Bærekraftig og inkluderende utdanning for alle?

I anledning FNs dag for mennesker med funksjonsnedsettelser 3. desember, trekker vi fram dialogseminaret «Bærekraftig og inkluderende utdanning for alle?» i Harstad i forrige uke. Statped nord, Arktisk senter for velferds- og funksjonshemmingsforsking ved UiT og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen var arrangør. 

Bakgrunn for seminaret

Utgangspunktet for seminaret var konferansen «Muligheter. Opplevelse, mestring og inkludering», som KKS / Nord universitet arrangerte i Bodø i april 2019.

De nevnte aktørene ønsket etter konferansen å gå videre inn i et tettere samarbeid, og tanken om et dialogseminar tok form. KKS har hatt fokus på kunst- og kulturfag, tilpasset opplæring og spesialundervisning de siste årene, og har utviklet en del faglige ressurser. UiT har lenge jobbet med forskning rundt funksjonshemming og utenforskap. Statped nord har i sin virksomhetsplan for 2019 at de vil styrke sin kompetanse gjennom tilgang til forskningsbasert kunnskap, og «bidra til å utvikle inkluderende praksis med fokus på kunstfag i spesialundervisning og videreføre samarbeidet med Senter for kunst og kultur i utdanningen.»

Bidra til å utvikle inkluderende praksis med fokus på kunstfag i spesialundervisning

Statped nord

Målsetting

Hensikten med dialogseminaret var å samle en del sentrale samarbeidsparter og ledere fra utdanningssektor, kultursektor, organisasjoner og støttesystem for å sammen sette fokus på utfordringer og muligheter knyttet til dette feltet, og komme fram til konkrete prosjekter på kort eller lang sikt.

Innhold

Dialogseminaret var preget av aktiv deltakelse fra dialogpartene fra utdanningssektor, kultursektor, organisasjoner og støttesystemer. Fokus ble satt på inkludering, bærekraft og estetiske fag i hele utdanningsløpet. Det ble en fin veksling mellom innledninger, kulturbidrag og dialog. Endel inviterte innledere ga korte smakebiter på ulike utfordringer i et bredt og sammensatt felt, vekselvis med dialogbasert gruppearbeid og plenumsøkter.

Merete Hassel fra KKS innledet seminaret om hensikten med seminaret og pekte på bakgrunnen for senterets satsing på dette området. Hun trakk fram sentrale styringsdokumenter for skole og barnehage og pekte på  mulighetene i fagfornyelsen med nye læreplaner, overordnet del og tverrfaglige tema.

Rikke Gürgens Gjærum fra UiT trakk fram FN’s bærekraftsmål og betydningen av en undervisning som er bærekraftig i seg selv. Hvilke indikatorer finner vi for en bærekraftig utdanning? Hun pekte på betydningen av å se faglig og sosial læring i sammenheng og snakket om den estetiske erfaringen. 

Silje Lundberg ga oss et innblikk i søsteren Odas vei gjennom utdanningssystemet. «Etter videregående starter det «egentlige» livet for mange elever. For unge med utviklinghemming er det da stagnasjonen starter». Silje har kjent dette på kroppen i egen familie med en søster som har Downs syndrom. Kunst og kultur har vært av stor betydning i skole og fritid, og er noe som skaper utvikling og gir mening for søsteren Oda.

Etter videregående starter det «egentlige» livet for mange elever. For unge med utviklinghemming er det da stagnasjonen starter

Silje Lundberg

SKUG-senterets ansatte Vibeke Aagaard Johansen og Øyvind Kristoffer Skogheim, ga oss, sammen med Elin Skogdal og Einar-Berg Olsen. en smakebit på hvordan man kan komponere og utøve musikk ved hjelp av musikkteknologi. SKUG-senteret er en del av Tromsø kulturskole og har spisskompetanse på å tilpasse instrumenter og musikkutøvelsen til mennesker med funksjonsnedsettelser.

En dobbelt utsatthet

Line Melbøe fra UiT har, sammen med flere, forsket på samer med funksjonsnedsettelser. Dette innebærer ofte en dobbel utsatthet. Tone Elvebakk fra Vardobaiki samiske senter i Skånland ga eksempler på hvordan samiske kjerneverdier som bl.a. bålet, musikken og praktiske og estetiske aktiviteter kan bidra til å opprettholde den samiske identiteten når språket mangler.

Bålet, musikken og praktiske og estetiske aktiviteter kan bidra til å opprettholde den samiske identiteten når språket mangler.

Tone Elvebakk

«Kunsten å lære» er en forskningspilot som har vært gjennomført i regi av Oppland fylkeskommune og Høgskolen i Innlandet. Forskningen har sett på hva som skjer med barn i møte med kunstaktiviteter, og betydning for utvikling av eksekutive funksjoner i hjernen. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har fulgt dette prosjektet en stund og inviterte prosjektleder Marie Hundevadt til Harstad for å dele erfaringer fra piloten. Mer om piloten kan leses i en egen artikkel på vår nettside og i forskningsrapporten.

Anne Aagaard og Marte Broderstad Sandvik fra Statped nord var opptatt av det inkluderende perspektivet og betydningen av at kunstfagene kan åpne for et større mangfold i utdanningssystemet.

Studietilbud

Torgeir Haugen fra OsloMet fortalte om sitt langvarige engasjement for barn og unge med særlige behov og betydningen av det estetiske perspektivet. Han mener at alle fagområder bør kunne noe om barn og unge med særlige behov og har tatt initiativ til et tverrfakultært internasjonalt studium ved OsloMet på 30 studiepoeng: «Children and young people, aesthetics and special needs». Studiet presenterer ulike kunstarter som blant annet skjønnlitteratur, musikk, kunst- og håndverk, film og dukketeater. gjennom teori og praksis. En del av eksamen skjer ute i en barnehage eller skole hvor studentene lager en produksjon.

Gunn Elin Fedreheim snakket om utviklingen av den nye masteren ved UiT «Master i velferdsendring» som er et deltidsstudium over 4 år i Harstad. Her er de blant annet opptatt av endringskompetanse, mangfold og utsatthet, samt perspektiver på deltakelse. De ønsker også å koble masterstudenter på ulike forskeres prosjekter gjennom medforsking. Rikke Gürgens Gjærum informerte om at UiT arrangerer et PhD-kurs i «Researching Disability» i Harstad i januar.

I løpet av dialogseminaret dro deltakerne på befaring til den nye Harstad skole. som har satset på kunst i både utsmykking av skolen og i pedagogisk aktivitet.

Dialogarbeid og videre satsing

Gjennom flere praktiske økter delte deltakerne erfaringer og innspill gjennom positive og negative situasjonsbeskrivelser på en bærekraftig utdanning for alle. Utopier, drømmescenarier og realistiske løsningsforslag kom på golv og tavle.

Ved oppsummering på slutten av seminaret ble det et sterkt ønske fra deltakerne om at dette arbeidet måtte fortsette, gjennom konkrete forskningsprosjekter. og at vi danner et nasjonalt nettverk. Initiativtakerne følger opp dette arbeidet framover.

I dag på 3.desember 2019 kom Regjeringens handlingsplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 2020–2025 Et samfunn for alle
– Likestilling, demokrati og menneskerettigheter