Prosjekt FLY- skaperglede i møte med gjenbruksmaterialer
Et prosjekt om fly med utgangspunkt i gjenbruk og entreprenørskap. Bjerkhaug barnehage vant den nasjonale barnehageprisen i 2011 med dette prosjektet.
Mål for prosjektet
Stimulere undring, fantasi, skaperglede, problemløsning og entreprenøregenskaper hos barna, ved bruk av overskuddsmateriell.
Utfordre holdningene rundt bruk og kast mentaliteten, samt gi miljøutfordringene et positivt ansikt.
Kort om prosjektet
Vi brukte «fly» som et åpent begrep og lot barna selv få tolke betydningen av det. De adopterte ordet «prosjekt» umiddelbart og stod i kø for å slippe til. I kjelleren fikk barna boltre seg fritt i lageret med overskuddsmateriale. Vi voksne har tilrettelagt og undret oss sammen med dem. Presentert materialene best mulig etter forholdene og som en ressurs. Ungene har fått sett at deler får nytt liv og har en egenverdi. Veien til kunnskap har gått gjennom at barna har brukt seg selv. De har søkt kunnskap, blitt nysgjerrige og reflekterende. Vi har gitt dem verktøyene og mulighetene og vist dem andre veier til læring.
Bakgrunn for prosjektet
Begrepet FLY ble naturlig tema og interesserte små og store, med foreldre som er piloter, flyvertinner, teknikere med mer. Begrepet FLY gir rom til store variasjoner og tolkninger. Det var kun styrer og de to prosjektansvarlige som visste temaet på forhånd. Dette for at ingen skulle være forutinntatt, men gi rom til bredest mulig tolking. De to prosjektansvarlige var personer utenfra, en førskolelærer og en profesjonell kunstner, som av egen interesse ønsket å gjennomføre dette prosjektet.
Arbeidsmåte
Bjerkhaug barnehage er en privat, 1-avdelings barnehage, inspirert av Reggio Emilias pedagogiske filosofi. Barnehagen har alltid jobbet kreativt. Vi har blitt inspirert av og tatt vare på ulike materialer både fra naturen, privatpersoner og bedrifter. Barnehagen er en av fire entreprenørskapsbarnehager i Bodø.
Gjennomføring
Det hele startet med en fellessamling. «Hva tenker dere når dere hører ordet FLY?» var spørsmålet barna fikk. Med en slik start håpet vi å gjøre temaet bredest mulig. Alt fra ballong, lønneblad, rakett, månemann, romvesen, ufo, fly, mygg, bie og så videre var barnas forslag, som de fikk lov å tegne på en stor plakat. Den hang i kjelleren gjennom hele prosjektperioden. I oktober og november hadde vi et generelt fokus og det involverte hele barnegruppen fra 3-6 år. De fikk være i kjelleren til de selv synes de var ferdig eller til de var fornøyd med det de laget. Selv om prosessen stod i fokus var det å kunne vise et ferdig produkt, noe de selv har skapt, stor stas. Kjelleren var selve stedet – et mini ReMidasenter! Barn og foreldre var på forhånd oppmuntret til å gå på skattejakt hjemme for å finne avlagte leker og ting som skulle kastes, men som kunne få et nytt liv i kjelleren. Mye spennende kom inn og alt ble sortert og presentert best mulig.
Barnehagen hadde fått inn bøker og plakater som ble hengt opp. Etterhvert hang vi opp bilder fra barnas skapende prosesser og fra besøkene vi gjennomførte til avdeling flyfag på Bodø videregående skole og Norsk Luftfartsmuseum. Vi vet hvor viktig inntrykk og nye impulser er for å kunne uttrykke seg. Norsk Luftfartsmuseum hadde på den tiden en utstilling: «Drømmen om å kunne fly», med historiske fakta og fortellingen om menneskets oppdagelse og utvikling av ulike måter å fly på. Dette besøket inspirerte mange av barnas senere prosesser. Blant annet laget hele barnehagen en luftballong i fellesskap, noen lagde sommerfugler, en engel, diskoubåt, flygebåt, mann på flygende teppe og så videre. Den profesjonelle kunstneren og prosjektlederen var i barnehagen to faste dager i uken fra 9.00-14.00. De rullerte hele tiden på hvem som skulle komme ned og var bevist gruppesammensetningen. Tre ulike journalister og fotografer var innom i løpet av prosjektperioden. De intervjuet barna, tok bilder og barna så siden seg selv både i blader og avis!
«Det bir morsom elefant» sier jenta, på 5 år, mens hun sager i en plastbøtte. «Ka ska vær kroppen?» Den voksne holder mens hun sager og hun må ta seg et par pauser underveis. «Det va slitsomt å sag». Men til slutt har hun klart det. «Kanskje det ikke virka så godt med bøtte til hode. Da må æ finn nokka anna. Æ tru æ vil bruk æggekartong. Det kan bi hatten. Det bi en kul hatt, me regnbuen nesten på», sier hun og refererer til lokket, etter å ha delt kartongen i to. Hatten blir malt med gul og blå maling etter at hun har kommentert at hun tror det er de to fargene han har. «Æ fikk lyst å puss på planken. Æ så en rund her borte». Hun finner pussepapir og pusser i vei. Den voksne viser henne at det er enklere å pusse med en kloss inni pussepapiret. Hvordan skal ørene – av store skjell – festes på? Vi snakker om de ulike måtene som hun vet om; lim, limpistol, tape og stiftepistol. Hun bestemmer seg for limpistolen. Ørene sitter supergodt fast. Det neste hun fester er dekor på kroppen, kroppen fast i planken og tilslutt hatten. «Det ser ut som han har vindua!», hun ser på hullene som er i hatten på det som en gang var lokket til egge-kartongen. Til slutt vil hun male den og velger blå. «Det må Dumbo være», sier hun.
Det ble raskt veldig populært å komme i kjelleren og barna stod i kø. Foreldre kunne fortelle om barn som ikke ville ha fri, for da kunne de jo miste noe av prosjektet. Ordet prosjekt brukte de lett som ingenting. Noen hev seg over materialene og hadde tusen ideer. Andre var mer forsiktig, satt og flyttet på materiell og lagde ulike mønstre. Disse barna var gjerne både 4 og 5 ganger i kjelleren før de hadde sin «forløsning». Til slutt stod de opp til to timer uten å ville avslutte.
Der mine meninger / tolkninger er likegyldige, der alt er planlagt og sannheten er satt, der det ikke er plass til mine spørsmål, mine teorier, mine uttrykk, der er det i virkeligheten ikke plass til meg
Carla Rinaldi
Barna fikk innblikk i ulike materialer, en ukjent verden for dem. Vi snakket om hvilke materialer ting er laget av, at mye kan resirkuleres og bli til noe nytt igjen.
Fellesprosjekt – rakett
Januar startet vi opp med et felles prosjekt for hele 5-årsklubben. Dette begynte igjen med en fellessamling – «brainstorming». De ville finne et felles fokus og interesse hos barna. Alle tegnet på eget ark og var i dialog med voksne i denne prosessen. Til slutt fortalte de om tegningen sin til gruppen og sammen valgte vi å lage et romskip. Det var nemlig stor fasinasjon for ild, romskip, romvesener, o.l. Hvordan skulle det lages og se ut? En måned hadde vi til dette fellesprosjektet. En flettekurv og hønsenetting dannet basen og vi var i gang. Ungene var fulle av pågangsmot, holdt gjerne på i to timer om gangen og måtte nesten jages opp til mat. Resten av barnegruppen og de voksne ble etterhvert delaktig i dekoren av raketten slik at det til slutt ble et riktig fellesprosjekt. Noen lærte å sy for første gang, klippe og knyte og det førte til mye samarbeid blant barna.
Styreren gjorde research med de som skulle male flammer på raketten. Først var de oppe på klubbrommet. De tente et lys, så på flammen, kikket i bøker og søkte på ordet «bål» og «flamme» på internett før de gikk ned i kjelleren. Det ble veldig levende for dem. Under maleøkten beskrev de flammene med lyd. For eksempel «det ble eksplosjon!» Først malte de på hver sin plass, men etterhvert malte de på hverandres også.
Våre tips til gjennomføring
- Prosjektet har hatt en helhetsorientering og et fokus på det kompetente barnet samt andre veier til læring. Barna har fått brukt hele seg ved å stå, gå og bevege seg fritt. De har lært seg å bruke redskaper. De har vært kreative og funnet løsninger. Dette gir en positiv og viktig overføringsverdi til andre aktiviteter.
- Det er en fin måte å engasjere hjem og barnehage i et samarbeid. Foreldrene bidro med materialer, de vil se, gi ros og er utrolig stolte over sitt barn.
- Første besøk i kjelleren for et barn begynte med en tur rundt i lokalet for å se på materialene og det som hang på veggene. Vi erfarte at barna begynte med det kjente som å klippe, lime og male for så å begynne å utforske det ukjente som sage, borre, hamre, skru og utforske materialene.
- Ting tar tid, også skapende prosesser. Det var derfor essensielt å gi barna tid, være til stede, lytte og skape en fin dialog. Vi voksne noterte observasjoner og tok bilder. Vi erfarte tidlig at grupper på 3 barn var best egnet.
- Personalet fikk utvidet sin horisont gjennom diskusjoner om voksenrollen, prosess/produkttenkning, tradisjoner og nytenkning. En høgskolelektor var observatør underveis. Hennes betraktninger gav enda flere diskusjoner.
- Gjenbruksmaterialer sprenger grenser og gir ingen føringer for hvordan eller hva de skal brukes til. Dermed får fantasien stort spillerom
Bjerkhaug barnehage har i ein by der fly er ein naturleg del av kvardagen, utvikla eit prosjekt som fremjer entreprenørskapen til born gjennom å gjere borna nysgjerrige, gje dei skaparglede og oppmuntre til problemløysing. Her blir det arbeidd variert og tverrfagleg med eit stort og omfattande prosjekt som involverer både nærmiljø, forelda, kunstnar og ein observatør frå Universitetet i Nordland.
Juryen rosar spesielt barnehagens fokus på miljø og resirkulering ved å etablere eit eige gjenbrukssenter i kjellaren. Materiala frå dette mini-Remidasenteret gjer at barna kan utforske det ukjente gjennom å sage, bore, hamre, skru og lime. Å oppleve at dei blir anerkjende, får vere med og medstemme og at dei meistrar, gjev borna i Bjerkhaug barnehage tryggleik og sjølvtillitt. Dette får dei ikkje utan kompetente og lyttande vaksne. Eller som personalet sjølv skriv i søknaden til Den nasjonale barnehageprisen: ”Barna erfarer noe annet viktig: Ikke gi opp! Det finnes alltid en løsning. Slik lærer de seg å se mulighetene istedenfor hindringene”.
Juryen for Barnehageprisen 2011 bestod av Cathrine Jenssen er rådgiver med ansvarsområde barnehage og grunnskole til og med småtrinnet hos Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Som ansvarlig for Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur er hennes interesse å styrke og synliggjøre kunstfagene på barnehagefeltet. Jenssen er utdannet Sosialantropolog med samisk kultur, pedagogikk og kulturkunnskap i sin fagkrets og hun har arbeidet med undervisning i inn- og utland. Ann-Hege Lorvik Waterhouse er høgskolelektor i forming, kunst og håndverk ved institutt for førskolelærerutdanning på høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har faglærerutdanning og hovedfag i forming. I tillegg har hun studert historie, kunsthistorie og kunstformidling. Hun har som mangeårig førskolelærerutdanner arbeidet for å styrke barn rett til opplevelse og erfaring med kunst, og for at barnehager i samarbeid med kunst og kultursektoren skal legge til rette for barns kunstnerisk virksomhet med fokus på opplevelse, erfaring, medvirkning, kvalitet, mangfold og eget uttrykk. Hun er opptatt av å styrke barnehagens kunstfaglige virksomhet og for å gi kunstfagene større faglig forankring i barnehagen, førskolelærerutdanningen og i samfunnet. Erik Duncan er utdannet M.Sc. i henholdvis Utdanningsledelse og Offentlig administrasjon. Førskolelærer med spesialisering i kunst & håndverk, samt grunnfag i Kunsthistorie. Aktiv skribent og Italia-entusiast, som har skrevet masteroppgave om Cittaslow og er pådriver for human stedsutvikling gjennom Allgrønn Omgivelser. Barnehagefaglig rådgiver ved Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole. Initiativtaker til og koordinator for det kunstfaglige kompetansebarnehage-nettverket tilknyttet Den Kulturelle Bæremeisen. Mette Røbergeng er styrer i Kirkebakken kulturbarnehage som ligger i Rana kommune.Hun er utdannet førskolelærer med videreutdanning i forming og naturfag. Har gjennom flere år hatt ulike kurs og prosjekter for voksne og barn der hun bruker kombinasjonen musikk og drama. Med utgangspunkt i sine egne praktiske erfaringer trekker hun inn den enkeltes ressurser underveis, og har mottatt Rana kommunes kulturpris for sitt engasjement i det frivillige kulturliv. Hun er opptatt av at den lokale kulturen skal være bærebjelken i barnehagens pedagogiske plattform, og at personalet sammen med barna skal bygge opp sin kompetanse på dette området. |