Henrik Ibsen i barnehagen

Bakgrunn for prosjektet

Trekløveren barnehage har latt barna oppleve Henrik Ibsen i snart tjue år. Opplegget har i alle år vært rettet mot de største i barnehagen. Perioden for prosjektet har alltid vært fra april til juni. Antall økter eller timer i uka som har blitt brukt på prosjektet har variert, men en til to dager med ulikt antall timer har vært det vanligste. Fra 1990 til 1996 gjentok det samme opplegget seg hvert år. Da grunnskolereformen fra 1997 flyttet seksåringene over i skolen, var det noen år da prosjektet ble noe nedgradert. Vi stilte oss spørsmålet om femåringene ville ha en like stor interesse for og et like stort utbytte av å møte Henrik Ibsen som det seksåringene hadde hatt? Etter å ha svart oss selv ”ja” på dette spørsmålet, kom prosjektet tilbake i forsterket form fra 2003. Det året hadde vi definert barnehagen som en dramabarnehage, og vi hadde laget en ny årsplan med stort fokus på drama. Fra 2003 og frem til i dag (2008) har vi bevisst og målrettet arbeidet med temaet Henrik Ibsen i barnehagen.

Gjennomføring

De eldste barna i Trekløveren barnehage; ”klubb–barna”, får gjennom prosjektet ”Henrik Ibsen i barnehagen” møte Henrik Ibsen i tre faser. De møter først den berømte Henrik Ibsen, så forfatteren Henrik Ibsen og til slutt mennesket Henrik Ibsen.

Den berømte Henrik Ibsen

Møtet med den berømte Henrik Ibsen er starten på prosjektet. Da har vi blant annet en samtale der barn og personale reflekterer rundt hva det er å være berømt. I Trekløveren barnehage er Henrik Ibsen er en del av barnehagens hverdag ved bilder, skulpturer, bøker og annet vi har stående fremme, så barna assosierer fort at Henrik Ibsen er et godt eksempel på hva det er å være berømt.
Den første turen i Ibsenprosjektet går til Skien by. Der skal vi finne tegn på at Henrik Ibsen fortsatt er berømt i Skien. Etter en slik rundtur beskriver et av barna det på denne måten:

Jeg tenker på hvorfor han ville bli berømt. Fordi han var så flink til å skrive. Han tenkte ikke sånn; ” Å, jeg er så flink til å skrive!” Han oppdaget at han var så flink fordi han skreiv så mye og så ville noen lese det. Ja, det ville de. Jeg tenker at han var skikkelig berømt da han levde. Han likte nok det. Da var han stolt.

Andre elementer i tematikken rundt ”den berømte Henrik Ibsen” er dette:

• Oppleve maleriene og skulpturene i Skien by. Både de av dikteren selv og de av hans rollefigurer.
• Oppleve verkene hans gjennom en titt i bokhyllen på biblioteket
• Se på bygninger han har bodd i eller der stykkene hans blir spilt
• Møte med hus og gravsteder til hans nære slektninger
• Spørsmål til folk vi møter på rundturen om hvor godt de kjenner til Henrik Ibsen. Det gjør vi ved å vise et ungdomsbilde av Henrik Ibsen og spørre om de vet hvem det er.

Forfatteren Henrik Ibsen

Møtet med forfatteren Henrik Ibsen blir et møte med et utvalg av stykkene hans: Peer Gynt, Et dukkehjem, Vildanden og Byggmester Solnes. En engasjert voksen starter med å fortelle barna litt fra stykkene slik at de blir kjent med hovedpersoner de kan identifisere seg med:

• Peer som lyver så han nesten tror det selv, men som er en lekende voksen som opplever utrolig mye spennende
• Solveig som elsker Peer fra hun traff han første gang og gjennom hele resten livet
• Nora som finner så få utfordringer og så liten tillit i sitt eget hjem at hun må bryte med hjem og familie for å bygge seg opp som menneske
• Thorvald som blir sønderknust når Nora drar og som ikke skjønner hva ”det vidunderligste er.”
• Hedvig som ser så dårlig at foreldrene har bestemt at hun ikke får gå på skolen, men må få undervisning hjemme. Som har en and som bestevenn og som leker mye på loftet sammen med dyrene der og bestefaren sin
• Bestefaren som får den skadeskutte vildanden i gave og som jakter på kaniner på loftet
• Byggmester Solnes som er en veldig flink byggmester, men som er redd for høyder og ikke tør å innrømme det
• Hilde som er hans unge venninne som får byggmesteren til å sette i gang med et skjebnesvangert byggeprosjekt

Etter dette går vi nærmere inn på hvert enkelt stykke:

Peer Gynt: Barn og voksne står i en ring. Det er mørkt i rommet og de blir bedt om å lukke øynene. Musikken fra Dovregubbens hall toner ut i rommet og barna får åpne øynene. Da er han der, Peer Gynt, med en lommelykt i hver hånd. Han går rundt og lyser på oss. Etter hvert hvisker han noen ord. ”Er det sant eller løgn.” ”Jeg har møtt trollet”. Han hvisker noe til alle. Når musikken går mot slutten, bes barna om å lukke øynene igjen og Peer Gynt forsvinner ut av rommet.

Vildanden: Det spilles et utdrag fra stykket. Hjalmar skal på fest hos grosserer Werle og han lover Hedvig å ta med noe godt å spise tilbake fra festen. Hun sitter og gleder seg til dette mens hun småprater med moren. Moren er litt mer skeptisk. Hun kjenner sin mann og vet at han lett glemmer ting. Og når Hjalmar kommer tilbake viser det seg at han har glemt det han lovet. Hedvig blir meget skuffet.

Byggmester Solnes: En voksen er byggmester Solnes og et barn er Hilde. Rekvisittene er enkle. Byggmesteren sitter bak et bord. Hilde kommer inn med en koffert. ”Hvem er du?” Barnet suffleres i hva det skal si. Scenen avsluttes med at byggmesteren lover Hilde å bygge huset med tårn og selv klatre opp på tårnet den dagen huset står ferdig. Scenen skifter og sceneklosser er stilt oppå hverandre for å illustrere tårnet. Nå er et barn også byggmester Solnes. Han klatrer opp til toppen og vinker til alle. Hilde roper noe til han. Byggmesteren ser ned og faller… Han er død.

Et dukkehjem: Henrik Ibsens autentiske avslutning av verket der Nora forlater Thorvald spilles.

Den siste delen av temaet forfatteren Henrik Ibsen er barnas egne bearbeidelser av stykkene.

Andre elementer under dette temaet er:

• Barna reflekterer og samtaler om dilemmaene i Ibsens stykker
• Barna uttrykker seg i skrift og tegning
• Barna leker stykkene. De deles inn i små grupper og leker ut sine erfaringer

Vi starter denne dagen med dramaet Byggmester Solnes. Byggmesteren som ikke ville innrømme at han hadde høydeskrekk. Jeg spør barna om hva de er redd for. Alle har et eller annet. Men da vi kommer til Even svarer han; ”Jeg er ikke redd for noe, jeg” Og alle er enige i det. For det er den rollen Even alltid har – uredd og populær. Etter lunsj er vi klare for en dramatisering fra et av Henrik Ibsens andre stykker: Peer Gynt. Da Peer Gynt plutselig står i rommet og lyser på oss med lommelykter, er Even helt uforberedt på dette og han hyler, hopper høyt og griper den voksne som står ved siden av seg i hånden. Hun beroliger han og sekvensen fortsetter. Når vi slår på lyset og setter oss i en ring på golvet, er det et av barna som sier det vi alle tenker på: ”Even, du sa jo at du ikke var redd for noe og så var du redd for Peer Gynt?” Enkelt og rolig svarer Even – uten å miste ansikt eller status: ”Men det kunne jo ikke jeg vite!”

Mennesket Henrik Ibsen

Møtet med mennesket Henrik Ibsen blir et møte først og fremst med hans barndom i Skien. I tillegg lar vi barna møte Henrik Ibsen når han forelsker seg i Susannah under sin tid i Bergen, når han og familien forlater Norge i 1864 og noen episoder fra hans liv i Italia og i Kristiania, når han nærmer seg slutten av livet. De møter episoder som disse:

• Bestefarens forlis med skuta Charitas utenfor Grimstad
• Henrik mister dåpsmynten sin mellom sprekkene på golvet i stuen hjemme
• Fortellingen om puddelen med de røde øynene som forårsaket en vekters død i kirketårnet hjemme i Skien
• Slåsskampen under dukketeateret på Venstøp gård
• Henriks interesse for opptredener og tryllekunstner
• Henriks kjærlighet til søsteren Hedvig og irritasjon over de andre søsknene
• Henriks frieri til Susannah
• Ibsens edderkopp i glass på skrivebordet i Italia
• Ibsens redsel for vulkaner
• Ibsens daglige besøk til Grand Kafé i Christiania
• Ibsens siste ord; ”Tvert i mot”

Metodene i denne delen av temaet er fortellinger, dialoger, tegning og tekst, dukketeater, rollespill, spennende agn som legges foran ungene, som for eksempel en edderkopp og besøk til Henrik Ibsens boliger i Skien – og et besøk til Christiania!

Barnehagen legger til rette for gode opplevelser og delaktighet som gir refleksjoner, innlevelse og egne kunstneriske uttrykk. Nærmiljøet brukes aktivt, samt at lokal og nasjonal kulturhistorie gjøres levende og relevant for barn og voksne.