Estetikk og matematikk

Bakgrunn for prosjektet

Barnehagen hadde planlagt å jobbe med vennskap som hovedtema over ett år. Avdelingen Neptun ville jobbe tverrfaglig og bestemte seg for å la fagområdene Kunst, kultur og kreativitet og Antall, rom og form være styrende for arbeidet med vennskap. De koblet disse områdene sammen og sto igjen med det tverrfaglige prosjektet «Estetikk og matematikk».

Hvordan skulle et slikt prosjekt materialisere seg, og hvilke tanker skulle skapes i løpet av prosessen?
Hvordan skulle barnehagen lykkes med å gjøre prosjektet relevant for barna her og nå?

For dem var det viktig å behandle estetikk og matematikk likeverdig. De ville undersøke hvordan de kunne arbeide med estetikk for estetikkens skyld, med matematikk for matematikkens skyld og med vennskap for vennskapenes skyld, men i en helhet som til sammen bidro til å gjøre innholdet i barnehagedagene interessante og rike på erfaringer og møter for barna. Det ble viktig å utforske hvordan de kunne ta opp viktige spørsmål sammen med barna, og la spørsmålene skape nysgjerrighet og kribling gjennom å stille dem via installasjoner gjennomsyret av estetikk og matematikk.

Mål for prosjektet

• Behandle estetikk og matematikk likeverdig
• Se matematikk og estetikk som hendelser og møter
• Undersøke hvordan estetikk og matematikk kan settes i relasjon til vennskap
• Forsøke å skape en pedagogikk som svarer til barnas intellektuelle nysgjerrighet

Arbeidsmåte

Betha Thorsen Kanvas-barnehage anerkjenner pedagogisk arbeid som et relasjonelt arbeid, der det relasjonelle inkluderer teori, materialitet, mennesker, rom, møter og hendelser. De har valgt å organisere det pedagogiske arbeidet ved å gjennomføre prosjekter over tid, med fokus på fordypning. Dette som et ledd i deres streben etter å utvikle seg som en lærende organisasjon. De mener at estetiske fag gjennomsyrer alle fagområder og er nysgjerrige på, og ønsker å utvikle sin barnehage med dette som utgangspunkt. Dette prosjektet er en del av den prosessen. I prosjektet har de valgt å undersøke hvordan arbeid med barna blir til når en lar estetikken og matematikken styre prosjektets gang sammen og likeverdig. Denne prosjektbeskrivelsen er et utdrag av innholdet.

Gjennomføring

I prosjektet Estetikk og matematikk ble installasjoner brukt å utforske ulike aspekter av estetikk og matematikk. Et viktig element i installasjonene var at de krevde en fysisk tilstedeværelse i rommet. De ansatte som la til rette for aktivitetene med barna strebet etter å skape og transformere installasjoner som gjorde at barna skulle bli oppslukt eller revet med i de ulike hendelsene som installasjonene insisterte på. Materialene ble presentert med en estetisk, scenografisk bevissthet og musikk ble et fast element som skapte rammer rundt tiden aktiviteten pågikk og var i tillegg med på å skape stemning. Barnehagen arbeidet med store mengder av papir i ulike størrelser. Hauger av makulert papir, post-itlapper, avispapir, pappesker og metervis med hvitt papir, men også penner ble brukt for å engasjere. Det har virket som om det ikke bare har vært materialet i seg selv, men også selve mengden som skapt dette engasjementet, en form for «sjokkeksponering» av ett og samme materiale og fange barnas interesse for matematiske og estetiske fenomener som; form, under og over, volum,størrelse, mengde, høyde og dybde, og ikke mist gi en forståelse av rom.

Materialene som ble brukt skulle innbyde til å eksperimentere med mønster. Både kontaktpapir og lange tape-remser ble brukt slik at barna kunne feste makuleringspapir og post-it-lapper på dem

Ved å skape etasjeskiller og henge ting ned fra taket eller på kryss og tvers i rommet kan man bruke det som i utgangspunktet er endimensjonale elementer til å utforskning dybde og høyde.

Materialene ble i de ulike prosjektsekvensene ofte konsentrert i en liten del av rommet for så å ta mer og mer plass etter hvert. Dette førte til at rommet i seg selv gjennomgikk en form for dramaturgisk transformasjon. Installasjonene ble møteplasser mellom estetikk og matematikk og skapte fellesskap i barnegruppa. Prosessen gikk fra at barna iakttok installasjonen på avstand til at de gikk aktivt inn i den og utforske objektene med alle sansene. De ansatte la til rette for at barna skulle undre seg og stille spørsmål underveis. Det ble satt av god tid til refleksjon blant barna, noe som Bertha Thorsen Kanvasbarnehage setter høyt, da de også kobler dette til at barn skal utvikle demokratiske evner. Det skal være lov å stille spørsmål, argumentere og bidra med sin måte å tenke på, men det skal også være lov til å koble seg på andres idéer. Dette er med på å skape fellesskap gjennom en felles opplevelsesverden. Barnehagen har jobbet etter Nicolas Bourriads idéer rundt «relasjonell estetikk» (Burriad 1998). Relasjonestetisk tilnærming til kunst handler om at innhold og mening i kunst blir skapt kollektivt. Selv om barna gikk inn i installasjonen(e) med sine egne agendaer og handlinger, observerte de ansatte at idéene barna utforsket spredte seg i barnegruppa. Ett barn så at et annet barn feste makulert papir fast til en tape-bit som hang i luften og bestemte seg for å prøve ut det samme. De samarbeidet også gjerne om en aktivitet. På denne måten kunne de voksne se at det oppsto møter og vennskap mellom barna i installasjonen, gjennom estetikk og matematikk.

Å la makuleringspapir kile en i ansiktet kan også ses på som en del av å utforske en forms egenskaper

De fleste materialene som barna møtte var blitt plassert på gulvet for å innby til at barna kunne bruke hele kroppen til å sanse installasjonene. Avispapir ble flyttet på, skapt og omformet, i ulike nivåer. Et tekstil ble fylt med avispapir, og avispapiret ble kastet rundt. Under en aktivitet ble det rullet ut en sju meter lang papirrull i et rom. Barna løp og krøp fram og tilbake på arket. Arket blir formet av barna. De krøllet og rev arket i mindre deler.

Hvilke bevegelsesmønster har avispapir i lufta? Kan vi forutse hvilke hastighet papiret har når det faller ned?

Litteratur

Bishop C. (2014) «Installation art. A critical history»
Bourriad, N. (1998) “Esthétique relationnelle”
Palmer, A. (2010). “’Let’s Dance! Theorizing Alternative Mathematical Practices in Early Childhood
Teacher Education. Contemporary Issues in Early Childhood”
Palmer, A. (2017) «Svindlande matematik : Estetik, lek och utforskande i förskolan»

Juryens begrunnelse for barnehageprisen til Betha Thorsen barnehage

I prosjektet estetikk og matematikk har Betha Thorsen barnehage brukt romlige installasjoner på varierte måter. Gjennom prosjektet viser de faglig forståelse for de yngste sin kroppslighet. Barnehagen har vist hvordan matematikk for de yngste kan være utforskende og estetisk. Prosjektet fremmer også barnehagens hovedtema vennskap og synliggjør at ulike fagområder inngår i hverandre.

Personalet framviser stor faglig kunnskap. Ved å iscenesette ulike installasjoner som innbyr til aktiv medvirkning har de gitt barna mulighet til å utforske rommet og ulike materialer.

Materialene er i stor grad gjenbruksmaterialer. Bærekraftige materialer i store mengder synes å ha appellert til barnas utforskning. Barnehagen skriver at de legger vekt på innholdsparagrafen i barnehageloven om at barnehagen skal gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt fellesskap» Det mener juryen barnehagen har lyktes med.

Personalet viser evne til å reflektere utfra ulike perspektiv. De stilte seg for eksempel spørsmålet: Hvordan skal vi lykkes med å gjøre prosjektet relevant for barn her og nå? Er det mulig å jobbe med estetikk for estetikkens skyld, matematikk for matematikkens skyld og vennskap for vennskapets skyld i en likeverdig helhet som bidrar til å gjøre det interessant og rikt på erfaringer?

Barns medvirkning er en forutsetning for at dette prosjektet skal ha liv lagnad. Hele ideen er basert på å observere og tilrettelegge for gode møter mellom enkeltbarn, gruppa og installasjonene. Rapporten beskriver en barnegruppe som har utforsket og brukt installasjonenes muligheter til utfoldelse. Barnehagen konkluderer selv med at; «dette har vært et prosjekt der vi har eksperimentert med og lekt med ulike teorier, ettersom ingen menneskers handlinger kan reduseres til å forsås kun gjennom en teori. Kanskje er det det som er barnehagens profesjonelle blikk?» Ja kanskje det.

Juryen mener at prosjektet er meget godt forankret i rammeplanen og det er godt å se at barnehagen evner å bruke fagområdet antall, rom og form hvor området sees i sammenheng med en helhetlig tenkning.