Vi har nettopp lansert nye sider – gi oss din tilbakemelding!

Gutt danser på skolepulten

En KROM-sekvens blir til

Artikkelforfatterne Caroline Wahlström Nesse og Camilla Myhre er dansekunstnere og førsteamanuensiser i dans. Deres visjon er at alle barn og unge skal få verktøy til å uttrykke seg ekspressivt med kroppen. For å få til dette har de utviklet en kunstpedagogisk metode for skoleverket basert på koreografisk tenkning, kalt KROM.
Artikkelen ble skrevet i forbindelse med Kunst- og kultursenterets tiårsjubileum i 2017.

Caroline Nesse

Camilla Myhre

Artikkelforfatterne Caroline Wahlström Nesse og Camilla Myhre er dansekunstnere og førsteamanuensiser i dans ved Høyskolen for dansekunst i Oslo. I tillegg leder de Rom for Dans der de skaper kunstprosjekter for og med barn og unge.

Deres visjon er at alle barn og unge skal få verktøy til å uttrykke seg ekspressivt med kroppen, på samme måte som alle barn og unge får verktøy til å uttrykke seg muntlig og skriftlig i skolen. For å få til dette har de utviklet en kunstpedagogisk metode for skoleverket basert på koreografisk tenkning. Denne metoden kaller de KROM.

KROM står for kropp i rom. Med KROM metoden får elevene jobbe skapende med kropp og bevegelse i skolen. Alle kan delta, uavhengig av kropp, alder, kjønn og kulturell bakgrunn.

KROM som kunstpedagogisk metode i skolen kan gi opplevelser som tar elevene til et nytt sted, den kan gi dem nye tanker eller følelser – og kan hjelpe dem å sette ord på dette.

Koreografisk tenkning i skolen

Koreografisk tenkning kan defineres som strukturert bruk av bevegelse (kropp i tid og rom) for å skape kunstnerisk form[1].

Den koreografiske tenkningen kan også overføres til andre situasjoner, i skolen eller ellers i livet ved at den kan gjøre eleven bevisst om hva kroppen uttrykker, hvordan eleven møter andre og hvordan eleven kan plassere seg i rommet. Kompetanse omkring koreografisk tenkning kan også være nyttig for læreren som hver dag skal kommunisere og uttrykke seg i møte med en klasse. Hvordan er jeg tilstede i egen kropp, hvordan organiserer jeg rommet og hvordan får jeg elevene til å lytte og delta?

KROM som kunstpedagogisk metode i skolen kan gi opplevelser som tar elevene til et nytt sted, den kan gi dem nye tanker eller følelser – og kan hjelpe dem å sette ord på dette. I et slikt arbeid er ingenting feil. Disse subjektive opplevelsene, tankene og følelsene kan vi snakke med elevene om, enten vi tar dem med og ser noe på scenen, eller om de selv står i en kunstnerisk prosess og viser frem noe de har laget. På den måten kan kunsten bli en vei til ny erkjennelse og personlig utvikling.

KROM kropp i rom

KROM har som grunnleggende filosofi at alle mennesker, uansett alder, har et eget ekspressivt uttrykk som er unikt for dem. Og at det å få jobbe skapende med kroppen, bli bevisst egen kropp og få uttrykke seg med hele seg, i rommet og i møte med andre mennesker, er noe alle kan gjøre.

Alle mennesker er kropp[2]. Hvordan vi forholder oss til verden, plasserer oss, føler og tenker påvirker hvordan vi uttrykker oss. Uansett om vi beveger oss mye, lite eller ingenting så er kroppen uttrykksfull. Noen ganger er vi klar over hva vi uttrykker, andre ganger ikke.

Alle kropper er i verden, i møte med andre kropper. I møte med andre uttrykker vi oss og kommuniserer med kroppen, både med og uten ord. Og gjennom møtene med andre får vi respons på eget uttrykk. Det kan være et smil, en herming, en gest, et spørsmål, en undring – eller kanskje en kjip kommentar. Som kropper er vi både synlige og seende, og vi ser alltid fra et sted, fra oss selv, fra et perspektiv. Det jeg opplever når jeg ser en annen preges med andre ord av den jeg selv er, av tankene, følelsene og erfaringene jeg selv er bærer av. Og andre påvirkes av måten jeg ser på dem.

Dette er tanker vi tar med oss inn i vårt skapende arbeid med barn og unge i skolen, og når vi snakker om kropp i tid og rom.

En KROM-sekvens blir til

Du skal nå få en enkel oppskrift på hvordan du kan jobbe med kropp og bevegelse med elevene i klasserommet ved hjelp av KROM metoden. Hvis du har lyst å teste dette med en gruppe elever er det lurt å ha prøvd selv først.

Hva er egentlig kropp?

En viktig del av arbeidet med KROM er refleksjonen som skjer samtidig som vi jobber skapende med kroppen. Derfor må vi aller først spørre deg hva er egentlig kropp, eller hva tenker du at kropp kan være?

Ta deg tid til å tenke litt på dette, og hva slags kroppssyn du selv er bærer av, før du leser videre.

Dette spørsmålet kan du stille til elevene også, enten de er førsteklassinger, ungdomsskole- eller videregående elever. Antakelig har elevene ulike oppfatninger av hva kropp kan være, og noen vil forhåpentligvis påpeke at tanker, følelser, pust, bevegelse og uttrykk kan være en del av kroppen. Vi er opptatt av å få frem at kroppen er mer enn utseende og prestasjoner, kjøtt og blod.

For de minste er dette ofte helt opplagt,” kroppen er hele meg” som en andreklassing så fint sa det.

KROM handler altså om kroppen som uttrykkende subjekt. Og gjennom å snakke om og se på de ulike uttrykkene som finnes i en kropp ønsker vi å løfte frem at alle har sin egen måte å være tilstede i verden.

Før du går i gang med å lage KROM sekvensen kan det være fint å snakke med elevene om hva et uttrykk kan være. Kanskje to av elevene har lyst å hjelpe deg? Be dem for eksempel finne hver sin måte å sitte på midt i rommet. Plasser de andre elevene i en sirkel rundt de to. Noen vil da se personen forfra og kanskje få med seg at personen smiler, mens andre ser personen bakfra og ser kanskje bare en bøyd rygg som ser lei seg ut. Bruk situasjonen til å få frem at de som ser på antakelig ser forskjellige ting, og kanskje de ser helt andre ting enn det de som lager posisjonene selv tenker at de uttrykker. Du kan gjøre det samme med en stående posisjon eller en liggende posisjon for å få frem flere eksempler.

KROM-sekvensen tar form

Nå kan alle elevene få prøve å lage sine posisjoner. Finn et sted på skolen der alle får plass, det kan være i en sal, en åpen flate, ute på gresset eller lignende.

Finn en måte å ligge på (du kan gjerne gjøre dette selv mens du leser videre). Prøv å huske formen du har valgt.

– Kjenn etter hvilke deler av kroppen som er i kontakt med underlaget.
– Kjenn hvor mye/lite kraft du bruker for å holde posisjonen.
– Legg merke til hva du ser og hvor du ser.
– Hvordan oppleves det å ligge i akkurat denne posisjonen?

Hvis du gjør dette med elevene dine, så si gjerne noe om det du ser. For eksempel at du ser mange ulike uttrykk, noen ser ut som de slapper av, koser seg, andre ser ut som de gjemmer seg osv. På den måten gir du en aksept til de valgene elevene har tatt.

Finn så en måte å sitte, gjerne en måte du aldri har sittet før. Prøv også å huske denne posisjonen.

– Husk formen på armer, bein, rygg, hvor du har hendene dine og retningen din i rommet.
– Hva tenker du selv at denne posisjonen uttrykker?

Til slutt, finn en måte å stå på. Kanskje en måte som forteller noe om deg, hva du liker å gjøre, eller hvordan du har det akkurat nå. Kanskje du føler deg glad, eller kanskje du synes dette er litt rart? Begge deler er helt greit. Husk også denne posisjonen.

Finn så en måte å komme deg fra liggeposisjonen til sitteposisjonen, fra sitte til stå og fra stå til ligge. Ta gjerne en liten omvei mellom posisjonene. Repeter dette et par ganger.

Det er ganske lett å huske en posisjon. Det er litt vanskeligere å huske en forflytning mellom to posisjoner, men ikke verre enn at med et par øvinger så husker de fleste også dette.

–  Husker du det du har laget? Bra, da har du en KROM-sekvens!

Koreografiske valg

Til nå har du tatt valg i forhold til kroppen og bevegelsen, da gjenstår det å ta stilling til tiden og rommet.

Vi spør – hva er egentlig tid?

Dette er et stort filosofisk spørsmål som det kan være morsomt å reflektere over sammen med elevene, spesielt i en tid der mye går veldig raskt og vi ofte ikke har tid til å stoppe opp og kjenne etter.

Fortid.
Nåtid.
Fremtid.
Alltid.
Det enkleste grepet for å skape variasjon i en bevegelsessekvens er å forandre tiden (tempoet) i de enkelte bevegelsene.

Bestem en tid for hele KROM-sekvensen, for eksempel 1 minutt. Bruk gjerne stoppeklokka på mobilen og prøv sekvensen din noen ganger mens du tar tiden så du får en følelse av hva ett minutt faktisk er. Hvis du har for lite materiale kan du repetere sekvensen flere ganger, eller du kan bruke mer tid på noen av bevegelsene.

Men hva kan et rom være?

Rom kan også defineres på mange måter. Det kan være det fysiske rommet du befinner deg i akkurat nå. Eller det kan være verdensrom, mellomrom, hulrom, hjerterom, personlig rom osv. Hva er ditt favorittrom? Spør gjerne også elevene om hva de tenker at et rom kan være.

Det neste du kan ta stilling til er hvor i rommet du ønsker å plassere deg. Prøv litt forskjellige steder og finn et sted der du føler deg komfortabel og der du synes at din KROM-sekvens passer. Uttrykket i sekvensen din forandres ettersom hvor i rommet du plasserer deg. Det er for eksempel stor forskjell på å gjøre sekvensen i et trangt hjørne med ryggen vendt mot rommet, og det å gjøre det midt i rommet. Det kjennes ulikt i kroppen til den som gjør det, og det oppleves veldig ulikt for en som ser på.

Å se og bli sett

Del elevene i to grupper og la en gruppe være KROMmere og en gruppe være publikum. De som skal KROMme først må nå ta stilling til hvor i rommet de vil at publikum skal være. Publikum kan for eksempel stå i en sirkel rundt KROMmerne, de kan være spredt i rommet, sitte på en linje osv.

Her kommer det inn en del nye perspektiver. Det handler nå både om å se og bli sett på. Nå er det anledning til å løfte frem opplevelsen, både opplevelsen av å være eksponert og synlig, og opplevelsen av å se.

– Hva betyr det å være og ha et godt publikum? Kanskje har noen av elevene noen tanker om dette.

Gi gjerne publikum en oppgave før de skal se på sine klassekamerater. Be dem tenke over om det er noe de legger merke til mens de ser på. Etterpå kan alle si én ting hver som de la spesielt merke til eller som ga dem en opplevelse.

– Hvordan var det å bli sett på for dem som KROMmet?

Bytt gruppe så de andre også får prøve.

Avslutning

Vi mener at hvert eneste barn i Norge burde få en skolegang som inneholder kunstnerisk praksis der elevene får verktøy til å uttrykke seg ekspressivt med kroppen og får satt ord på opplevelser, på samme måte som de lærer å uttrykke seg muntlig og skriftlig.

Det å kunne være tilstede med hele seg, arbeide utforskende, ta selvstendige valg og forstå eget uttrykk i møte med andre mennesker, mener vi er kompetanse alle har bruk for, både voksne og barn.

Ved å stille spørsmål heller enn å gi svar, ved å oppfordre til undring og refleksjon, og ved å gi oppgaver med kroppen i rommet der den enkelte må finne sin vei, må elevene (og læreren?) kanskje bevege seg litt utenfor komfortsonen. Det tror vi er viktig, spesielt i et skolesystem som tenderer til å verdsette målbare resultater høyere enn fantasi, individuelle uttrykk og kritisk tenkning.
Om forfatterne:

Artikkelforfatterne Caroline Wahlströ Nesse og Camilla Myhre ble uteksaminert fra Statens Balletthøgskole (nå Kunsthøyskolen i Oslo) pedagoglinjen i 1989, og har siden den gang virket som skapende og utøvende dansekunstnere, pedagoger, produsenter og skoleledere.

I 2005 etablerte de Rom for Dans der de skaper forestillinger og kunstprosjekter av høy kunstnerisk kvalitet med særlig fokus på barn og unges deltakelse. Rom for Dans er også et kompetansesenter for kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utveksling og formidling av ny kompetanse. I tillegg er stedet et produksjons-, trenings- og forestillingssted for andre profesjonelle scenekunstnere og dansekunststudenter, barn, unge og voksne.

Fra 2003-2016 drev de sammen fagskolen Skolen for Samtidsdans. I 2014 etablerte de Høyskolen for dansekunst der de begge er førsteamanuensis i dans og hhv dekan og rektor. Skolen utdanner fra 2016-2019 sitt første studentkull.

Wahlström Nesse og Myhre mottok i 2012 Danseinformasjonens ærespris for sitt samlede arbeid som utøvende dansekunstnere, for deres arbeid med barn og unge, KROM, Rom for Dans og Skolen for Samtidsdans.

Kilder

Merleau-Pointy, Maurice: Kroppens fenomenologi, Pax Forlag 1994.
Engelsrud, Gunn Hva er kropp: Universitetsforlaget 2006
Myhre, Camilla, Nesse, Caroline Wahlström, Kjos, Marius: Studieplan for bachelor i dansekunst og koreografisk tenkning, Høyskolen for dansekunst2014, www.hfdk.no

Takk til Marius Kjos for innspill til artikkelen.


[1] Fra studieplan bachelor i dansekunst og koreografisk tenkning, s.4 (Myhre, Nesse, Kjos, Høyskolen for dansekunst, 2014)

[2] Etter filosofen Merleau-Pointy. ” Den levde kroppen” er et av hans sentrale begreper. Han hevder at erfaringen av å eksistere i verden er noe vi først og fremst er og gjør som kropper. Merleau-Pointys kroppssubjekt er et persiperende og uttrykkende subjekt som eksisterer i en dynamisk og alltid bevegende relasjon til verden, og ikke som et objekt. (Merleau-Pointy 1962)

Relaterte ressurser

Tanker om materiell oppmerksomhet

Ann-Hege Lorvik Waterhouse skriver i denne artikkelen at en materialrik barnehage åpner muligheter, utfordringer og mangfold for barns estetiske praksiser...

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.