Har du innspill til våre nettsider?  – Klikk her for å gi oss din tilbakemelding!

Hender som jobber med bokstaver

Mønsterbygging

Bokstaven din betyr noe helt spesielt for deg og kan på mange måter være et symbol på din identitet. Derfor er elevens forbokstav et form-element som passer utmerket som utgangspunkt i mønsterbygging.

 

Dette opplegget kan gjennomføres som en del av et større prosjekt, der mønsteret blir brukt som dekorering. Undervisningsopplegget kan likevel fint gjennomføres som et eget opplegg.

Oppgaven er utarbeidet og gjennomført av rådgiver ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, Martine Eidissen Nymo.

Gjennomføring

Elevene skulle eksperimentere med sin egen forbokstav og skape mønster. Oppgaven krevde at elevene vurderte, forkastet og prøvde på nytt, helt til de ble fornøyd. Dette ble dokumenter ved hjelp av foto. Til slutt sto de igjen med sitt særegne todimensjonale produkt med en helt unik identitet. Resultatet ble stilt ut i skolens fellesareal.

1. økt (45 min. x 2)

Introduksjon av oppgaven der læreren underviste om mønster, ornament og fortalte om skrift som pynt. Bilder og fagbegrepene knytte til opplegget ble brukt aktivt og bevisst (se punktet om vurdering). Her brukte læreren blant annet «Akantus – kunst og håndverk for 8. – 10. klasse som læremiddel» som læremiddel og støttemateriell, men det er absolutt ingen forutsetning. Oppgaveteksten med tidsplan og vurderingskriterier ble delt ut og det ble informert om at produktet skulle stilles ut i fellesarealet.
Elevene startet etter hvert arbeidet med å tegne opp sin aktuelle bokstav. Kravspesifikasjonen for bokstaven var at den skulle være svart/hvit (slik at kopieringen ble best mulig), blyant eller penn, og den skulle tilpasses et A5- format.

2. økt (45 min. x 2)

Elevene jobbet med bokstaven, og satte sitt personlige preg på den ved å gi bokstaven sitt et særegne preg. «Simen» var interessert i reptiler og slanger. Han formet sin S som en slange og gav den passende dekor. Læreren viste blant annet eksempler på doodling1 for å gi inspirasjon, og elevene fikk se bilder av kalligrafi. Fra våre hjemlige trakter er tradisjonen med dekorativ treskjæring kjent. Å vise til eksempler på duodji vil også være høyst aktuelt. Etter hvert som elevene sa seg ferdige med sine bokstaver gikk læreren og kopierte opp ca. 10 kopier av bokstaven til den enkelte elev. Dette ble gjort underveis, men kan også være et etterarbeid for læreren når timen er over.
Obs! Det kan være lurt å gi elevene tydelige frister på når bokstaven skal være ferdig. Mange fikk også mulighet til å lage flere alternativer, og til slutt velge ut den de ble mest fornøyd med.

Tilpasset opplæring: Dekoreringen av bokstaven skjer ut fra elevenes individuelle ferdigheter. Kanskje skal den stødige tegneren få i oppdrag å tegne direkte med penn og ikke med blyant, eller unngå bruk av linjal? Hva med å utfordre til å la seg inspirere av en spesiell kunstart?

3. økt (45min. x 2)

Elevene brukte litt tid på å klippe ut sine bokstaver. Husk å beregne nok tid til denne prosessen.  Da elevene var ferdig med å klippe ut sine bokstaver laget de mønster. Læreren gikk rundt og tok bilder, reflekterte rundt mønstrene sammen med elevene og veiledet til videre jobb. Alle måtte prøve å lage minst tre forskjellige mønster. Det ble også laget ornamenter, og denne prosessen ble dokumenter med foto slik at elevene fikk mulighet til å se sine mønster igjen.

Disse to timene er de mest kritiske, og krever at læreren har kompetanse om mønsterbygging. Læreren brukte elevenes eksempler til å forklare mer inngående hva en mønsterapport var, og hvordan de også kunne bygge et mønster digitalt. Forskjellen på et organisk og et geometrisk mønster ble tydeliggjort, samt forskjellen på et ornament og et mønster. Her er det lurt å ha lista over kjernebegrep (se lengre ned i dokumentet) fremfor seg, slik at man husker på å vise til eksempler på disse ut fra elevenes egne mønstre. Gi elevene mulighet til å vurdere sitt eget og andres arbeid. Slike samtaler krever at en er presis i formuleringene og bruker fagbegrep knyttet til det aktuelle temaet. Som lærer er det viktig å modellere og støtte, slik at elevene utvikler et felles vurderings-språk som resulterer i konstruktive tilbakemeldinger.

Forslag til noen refleksjons-spørsmål:

    • Elev som sitter på gulvetKan du vise meg hvordan du komponerte ditt mønster?
    • Kan du fortelle hva du tenkte da du dekorerte din bokstav?
    • Hvor er din mønsterrapport, og kan du vise oss den i ditt mønster?
    • Hvordan kan du gjenta mønsterrapporten på en annen måte enn du har gjort her?
    • Hvordan kan du legge til eller trekke fra elementer i ditt mønster?
    • Hvordan endrer mønsteret seg om du speilvender enkelte bokstaver?
    • Hvor og på hvilke gjenstand tenker du at ditt mønster ville egner seg som dekorasjon?
    • Hva skjer med mønsteret ditt om du endrer på tettheten i det?
    • Hva skjer om du roterer mønsteret ditt, eller deler av det?

Det kan være særlig viktig å bruke begrepene knyttet til regning i denne delen av prosjektet. Vær bevisst på disse, og bruk dem aktivt slik at elevene for forståelse for begrepene.

Obs! Underveis oppdaget vi at en del av elevene at de hadde klippet for upresist slik at bokstavene ikke ble lik. Dette gjorde den geometriske mønsterbyggingen spesielt vanskelig. Dette ble korrigert underveis, og var en viktig del av læringsprosessen.

4. økt (45 min x 2)

I den siste delen av prosjektet monterte elevene sitt valgte mønster. De fikk mulighet til å se mønstrene som var avfotografert for enklere å kunne vurdere, forkaste og velge det de var mest fornøyd med.

Tilpasset opplæring: Elever som er raskt ferdig kan fargelegge sine mønster og bruke ferdigheter knyttet til fargeteori slik at mønsteret får et helhetlig og gjennomarbeidet preg.

Monterte mønsterrapporter

 

Fagbegrep

MønsterKomponere
OrnamentKalligrafi
GeometriskMonogram
OrganiskMønsterrapport
IdentitetSpeilvendt
DekorereGjentakelse
RotasjonTetthet

Vurdering

Vurderingskriteriene, læringsmålene, kjernebegrepene og kompetansemålene ble synliggjort i oppgaveteksten. Det ble også gjort opplyst om at hele prosessen ble vurdert og at det ble gitt karakter ut fra kravene til måloppnåelse (som vist under). Det ferdige produktet ble i tillegg til prosessen vurdert med karakter i sluttvurderingen.

Vurderingen av denne oppgaven ble som nevnt gjort fortløpende i prosjektperioden (underveis-vurdering). I tillegg ble også elevene vurdert summativt (slutt-vurdering) på sitt endelige produkt. Denne måten å vurdere på krever at læreren gjør vurderinger hele veien, og gir dirkete tilbakemeldinger til elevene med konstruktive fremover-meldinger.

Nedenfor finner du skjemaet som var veiledende i sluttvurderingen av prosessen og produktet. Dette kan med fordel også formidles til elevene ved oppgavestart slik at de vet hva som forventes av dem.

 

MØNSTERBYGGING – VURDERINGSSKJEMA

Høy Generelt:
Eleven viser at hun/han mestrer bruk av kjernebegrepne og forklarer disse godt i samtale rundt sitt og andres mønster. I arbeidet med bokstaven viser eleven at hun/han kan gi sitt produkt en estetisk utforming ut fra egne interesser og vurderer og begrunner hva som er hensiktsmessig ut fra kravspesifikasjonene. Eleven bidrar i felles diskusjon om mønsterbygging, og bruker relevant fag-terminologi aktivt. Han/hun komponerer minst tre ulike mønstre og vurderer og analyserer disse og andres mønster på en hensiktsmessig måte. Eleven leverer et ferdigstilt og gjennomarbeidet produkt etter bestillingen i oppgaveteksten og til avtalt tid.
Mønsteret:
Eleven viser at hun/han kan komponere et mønster som varierer mellom tetthet og retning (på skrå, opp ned, speilvendt) på mønsterelementene. Mønsteret og bokstaven bærer preg av at eleven har ferdigstilt og gitt bokstaven en passende og personlig dekor.
Middels Generelt:
Eleven kan fortelle hva kjernebegrepene betyr. I arbeidet med bokstaven viser eleven at hun/han kan tilpasse dekoreringen av bokstaven sin ut fra kravspesifikasjonene. Eleven bidrar i noe grad til felles diskusjon om mønsterbygging. Han/hun produserer minst tre ulike mønster.
Eleven leverer et ferdigstilt produkt til avtalt tid.
Mønsteret:
Eleven viser at hun/han mestrer ved tett veiledning det å komponere et mønster som varierer noe mellom tetthet og retning på mønsterelementene. Mønsteret og bokstaven er gjennomarbeidet og dekorert.
LavGenerelt:
Eleven kan fortelle hva enkelte kjernebegrep betyr. Han/hun produserer en bokstav. Eleven kan lage minst et mønster med sin bokstav. Eleven kan bruke enkelte kjernebegrep i samtale rundt sitt mønster.
Mønsteret:
Eleven viser at hun/han i noe grad varierer med tanke på tetthet og retning i sin mønsterkomposisjon.

Tilleggsressurser

LITTERATURLISTE
Glimstad E. og Veiteberg J. (2006) Akantus – kunst og håndverk for 8. – 10. klasse (2.utg.) Aurskog: Det norske samlaget

 

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.