tanker de hadde om engler fra før, og barna opplevde at det var motsetninger rundt hvilke tanker de hadde. Det ble samtaler rundt viktigheten av at alle eier sine opplevelser og etter hvert opplevde vi at barna mestret å ivareta hverandres tanker, selv om de ikke nødvendigvis mente eller tenkte det samme. De fungerte som støtte for hverandre og ivaretok hverandre. Dette har foreldrene også tilbakemeldt til personalet under evaluering av prosjektet.
Ved noen anledninger har vi laget overraskelsesmomenter for å skape undring og refleksjon hos barna. For eksempel kledde daglig leder seg ut som en engel og plasserte seg på en bro i skogen, nede ved Skranevannet, en dag noen av barna skulle på tur. Engelen var hvit og stereotyp og vi ønsket at denne opplevelsen skulle berøre barn og voksne og sette i gang noen tankeprosesser. Denne opplevelsen ble foranledningen til at de konstruerte et ”Engleland” av is, som igjen har vært gjenstand for undring og refleksjon i barnegruppen. I fremtidige prosjekter ønsker vi derfor å benytte oss mer av denne metoden for å stimulere barna til å undre seg og komme med sine tanker og refleksjoner.
Personalet har også vært opptatt av å gi barna varierte kunst inntrykk av fenomenet engler i ulike farger og fasonger. For eksempel har vi gjort bruk av Paul Klee og hans kunst også i dette prosjektet.
Gjennom arbeid med ”Er alle engler hvite?” har vi også blitt kjent med et nytt materiale: tekstil. Gjennom samarbeid med tekstilkunstner Anne Knutsen har vi fått kunnskap og erfaring med symaskinen som verktøy, og gjenbruk i form av tekstil. Vi opplever at erfaringene barn og voksne har fått med gjenbruk har utviklet våre skapende prosesser. Barna har brukt sitt gamle klesplagg og
redesignet/omdefinert bruken etter hvert som de har klippet opp plagget. Så halskanten på en genser har blitt til smykke, armene til pulsvarmere og lignende.
Vi opplever også at barna generelt har blitt mer opptatt av å finne og samle på ulike gjenstander de bruker i sitt arbeid. Deler av emballasje til fargepatron på kopimaskinen ble for eksempel brukt til å lage et brettspill.
I personalutviklingsprosessen har vi jobbet for en bevisstgjøring av voksenrollen i prosjektarbeid. I løpet av prosjektperioden har vi opplevd at engasjerte voksne i samspill med barn kan bli for engasjert og da kan det være lett å glemme en av målsettingene for prosjektet; å la barnas perspektiv være førende. Vi har satt fokus på at den voksne i samspill med barn skal være støttende til barns initiativ og undring. Dette krever at personalet mestrer å være avgrenset i samspillet og lar barna eie sine egne opplevelser og perspektiver, uten å meddele definerte ”sannheter” om temaet.
Vi har gjennom hele prosjektperioden evaluert voksenrollen på personalmøter, avdelingsmøter og møter for pedagogisk ledere. Dette har vært nødvendig for å kunne ivareta barnas utrykk og perspektiver. Vi har sett at fokuset på voksenrollen i prosjektarbeid, kombinert med kontinuerlig evaluering, har gitt personalet grobunn for både individuell utvikling og utvikling av samarbeid i team.