Foto: Kristin Svorte, KKS' ressursbase
Musikk som kreativ kunnskap og kompetanse?
Arild Johnsen fremhever i denne artikkelen at fremtidens skole trenger gode, reflekterte og dedikerte musikklærere med både teoretisk, praktisk og utøvende kompetanse.
Artikkelen ble skrevet i forbindelse med Kunst- og kultursenterets tiårsjubileum i 2017.
av Arild Johnsen, tidl. rådgiver ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, og faglærer i musikk
Arild Johnsen har jobbet som rådgiver for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Han er faglærer i musikk og har en mastergrad i praktisk kunnskap, der han forsket på trommeslagerens musikalske identitet og egenart. Johnsen har i tillegg jobbet som lærer i kulturskolen, musikkprodusent og som prosjektleder for turnevirksomhet.
Vi trenger musikkfaget nettopp fordi elevene i dette faget erverver seg viktige egenskaper som det fremtidige arbeidsmarkedet vil etterspørre.
Vi er alle en del av et samfunn som er i stor endring. Diskusjonen om fremtidens skole har lenge vært preget av spørsmål rundt hvorvidt skolen leverer det elevene trenger av kunnskap og erfaring når vi ikke vet hva som kommer til å dominere arbeidsmarkedet vårt om ti års tid. Når næringslivet ønsker seg nye arbeidstakere, etterspør de personer med høy kompetanse og egenskaper som favner personlighet, kommunikasjon, samarbeidsevner, problemløsning, mestring og evne til å «tenke utenfor boksen». Det oppleves derfor som et paradoks når enkelte topper i næringslivet uttaler i media at musikk og kunstfag generelt i skolen er såkalte meningsløse «kosefag» som må kuttes. Jeg sier meg heller enig i det musiker og fargespillgeneral Ole Hamre uttaler: å kutte disse fagene vil være en svært effektiv måte for skolen å «gå på trynet» på. Det ville ødelagt skolens dannelsesmandat og helhetstanke på imponerende kort tid.
Musikkfaget har en svært viktig plass og spiller en stor rolle i både dagens og i fremtidens skole. Vi trenger musikkfaget nettopp fordi elevene i dette faget erverver seg viktige egenskaper som det fremtidige arbeidsmarkedet vil etterspørre. Dette er et fag som handler om å la elevene skape noe selv, noe som er ens eget. Det er et fag som handler om individuelle opplevelser, refleksjoner og personlig kunnskap som knyttes til mange ulike prosesser frem mot et mål.
Lærere som arbeider med musikk i grunnskolen, har sannsynligvis aldri hatt som hensikt å skape flest mulig musikere av elevmassen. Likevel er det en årsak til at musikk fremdeles finnes som et av de obligatoriske fagene. Musikkfaget spiller en viktig rolle når det gjelder å bidra til elevenes individuelle dannelse. Vi vet at en av musikkens aller viktigste egenskaper er hvordan den bidrar med å bygge oppunder vår egen identitet. Musikkforskeren Even Ruud kaller denne delen av identiteten for vår musikalske identitet og sier den handler om «hvordan musikken gir tilgang til opplevelser og erfaringer som danner råstoffet i fortellingen om oss selv» (Ruud, 2013). Det betyr ikke at livet til enhver tid skal oppleves som en musikal, men sier noe om hvordan musikken påvirker oss på en helt spesiell måte som bare musikk kan. Sanger og melodier kan ofte være med på å ramme inn og forsterke de store og små øyeblikkene vi opplever på vår livsreise. Musikalsk identitet er viktig i møte med andre kulturer og andres kulturarv. Musikk er et universalt nonverbalt språk som kan virke samlende på elever i skolen med ulik bakgrunn og derfor legge til rette for mangfold og god inkludering blant barn og unge. Musikken gir oss mulighet til å mimre, musikken får oss til å føle, og musikken påvirker oss som individer.
En annen sentral musikkforsker, professor John-Roar Bjørkvold, trekker ofte frem hvordan musikk og spesielt sangen kan bidra til at vi mennesker finner tilhørighet og samhold i hverandre. Da professoren ble intervjuet i Dagsavisen tidligere i år, uttalte han sin bekymring for at sangen er i ferd med å dø ut i skolen: «jo lenger du kommer inn i skolen, jo tausere blir den» (Bjørkvold, 2017). Denne påstanden fra professor Bjørkvold får også gjenklang i det som eksisterer av forskning og kartlegginger av skolenes kompetanse og prioriteringer i fagene.
Lagerstrøm-rapporten Kompetanseprofil i grunnskolen. Hovedresultater 2013/2014 kan underbygge at sangen og musikken forstummer i skolehverdagen. Tallene viser at kun tre av fem lærere som underviser i musikk i grunnskolen, har faglig fordypning. Det innebærer at det er to av fem lærere som ikke har noe faglig fordypning målt i konkrete studiepoeng. Det er kun én av fire musikklærere som har kompetanse i faget tilsvarende 60 studiepoeng eller mer. Lærerens valg av undervisningsinnhold (Sætre, Ophus og Neby, 2016) viser også det samme. Det er en klar indikasjon på at lærere som ikke besitter kompetanse i faget, heller ikke prioriterer undervisning i samspill, komposisjon, improvisasjon og digitale verktøy. Grunnskolen ser ut til å ha en klar overvekt på sang som avtar desto høyere du kommer opp i klassene. Samspill og komposisjon finnes sporadisk i de lavere trinnene, men prioriteres hovedsakelig ikke før høyere trinn, og fortrinnsvis i ungdomsskolen.
Kompetanse og kunnskap henger sammen. Når lærere som underviser i faget, selv ikke besitter relevant kompetanse, kan det i mange tilfeller være svært uheldig.
Musikk er også et modningsfag. Det vil si at elevene må jobbe med områder over tid for å kunne mestre dem. Fremtidens skole trenger derfor gode, reflekterte og dedikerte musikklærere med både teoretisk, praktisk og utøvende kompetanse. På denne måten kan vi være med på å skape elever med utforskertrang, kreativitet og som er trygge på sin egen kunnskap!
Kilder:
Tollersrud, Emma (2017, 16.mai). Glem ikke sangen! Dagsavisen. Hentet fra: www.dagsavisen.no/innenriks/navn-i-nyhetene/glem-ikke-sangen-1.967773
Ruud, Even (2013). Musikk og identitet (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Lagerstrøm, Bengt, Moafi, Hossein, & Revold, Mathias K. (2014). Kompetanseprofil i grunnskolen. Hovedresultater 2013/2014 (Vol. 2014/30, Rapporter. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Hentet fra:
www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/197751?_ts=148a1618d30
Hamre, Ole (2017). Har du krysspeiling? – Navigering i et flerkulturelt landskap. Hentet fra: kunstkultursenteret.no/
Sætre, Jon H, Ophus, Tone, & Neby, Thor B. (2016) Musikkfaget i norsk grunnskole: Lærernes kompetanse og valg av undervisningsinnhold i musikk. Hentet fra:
utdanningsforskning.no/artikler/musikkfaget-i-norsk-grunnskole-lareres-kompetanse-og-valg-av-undervisningsinnhold-i-musikk/
