Menneskekroppen – kroki og dyptrykk

Forberedelser

Alt utstyr må gjøres klart før undervisningen starter. I dyptrykkprosessen er det viktig at bøttepapiret bløtlegges en stund før og er passe fuktig når elevene skal trykke. Størrelsen på papiret må tilpasses trykkplata. Papir til trykk rives gjerne. Pass på å ha nok plass rundt selve trykket, både fordi trykket skal signeres og fordi det skal monteres i passepartout. Hvis dette er første gang elevene skal arbeide med dyptrykk anbefales en trykkplate i ca. A6-format, da er det enkelt å starte på nytt om de risser feil.

Alle elevene trenger opplæring på grafikkverkstedet før de begynner trykkeprosessen. HMS skal ivaretas med tanke på trykkpresse og håndtering av denne. All trykksverte er vannbasert. Trykksverten kan likevel sitte godt på hendene, så det kan være en fordel å bruke plasthansker i deler av prosessen.

Elevene får en introduksjon av oppgaven og lærer viser en presentasjon av grafiske dyptrykkteknikker, f.eks. ved bruk av vedlagte PowerPoint. Etter introduksjonen får elevene en gjennomgang på grafikkverkstedet, der læreren viser dyptrykkprosessen. Ved å vise elevene teknikken tidlig i prosessen danner elevene en oppfatning av hvordan de selv kan jobbe videre med egne trykk.

Det anbefales 3-4-timers økter for å få sammenheng i arbeidet. Her er et forslag til arbeidsgang:

• 4 timer oppstart med introduksjon, omvising på verksted, skisser og utprøving av teknikk.
• 4 timer utføring av koldnålsradering på plate.
• 4 timer prøvetrykk og korrigeringer.
• 4 timer ferdigstilling, signering og egenvurdering.

I dette eksempelet har elevene allerede gjort forarbeidet i form av egne krokiskisser. Hvis dette ikke er gjort må det beregnes mer tid til utvikling av motiv. Krokiskissene forminskes på kopimaskin til ønsket størrelse og kopieres i flere eksemplarer. Man kan også bruke lysbord til kopieringen om ønskelig. De små kopiene danner utgangspunkt for nye ideskisser og bearbeides med sort tusj eller blyant med tanke på trykk. Det er en stor fordel at elevene jobber med flere ideskisser for å kunne sammenligne ulike uttrykk og komposisjoner. I denne fasen er det viktig å veilede i bruken av skravur og strekvariasjon for å oppnå interessante uttrykk.

Spørsmål til refleksjon:

• Hvordan skape valører?
• Hvordan bruke valører for å skape lys og skygge?
• Hvordan bruke strekvariasjon for å skape bevegelse, dynamikk og blikkfang?

OBS! Før motivet skal overføres til trykkplaten må det speilvendes ellers blir selve trykket speilvendt i forhold til slik man har tenkt seg. Ved å bruke et tykt gjennomsiktig plastark eller 1 mm. pleksiplate som trykkplate er det lett å se motivet gjennom. Den speilvendte skissen eller tegningen tapes fast under plastplaten og man kan risse motivet inn ved hjelp av koldnål eller andre spisse verktøy.

Ulikt trykk og ulike verktøy gir ulike spor i trykkplaten. Pussepapir kan også brukes for å få fram ulike valører. Her er det viktig å prøve seg frem. Det å eksperimentere med ulike måter å prege en trykkplate på før man går i gang med eget motiv, vil gi den enkelte elev praktiske kunnskaper og ferdigheter i forhold til teknikken og større trygghet i eget arbeidet.  Beregn derfor en ekstra trykkplate til hver elev. Denne trenger ikke være større enn 10 x 10 cm.

Trykkeprosessen

Når man først har satt spor i platen blir dette en del av trykket som det er vanskelig å fjerne. Det er derfor viktig å ta prøvetrykk underveis i prosessen slik at man har en viss kontroll. Det kan være lurt å legge til rette for et par stasjoner for sverting og avslåing av sverte, så blir ikke køen så lang. En «venteoppgave» eller alternativ oppgave kan være et godt alternativ til å stå i kø foran trykkpressen.

1. Legg opp et lite parti trykksverte på en glassflate. Bruk en gummivalse og bearbeid sverten med loddrette og vannrette drag slik at sverten nupper seg jevnt og fint.
2. Påfør sverten ved å rulle gummivalsen over trykkplaten flere ganger eller bruk en gummispatel og påfør sverten direkte fra boksen.
3. Sverten «slås av» ved å dra tarlatan over trykkplaten i flere omganger. Når man har fått bort det meste av sverten går man over til bruke silkepapir eller avispapir. Det er viktig å slå av mest mulig slik at sverten bare blir liggende i trykkplatens fordypninger.

Motivet overføres til fuktet bøttepapir ved hjelp av en grafisk trykkpresse. Husk tykk filt over og under trykkplaten. Legg et ark skissepapir rett under trykkplaten og plasser bøttepapiret på trykkplaten. Legg også skissepapir over bøttepapiret. Med skissepapir under og over unngår man trykksverte på filten. Det må være ro rundt trykkpressen. Selve trykkingen utføres av en elev om gangen slik at det ikke oppstår situasjoner med klemskader i tilknytning til pressen. Rull trykkplaten rolig gjennom pressen en gang.

Fjern filt og skissepapir og løft forsiktig bøttepapiret av trykkplaten ved å ta tak i et hjørne. Det grafiske bladet legges i press mellom porøse plater for ikke å krølle.

De ferdige trykkene signeres etter gjeldende regler. På Norske Grafikeres hjemmeside finner man Etiske retningslinjer for originalgrafikk. Der forklares det grundig om opplag, nummerering og signering.Ferdige signerte trykk kan monteres i ferdigkjøpt syrefri passepartout dersom man på forhånd trykkenes størrelse til standardmål. Elevene bør før eller siden lære å skjære passepartout til egne arbeider, og velger man å gjøre det beregnes et par timer ekstra til dette. Ved skjæring av passepartout tas grunnleggende ferdigheter i regning i bruk, noe som kan gjøre dette til et lite, men godt, samarbeidsprosjekt med matematikklærer. Trykkene kan også monteres i en tynnere kartong eller tykt papir dersom de skal brukes som kort. Uansett er det nå klart for utstilling og eventuelt salg!

Tilpasset opplæring

I forhold til tilpasset opplæring passer denne oppgaven for ulike nivå. Motivet kan gjøres mer eller mindre komplekst, og den enkelte elevs håndverksmessige ferdigheter vil gjenspeiles i selve rissingen, skravuren og det ferdige trykket.

Det kreves noen grad av finmotorikk og styrke i fingrene når man risser i trykkplaten. For å bedre grepet på risseredskapet kan man feste et blyantgrep på redskapet. For særlig effektive, interesserte eller høyt presterende elever kan man utvide erfaringsområdet til også å gjelde flerfargetrykk. Under Fagstoff, s. 8, er det lagt ut noen lenker til ulike måter å arbeide med flerfargetrykk.

Litteraturliste

Norske grafikere. (2006). Etiske retningslinjer for originalgrafikk. Hentet 09.05.2017: http://www.norske-grafikere.no/norske-grafikere/etiske-retningslinjer-for-originalgrafikk/

Utdanningsdirektoratet.no. (2016). Læreplan i kunst og visuelle verkemiddel – felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur (KDA1-01). Hentet 09.05.2017: https://www.udir.no/kl06/KDA1-01/Hele/Kompetansemaal/kunst-og-visuelle-verkemiddel-2

Vurderingskriterier

• Helhet og balanse i komposisjonen
• Blikkfang
• Teknikk med fokus på skravur og strekvariasjon
• Prosess
• Signering (og montering dersom dette er en del av oppgaven)

Vurdering

Muntlig underveisvurdering og eventuelt skriftlig egenvurdering av ferdig produkt gir elevene mulighet til å øve seg til en eventuell eksamen.  Slik får de trening i å redegjøre for prosess, begrunne valg som er gjort og reflektere over ferdig resultat. Dette kan gjøres individuelt, to og to eller foran hele klassen.