Har du innspill til våre nettsider?  – Klikk her for å gi oss din tilbakemelding!

Barnehånd som tegner
Barnetegning av en tusenbein
Barn lager tusenbein i leire

Alle foto: Svartlamon kunst- og kulturbarnehage

Det levende språket – å skape gode språkmiljøer for alle barn i barnehagen

Et prosjekt om hvordan man kan jobbe med språk gjennom estetiske læringsprosesser. Barna undersøker frukt, blomster og dyr, og uttrykker seg gjennom tegning, leire og gjenbruksmateriell. Svartlamon kunst- og kulturbarnehage vant Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur i 2015 med dette prosjektet.

Gjennom dette prosjektet setter barnehagen språkmiljø på agendaen gjennom estetiske læringsprosesser. Ved å utforske sanselige opplevelser sammen har barna satt ord på spørsmål de har undret seg over rundt erfaringer med oppblåste sauelunger og mysteriet om hva som befinner seg innenfor skallet til et granateple. Gjennom estetiske uttrykk har barna satt ord på hva som opptok deres interesse.

Arbeidsmåte

Barnehagen er inspirert av Reggio Emilias pedagogiske filosofi og har fokus på hundrespråklighet, delaktighet og pedagogisk dokumentasjon. I dette prosjektet har det vært et spesielt fokus på det verbale språket gjennom å synliggjøre forholdet mellom praktisk handling og utvikling av barns tenkning og språk. Prosjektet er et bidrag i debatten om kartlegging av språk, der barnehagen har utviklet sin egen arbeidsmåte der samarbeid barna imellom er et viktig prinsipp. Som pedagogisk dokumentasjon har barnehagen skapt et hefte som vise hvordan de har jobbet gjennom et helt år. Denne prosjektbeskrivelsen er et utdrag av innholdet.

Hvorfor velger vi å fokusere på barnas verbale språk i et slikt prosjekt? 

Det er vel dokumentert at små barn lærer språk aller best gjennom naturlig lek og utforskning sammen med andre. Denne overbevisningen har vi alltid hatt i vårt arbeid med barn i Svartlamon barnehage. Det er en av grunnene til at vi alltid forsøker å skape miljøer for barna som nettopp kan være stimuli for å utvikle mange kunnskaper. Også det verbale språket.
Da Rådmannen i Trondheim kommune for 3 år siden bestemte å sette i verk et forsøk med testing av fremmedspråklige skolestartere var vi tidlig ute med å markere vår motstand. Vi er overbeviste om at kartlegging eller testing setter subjektive opplevelser og tanker i andre rekke. Og at praktisk handling, utforskning, kreativitet må innlemmes i en allmenn forståelse av kunnskap, der barn og unges læringspotensial sees i et demokratisk perspektiv. Vi mener å se en profesjon som vår som nærmest står i spagat mellom faglig skjønn og menneskelighet på den ene siden og statlige og kommunale føringer og pålegg på den andre. Barnet som subjekt og som aktiv aktør i eget liv, kommer i skyggen av politikeres behov for å være flinkest i klassen.
Derfor valgte vi å ha en spesiell fokus på det verbale språket. Kunnskap og læring er ikke en individuell sak, men skapes og defineres sammen med andre. Det er derfor ingen mening i å lage isolerte programmer for barn med et annet morsmål. Disse barna skal lære sammen med de andre, og ofte har vi da valgt å organisere aktivitetene i mindre grupper. Det var også hovedgrunnen til at prosjektets undertittel ble «å skape god språkmiljøer for ALLE barn i barnehagen».
Vi har valgt å trekke fram og synliggjøre forholdet mellom praktisk handling og utvikling av barns tenkning og språk. De yngste barnas utvikling viser denne sammenhengen med stor tydelighet, hvis man retter oppmerksomheten mot dem. Men også for de eldre barna og de unge er utvikling av kreativitet knyttet til konkret eksperimentering, utprøving og refleksjon. Gjennom denne dokumentasjonen ønsker vi å gi et visuelt, kraftig og engasjerende bidrag for å vitalisere debatten om språkutvikling hos de yngste barna i barnehagen og den stadig pågående debatten om økt kontroll gjennom kartlegging.

Ann Sylvi Olsen
Styrer

Gjennomføring

I august 2014 er barna på tur på Svartlamon og plukker plommer. Barn 1: «En nøtt!» Barn 2: «Det der er ikke en nøtt, det er en kjerne.» Gjennom dette får pedagogene en impuls som start på det planlagte prosjektet om språkmiljø i barnehagen i gang. Bildene fra turen blir med inn på atelieret der barna diskuterer hva de opplevde. Plommesteinen var inne i plomma, men hva er inne i plommesteinen? De knuste steinen med en hammer for å se etter.

Nå vet æ det! Det her hvite bladet inne i steinen,- det e det ekornet leter etter når det hopper rundt i trærne!

Barna bruker forstørrelsesglass med lys til å se nærmere på plommesteinen, som bli vakrere og mer detaljrik når de får studert den så nøye. Barna funderte på hva som var forskjellen på nøtt, frø og kjerne. I barnehagen vokser det solsikker, de ble med inn på atelieret og det ble både en visuell, taktil og smaksrik opplevelse. Et av barna ønsket å tegne mønster etter å ha studert frøformasjonene i solsikken. Blyant og papir var redskapene for jobben.

Neste objekt som ble studert var granateplet. Hva kan man si om granateplet ved å studere dets ytre uten å vite hvordan det ser ut inni? Et av barna mente det var et slags giftig eple som gjør at en kan bli syk og få prikker over hele kroppen. Et annet barn er skeptisk til å spise det. En synes det lukter banan. Og en synes det er hardt og tørt og foreslår å åpne det. Et av barna kan også høre en liten løveunge brøle inne i granateplet! Etter at barna har blitt kjent med eplets utside åpnes det opp. Når de skjærer i det renner det ut rød saft. «Blod!» er det et av barna som foreslår. Inne i eplet er det et intrikat mønster av frø som barna undersøker. Barna har hvite, store ark under granateplet. De plukker eplene fra hverandre, smaker på frøene, klemmer ut safta fra frøene og studerer fargen i safta opp mot det hvite arket. De sortere frøene i små dunger og legger skallrester og frø hver for seg. Barna lager også mønster med gjenbruksmaterialer som egner seg til å komponere mønster med. Etter å ha dekonstruert strukturene i granateplet har barna interesse for å konstruere nye mønstre.

Tema med å undre seg over det en ikke kan se blir fulgt opp med en kokosnøtt som undersøkes. Den lager lyd når man rister på den! Men hvordan åpner man en kokosnøtt? Et av barna foreslår å følge stripa i nøtta, ta en motorsag og sage etter stripenes retning. Kokosnøtten åpnes, og barna får smake på det de har hørt lyden av. Smaker det godt?

Etter møtet med frøformasjonene i granateplene og solsikkeblomsten utforsket barna komposisjon ved hjelp av collage av farget papir. Små røde deler var inspirert av frøene i granateplet, hvite av solsikkekjernene. Barna jobbet ulikt med materialene. Et av barna formet alle delene til et smykke. En annen tegnet tomme former med blyant og fylte dem med papirdelene. Et barn limte en og en, og telte samtidig. En lagde en historie, kollasjen viste blant annet hvor han gikk, det var en slags hinderløype.

På tur i nærområdet mens barna spiser matpakken oppdager de at en osp har mistet nesten alle bladene. Gule blader ligger på bakken. Hva er det som skjer når bladene faller av treet?

Når bladene henger på treet er de levende, da har de munnen åpen. Når bladene faller av treet, lukker munnen seg og bladet dør.

Flere teorier og tanker kommer, og språkprosjektet tar en ny retning mot trærnes verden. Barna tegner vær og trær, og fabulerer rundt det at man ikke kan se vinden, men tegne den kan man! Og kjenne den. Barna tegner og etter en stund ber de om å f å noen blader fra kastanjetreet som står utenfor barnehagen. Et barn limer mange blader sammen til et tre, noen andre dramatiserer at de selv er trær og etter hvert blir det storm.

Barnetegning av en tusenbein

Kongtusen

Pedagogene forfølger barnas interesse for trær, og tar dem med på tur for å finne pinner. Pinne skal være med tilbake til barnehagen, og barna finner mange ulike pinner. Pinnene blir samlet og studert, og i en morken bit av en trekubbe finner de et tusenbein! Alle barna vil se på det. De lurer på om det er skadet? Tusenbeinet får bli med til barnehagen for å bli studert nærmere. Tilbake i barnehagen lever barna seg inn i tusenbeinets liv, og sammenligner det med sine egne liv. På atelieret lager barna hus, seng og mat til tusenbeinet av pinnene og andre naturmaterialer som ble samlet på turen.

Hainn leve, hainn leve, hainn leve! Nei, hainn e død…Nei, hainn rørt på sæ, hainn leve! Her e senga hainns, og her e spisingen… Hainn e bare en liten baby, så hainn skjønne itj så my. Og så kainn hainn ikke gå…

Barna viser stor empati for tusenbeinet, så prosjektet fortsetter i den retningen. Hvordan ser egentlig et tusenbein ut?

Æ ska lag et tusenbein som har armer, men det har egentlig ikke tusen bein. Bare masse bein og en kropp.

Nå er det fascinasjonen for liv som driver prosjektet gjennom barnas empati og engasjement for det som lever. De ser på kamskjell og snakker om hvem som har bodd inne i skjellet.

Når vinteren kommer gjør kuldegradene at barna kan se sin egen pust. Pusten handler også om liv. Barna går inn i atelieret og kjenner på varmen fra pusten med hånda. De synes lyden pusten lager når de puster ut høres skummel ut. «Kanskje det går an å se på den anatomiske plansjen på atelieret hvor pusten kommer fra», foreslår et av barna. «Det kommer fra pustesekkene som pusten er i», sier en. «Inne i lungene er det små klumper med luft. De er der for alltid.»

Barnehagen inviterer en sauebonde på besøk som har med seg et par ferske lunger fra nyslakta sau.

Barnehender tar på lunger fra en sauBonden forteller barna hvordan lungene fungerer. Så blåser han opp sauelungene så de blir store, helt fylt med luft. Barna både ser og kjenner forskjellene på de flate og de fylte lungene. De hører lyden av lufta inn og ut av det lange pusterøret. Når barna tegner lunger etterpå reflekterer de over det de har sett og opplevd.

 

Pedagog: Hva skjer om vi ikke puster?
Barn: Da dør vi, men ikke spøkelsan. For de puster ikke.

Barnetegning av en lunge

Lunger med lunge-unger inni

 

 

Hvordan kan vi starte et prosjekt som handler om språk i barnehagen med en liten plommestein, og ende opp med at vi får noen på besøk som vil blåse opp et par sauelunger for barna? Og hvorfor er det ikke lange sitater fra barnas dialoger i dette heftet når det skal handle om språk? Vi kunne nok fylt heftet med mye dialogmateriale hadde vi ønsket det. Men det har vært viktigere for oss å kunne vise til situasjoner som engasjerer barna. Der barna finner rom for utforskning, og det verbale språket kommer naturlig. Det er hele tiden barnegruppas interesser og engasjement som leder oss. Derfor begynte det hele med en liten plommestein og endte opp med en sauelunge. Og det kunne sikkert fortsatt videre i lange tider om vi hadde kunnet. Men på et punkt måtte vi begynne å samle materialet for å kunne presentere det. Barna fortsetter uansett sin utforskning. Ved hjelp av den pedagogiske dokumentasjonen har vi lært mye om hvordan barna tenker og handler, og hvordan dette er knyttet opp mot språkutvikling.
Det som sitter igjen etter dette prosjektet er spesielt barnas evne til å leve seg inn i andre former for liv enn deres eget, og den omsorgen de har for dette. Det ønsker de å kommunisere om!

Anne Helga Henning
Atelierista

Juryens begrunnelse

Juryens begrunnelse for barnehagepris til Svartlamon kunst- og kulturbarnehage

Prosjektet går rett inn i kjernen av kunstfagene og kunstfaglig estetisk erfaring – til sansene og sanseopplevelser. Barnehagepersonalet viser forståelse for at verbalspråk kommer fra vår oppmerksomhet mot verden; fra hender i møtet med materialer, fra øyne i møte med de visuelle omgivelsene, fra lukten, fra ørene og fra ganen i møtet med rike og varierte impulser. De uttrykker selv i sin søknad til Barnehageprisen at de vil «synliggjøre forholdet mellom praktisk handling og utvikling av barns tenkning og språk».

Utgangspunktet for prosjektet er dagsaktuelt i den norske barnehagediskursen. Foranledningen var at Rådmannen i Trondheim bestemte at barnehagene skulle starte forsøk med testing av fremmedspråklige skolestartere. Barnehagen ønsket gjennom prosjektet å gi et «visuelt, kraftig og engasjerende bidrag i en debatt som etter vår mening må fokusere mye mer på innhold og en helhetlig, allmenn forståelse av kunnskap der barns og unges læringspotensial sees i et demokratisk perspektiv».

På denne måten er prosjektet i sin dypeste forstand et demokratisk prosjekt, der ingen – uansett alder eller språkbakgrunn – skilles ut som mindre språkkompetente enn andre. Barna er likeverdige i sin sanselige utforskning av naturens produkter og konstruksjoner. Barna får muligheten til å utvikle universell multilitterasitet eller flerspråklighet, som vil gi dem et rikt uttrykksrepertoar. Gjennom sanseopplevelsene og utforskningen får barna et kommunikasjonsbehov som også trigger verbalspråket; personalet skaper et innhold der det verbale språket kommer naturlig. I prosjektets rapport beskrives dette som «språk i møte med andre språk».

Juryen berømmer personalets valg av impulser – naturen barna blir presentert for har et rikt multisanselig potensial, som virker uimotståelige i forhold til å lukte, smake, kjenne på og eksperimentere med.

Fra sanseopplevelsene ble barna gitt mulighet til videre utforskning av impulsen via varierte materialer, teknikker og uttrykksmedier, hovedsakelig innenfor kunst og håndverksfeltet; to- og tredimensjonale teknikker og utrykksmedier som tegning, leire, plastilina, konstruksjon med natur- og gjenbruksmaterialer, klippe og lime. Eksperimentering og refleksjon foregikk med materialer mellom hendene, i et romlig miljø som bevisst og mangfoldig var arrangert for å stimulere barnas flersanselige og – modale inntrykk og uttrykk.

Prosjektet er enkelt og fokusert, samtidig som det innehar en dyp meningsbærende kompleksitet og flerdimensjonalitet.

Juryen

Juryen for Barnehageprisen i 2015 besto av

Elisabeth Alnes
Elisabeth Alnes er styrer i Klosteret barnehage i Bergen. Hun har jobbet i samme barnehage i 22 år – først som pedagogisk leder, og de siste 16 årene som styrer. Hun er utdannet førskolelærer med master i skoleledelse. Klosteret barnehage er en barnehage som har kunst og kultur som sin profil. Elisabeth er opptatt av hvordan barnehagen er med på danne det hele mennesket: Hvilken kunnskap og hvilke ferdigheter vil vi at barna i vår barnehage skal ta med seg inn i skolegang, og videre i livet? Hun mener kunstfagene er viktig ved at barna gjennom å få nye tanker og ideer, og å oppdage andre muligheter ved å bruke nye uttrykksmåter gjennom de estetiske fagene, får erfaringer med å tenke selv – og bli demokratiske mennesker.
Klosteret barnehage er tildelt den Nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur to ganger: i 2010 og 2013.

 

Hege Hansson
Hege Hansson er høgskolelektor i drama og teater ved Institutt for praktiske og estetiske fag ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. I barnehagelærerutdanningen er dramatisk lek, lekende pedagoger og samspill, symbolisering og scenografisk praksis områder hun er spesielt opptatt av. Gjennomgående estetisk og formgitt praksis, ikke utelukkende knyttet til kunstfagene, er et av hennes sentrale barnehageblikk. Hun har deltatt i forskningsprosjekter og forskningsnettverk om barn og rom. Studieåret 2011/12 hadde Hege permisjon fra utdanningen, og arbeidet på fulltid som pedagogisk leder i en stor barnehage i Tønsberg, for å utvikle praksiser og få erfaringer knyttet til en integrert estetisk virksomhet i barnehagen. Høsten 2015 utga hun en bok om estetiseringsprosesser i barnehagen. I Tønsberg har hun gjennom 30 år vært en aktiv kulturprodusent og teaterregissør, bl.a. med teaterskolen Sjøbodteatret for barn og unge.

 

Jørgen Moe
Jørgen Moe er høgskolelektor i kunst og håndverk og studieprogramleder for barnehagelærerutdanningen med vekt på drama, musikk, kunst og håndverk på Dronning Mauds Minne i Trondheim. Han er utdannet kunstner og har sitt hovedfag innenfor Keramisk kunst. Han har hatt en rekke utstillinger både i Norge og utenlands, offentlige innkjøp, og har utsmykket flere offentlige institusjoner knyttet til både barn og voksne, deriblant barnehager. I sitt virke som pedagog i barnehagelærerutdanningen er han spesielt opptatt av materialitet og tredimensjonal form, det å arbeide i skapende prosesser ute, og barns kunstmøter med spesiell vekt på barnehagenes egen kunstneriske utsmykking. Han er videre opptatt av at kunstnerisk virksomhet i barnehagen har ett fokus på barnas skapende prosesser i møte med et mangfold av materialer og uttrykksmuligheter. Han er også medforfatter i fagbøker for barnehagelærerutdanningen.

 

Anne Cathrine Lande
Anne Cathrine Lande var rådgiver ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, med hovedansvar for barnehage. Hun er utdannet førskolelærer, med fordypning i estetiske fag, videreutdanning innen drama og master i kunstfagdidaktikk. Hun har jobbet i flere år som pedagogisk leder i barnehage, både på storebarns- og småbarnsavdeling. Som pedagogisk leder jobbet hun for at barna skulle få rike og varierte erfaringer innenfor det estetiske fagområdet; både med ulike fag, materialer, teknikker og få oppleve profesjonell kunst. Hun har erfaring fra Børnehuset ved Louisiana Museum of Modern Art, og er engasjert i kunstmuseenes formidlingstilbud for barnehagebarn. Hun har i samarbeid med en kunstner utviklet en kunstformidlingsproduksjon for de yngste barna i barnehagen. Gjennom sin stilling som rådgiver ønsker Anne Cathrine å være tett på barnehagefeltet hvor hun jobber for å bidra til nyskaping og kompetanseheving innenfor kunstfagområdet.

Tilleggsressurser

FAGSTOFF

Pedagogisk dokumentasjon i barnehagen (hentet 13.10.16)

LITTERATURLISTE

Reggio children. (2011). The Wonder of Learning. The Hundred Languages of Children. Reggio Emilia: REGGIO CHILDREN

Reggio Children. (2010). Barn. Kunst. Kunstnere. Barns ekspressive språk- Alberto Burris kunstneriske uttrykk. Reggio Emilia: REGGIO CHILDREN

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.