Menneskekroppen – kroki og fargekomposisjon

Opplegget er todelt.

1. I del 1 får elevene øvelse i å vurdere proporsjoner, bruke sikteteknikk, samt prøve ulike teknikker gjennom krokitegning av modell i stort format.
2. I del 2 skal krokitegningene bearbeides videre til et selvstendig uttrykk, en fargekomposisjon.

Elevene hjelper til med å organisere klasserommet i forhold til tegningen. Det er en stor fordel at elevene bruker staffeli og står i sirkel rundt modellen. Er det ikke stor nok plass til dette går det fint å sitte med tegnebrett i fanget. Det er viktig å ha nok utstyr tilgjengelig før timen starter slik at man raskt kan bytte ark og eventuelle redskap. Det anbefales ikke å bruke mindre enn A3 format.

Del 1 Krokitegning

Krokiperioden starter med en introduksjon der elevene ser tegninger og foto med fokus på kropp, kroki, proporsjoner og virkemidler som skaper volum, tekstur, lys og skygge. Bruk gjerne vedlagte Powerpoint.  Elevene ser også en animasjonsfilm med kropp og strek som tema, f.eks. som denne:

Opplegget krever mye konsentrasjon, organisering og god lærerstyring. Elevene hjelpes til å ha fokus på ulike teknikker som kan brukes for å tegne/skissere raskt og bli kjent med kroppens proporsjoner. En slik innlæringsperiode vil gjøre at elevene i senere oppgaver har flere valgmuligheter når det gjelder teknikker og kan arbeide mer selvstendighet i eget skapende arbeid. Timene blir lagt opp med flere pauser enn vanlig og de som av ulike årsaker trenger flere pauser enn de andre, tar pause ved behov. I forhold til tilpasset opplæring har alle elevene et godt grunnlag for gjennomføring og et godt grunnlag for å utvikle seg faglig når øvingen går over lang tid. God lærerstyring i første del sikrer progresjon i forhold til teknikkene. I del 2, der elevene skal lage en egen fargekomposisjon, kreves større selvstendighet av elevene.

Blindtegning

Hver økt har en oppstart med blindtegning for å komme i gang, fra 30 sek til 3 minutter. Læreren holder styr på tiden, husk stoppeklokke. Elevene har ark med ulike egenskaper tilgjengelig, ca. 30-40 ark hver, blyanter i ulike bløthetsgrader og staffeli eller tegnebrett tilgjengelig.

En lærer står modell slik at alle elevene kan tegne i begynnelsen. Den andre læreren veileder elevene f.eks. i forhold til hva de syns er bra med tegningen sin og hva som kan jobbes mer med i neste tegning. Tips til underveisvurdering er beskrevet i teksten under oppvarming med blindtegning.

På hver tegning noterer elevene hvilken teknikk og hvor lang tid som er brukt. Tegningene legges i kronologisk rekkefølge. Det blir mange tegninger i løpet av prosessen, og dette skaper orden og letter arbeidsmengden under vurderingen. Eleven ser også progresjonen de har gjort i timene og i hele perioden i sin bunke og kan bruke den som en rettesnor i forhold til egen utvikling.

Blindtegninger på ca. 2-3 min gjøres for å varme opp hode og hånd. Læreren repeterer hensikten med blindtegning, nemlig «å tegne det man ser og ikke hva man tror man ser» (Edwards 2001), og videre for å bli kjent med modellen og å koble hode og hånd sammen. Øye og hånd koordinasjonen er viktig å trene slik at man klarer å tegne det man ser. Det lages 4 blindtegninger forløpende. Elevene oppfordres til å utnytte formatet og tegne stort bl.a. for å få med flere detaljer. Det er viktig at elevene sitter rolig hvis de blir ferdig før tiden, slik at de ikke forstyrrer sine medelever.

Når tiden er ute snus alle tegningene mot midten slik at elevene ser hverandres tegninger.  Her er det viktig med løpende underveisvurdering og veiledning slik at elevene kan reflektere over eget og andres arbeid for å lære mest mulig. Læreren velger ut noen tegninger og stiller veiledende spørsmål for å få i gang en dialog med elevene:

• Klarte dere å se kun på modellen og ikke på arket?
• Hva var vanskelig? Gikk øyet raskere enn hånden?
• Hva var utfordrende?
• Hva er bra med denne tegningen?

Måleteknikker og proporsjoner

Sikteteknikk er nyttig for å kunne få riktige proporsjoner på modellen.  Her benytter elevene en blyant eller lignende for å måle avstander, retninger og vinkler.  Med strak arm holdes blyanten opp mot modellen. Det er viktig å sikte med bare ett øye. Så finner man et referansemål, f.eks. hodehøyde, og måler langs blyanten avstanden med tommelen. Da kan man se hvor mange ganger hodehøyden går i hele kroppen eller hvor mange hodehøyder det er i arm, skulderbredde osv. Sikteteknikk er også fint å bruke for å se retning og vinkler på modellens positur. Dette krever litt øvelse.

Lærer demonstrerer hvordan man bruker blyant for å måle avstander, proporsjoner og retninger. Elevene lager «skjema menneske», der hode går 7-8 ganger i kroppen, og oppfordres til å bruke hele formatet. Lærer veileder og viser på modellen.

Start gjerne med at modellen står i 5 min, slik at alle får god tid til å øve på sikteteknikk. Deretter kan tiden reduseres til 3 min. Modellen skifter positur, gjerne i kontrapost slik at elevene får noen negative flater til hjelp.

Teknikker

For å skape illusjon av volum og rom må eleven lære om ulike teknikker og virkemidler. Ved å fokusere på ulike teknikker blir eleven kjent med hvordan han eller hun aktivt kan bruke disse i egne tegninger. I starten styres elevene i hvilke romskapende virkemiddel de kan bruke. Her kan det være lurt å fokusere på en teknikk av gangen, slik at det ikke blir for mange utfordringer å tenke på samtidig. Blir det for vanskelig kan det gi mangel på mestring og motivasjon.

Eksempler på fokusområder: positiv/negativ form, strekvariasjon, imaginært linjer, skravur og lys og skygge.

Underveisvurdering og egenvurdering

Læreren veileder underveis, f.eks. ved å vise på modellen hva som er viktig å observere. Når elevene har lært om sikteteknikk og proporsjoner er det viktig at proporsjonene blir riktige og at elevene får hele modellen inn på arket. Det kan være kjekt å minne på det elevene lærte i første økt – iakttagelse av modellen er gjennomgående tema i alle tegningene uavhengig av teknikk. Elevene skal se mest på modellen og minst på sine egne ark.

Når økten er ferdig gjennomgås tegningene i fellesskap. Veiledende spørsmål kan være:

• Hvordan klarte du å få hele modellen inn på arket? Jo, ved å markere øverst på hodet og nede ved beina, så målte jeg meg frem til hvor mange hodestørrelser det gikk i kroppen.
• Hvordan brukte du skravur for å skape volum? Jo ved å ha ulikt trykk på blyanten og ved å skravere mer på områder der det skulle være mørkere.
• Ved å unngå kontur rundt hele modellen, kan du skape en imaginær linje, som kan gjør tegningen mindre stiv. Be elevene sammenlign en tegning med ytre kontur og en uten – konkretiser forskjellen sammen med elevene.
• Hva er utfordrende med å tegne et menneske? Det er lurt å konsentrere seg om formen på det du tegner. Ikke tenk så mye på at det er et menneske, da frigjør du deg mer og kan gjøre store fremskritt på kort tid.
• På denne delen av tegningen visualiserer du veldig godt volum, øv deg på og få skissert ned hele kroppen, så kan du fylle inn delene etter hvert.
• Hvordan har hun klart å få frem volum i tegningen sin? Jo hun har brukt drapering på klærne som hjelpemiddel til å se formen på kroppen.
• Hva skal du øve deg på i neste tegning?
• Hva er du mest fornøyd med i denne tegningen og hvorfor?

Avslutning

Elevene avslutter hver økt med å bla gjennom alle tegningene for å se progresjon. Her er det nyttig å stille veiledende spørsmål:

Hvordan kan du se progresjon/fremskritt i dine tegninger i dag?

• Jeg kan se progresjon fordi jeg nesten alle tegningene mine i dag har fått med hele kroppen.
• Jeg kan se progresjon fordi jeg har brukt skravur for å få frem volum i tegningene.
• Jeg har lært flere teknikker som jeg kan kombinere for å skape volum.
• I dag brukte jeg blyantene mye til å sikte med for å få inn riktig retning og vinkel på modellen.

Forslag til variasjon

De resterende timene jobbes slik som beskrevet tidligere, men elevene utfordres til å arbeide med to teknikker samtidig, f.eks. strekvariasjon og skravur for å skape volum.  Det å tegne etter musikk eller sinnsstemning, «sint tegning» og «glad» tegning er spennende, og elevene slipper seg ofte mere løs. Gå gjerne rundt å veilede ved å understreke hvordan en «sint» strek er: mye kraft, ulike blyanter, hurtige bevegelse.
Variasjon i papirkvaliteter er spennende. Det å tegne med tørr pastell eller hvit blyant på sort ark skaper ulike uttrykk. Det er viktig å vise variasjon slik at elevene kan se mulighetene i de ulike redskapene og finne teknikker de like å jobbe med.

Erfaringsmessig vil elevene gjerne vil stå modell for hverandre etter hvert. Ved å stå modell erfarer de hvor tungt dette kan være, og de får kjenne på begreper som balanse og tyngdepunkt. På slutten av perioden er de fleste trent i å tegne to personer sammen i en komposisjon. Det er fint å variere med både farger og teknikker. De kan f.eks. bruke farge for å fremheve et plagg, samt se på klær og draperi som hjelpemiddel for å oppnå illusjon av rom og volum.

Del 2: Personlig uttrykk med farge

Målet med denne delen av oppgaven er at eleven skal får muligheten til å fordype seg og finne egne uttrykk i arbeid med menneskekroppen. Elevene har tidligere lært om komposisjon, men viktig fagstoff kan gjerne repeteres nå. Det er viktig at elevene deltar aktivt slik at man får en dialog rundt bruken av virkemidler i en komposisjon. Vedlagte PowerPoint om komposisjon kan brukes som hjelpemiddel.

Med utgangspunkt i 2-3 skisser fra del 1 skal hver elev lage en ny komposisjon. I denne prosessen bearbeides eksisterende krokier og settes inn i nye sammenhenger. Elevene kan velge teknikker i Photoshop, arbeide på lysbord eller overhead for å sette sammen delene til nye komposisjoner. Ved bruk av ulike overføringsteknikker kan det jobbes med overlapping, forskyving, forstørring og forminskning. På bakgrunn av utprøvinger velger elevene den komposisjon de vil arbeide videre med.

Et oppgavekrav i del 2 er at elevene skal arbeide med kvalitetskontrast og komplementærkontrast.

Innleveringskrav: En komposisjon i farger og prosessen fra ide til ferdig produkt. Gjennom prosessen skal de vise hvordan de har kommet frem til ferdig komposisjon.

Tips til underveisvurdering

Underveisvurdering skjer fortløpende. Aktuelle spørsmål kan være:

• Hva ønsker du å uttrykke?
• Ønsker du et mere spennende utrykk, hvilke virkemidler kan du bruke da?
• Hvordan har du brukt kvalitetskontrasten som virkemiddel?
• Har komposisjonen din et klart blikkfang?
• Hvordan kan du oppnå en større helhet

Heng opp komposisjonen på tavla eller på et staffeli for å få avstand til arbeidet. Da betrakter man gjerne bildet med «nye» øyne. En klassekamerat sammen med lærer gir nye perspektiver inn i dialogen og fører til læring for begge parter. Her får elevene uttrykke hva de har tenkt og få veiledning i hva det kan jobbes videre med mot ønsket uttrykk. En slik samtale en god måte å øve fagterminologi på.

Litteraturliste

Edvards, B. (2001). Å tegne er å se. Oslo: Cappelen forlag

Elvestad, J.,  Løvstad, Å.,  Strømme, L. (2006). Visuelle kunstfag 1. Oslo: Gyldendal norske forlag AS

Ervin, J. C., Lerpold M. H., Strømme L. (1999).  Tegning, form, farge 2. Oslo: Universitetsforlaget AS

Heggelund. L. (2018, 12.08.). All Might Become True (videoklipp). Hentet fra: https://www.youtube.com/watch?v=7DHPlw_IXFI

Løvstad, Å., Strømme, L. (2006). Design og håndverk vg1. Oslo: Gyldendal norske forlag AS

Utdanningsdirektoratet.no. (). Læreplan i kunst og visuelle verkemiddel – felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur (KDA1-01). Hentet 16.11.2016: http://www.udir.no/kl06/KDA1-01

Kroki	Blikkfang	Romskapende virkemidler	Positive/negative flater
Komposisjon	Proporsjoner	Imaginære linjer	Kontur, skravur, valør
Det gylne snitt	Forkortninger	Blindtegning	Kontraster
Helhet	Sikteteknikk	Positur	Komplementærkontrast
Balanse	Visuelle virkemidler	Kontrapost	Kvalitetskontrast

DEL 1: Vurderingskriterier

• Strekvariasjon
• Riktige proporsjoner
• Vektlegging av kontur, skravur, valører og bevegelse
• Ryddig innlevering
• Prosess og utvikling

DEL 2: Vurderingskriterier

• Helhet i komposisjonen
• Balanse i komposisjonen
• Blikkfang
• Fargebruk
• Prosess

Vurdering

I denne oppgaven er prosess og underveisvurdering sentralt. Som en del av underveisvurderingen inngår også egenvurdering og medelev-vurdering.

I det nivådelte vurderingsskjemaet kan elevene kan også selv krysse der de mener de ligger i måloppnåelse og eventuelt skrive en fyldigere egenvurdering.

Muntlig fremlegg sammen med lærer og en eller flere medelever gir elevene mulighet til å begrunne valg og få en direkte tilbakemelding fra lærere og medelever. Dette er også en fin øvelse til eksamen.

DEL 1: Vurderingsskjema

	Karakter 2-3	Karakter 4-5	Karakter 5-6
Strek-variasjon	Tegningene preges av noe strekvariasjon.	Tegningene preges av stor strekvariasjon som skaper ønsket uttrykk.	Tegningene preges av svært variert og god strekvariasjon som skaper ønsket uttrykk.
Riktige proporsjoner	Noen tegninger har riktige eller delvis riktige proporsjoner	Skisser og tegninger viser at eleven har  forståelse for proporsjoner	Skisser og tegninger viser at eleven har særlig stor forståelse og behersker riktig bruk av proporsjoner
Vektlegging av kontur, skravur, valører og bevegelse	Det kommer fram hva som er vektlagt i flere av tegningene	Det kommer tydelig fram hva som er vektlagt i skisser og tegninger	Det kommer meget tydelig fram hva som er vektlagt i skisser og tegninger, samt at anvendelse av teknikkene er svært god.
Ryddig innlevering	Innleveringen er til dels systematisk.	Innleveringen er ryddig og oversiktlig.	Innleveringen er svært ryddig og oversiktlig.
Prosess og utvikling	Prosessen viser noe utvikling, forståelse og anvendelse av teknikker.	Prosessen viser god utvikling, stor forståelse og anvendelse av teknikker.	Prosessen er svært fyldig og viser svært god utvikling, stor forståelse og selvstendig anvendelse av teknikker.

DEL 2: Vurderingsskjema

Vurderings-kriterier	Karakter  2-3	Karakter  4-5	Karakter  5-6
Helhet i komposi-sjonen	Komposisjonen er til dels helhetlig og gjennomført.	Komposisjonen er helhetlig og gjennomført. Eleven viser forståelse for komposisjonsprinsippene.	Komposisjonen er svært helhetlig og gjennomført. Eleven viser stor forståelse for og kan anvende viktige komposisjonsprinsipp.
Balanse i komposisjonen	Komposisjonen er til dels balansert	Komposisjonen er balansert	Komposisjonen er i svært høy grad balansert
Blikkfang	Eleven har brukt noen kontraster og forsøkt å få fram et blikkfang	Komposisjonen har tydelige kontraster og godt blikkfang	Komposisjonen har svært tydelige kontraster og godt blikkfang
Fargebruk	Eleven har brukt enten kvalitets- eller komplementærkontrast	God bruk av kvalitet- og komplementærkontrast	Svært god fargebruk der  kvalitets- og komplementærkontrast fungerer særlig godt
Prosess	Prosessen viser noe utvikling og kreativitet	Prosessen er fyldig, viser god utvikling og kreativitet på veien mot et eget uttrykk.	Prosessen er svært fyldig, viser svært god utvikling, selvstendighet og kreativitet i egen komposisjon.

Langum.com. (2013). Expedition . Hentet 31.1.2017: http://www.langum.no/film/expedition/

Nicolaïdes, K. (1979). Den naturlige måten å tegne på. Oslo: Gyldendal norske forlag AS

Teigen, T. (1992). Frihåndstegning. Oslo: Ad Notam Gyldendal

Youtube.com. (2011). Picasso at work. Hentet 31.1.2017: https://www.youtube.com/watch?v=X59U4mUqWtw