Når fortid og framtid møtes – helleristninger i barnehagens nærområde

Det hele startet ved at ei jente på 5 år oppdaget at det gikk an å tegne i snøen. Hun ropte på en av oss voksne for å vise det hun hadde oppdaget og erfart. Vi tok utgangspunkt i det barnet hadde oppdaga og bestemte oss for å videreføre dette prosjektet om helleristninger. Å ha fokus på helleristninger ble for oss helt naturlig da vi har et helleristningsfelt i nærmiljøet i barnehagen.

Etter noen dager gikk vi ned i skogen der helleristningsfeltet er og barna fikk observere, se og iaktta. Ingen av barna sa noe om helleristninger og det så ut til at ingen hadde kunnskap om dette (feltet er skjermet for daglig leik, da området er fredet). Vi voksne sa ingen ting, da målet med denne turen var at barna selv skulle få oppdage området.

Noen dager senere hengte vi opp et helleristningsbilde inn i barnehagen. Det kom lite respons på dette. En gutt på 5 år sa: ”Sjå ett nytt bilde…”Den voksne spør ”Ka e de du sjer? ”De e en ælg……..nei reinsdyr kanskje???” svarte gutten.

Vi jobba videre med temaet og gjorde temaet spennende for barna. Ei bok som vi jobba mye med var ”Da de fra Skatval kom til Frosta”. Denne boka laga vi flanellograf av, tok bilder, brukte tekstskaping og brukte digitalt verktøy for å formidle dette.

Neste ledd i prosjektet ble til at vi gikk tilbake til skogen for å se på området på nytt. Barna hadde nå fått mer informasjon om helleristninger og visste hva de skulle se etter. Barna tegnet det de så, og mange valgte å tegne den figuren som hadde pil i halsen mens andre tegnet fisker. Den menneskeliknende figuren i hovedfeltet var spennende å fantasere om. Det verserte flere forslag om hva som har skjedd med ”han som fikk pil gjennom hærsjen” eller ”han som tapte slåsskampen og miste hauet”.

Vi jobbet mye med prosjektet og barna fikk høre at helleristningsfeltet heter for Evenhus og vi undret oss sammen om hvordan det kunne se ut rundt barnehagen på den tiden helleristningene ble laga, hva de ble brukt til og hvordan vi kan ta vare på helleristningene i fremtiden. Barna ble etter hvert kjent med ”tegningene på berget” og de forstår nå hvorfor nysgjerrige turister går gjennom barnehageområdet for å se på kulturminnesmerket vi har. Barna ble også opptatte av skilting, bokstaver og kart, da det er mye av dette i området.

Da barna hadde lært en del om helleristninger begynte vi å ta i bruk mer formingsmateriell. Vi startet opp med at barna fikk tegne med gråblyant – de fikk selv velge seg ut en figur for så å tegne den. Vi tok bilder, skrev ned det barna sa om tegningene og dokumenterte dette på veggen. Noen dager senere gikk vi tilbake til dokumentasjonen og snakka om hva de hadde tegna. Mange av barna visste nøyaktig hva de hadde tegna og sagt. Barn og voksne reflekterte rundt dokumentasjonen. Det kom fra ulike syn på hvorfor det var ulike ”tegninger på berget”. Ved å bruke pedagogisk dokumentasjon som verktøy finner voksne og barn sammen frem til en etisk bevissthet som leder mot en mer demokratisk arbeidsmåte. Det som er viktig i dette arbeidet er å la det pedagogiske arbeidet være i stadig forandring.

Ettersom vi er en kunstbarnehage valgte vi å samarbeide med vår kunstner som er inn i barnehagen hver torsdag. Han syntes dette var spennende og brukte ulike teknikker for å få fram trykk og spor via helleristninger. Mye av produksjonen munnet ut i en kunstutstilling som vi hadde 4.mai 2009.

Andre formingsaktiviteter vi valgte å bruke gjennom dette prosjektet var kullstift, leire, maling/ trykk/ monotypi, og vi laga egne t-skjorter.