Klovn (Ingeborg Stige) med prøvepublikum. Forestillingen Les og le på kunstneropphold.
Hva er gode kunstopplevelser? Å leke, skape og oppleve.
Marit Ulvund er senterleder for Seanse – senter for kunstproduksjon. I denne artikkelen reflekterer hun over hva som er gode kunstopplevelser for barn.
Artikkelen ble skrevet i forbindelse med Kunst- og kultursenterets tiårsjubileum i 2017.
Av Marit Ulvund, Seanse – senter for kunstproduksjon
Marit Ulvund er senterleder for Seanse – senter for kunstproduksjon. Seanse arbeider for å styrke kvalitet i kunst for og med barn og unge, og arrangerer kunstneropphold, kunstverksted og konferanser, samt har oppdragsvirksomhet. Siden 2004 har Seanse hatt mer enn 450 kunstnere på kunstneropphold, arrangert 30 konferanser, kunstverksted og seminar, og støttet og veiledet cirka 240 kunstproduksjoner. Seanses har bidratt til å utvikle ‘Teaching Artist’ praksis i Norge på et nasjonalt plan siden 2009, og veiledet kunstprogrammer i mange utdannings- og samfunnsinstitusjoner i Norge.
Marit er 1.amanuensis (ph.d.) i teater, utdannet ved UiO, MF og NTNU, Norge, University of Minnesota, USA, og Queensland University of Technology, Australia. Hun har lang erfaring med kunstprogram i barnehage og grunnskole, som regissør for studentproduksjoner, regissør og forteller/skuespiller i egne musikk og teaterforestillinger. Hun har ledet flere internasjonale kunst- og utdanningsprosjekter, og er foredragsholder/verkstedleder innenfor en rekke tema som for eksempel; kunstnere i kreative partnerskap, kunstprogram i skole og samfunnsinstitusjoner livsfortelling og teater, ekkoteater, kommunikasjon og presentasjonsteknikk.
Kan det kalles en kunstopplevelse å leke?
Å leke
Skal jeg tenke tilbake på gode kunstopplevelser i min barndom så tenker jeg faktisk først på leken. Kan det kalles en kunstopplevelse å leke? Det er i alle fall sikkert at teatret har sitt opphav i leken. Som Aristoteles skrev allerede i antikkens Hellas: «Fra barnsben av viser vi hverandre kunstneriske bilder gjennom skapende handling (mimesis). Disse bildene kan klarere enn noe annet uttrykk – gi oss innsikt i de fundamentale vilkår for menneskelivet». (Fritt etter Aristoteles i «Diktekunsten» 322 f. Kr.) Leken kan være nettopp slik, en måte å skape og gjenskape virkeligheten på som gjør at vi skjønner oss selv og verden bedre. Vi prøver ut roller og hermer og iscenesetter situasjoner vi har vært i, og viser hverandre «kunstneriske bilder gjennom skapende handling», slik filosofen Aristoteles uttrykte det.
Da våre to eldste gutter var 2 og 3 år ville de invitere til teater. De ba meg skrive en plakat, og der skulle det stå; Velkommen til teater! Det blir noe morsomt, noe skummelt og noe litt trist. Guttene var utkledd som indianere, og publikum var bestemor, tante, pappa og mamma. Det ble en lang sekvens uten noe klar begynnelse og slutt. Alle koste seg, ikke minst indianerne som lekte sin lek, men denne gang med publikum. Jeg tenker at dette kan kalles en god kunstopplevelse. Ifølge Aristoteles er denne type etterligning og utforsking av handlinger svært viktig: «Uten denne stadige driften etter visdom og etter å gjenskape balansen mellom den ytre og indre verden – mellom det enkelte menneske og menneskehavet – kan mennesket ikke realisere seg selv» (Aristoteles 322 f.Kr.).
Kreativ lek og fri utforskning av situasjoner og roller er fundamentalt for vår utvikling. Dette for at vi skal forstå oss selv og andre, men også for å lære. Jean Jacques Rousseau (1762) mente at leken er den naturlige måten å innhente kunnskap på, og Frøbel (1826) hevdet at leken er selve kongsveien til læring. Mange forskere har siden den gang bekreftet det samme. Der er viktig at vi i barnehage og skole tilrettelegger for og verdsetter slike aktiviteter og opplevelser, og her har ikke minst lærere og barnehagelærere en viktig oppgave.
Å oppleve
Jeg tenker videre på gode kunstopplevelser i min barndom, og husker med glede barnetimen for de minste med Alf Prøysen og Anne Cath Vestli. Jeg gikk ikke i barnehage, og dette ble min hyggelige morgenstund med fortellinger og musikk. Etter hvert som jeg ble større, fikk jeg også høre på Lørdagsbarnetimen med hørespill. Gode minner har jeg også fra lesestunder med mor og far, og fra møter med mye sang og musikk. Så fikk vi fjernsyn med barne-tv og mere til. I dag er medietilbudet nærmest uendelig, og NRK Super har laget flere gode serier for ulike alderstrinn de senere årene. Disse opplevelsene kan vi ha lett tilgang til hjemme, og vi kan kanskje kalle det hverdagskunst?
Utenfor hjemmet husker jeg store flotte kunstopplevelser som for eksempel Sound of Music på Colosseum i Oslo da jeg var 6 år, og en teaterforestilling med den «virkelige» Alf Prøysen på ABC teatret da jeg var 7 år. På skolen kom Rikskonsertene på besøk, og vi fikk innimellom lage underholdning til jul og sommeravslutninger.
Siden 2002 har barn og unge i Norge hatt tilgang på mange ulike profesjonelle kunstproduksjoner fra Den kulturelle skolesekken (DKS). Dette er et av de største nasjonale programmene av denne art i verden (Bamford 2012), og ordningen omfattet 210 millioner NOK i 2015. DKS er nå slått sammen med Rikskonsertene og blitt til Kulturtanken, og det blir spennende å se hvordan denne etaten kan være med å styrke og utvikle det som en gang var DKS og Rikskonsertene.
Seanse – senter for kunstproduksjon har som mål å bidra til utvikling og fornyelse av kunstproduksjoner og kunstpraksis for barn og unge i samarbeid med profesjonelle nasjonale og internasjonale aktører. Vi har siden starten i 2004 hatt mer enn 500 kunstnere på kunstneropphold, og de fleste av disse har arbeidet med kunstproduksjoner og kunstprogram rettet mot Den kulturelle skolesekken. Vi har arrangert tretti kunstverksted og konferanser, og tilsammen 33 kunstnere har gjennomført studieemnet Kunstnerlærer/Teaching artist med gjennomføring kunstprogram i skoler og samfunnsinstitusjoner.
Vi opplever at kvaliteten på kunstproduksjonene for barn og unge er styrket, og det er gledelig. Samtidig opplever vi at kunstnere setter pris på og har behov for mentorer med både barnefaglig og kunstfaglig kompetanse. De har også stor glede av å møte hverandre på tvers av kunstarter for å diskutere og bidra til å løfte hverandres arbeid, og ikke minst er det nyttig å møte barn og unge som prøvepublikum underveis i produksjonsarbeidet.
Å skape
Aller mest har jeg likt å opptre, spille roller, deklamere dikt og skape framføringer alene og sammen med andre. Men i hele min skoletid savnet jeg å lære mer om hvordan jeg kunne bli bedre i mine framføringer og roller. I kunst og håndverk og musikk fikk vi i noen grad lære ferdigheter, men sjelden i drama og teater. Først på estetisk linje på gymnas fikk jeg fag som fokuserte på å lære teater. Der fikk jeg fantastiske Per Amdam som lærer, og han brukte estetiske læreformer som metode i alle fag. Foruten teater og dramatimene, så husker jeg med særlig glede de historiske spill og dramatiseringer som preget historietimene. Videre i livet har jeg vært heldig å få utvikle mine kunstneriske interesser på universitet flere steder i verden.
Det er nok ikke bare jeg som har kjent på denne trangen til å lære gjennom handlinger og å lære ferdigheter i et kunstfag. Selv om Den kulturelle skolesekken har blitt positivt mottatt, forskerne som evaluerte ordningen i 2006 møtte mye entusiasme i skolene (Borgen & Brandt 2016, 9), så viste det seg at både elever og lærere ønsket større mulighet for involvering og medvirkning på innholdet i DKS. De ønsket mulighet til selv å delta i skapende kunstneriske prosesser. Jorunn Spord Borgen og Synnøve Skjersli Brandt skriver: «Ordningen ville hatt nytte av å gi elevene, lærerne og skolen mer innflytelse, støtte mer student aktive læringsprogram og bruke kunstnerne i klasserommet» (2006, 15).
Anne Bamford gjennomførte i 2011 et studie av kunst og kultur i skolen i Norge på oppdrag fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Hun konkluderte med at det er en positiv holdning til kunst og kultur i Norge, selv om timetallet til de estetiske fagene er redusert de siste årene. Om DKS skriver hun at ordningen har vært en stor suksess på mange områder; den er godt organisert, når mange, og har en fin bredde i kulturelle opplevelser. Men også Bamford påpeker behovet for mer elevaktivitet: «The Cultural Rucksack is known to maintain rigorous quality standards, however, students want more say in the content of the Rucksack» (2012, 33). I et nasjonalt 3-årig forskningsprosjekt fra 2014 understrekes entusiasmen over DKS ordningen, men samtidig påpekes det at kunstfagenes svake stilling i skolen har fått konsekvenser. Forskerne skriver: «Det synes vanskelig å delta i noe du ikke forstår eller mestrer» (Breivik & Christophersen 2013, 83). Det henvises til at i tillegg til å se og oppleve ulike kunst- og kulturuttrykk, så ønsker lærere og elever å selv delta i skapende prosesser sammen med kunstnere.
Disse funnene støttes også i rapporten Det muliges kunst (2014): «Alarmen tilsier at: Den kulturelle skolesekken ikke er godt nok forankret i skolen; Skolen må engasjere seg i utvikling og innhold av Den kulturelle skolesekken på alle nivå» (Det muliges kunst 2014, 15). Erfaringene med DKS viser at det er ønskelig med flere kunstnere med kompetanse til å gjennomføre prosjekter og kunstverksted som involverer elevene (Det muliges kunst 2014, 54).
Å leke og oppleve kunst er viktig, men også skape selv. Hvordan gjøre det i skole og barnehage?
Kunstprogram, kunstnerlærer og partnerskap
Seanse har arbeidet med kunstnere i kreative partnerskap siden 2009 (Teaching artists), og har hatt fokus på å utvikle dette arbeidet videre i Norge. Et kunstprogram kan defineres som bestående av en eller flere kunstnerlærere i et kreativt partnerskap omkring et kunstprogram (Ulvund, 2015).
Kunstprogrammet kan ha forskjellige mål, det kan være å engasjere i skapende prosesser, kommunikasjon og godt læringsmiljø, legge til rette for delaktighet i kunstpraksis, undervise verktøy og teknikk i et kunstfag og/eller stimulere kunnskap og ferdigheter i andre fag.
Det kan også være for- og etterarbeid og kunstopplevelser med profesjonelle aktører i en konsert, kunstutstilling eller scenekunstforestilling.
En kunstnerlærer viser her til en profesjonell kunstner med kompetanse til å arbeide i og gjennom kunsten i en utdannings- eller annen samfunnsinstitusjon. Hun kan være ansatt i en kunstinstitusjon eller kulturskole, eller direkte av den institusjonen hun arbeider i. En kunstnerlærer arbeider i et partnerskap med en samfunnsinstitusjon, bedrift eller forening. Dette viser til et forpliktende samarbeid mellom kunstnere/kunstinstitusjoner og for eksempel en skole, et sykehus, fengsel, eller gamlehjem.
Seanses kunstprogram 2015
Seanses kunstprogram 2015 var ment som et tiltak for å møte nettopp slike utfordringer som nevnt over. Vi ønsket å videreutvikle kunnskap og erfaring om langvarige kunstprogram i en norsk kontekst, og lyste ut midler til dette. På bakgrunn av mange gode søknader ble fem kunstprogram valgt. Det var en forutsetning for tilskuddet fra Seanse at vi fikk følge og støtte prosjektene underveis. Dette skjedde gjennom de tre fellessamlingene hvor aktørene kunne bli inspirert og lære både hverandre og Seanses fagstab. I tillegg stilte Seanse som samtalepartner og mentor i forbindelse med praksisbesøk i skolene. Kunstnere fra alle kunstprogrammene fikk dessuten presentere sine erfaringer på Kunstnere i kreative partnerskap, en nasjonal konferanse Seanse arrangerte i Oslo april 2016.
Kunstnerne stod fritt til å lage sine egne mål, framdriftsplaner, velge metoder og utforskning av kunstpraksis, men de var oppfordret til å gjøre dette i tett samarbeid med lærerne. Målet var å gi elever et kvalitativt godt møte med kunstnere og kunstneriske prosesser over tid, slik at erfaringene kan være med å utvikle ferdigheter og styrke kroppsbasert kunnskap hos den enkelte elev. Til sammen har 10 kunstnere, 5 skoleledere, og ca. 20 lærere og 170 barn og unge vært involvert i kunstprogrammene. Her følger en kort presentasjon:
«Røyndomen har mange auge»
Dokumentarfilm, 5-7. klasse
Dette dokumentarfilmprosjektet var utviklet av dokumentarfilmskaper Are Pilskog i samarbeid med lærere og elever i 6. og 7. klasse ved Leikanger skole (fådelt skole). Fra august til april fikk gruppen lære om og utforske ulike virkemiddel i foto og film, og i siste del av programmet fikk alle elevene lage sin egen dokumentarfilm. Alle disse filmene fikk sin premiere og visning på Den norske dokumentarfilmfestivalen i Volda i april 2016.
Jeg/Vi
Teater, 3. Klasse Ila skole, Oslo
I drama og teaterprogrammet har skuespiller Mads Buer og dramatiker Toril Solvang samarbeidet med en 3. klasse ved Ila barneskole i Oslo. Fra august 2015 til og med mars 2016 arbeidet de med fortellinger og tekster.
Tema har vært barnas egenopplevde fortellinger, utforsket blant annet gjennom metoden ekkoteater, og de har diktet nye fortellinger. Sammen har de arbeidet med å skrive ned og å iscenesetting av noen av disse, og kunstprogrammet ble avsluttet med forestilling for familie og venner i mars 2016.
Linjer i Ilabekken
Visuell kunst/biologi, 3. klasse, Ila skole
Linjer i Ilabekken er et kunstprogram hvor kunstnerne Gry O. Ulrichsen og Anne Helga Henning har samarbeidet med hele 3. klassetrinnet på Ila skole i Trondheim. De har benyttet kunstneriske læreprosesser som metode for å lære om nærmiljø og biologi knyttet til Ilabekken, en bekk like ved skoleområdet. Foruten lærerne og kunstnerne har to fageksperter vært tilknyttet programmet; Magnus Waage, som er doktorstipendiat i kjemi, og Helena Bichao, som er universitetsbibliotekar og biolog.
Draum om spel
Teater, 3. klasse Fagerlia videregående skole
Draum om spel er et teaterprogram der regissør Jon Tombre og forfatter Mette Karlsvik har arbeidet sammen med faglærerne Endre Volden og Eldrid Schrøder Kvalvik, og 2. klasse ved dramalinja på Fagerlia videregående skole i Ålesund.
Elevene har jobbet med tekstutvikling og delvising av et større teaterstykke, inspirert av August Strindbergs Et drømmespill. Sammen med Mette Karlsvik har de også utviklet egne tekster undervegs, disse har blir satt sammen med Strindbergs og Karlsvik tekster til et teatermanus. Elevene har hatt delvisninger i løpet av året, og avsluttet med premiere på hele forestillingen i Arbeideren, Ålesund i februar 2017.
TREIS
Visuell kunst/arkitektur, 3. klasse Molde videregående skole
TREIS er et tegneprosjekt utviklet av kunstner Anne Sara Loe og arkitekt Helge Aarset i samarbeid med Molde videregående skole.
Elevene i 3. klasse Kunst, design og arkitektur har arbeidet med å treise, det vil si tegne av, og dette både i stor skala og med utgangspunkt i ulike former og objekt. Motivene er kopiert på overhead-transparent og projisert på store flater.
Filosof Kirsti Torheim var invitert inn i prosjektet for å inspirere og styrke elevene sine refleksjoner omkring det kunstneriske arbeidet. Dette kunstprogrammet var avsluttet med elevenes egne kunstutstilling i mars 2016.
Kunstnere i kreative partnerskap
Siden 2009 har Seanse hatt en satsing på kunstnere i kreative partnerskap. Bakgrunnen for og målsettingen med denne har vært å utforske mulighetene for kunstprogram og kunstnerlærere i Norge. Seanses Kunstprogram 2015 bekreftet at kunstnernes inspirasjon, ferdigheter og arbeidsmåter kan ha stor betydning for de lærere, barn og unge de samarbeider med, og kunstprogrammene bidrar til å styrke den estetiske kompetansen i de institusjonene de foregår i. Kunstprogrammene er på sitt beste når de lykkes med partnerskapet, og i en travel skolehverdag kan dette være utfordrende å få til.
Vi tror at barn, unge og lærere har mye å vinne på utvikling av ny innsikt og kompetanse gjennom forpliktende samarbeid med kunstnere i et kunstprogram. Det vil si at kunstprogrammet inngår som del av undervisninga over en lengre periode, og kunstneren/kunstnerne arbeider med den samme gruppa elever og lærere. Derfor vil vi fortsette å arbeide med kunstprogram for skole og barnehage, og ikke minst forske på hvordan skape gode rammer for partnerskap mellom skole, lærere og kunstnere i norske skoler og barnehager.
Å leke, oppleve og skape
Kunstner Anne Marit Sæther har utviklet kunstprogrammet En stein er en bit av jordkloden, og hun beskriver arbeidet slik: «Det handler mye om å ha et utgangspunkt, tanker, ideer og materialer fra min side, men samtidig å være lydhør og åpen for hva som skjer underveis. Og ta imot det barna kommer med.» Jeg har selv vært heldig å få utvikle og gjennomføre flere kunstprogram for både barnehage og skole, og har gjort meg lignende erfaringer. Man forbereder seg godt og lager gjerne opplegg med flere muligheter, og på den måten kan barn og unges innspill tas på alvor og få påvirke både innhold og retning på oppleggene.
Lærere og barnehagelærere kan og skal fortsatt legge til rette for lek og læring, og gode timer i den lille ressursen som fortsatt finnes til kunstfag. Kunstnerne skal komme på besøk med profesjonelle kunstproduksjoner til inspirasjon, glede og for å belyse og sette problemer under debatt.
Samtidig håper jeg at flere vil etablere partnerskap hvor kunstnernes kompetanse får virke sammen med lærernes barnefaglige kompetanse. Da kan det skapes kreative og gode kunstprogram hvor elevene får være aktive i lek, opplevelser og medskaping, og lære gjennom å bruke hele seg.
Litteratur
Bamford, A., 2012. Arts and Culture in Norway 2010/2011. Bodø: National Center for Arts in Education
Borgen, J. B. & Brandt, S. S., 2006. Ekstraordinært eller selvfølgelig? Evaluering av den kulturelle skolesekken i grunnskolen. Rapport 5/2006. Oslo: NIFU STEP.
Breivik, J.K., & Christophersen, C. (red.), 2013. Den kulturelle skolesekken, Oslo: Kulturrådet
Rousseau, J. J., 1962, Emile: or On Education, USA: Basic Books
Sæther, A.M., 2013. Kunstneren som veileder for barns kunstmøte, i Østern, A.L., Stavik-Karlsen, G., & Angelo, Elin. 2013. Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling. Oslo: Universitetsforlaget
Sigsgaard, j., 1968. Frøbel og Montessori, København: Munksgaard
Ulvund, M., 2015. In The Age of the Teaching Artist: What Teaching Artists Are and Do. InFormation Volume 4, Nr.1, 19-36.
