Gå til hovedinnhold

Meld. St. 34 (2023–2024). En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn. Illustrasjon: Tibe Oslo.

På lag for en mer praktisk, variert og relevant skole!

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) ser frem til å bidra i arbeidet med å sikre en skole med mer praktisk læring i alle fag, og der de praktiske og estetiske fagene styrkes. Dette som et svar på Meld. St. 34 (2023-2024) En mer praktisk skole. KKS har sett nærmere på de delene av meldingen som i særlig grad gjelder praktiske og estetiske fag.

Tekst: Hilde Hermansen, Charlotte Pannicke, Merete Hassel og Ann Karin Orset, KKS

Hvem har sagt at man lærer best når man sitter på rumpa hele dagen?

Jeg er lei av å sitte inne på klasserommet hele skoledagen, 6 hele timer på rumpa. (Elev. 10. trinn)

I Overordnet del (Kunnskapsdepartementet, 2017) og i læreplaner for ulike fag gir forskriftene føringer på at skolen skal gi elevene praktiske, varierte og livsnære erfaringer som fremmer motivasjon og innsikt. Dessverre er det mange elever som melder tilbake at de ikke opplever skolehverdagen sin slik, jf. 10. klassingens hjertesukk og andre elevstemmer fra Elevpanelet (Meld. St. 34 (2023-2024), s. 153).

For å gi støtte til kommunene, skolene og lærerne i arbeidet med å lykkes med en mer praktisk, variert og relevant skole, vil regjeringen utvikle et nasjonalt program som skal bidra til mer praktisk læring i og på tvers av fag (Meld. St. 34 (2023-2024), s. 41). Dette innebærer tilskudd av økonomiske, pedagogiske, kompetansebyggende og veiledende ressurser.

For å gi støtte til kommunene, skolene og lærerne i arbeidet med å lykkes med en mer praktisk, variert og relevant skole, vil regjeringen utvikle et nasjonalt program som skal bidra til mer praktisk læring i og på tvers av fag.

Verksteder og utstyr for praktisk og utforskende læring

I tidligere innspill til Kunnskapsdepartementet har KKS påpekt behovet for å oppgradere klasserom, verksteder og utstyr slik at de ulike fagenes praktiske innhold og egenart kan ivaretas. I læreplaner for fag er verbet utforske det mest brukte (Universitetet i Oslo, 2021). ­­Utbredelsen av å utforske kan forstås som en styrking av elevaktive arbeidsformer og elevmedvirkning (Karseth et al. 2020, s. 127). Da må skolebygg og utstyr være oppgraderte slik at det er mulig å utforske i verbets hele og komplekse betydning.

KKS mener det er betimelig at det nå prioriteres ytterligere midler til skolebygg, verksteder og utstyr. Vi ser positivt på at det innføres en rentekompensasjonsordning for investeringer og at tilskuddsordningen for utstyr og læringsarenaer videreføres. Mange kommuner signaliserer et behov for innkjøp og oppgradering av utstyr til blant annet musikkundervisningen, kunst- og håndverkssaler og verksteder (Meld. St. 34 (2023-2024), s. 41). Her kan øremerkede midler i tilskuddsordningen være en begynnelse.

Pedagogisk og kompetansebyggende støtte

I det nasjonale programmet for en mer praktisk skole inngår også å utvikle og bygge opp konkrete faglige og kompetansebyggende støtteressurser til hvert enkelt fag og til tverrfaglig samarbeid (Meld. St. 34 (2023-2024), s. 42). KKS bidrar kontinuerlig til å styrke utforskende, praktisk og relevant læring innenfor det fagområdet vi er en del av og på tvers av fagområder.

Eksempler på støtteressurser er temapakker i tegning, skape i natur, samisk musikk og duodji mm. Et annet eksempel er FoU-samarbeidet KKS har hatt med Dembra lærerutdanning og flere lærerutdanningsinstitusjoner om Estetiske læringsprosesser, inkluderende læringsmiljø og forebygging av fordommer og utenforskap. Resultatet vil publiseres i skriftserien Kunst og kultur i opplæring.

Seks rektangulære utsnitt av ulike tegninger og, satt sammen til en collage.

Temapakke: Tegning.
Målet med temapakken er å belyse betydningen av tegning i bred forstand, stimulere til refleksjon over egen tegneundervisning og inspirere til økt bruk av tegning i flere fag og i tverrfaglige sammenhenger.

Illustrasjon

Temapakke: Samisk musikk
Målet med denne temapakken er å gi lærere i grunn- og videregående skole inspirasjon og faglig påfyll for å møte kravene i LK20, knyttet til samisk musikk og kultur.

Temapakke: Duodji/duodje/duedtie og dáidda
Målet med pakken er å gi lærere i grunn- og videregående skole inspirasjon og faglig påfyll for å møte kravene i LK20, knyttet til samisk kunst og kultur. Duodji/duodje/duedtie og dáidda er svært aktuelt knyttet til tverrfaglige tema. Innholdet er også relevant på høyere nivå, for lærerstudenter.

illustrasjon

Temapakke: Å skape i natur
Målet med pakken er å inspirere til å ta i bruk naturen som læringsarena for å fremme skaperglede, engasjement og utforskertrang. Respekt for naturen, miljøbevissthet og bærekraft er sentralt. Å skape i natur viser flere veier inn til tverrfaglig undervisning, der sansing og tenkning, estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter er sentralt.

Styrking av nasjonale sentre

Regjeringen anerkjenner de nasjonale sentrene som viktige bidragsytere når det gjelder å heve kvaliteten på opplæringen i norsk barnehage og skole, og vil derfor styrke disse. I tildelingsbrevene vil de 11 sentrene få i oppgave å følge opp det nasjonale programmet for praktisk læring (Meld. St. 34 (2023-2024), s. 42). Flere sentre samarbeider allerede om ulike skoleutviklingstiltak. På oppdrag fra Statsforvalteren i Nordland bidrar KKS sammen med Matematikksenteret og Skrivesenteret i et pågående prosjekt som omhandler god undervisning og vurderingspraksis etter LK20.

Regjeringen gjentar oppdraget de nasjonale sentrene har:
– utvikle ressurser og arbeidsmåter som legger til rette for økt motivasjon og interesse for sitt fag
– bidra til at barnehager og skoler får økt kompetanse til å tolke og operasjonalisere rammeplanen og læreplanverket
– drive med forskningsformidling og praksisnær aktivitet og bistand til sektor basert på relevant forskning
– ved behov, støtte andre institusjoner og særlig lærerutdanningene i deres arbeid med kompetanseutvikling i barnehagene og skolene
– være rådgiver for nasjonale utdanningsmyndigheter innenfor sitt fagområde.

Verdifulle lærere og kompetanse i praktiske og estetiske fag

Det viktigste for elevenes læring, mestring og trivsel er at de møter kvalifiserte lærere med kompetanse i relevante fagområder og med fordypning i de fagene de underviser i. (Meld. St. 34 (2023-2024), s. 118).  

Formell fagkompetanse er et avgjørende grep for å løfte praktiske og estetiske fag og styrke et praktisk, variert og relevant innhold i skolen. I meldingen løftes lærere med fagkompetanse i praktiske og estetiske fag fram som verdifulle for arbeidet med skoleutvikling for mer praktisk læring (Meld. St. 34 (2023-2024), s. 43). Samtidig peker regjeringen på utfordringene ved at om lag halvparten av lærerne som underviser i praktiske og estetiske fag ikke har studiepoeng i fagene (Meld. St. 34 (2023-2024), s. 46). Manglende formell kompetanse i de praktiske og estetiske fagene har uheldige konsekvenser for undervisningen. Dette kommer også tydelig fram i kartleggingen Kunst og kulturfag på vent? (2023, s. 23), gjennomført av Oxford Research på oppdrag fra KKS.

KKS er positive til myndighetenes insentiver når det gjelder videreutdanning, tilskuddsordning for lokal kompetanseheving og veiledning for nyutdannede lærere (Meld. St. 34 (2023-2024), s. 118-122). Krav om fagkompetanse vil både styrke de aktuelle fagenes status og fungere som forpliktende veiviser for lokale skolemyndigheter ved nytilsettinger og videreutdanning av personalet.

Krav om fagkompetanse vil både styrke de aktuelle fagenes status og fungere som forpliktende veiviser for lokale skolemyndigheter ved nytilsettinger og videreutdanning av personalet

Den forrige regjeringen skriver i strategien Skaperglede, engasjement og utforskertrang (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 31) at de, til tross for råd fra fagmiljøene, ser det som mer hensiktsmessig å satse på kompetanse- og utviklingstiltak, framfor å innføre kompetansekrav for å undervise i praktiske og estetiske fag. KKS ser på kompetansekrav som helt nødvendige for å få til den ønskede snuoperasjonen for å gjøre skolen mer motiverende, variert og praktisk.  

KKS ser på kompetansekrav som helt nødvendige for å få til den ønskede snuoperasjonen for å gjøre skolen mer motiverende, variert og praktisk.

Vurdering og eksamen som fremmer praktisk læring

Regjeringen ønsker å støtte vurderingsformer som fremmer praktisk læring, blant annet ved å inkludere praktiske og estetiske fag i lokal eksamensordning for 10. trinn og å prøve ut praktiske eksamensformer i flere fag. KKS sin argumentasjon har gjennomgående vært at eksamen i musikk og kunst og håndverk kan være ett av flere tiltak for å styrke fagenes status, kvalitet og innhold.

Innføring av eksamen i praktiske og estetiske fag vil legge press på skoleeiere og skoleledere når det gjelder å ansette lærere med formell fagkompetanse, og å prioritere spesialrom, materialer og utstyr. Innføring av praktisk eksamen kan dessuten bidra til å styrke vurderingspraksis og kvalitetssikre det faglige innholdet. Det er viktig at det nå tas konkrete grep for å styrke praksisorientert læring i alle fag og at det anerkjennes ulike måter for elevene å vise kompetanse på.

Det er viktig at det nå tas konkrete grep for å styrke praksisorientert læring i alle fag og at det anerkjennes ulike måter for elevene å vise kompetanse på.

Med eksamen i praktiske og estetiske fag kommer også krav om formell fagkompetanse og vurderingskompetanse i fagene. I dag kan studentene gjennomføre 5-årig grunnskolelærerutdanning uten å få kjennskap til eller utvikle erfaring med praktiske og estetiske fag. KKS spør: Hvordan skal lærere uten kompetanse i praktiske og estetiske fag kunne gjøre undervisningen mer praktisk for elevene i klasserommene, slik både LK20/LK20S foreskriver og slik politiske myndigheter ønsker?

Hvordan skal lærere uten kompetanse i praktiske og estetiske fag kunne gjøre undervisningen mer praktisk for elevene i klasserommene, slik både LK20/LK20S foreskriver og slik politiske myndigheter ønsker?

Les stortingsmeldingen her: Meld. St. (2023-2024). En mer praktisk skole Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn.

Referanser

Karseth, B., Kvamme, O. A. & Ottesen, E. (2020). Fagfornyelsens læreplanverk. Politiske intensjoner, arbeidsprosesser og innhold. Det Utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. https://www.uv.uio.no/om/aktuelt/aktuelle-saker/fakultet/2020/eva2020–delrapport—ap1-05102020.pdf’

Kunst- og kulturfag på vent?. Kartlegging og analyse av kunst- og kulturopplæring i grunnskolen i Norge 2022. (2023). Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæring.https://kunstkultursenteret.no/wp-content/uploads/2023/05/Kunst-og-kulturfag-pa-vent-2023.pdf

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/

Kunnskapsdepartementet. (2019). Skaperglede, engasjement og utforskertrang : Praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning. Strategi https://www.regjeringen.no/contentassets/c8bbb637891443fea7971ba8e936bca4/skaperglede-engasjement–og-utforskertrang.pdf

Meld. St. (2023-2024). En mer praktisk skole Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn. Kunnskapsdepartementet.https://www.regjeringen.no/contentassets/dcc936e85f4c43bf90ecf0bafabb00a8/no/pdfs/stm202320240034000dddpdfs.pdf

Universitetet i Oslo. (2021, 12. januar). Læring gjennom å utforske. Det utdanningsvitenskapelige fakultet. https://www.uv.uio.no/forskning/satsinger/fiks/kunnskapsbase/elevaktive-arbeidsformer/lering-gjennom-a-utforske/

Zvanut, M.B. (2019). Eksamen i kunst og håndverk? Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. https://kunstkultursenteret.no/ressursbase/eksamen-i-kunst-og-handverk/

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.