VG1 musikk: Lytting og norsk
I fagene lytting og norsk har det vært samarbeidet om et undervisningsopplegg knyttet til en anmeldelse av operaen. Dette passet godt med læreplanmålene både i lytting og norsk på vg1.
Kompetansemål i lytting, vg1
Musikkforståelse
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
* bruke grunnleggende lytteteknikker
* beskrive og reflektere over egen opplevelse av musikk
* beskrive og reflektere over ulike musikalske uttrykk
Musikkens elementer
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
* gjenkjenne og beskrive musikkens grunnleggende elementer med utgangspunkt i klingende musikk
Kompetansemål i norsk, vg1
Skriftlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
* skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster
* tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og arbeidsliv
* bruke ulike estetiske uttrykksformer i sammensatte tekster
* skrive kreative tekster på hovedmål og sidemål med bruk av ulike språklige virkemidler.
Praktisk gjennomføring
NORSK: I norskfaget leste elevene eksempeltekster, bl. a. anmeldelser i Dagbladet og hørte på film- og teater-kritikker på P3. De fikk videre en innføring i hva en anmeldelse bør inneholde, både saklig og subjektivt. På bakgrunn av kompetansemål og vurderingskriterier fikk elevene så i oppgave å skrive en anmeldelse i løpet av en 2-timers skrive økt. Vedlagt ligger eksempler på elevbesvarelser.
LYTTING: Elevene fikk først en innføring i lytteteknikker. I forbindelse med de ulike foredragene og besøkene på skolen, reflekterte og diskuterte elevene over det de hadde hørt og lært. Som opptakt til generalprøven ble det diskutert hva elevene skulle være oppmerksom på i forestillingen, bl.a. solistiske prestasjoner, koreografi og regi, kostyme og scenografi, og ikke minst hvordan helhetsopplevelsen var.
I etterkant av forestillingen hadde klassen en muntlig evaluering der alle elevene måtte uttale seg og svare på noen refleksjonsspørsmål. På forhånd hadde lærerne et inntrykk av at mange elever var litt negative til å se operaen. Gledelig var derfor overraskelsen over alle de positive tilbakemeldingene i etterkant. Elevene brukte ord som interessant, spennende, lærerikt og de likte det de hadde sett.
• Elevene uttrykte at de etter å ha sett operaen, hadde mye større forståelse for opera som form og stemmen som instrument. Samarbeidsprosjektet hadde «åpnet øynene deres» for opera.
• Elevene var imponerte over de sanglige prestasjonen, og det var spesielt morsomt for elevene å høre at mange av solistene hadde gått på MDD.
• En negativ opplevelse var at det var vanskelig å oppfatte og lese teksten, pga. at den var så høyt oppe i rommet. Det var derfor vanskelig å forstå helheten i handlingen.
Lærerne erfarte at de ikke skal være så redde for å presentere vanskelig og krevende stoff for elevene.
VG1 OG VG2 MUSIKK: Hovedinstrument sang
Alle elevene på vg1 på musikklinja har sang som fag, enten som hovedinstrument eller biinstrument. Mange elever på vg2 og vg3 har også sang som hovedinstrument, men svært få av elevene synger opera. En sanglærer engasjerte seg i operaprosjektet og tenkte at det var en fin måte å introdusere opera på i sangundervisningen.
Kompetansemål i sang, vg1
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
* framføre musikkstykker
* bruke instrumentet som et individuelt musikalsk uttrykksmiddel
* innstudere nytt repertoar
* gjøre rede for grunnleggende instrumentkunnskap
Kompetansemål i musikk, dans og drama, vg1
Musikk
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
* planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i sang inngår
Kompetansemål i instrument, kor og samspill, vg2
Hovedinstrument
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
* beherske grunnleggende teknikk
* framføre et repertoar med musikk fra ulike sjangrer og/eller epoker
* knytte ulike uttrykksmåter til sjangrer og epoker
* anvende ulike metoder for innstudering
* vurdere ulike sider ved sceneopptreden og konsertforberedelse
Praktisk gjennomføring
Elevene prøvde ut ulike måter å bruke stemmen på og fikk synge arier fra ulike operaer. Gjennom praktiske erfaringer med operateknikk og hvordan den kan uttrykkes dramatisk fikk elevene kjenne på hvordan klang endrer seg og hvordan operastemmen oppleves i kroppen.
Elevene deltok også i en formidlingstime der Elisabeth Misvær, KKS, snakket om «Stemmen som instrument» (se vedlegg).
Etter forestillingen diskutere elevene hvordan og hvorfor stemmen er forskjellig hos de ulike solistene. De reflekterte også over hvorvidt de ulike solistenes stemmer passet til rollene i operaen. I etterkant har elevene vist større forståelse for at den stemmen de har er viktig.
VG2 MUSIKK: Musikk i perspektiv
Musikk i perspektiv 1 (MIP) på vg2 omfatter musikkhistorien fra middelalderen og frem til ca. 1900 med bl. a. vekt på europeisk kunstmusikk. Her inngår operaen «Ariadne auf Naxos» selv om den ble komponert i 1912. Operaen er komponert i en senromantisk stil som var toneangivende på slutten av 1800- tallet og frem til 1. verdenskrig.
I faget MIP er opera en av de viktigste sjangerne innen klassisk musikk. Elevene har tidligere lært om operaens utvikling fra barokken til wienerklassisismen og frem til romantikken. De vet hva en opera er, har hørt eksempler på musikk, analysert noter og sett utdrag på youtube. De færreste har imidlertid sett en hel opera på scenen. Samarbeidsprosjektet har derfor gitt elevene økt kunnskap om opera som sjanger og ikke minst gitt dem en opplevelse av opera i virkeligheten.
Kompetansemål i musikk i perspektiv 1, vg2
Lyttetrening
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
* beskrive og reflektere over egen opplevelse av musikk fra ulike sjangrer og epoker
* beherske ulike lytteteknikker
* identifisere og beskrive musikkens elementer med utgangspunkt i eksempler fra musikkhistorien, auditivt og ved hjelp av notebilde
* gjenkjenne sentrale instrumenter og besetningstyper i forskjellige musikalske sjangrer og epoker
Musikkhistorie
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
* beskrive hovedlinjene i musikkhistorien fra middelalderen og fram til 1900, med vekt på norsk og europeisk kunstmusikk, samisk musikk og norsk folkemusikk
* beskrive og reflektere over karakter og stilistiske virkemidler i musikk fra middelalderen og fram til 1900
* gjenkjenne og beskrive sentrale komposisjonstyper, former og besetninger i musikk fra middelalderen og fram til 1900
* dokumentere kunnskap om sentrale komponister, stilskapere, utøvere og et utvalg verk fra middelalderen og fram til 1900
* sette musikk fra middelalderen og fram til 1900 inn i en politisk, økonomisk, sosial og kulturell kontekst
Praktisk gjennomføring
Arbeidet med opera fra senromantikken og særlig med «Ariadne auf Naxos» startet ved at læreren introduserte romantisk og senromantisk opera. Elevene lyttet til musikk av Wagner, Mahler og R. Strauss og fikk se mange små utdrag fra ulike operaer på youtube. Elevene skrev ned de typiske stiltrekkene og virkemidlene som de la merke til i operautdragene. De fikk i oppgave å spesielt legge merke til hva som er nytt i senromantisk opera, både musikalsk og innholdsmessig.
Myten om Ariadne av Naxos ble gjennomgått og ivrig diskutert i klasserommet. En elev var spesielt interessert i gresk og romersk mytologi og fortalte med stor innlevelse myten om Ariadne.
Elevene var stort sett engasjerte og syns det var spennende å jobbe med en opera de senere skulle få se på scenen. Det ga uttrykk for at de likte å få være med i prosessen frem til ferdig opera. Før besøket i Stormen Konserthus jobbet elevene med noen repetisjonsspørsmål for å friske opp litt fagstoff:
1. Hvem har komponert denne operaen?
2. Når ble den komponert?
3. Hva handler operaen om?
4. I hvilken periode i musikkhistorien er den komponert?
5. Hva er typisk for musikken i denne operaen?
6. Hva husker du fra informasjonen om oppsetningen vi skal se (scenografi, kostymer, solister, ulike typer jobber som må til for å lage en oppsetning osv.)?
7. Er opera en kunstform som er aktuell i vårt samfunn? Hvorfor eller hvorfor ikke? 8. Har denne operaen aktualitet for deg? Eventuelt på hvilken måte?
9. Lag noen spørsmål til besøket på operaen i dag.
Totalt har elevene arbeidet 6 uker med opera i faget musikk i perspektiv i løpet av skoleåret. Dette utgjør til sammen 30 skoletimer. De har jobbet spesielt med «Ariadne auf Naxos» og romantisk opera i 2 uker. Det utgjør 10 skoletimer.
VG3 MUSIKK: Produksjonsledelse
Produksjonsledelse er et hovedområde innen faget instruksjon og ledelse på vg3. Her skal elevene bl.a. lage, innstudere og lede egne produksjoner. De skal også sette opp budsjett og planlegge små og store forestillinger. Dette operaprosjektet har derfor vært et perfekt opplegg for elevene, spesielt det å se alle detaljene og helheten i en så stor produksjon.
Kompetansemål i produksjonsledelse, vg3
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
* lede planlegging og gjennomføring av produksjoner
* gi og ta konstruktiv kritikk og fremme samarbeidsevne, toleranse og flerkulturell forståelse i produksjonsledelse
* bruke musikkfaglig kompetanse som grunnlag for næringsvirksomhet
* bruke digitale verktøy i planlegging, dokumentasjon og gjennomføring av produksjoner
Praktisk gjennomføring
Elevene har ikke hatt et direkte undervisningsopplegg knyttet til operaprosjektet. De har derimot hatt et diskusjonsforum hvor de med stor iver har gjort seg tanker om produksjonen og diskutert i klasserommet, både før, underveis og i etterkant av selve forestillingen. De har stilt seg spørsmål som: Hva var nyttig for dem å lære? Hva la de merke til?
Det var spesielt to aspekter som ble tydelig i diskusjonene:
• Det kulturpolitiske og økonomiske aspektet ved en slik forestilling. Elevene syns det var overraskende, og noen syns det var sjokkerende, at så mye penger og arbeid ble lagt i en forestilling som kun ble fremført noen få ganger i Tromsø og Bodø.
• Mangfoldet av yrkesgrupper som var med i produksjonen. For elevene var det særlig interessant å lære om alle de forskjellige yrkesgruppene i produksjonsstaben. De fleste ansatte står kanskje ikke på scenen, men er likevel en svært viktig del av produksjonen. Flere elever ble inspirert til å søke seg videre innen noen av disse yrkene.
I etterkant av forestillingen har elevene svart skriftlig på refleksjonsspørsmål.
VG1, VG2 OG VG3 DANS
Danseelevene har deltatt i dette prosjektet sammen med musikkelevene og har ikke hatt egne undervisningsopplegg. Årsaken til dette var at hovedtema for prosjektet var opera og at dette temaet ikke er like relevant for danseelevene som musikkelevene. I denne spesielle oppsetningen av «Ariadne auf Naxos» er det heller ingen dans eller koreografi. Elevene har derfor kun deltatt på alle felles-foredragene, besøket i Stormen og på generalprøven. Dette har vært både interessant og spennende for elevene, for de fleste av elevene hadde aldri sett en hel opera bli fremført tidligere.
Kompetansemål i dans
Dans i perspektiv 1, vg2
Dans, estetikk og samfunn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
* drøfte hvordan dans har endret seg fram til 1900, relatert til kunst- og kulturhistorien
* beskrive egne opplevelser og erfaringer i møte med ulike danseuttrykk
Dansekomposisjon og koreografi
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
* beskrive egen og andres koreografi
Dans i perspektiv 2, vg3
Dans, estetikk og samfunn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
* drøfte hvordan dans har endret seg fra 1900 og fram til i dag, relatert til kunst- og kulturhistorien
* fortolke og vurdere egne opplevelser og erfaringer i møte med ulike danseuttrykk
Dansekomposisjon og koreografi
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
* vurdere egen og andres koreografi
I etterkant av forestillingen har operaprosjektet blitt diskutert i de tre danseklassene. Det er særlig scenografi, kostyme, lyssetting og regi som har opptatt danseelevene. Elevene syns det var morsomt og lærerikt å møte alle fagpersonene. De var litt skuffet over at de ikke fikk komme bak scenen og se hva som skjer der, men ellers har de vært positive og engasjerte i prosjektet.
NOSO Opera ville gjerne latt elevene få komme bak scenen, men det ble vanskelig fordi salen og scenen var i bruk i forbindelse med en annen produksjon. Dette er noe man ønsker å legge til rette for ved senere samarbeidsprosjekt.
