Undervisningsopplegget er ment å gi elevene redskap til kritisk tenkning og miljøbevisste materialvalg. Videre skal elevene kunne vurdere om produktet de undersøker bidrar til bærekraftig utvikling. Elevene skal ikke lage egne produkter, men tilegne seg material og produktkunnskap ved å undersøke et produkts reise fra det blir laget til det blir avfall eller resirkulert.
Oppgaven passer som forarbeid til Nyttevekster og te-emballasje og Økologisk hudkrem med etikett og plakat, som begge ligger i KKS ressursbase. Disse oppleggene er utarbeidet med tanke på tverrfaglig samarbeid mellom programfag og naturfag på Vg1 design og håndverk.
Det er en styrke at de ulike faglærerne er tilstede ved oppgavestart og ved elevens presentasjoner.
Introduksjon
Naturfag: I oppstarten presenteres begrepet bærekraftig utvikling, og det gis eksempler på hva som regnes som bærekraftige produkt og hvorfor. FNs film om bærekraft med fokus på alle aspekter ved begrepet er en fin måte å starte på. Informasjon om Norges og verdens vannforbruk er også aktuelt.
Kvalitet og dokumentasjon: Dersom de ulike fasene i en designprosess ikke er helt klare for elevene bør man repetere dette. Elevene bør også få et lite innblikk i egenskaper ved og produksjon av ulike materialer som tre, plast, tekstiler, metaller mm. Dette vil gi en større forståelse for materialene i seg selv og for begrepet bærekraft.
Undersøkelse
Elevene velger seg et produkt. Dette kan gjerne være noe de har befatning med daglig eller jevnlig og som de har et eller mindre bevisst forhold til. Det kan f.eks. være klær, sko, funksjonelle gjenstander, pynteting e.l. Det er flott å jobbe to og to sammen i denne oppgaven slik at synspunkter kan utveksles og diskusjon av funn kan gjøres underveis.
Sammen med elevene utarbeider læreren et tankekart om hva som skal undersøkes rundt produktet.
Undersøkelsen gir elevene et lite innblikk i den omfattende livssyklusen et helt ordinært produkt kan ha og hvilke konsekvenser produksjon og forbruk av «deres» produkt kan ha på natur, miljø og mennesker. De etiske konsekvensene knyttet til arbeidernes alder, lønn og arbeidsvilkår er en naturlig del av en slik undersøkelse.
Erfaringsmessig er det ikke lett å finne all nødvendig informasjon om produktet. Generell informasjon ligger ofte tilgjengelig på produsentens nettsider, men ofte er ikke informasjonen konkret nok. Undervisningsopplegget stiller krav til at elevene kan navigere i informasjon på nettet og være kildekritiske. Elevene bør oppmuntres til også å ta kontakt med produsenter på e-post og telefon tidlig i prosessen for å få nødvendig informasjon. Ofte finnes mer informasjon på engelsk enn på norsk, for eksempel om produksjon i kinesiske bedrifter. Dette utfordrer også språkkunnskapene og fagspråk på et fremmedspråk.
Vedlagt undervisningsopplegget er det to utfylte eksempel fra Gigseat og Just fashion. Disse kan være til hjelp dersom det skulle være vanskelig å finne informasjon om et produkt. Vedleggene kan også brukes som drøftingsoppgave med elvene om det blir vanskelig å finne informasjon.
Presentasjon
Elevene bestemmer selv hvordan de ønsker å presentere resultatene fra undersøkelsen. Både selve produktet, bilder, tekst og film kan inngå i presentasjonen, som bør ha en lengde på rundt 10 og 15 minutter. Kildehenvisning er en selvfølgelig del når elevene legger fram sitt arbeide. Presentasjonen bør avsluttes med en helhetlig vurdering av produktet ut fra informasjonen som er kommet fram. Kan man konkludere med at produktet er en del av begrepet bærekraftig utvikling?
Tilpasset opplæring
Denne oppgaven stiller høye krav til at elevene kan være kildekritiske og sortere ut informasjon. Vedlagt ligger det et utfylt eksempel fra en designer og produsent til de av eleven som ikke klarer å navigere i all informasjonen. Ferdige utfylte svar vil også gi utfordringer om en skal evaluere det mot det bærekraftige prinsipp.
For elever som arbeider raskt eller trenger større faglige utfordringer kan det være interessant å se på hvorfor det er så vanskelig å finne informasjon om enkelte produkter. Elevene bør drøfte hvilke årsaker som kan ligge til grunn for at informasjon holdes tilbake.
Er det av redsel for industrispionasje?
Er produksjonen eller produktet lite miljøvennlig?
Kan det være etiske sider ved produksjonen det ikke er ønskelig skal komme fram?
Er det fordi store selskaper har monopol og ikke vil gi andre kunnskap om produksjonen?
På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.