Har du innspill til våre nettsider?  – Klikk her for å gi oss din tilbakemelding!

Barn lager skulpturer av gjenbruksmateriale og limpistol.

I hagen til Miró – prosessorientert kunstfaglig fordypning

Kunstprosjekt i barnehagen etter inspirasjon fra den spanske maleren og skulptøren Joan Mirò. Ruseløkka barnehage vant den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur i 2011 for dette prosjektet.

«I hagen til Miró» er et kunstprosjekt som startet med at alle i barnehagen fikk oppleve en stor utstilling ved Henie Onstad kunstsenter av den spanske maleren og skulptøren Joan Miró. Inspirasjonen derfra ble med inn i barnehagen hvor barna fikk muligheter for å samtale om kunsten og å skape sine egne uttrykk på grunnlag av sine inntrykk. Det ble et år med utprøving av nye kunstteknikker og fordypning innen forskjellige felter på grunnlag av barnas interesse. Det hele ble avsluttet med en stor utstilling hvor barnehagen ble gjort om til et galleri og åpnet opp for familie, venner og lokalbefolkning.

Mål for prosjektet

Barna skulle bli kjent med et kunstnerskap, og gjennom inntrykk skape sitt eget uttrykk. Ved at de tilegner seg kunnskap om varierte teknikker og materialer, og får erfaring med ulike redskaper, vil de ha større mulighet til variasjon i måten å uttrykke seg på.

Barna skulle utvikle evnen til å kommunisere om kunst, lære nye begreper og bruke dem. Barnehagepedagogene ville at de skulle lære gjennom kunst, kontra å lære kunst, og oppleve læringsprosesser der kunsten ble et verktøy for annen læring, sånn som sosial kompetanse, kommunikasjon og tilhørighet.

Gjennomføring

Bakgrunn for prosjektet

I perioden 17.06 – 10.10 2010 viste Henie Onstad Kunstsenter utstillingen «Miró – kunstens gartner». Barnehagens atelierist hadde besøkt denne utstillingen og ønsket at resten av personalet skulle få oppleve den. Vi la derfor neste avdelingsmøte til kunstsenteret der vi startet med en omvisning av en av senterets kunstformidlere. Dette ga oss muligheten til å samle inntrykk om kunstsenteret og utstillingen, og å få ny kunnskap om Miró og hans kunst og virke. Det satte i gang mange interessante samtaler og refleksjoner og det oppstod et brennende ønske hos personalet om å gjøre dette til tema for årets hovedprosjekt. Dette ga oss en unik mulighet til også å la barna få oppleve en stor samling verker av en betydelig internasjonal kunstner! Neste planleggingsdag ble brukt til filosofering rundt tema og utprøving av forskjellige teknikker. Vi diskuterte mye rundt hva som kunne komme til å skje, hvilken vei ville barnet gå? Her kom vi også frem til hvordan besøkene skulle utføres.

Tidlig i researchperioden tok vi med barna på utstillingen for å finne ut av hva de tenkte, så og filosoferte rundt kunsten de opplevde. Vi forberedte oss sammen med barna før vi dro på besøk til Henie Onstad kunstsenter. Vi hadde med blyant, oljekritt og ark, sånn at inntrykk umiddelbart kunne bli festet til papir. Det ble også gjort lydopptak under besøket. Etter besøket brukte vi mye tid på samtaler i småmøter for å dele inntrykk og får å få kjennskap til hverandres tanker. Dette ble dokumentert og reflektert rundt, og ved hjelp av pedagogisk dokumentasjon fant vi ut av hva som fenget barna og tilpasset prosjektet til de forskjellige gruppene. Det ble gjort flere besøk til utstillingen underveis i prosjektet, alltid i små grupper. Vi valgte å la barna få møte kunsten der på egne premisser, uten å bli guidet av en omviser.

Arbeidsmåte

Ruseløkka Barnehage setter estetikk og kreativitet høyt, derfor kaller vi oss Kulturbarnehagen i Vika. Vi bruker byens kulturtilbud aktivt og vi tilknytter oss stadig kreativ kompetanse fra byen og nærmiljøet. Siden 2007 har vi hatt en atelierist-stilling i barnehagen og denne skal være besatt av en person med kunstfaglig utdannelse. Atelieristens rolle er å drive barnehagens atelier, samarbeide med pedagogene og med sin estetiske kompetanse komplementere pedagogenes rolle. Det er viktig for oss å utforske sammen med barnet og legge til rette slik at barnet får prøvd ut sine egne teorier og strategier. Sammen får vi ny kunnskap om det vi holder på med.

Gutt bruker limpistol.

Gjennomføring

I hagen til Miró gikk over hele barnehageåret 2010-2011 og var et kunstprosjekt hvor alle i barnehagen fikk oppleve en stor utstilling av Miró ved Henie Onstad Kunstsenter. Vi tok inspirasjonen derfra inn i barnehagen hvor barna fikk muligheter for å samtale om kunsten og å skape sine egne uttrykk på grunnlag av sine inntrykk. Når Miró gikk tur fant han ofte ting som inspirerte ham. Disse tok han med seg til atelieret og brukte dem senere i sine skulpturer. Vi har også samlet gjenstander og dette har resultert i noen spennende skulpturer av gjenbruksmateriale. Det ble et år med utprøving av nye kunstteknikker og fordypning innen forskjellige felter på grunnlag av barnas interesse. Det hele ble avsluttet med en stor utstilling hvor vi gjorde barnehagen om til et galleri og åpnet opp for familie, venner og lokalbefolkning. Det ble også produsert fem forskjellige kataloger til utstillingen.

Barn født i 2005: “En skulptur er et bilde uten ramme»
De eldste viste stor interesse for skulpturene i utstillingen og hva slags materialer som var brukt til å lage dem. I småmøtene brukte vi tid på å samtale om Miró sine skulpturer, undre oss over hva de forestiller/ er og å lære nye begreper og definere disse. Det ble diskutert mye om hva slags materialer som kan brukes og hva man trenger for å lage en skulptur. Dette la mye av føringen i prosjektet hvor barna laget skulpturer i forskjellig materiale.

To gutter lager skulptur.

Barn født i 2006: “Miró lagde ikke basseng med jordbærsaft, men det gjorde jeg!”
Denne gruppen snakket mye om hva de så i bildene til Miró ved besøket på utstillingen og undret seg også over hva han hadde gjort for å få det til å se ut sånn. Gjennom hele prosjektet la de stor vekt på lytte til hverandres tanker og ideer under de prosessene de har vært igjennom. Dette ser vi har ført til bevisste valg med tanke på materialer og komposisjon når de har gjort sine inntrykk om til uttrykk. Vi valgte å gi denne gruppen kjennskap med nye teknikker gjennom stort utvalg av forskjellig materiale de kunne utforske på forskjellig type papir i forskjellige størrelser.

Barn født i 2005: “Se! Der er Miró!”
Mirós bilder har vært en del av omgivelsene våre i denne prosjektperioden. Vi har blitt godt kjent med hans kunstneriske uttrykk og kan gjenkjenne hans kunst. Denne gruppen har brukt mye tid i småmøter på å filosofere over bildene og Miró som person. Hvem var Miró? Hvor bodde han? Er han død? Hvor er han? (noen trodde vi skulle besøke ham da vi var på utstillingen). I bildene til Miró fant vi mange fugler. De er det også mange av i parken vår som vi følger nøye med på. Denne felles kjærligheten for fugler kom frem i barnas prosesser, hvor de har utforsket grafikk som medium, og skapt sine egne fugleskikkelser.

Barn født i 2007 «Miró! Han der kjenner vi»
Med utgangspunkt i en av skulpturene fra utstillingen (Skikkelse 1967) har denne gruppen hatt fokus på primærfargene og formen sirkel gjennom hele prosjektet. I atelieret har de fått utforske forskjellige materialer og teknikker. De har jobbet både todimensjonalt med blant annet tegning og maling og tredimensjonalt med papp i primærfarger og gjenbruksmateriale. Disse barna er flinke på konstruksjon og har gjennom prosjektet konstruert og skapt sine egne skulpturer av gjenbruksmateriale og med limpistol. I disse kan man kjenne igjen Mirós sirkler og farger, men med hvert barns personlige preg.

Barn født 2008 Miróspirer
I dette prosjektet har vi med de minste hatt fokus på å bruke sansene. Vi har utforsket materiale, verktøy, teknikk farge og form, med utgangspunkt i elementer fra Mirós kunst. Vi har jobbet med maling i primær- og sekundærfarger, på papir i forskjellige formater, med hender føtter og hele kroppen som verktøy. Vi har fokusert på formen sirkel og brukt sirkelformede verktøy som maleruller, pappruller, baller, lekebilhjul og poteter. Maleprosessen med poteter førte til et sidespor der barna videreutviklet det opprinnelige verktøyet og disse ble figurer med navn og egenskaper.

Gjennom året opplevde vi mange kreative stunder med varierte teknikker og materialer, med utgangspunkt i Mirós forskjellige uttrykk og farger, alltid med barnas fantasi, interesser og teorier i fokus. I prosessen har vi ved bruk av projektor i småmøter latt barna fått erfaring i å betrakte Mirós arbeid, men like viktig; sitt eget og hverandres. De har lært seg evnen til å kommunisere om kunst. Barna dokumenterer også sine egne og hverandres prosesser ved hjelp av fotografi. Dette ble hengtopp på veggene for å synliggjøre deres prosesser, tanker og strategier. Barnas dokumentasjon ble også reflektert rundt av personalet alene og sammen med barnegruppene. På denne måten har barna vært med på å dokumentere sitt eget prosjekt. Dette hjelper til med bevisstgjøringen rundt egen prosess, erfaringer og uttrykk.

“Skynd dere! Dere kommer til å elske det jeg har laget!”
Det ble tidlig bestemt at dette prosjektet skulle få en stor og verdig avslutning. Sluttproduktet skulle være en utstilling med tilhørende katalog hvor vi ville synliggjøre våre arbeidsprosesser. For de voksne betydde dette å øve på å sette oss store mål og å nå de. For barna; å se at deres arbeide er viktig og blir verdsatt. En lørdag i april var barnehagen omgjort til kunstgalleri og spente barn og foreldre kom for å se fruktene av et langt og iherdig arbeide, sammen med lokalbefolkning og pedagogiske kolleger.

Barn og voksen studerer en remse med bilder som henger på en vegg.

Våre tips til gjennomføring

  • At personalet på forhånd setter seg i relasjon til temaet gjør at de er mer forberedte på å møte barna i prosjektet og sikrere på det som senere skal bearbeides sammen med barna.
  • Atelieristen har vært pågangsdriver og koordinator i dette prosjektet.
  • Det er viktig for oss å ha med hele personalgruppen når vi jobber i prosjekt. De pedagogiske lederne har hatt hovedansvaret for gangen i prosjektet, men de pedagogiske medarbeiderne har også hatt en sentral rolle.
  • Dokumentasjon er vårt viktigste verktøy i prosjektarbeid. Pedagogene forsøker stadig å dokumentere barnas teorier og læring, og sammen med atelieristen gir og tar de av hverandres kompetanse for å gjøre dokumentasjonen til et godt pedagogisk verktøy. Dette blir porten som åpner for en kritisk og reflekterende praksis, en praksis som stadig er i bevegelse.
  • Barna er alltid opptatt av produktet, det å lage noe. For oss voksne i barnehagen har prosessene frem til produktet vært viktige. Disse prosessene skal vise oss hvordan barna kom frem til dette produktet, hvilke strategier de benyttet, hvilke materialer de brukte; altså hvordan de bygger kunnskap, slik at denne kunnskapen i neste runde kan overføres og brukes i andre tema med andre produkter.

 

Juryens begrunnelse

Ruseløkka barnehage kallar seg for kulturbarnehagen i Vika og viser korleis vi kan arbeide langsiktig, prosessorientert og kompetent med eit kunstfagleg prosjekt som er forankra i nærmiljøet og ressursane der. Barnehagen har sidan 2007 valt å tilsetje ein atelierist med kunstfagleg utdanning og er no inne i eit treårig prosjekt som fokuserer på satsingsområda biletkunst, musikk og fotball.

I vinnarprosjektet til Den nasjonale barnehageprisen har borna vorte kjent med kunstnarskapet til Juan Mirò. Gjennom fyrst å få allsidige kunstinntrykk, har borna seinare skapt sine eigne varierte uttrykk i barnehagen saman med engasjerte og kunnskapsrike vaksne.

Juryen framhevar den grundige og reflekterte måten barnehagen arbeider med pedagogisk dokumentasjon, dessutan at dei set bornas fantasi og interesse i fokus. Variasjon i materialbruk og teknikk kjenneteiknar også Ruseløkka barnehages solide tilnærming til kunstfagleg arbeid i barnehagen. Barnehagen har i tillegg levert ei svært god prosjektskildring som viser tydelege haldningar til born, vaksenrolla og kunst som dialogform

Juryen for Barnehageprisen 2011 bestod av

Cathrine Jenssen er rådgiver med ansvarsområde barnehage og grunnskole til og med småtrinnet hos Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Som ansvarlig for Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur er hennes interesse å styrke og synliggjøre kunstfagene på barnehagefeltet. Jenssen er utdannet Sosialantropolog med samisk kultur, pedagogikk og kulturkunnskap i sin fagkrets og hun har arbeidet med undervisning i inn- og utland.

Ann-Hege Lorvik Waterhouse er høgskolelektor i forming, kunst og håndverk ved institutt for førskolelærerutdanning på høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har faglærerutdanning og hovedfag i forming. I tillegg har hun studert historie, kunsthistorie og kunstformidling. Hun har som mangeårig førskolelærerutdanner arbeidet for å styrke barn rett til opplevelse og erfaring med kunst, og for at barnehager i samarbeid med kunst og kultursektoren skal legge til rette for barns kunstnerisk virksomhet med fokus på opplevelse, erfaring, medvirkning, kvalitet, mangfold og eget uttrykk. Hun er opptatt av å styrke barnehagens kunstfaglige virksomhet og for å gi kunstfagene større faglig forankring i barnehagen, førskolelærerutdanningen og i samfunnet.

Erik Duncan er utdannet M.Sc. i henholdvis Utdanningsledelse og Offentlig administrasjon. Førskolelærer med spesialisering i kunst & håndverk, samt grunnfag i Kunsthistorie. Aktiv skribent og Italia-entusiast, som har skrevet masteroppgave om Cittaslow og er pådriver for human stedsutvikling gjennom Allgrønn Omgivelser. Barnehagefaglig rådgiver ved Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole. Initiativtaker til og koordinator for det kunstfaglige kompetansebarnehage-nettverket tilknyttet Den Kulturelle Bæremeisen.

Mette Røbergeng er styrer i Kirkebakken kulturbarnehage som ligger i Rana kommune.Hun er utdannet førskolelærer med videreutdanning i forming og naturfag. Har gjennom flere år hatt ulike kurs og prosjekter for voksne og barn der hun bruker kombinasjonen musikk og drama. Med utgangspunkt i sine egne praktiske erfaringer trekker hun inn den enkeltes ressurser underveis, og har mottatt Rana kommunes kulturpris for sitt engasjement i det frivillige kulturliv. Hun er opptatt av at den lokale kulturen skal være bærebjelken i barnehagens pedagogiske plattform, og at personalet sammen med barna skal bygge opp sin kompetanse på dette området.

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.