Vi har nettopp lansert nye sider – gi oss din tilbakemelding!

Kunsten å lære

Kunst som nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner

Kan kunst være nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner hos barn? Dette er det sentrale spørsmålet i den nylig avsluttede forskningspiloten «Kunsten å lære». Resultatene er oppløftende på kunstfagenes vegne, og gir gode indikasjoner på at en læreplan med kunst som læringsform kan øke elevenes eksekutive funksjoner.

«Etter gjennomgang av alle data, både kvalitative og kvantitative, er det gode indikasjoner på at en læreplan med kunst som læringsform kan øke elevenes eksekutive funksjoner (EF) over tid».

Bakgrunn

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, ble, sammen med Kulturtanken og rektor og lærere fra Fåvang skole i Oppland, invitert med da Oppland fylkeskommune fikk interesse for et forskningsprosjekt i Skottland, kalt «Art of Learning». Her ville man undersøke om «rik, kreativ og kunstbasert undervisning har en positiv effekt på de eksekutive funksjonene i hjernen».

Etter et besøk i Skottland var partene enige om å gå videre med en forskningspilot i Norge. Oppland fylkeskommune har lang erfaring med Kreativt partnerskap, et program som bringer kunstnere inn i skolen og de har hatt et tett samarbeid med Creativity, Culture and Education (CCE) i England.

Eksekutive funksjoner

Eksekutive funksjoner (EF) handler om selvregulering av oppførsel, dvs vår evne til logisk tenkning, problemløsning, evnen til å ta valg, utøvelse av selvkontroll og reagere fleksibelt på endringer av behov eller i omgivelsene. Dette blir ofte assosiert med det å være skoleklar eller akademisk måloppnåelse. EF er viktige for å forstå hvordan barn møter utfordringer på forskjellige utviklingsnivå. (Hundevadt, 2019 s. 10)

Forskningspiloten Kunsten å lære

Marie Hundevadt, rådgiver for kultur i Oppland fylkeskommune, har vært prosjektleder for piloten og Per Normann Andersen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet (INN) har vært forskningsleder, med masterstudent Marita Eggen Klausen som forskningsassistent.

Hypotese

«Elevene som deltar i Kunsten å lære-intervensjonen vil utvikle sine eksekutive funksjoner i større grad enn elevene som ikke deltar (kontrollgruppe). Vi forventer også at elevene med lavest akademisk måloppnåelse vil ha større utvikling av sine eksekutive funksjoner enn medelevene sine.» (Hundevadt, 2019, s.10)

Gjennomføring

Studien har vært gjennomført på barneskoler i Gjøvik, Lillehammer, Øyer, Dovre og Ringebu – noen av skolene var intervensjonsskoler og noen var kontrollskoler. Til sammen har ca 220 elever i alderen 6-8 år vært involvert. Over en periode på 12 uker ble elevene eksponert for ulike kunstfaglige aktiviteter med kunstnere og lærere fra 6 ulike kunstformer, musikk, teater, dans, litteratur, visuell kunst og foto/film (digital kunst).

Elever som jobber på golvet, skrive, tegne

Eksempler fra skolene. Foto: Kari Bryhn, Ann Elisabeth Grøtli og Rose Marie Aker

Øktene var bygd opp rundt en fast struktur med oppvarming, hoveddel og refleksjon jfr prosjektet i Skottland. 5 faste kunstnere deltok i prosjektet, og sammen med lærere og skoleledere ble de kurset i forkant av intervensjonen for å sikre at de var klar over det praktiske og innholdsmessige. Det ble også avholdt en evalueringssamling i etterkant av intervensjonen. Elevene ble testet både før, under og etter intervensjonen.

Metode

I piloten ble det benyttet både kvalitative og kvantitative metoder. For å samle inn data om lærernes opplevelse av Kunsten å lære ble gjennomført kvalitative delvis strukturerte intervjuer med lærere som deltok i piloten. Hva har lærerne erfart, observert og opplevd i prosjektet og hvilke tanker sitter de igjen med? Det ble også gjennomført fokusgruppeintervjuer. For testing av elever ble BRIEF-spørreskjema brukt, utfylt av lærere og foreldre. Inklusjonskriterier var barn mellom 6-8 år av begge kjønn og ulik etnisk tilhørighet. Barn med utviklingshemming var unntatt fra piloten.

Fra kaos til samarbeid og inkludering

Skolene forteller at etter en periode med kaos i starten, så fikk piloten etter hvert positive effekter. Elevene fikk nye verktøy og redskaper for å lykkes i samarbeid med andre og flere enn før, dynamikken i klasserommet ble endret og ga et bedre skolemiljø. Færre konflikter og bedre konflikthåndtering er en annen effekt skolene melder tilbake om. Skolene ser at elever som tidligere falt utenfor blir inkludert på en annen måte en tidligere – både i klasserommet, friminuttet og i fritiden. Bedre ordforråd og et større begrepsapparat er en annen effekt.

Lærere fra alle skolene mener at arbeidet i piloten har gitt elevene mestring økt selvtillit og større trygghet. Elevene har i større grad evnet å ta den andres perspektiv. Lærerne melder om elever med et bedret arbeidsminne.

Vurdering

En del praktiske utfordringer knyttet til prosjektet som dialogen med skolelederne, tilretteleggingen på skolen og manglende forståelse for intervensjonen hos enkelte lærere kan være faktorer spiller inn på validiteten av resultatene. Også bidraget med en ekstra voksen (kunstneren) kan ha påvirket resultatet. Likevel er det flere elementer som styrker funnene i piloten. Deltakerantallet var godt, skolene var interessert, intervensjonen varte over lang tid, intervensjonen ligger tett opptil prosjekter i flere land og det er foretatt både en kvalitativ og kvantitativ undersøkelse som understøtter hverandre.

Resultatene fra pilotprosjektet gjør at det hadde vært svært interessant å oppskalere dette til et større forskningsprosjekt.

Ta kontakt med Marie Hundevadt i Oppland fylkeskommune eller Merete Hassel ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæring for mer informasjon.

 

Kilder

Hundevadt, M. og Klausen, M. (2019). Kan kunst være nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner hos barn?. Avsluttende rapport om forskningspiloten Kunsten å lære. Oppland fylkeskommune, Høgskolen i Innlandet Kunsten å lære – rapport

Andersen, P.N. & Skogli, W.E. & Hovik, T.K. & Øie, M. (2016). Utvikling av eksekutive funksjoner over to år hos barn og unge med høytfungerende autisme eller ADHD. Nevropsykologi nr. 2 -2016, s. 4-13.(10 s). Hentet fra file:///C:/Users/03204180/Downloads/Nevropsykologi_nr_2_2016_.pdf

 

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.