iframe{width:100%;}table a {display: inline-block;} Gå til hovedinnhold
Jente med tromme og barn i bakgrunnen.

Foto: Odd Mehus

Vår gate – et tverrfaglig samarbeid

Dette prosjektet baserer seg på et tett, tverrfalig samarbeid mellom en gruppe kunstnere fra kulturskolen, trinnlærere og elevenes eget nærmiljø. Elevene deltar i prosjektbasert undervisning for 2.-7. trinn både i dans, teater, musikk og billedkunst. Hvert prosjekt avsluttes med en forestilling eller et arrangement som hver prosjektgruppe selv bestemmer. Undervisningen foregår i skolens kjernetid.

Prosjektet har utspring i byrådet i Bergen sitt ønske om å styrke levekårsprofilen i kulturskolen. Med bakgrunn i byrådets ønsker valgte man ut to bydeler som hadde lav score i levekårsundersøkelser og lav deltakelse i kulturskolens ordinære tilbud. Disse bydelene tilbød gratis kulturskoletilbud til alle elever ved 2. trinn som en forlengelse av skoledagen.

Initiativtakerne bak ”Vår gate” ønsket at prosjektet skulle fungere som brobygger ikke bare mellom skole og kulturskole, men også med elevenes familie og nærmiljø. For mange barn eksisterer det et skarpt skille mellom livet på skolen og hverdagen forøvrig, og målet for prosjektet var at det kunne bidra til en større åpenhet mellom de ulike delene av elevens hverdag.

Dette er et av de 12 kulturskoleprosjektene som i 2011 ble valgt av Utdanningsdirektoratet som prosjekter med nasjonal overføringsverdi. Prosjektene var rettet mot samarbeid mellom kulturskolen og grunnskolen eller kulturskolen og SFO. Prosjektene hadde som mål å prøve ut nye aktiviteter og tverrfaglige prosjekter, og var et  ledd i styrkingen av kulturskolen som lokalt ressurssenter.

Bakgrunn for tilbudet

”Vår gate” er et konsept som legger vekt på de sosiale aspektene ved kulturskoletilbudet. Prosjektet var opprinnelig en videreutvikling av Kulturskoleløftet i Bergen kommune, der alle andreklassinger i to bydeler fikk tilbud om gratis kulturskoleundervisning som en forlengelse av skoledagen. Dette skulle sikre alle barn mulighet til kulturopplevelser, på tross av sosiale, økonomiske og kulturelle ulikheter. For mange av elevene eksisterte det et skarpt skille mellom livet på skolen, og hverdagen forøvrig. Initiativtakerne bak ”Vår gate” ønsket at prosjektet skulle fungere som brobygger ikke bare mellom skole og kulturskole, men også med elevenes familie og nærmiljø. Det ble dannet en prosjektgruppe bestående av fem kunstnere fra kulturskolen. Disse hadde bakgrunn fra teater, musikk, billedkunst og dans. Det første året samarbeidet prosjektgruppa fra kulturskolen med klasser ved fire ulike skoler. De tre første gruppene var andreklasser, mens den fjerde var en syvendeklasse.

Målsetting

Målet for prosjektet har vært å gjennom kunst og kultur bygge opp elevens eierskap til eget liv og miljø. Dette skulle gjøres gjennom tett samarbeid med elevenes foreldre, naboer, venner og lokale aktører i bydel og nabolag. Meningen var at alle parter skulle oppdage hverandre på nytt, se sine omgivelser på nytt og reflektere over seg selv og hverandre.

Beskrivelse av kulturskoletilbudet

Undervisningen ved hver skole strakk seg over 5-7 uker. En fast dag hver uke ble satt av til prosjektet. Henholdsvis teater og billedkunst, musikk og dans vekslet på elevgruppene, slik at alle elever fikk to fag hver besøksdag. I tillegg ble hver dag avsluttet med en felles samling, der man prøvde å binde sammen arbeidet i elevenes bevissthet. Hver prosjektperiode ble avsluttet med en forestilling eller et arrangement. Hva dette skulle være ble utviklet underveis på grunnlag av elevenes, foreldrenes og nærmiljøets unike kompetanse og muligheter.

Fasiliteter og ressurser

Undervisning og forberedelser foregikk på skolen, men også etterhvert i andre omgivelser og lokaler. Fysiske oppdagelsesturer og befaringer i elevenes lokalmiljø var viktig for å bli kjent med elevenes hverdag utenfor skolen. I tillegg til de fem kunstnerne fra kulturskolen, ble det etterhvert også ansatt en ekstra person med spesielt ansvar for å jobbe ut mot elevenes nabolag og lokalmiljø.

Gjennomføring

Fokuset i prosjektet var elevenes egne erfaringer og tanker om deres ”gate”; deres familie, historie, nærmiljø og hverdag. Inspirasjon ble hentet gjennom samtaler og gruppeintervjuer med elevene, og det ble arbeidet med utgangspunkt i de fysiske bydelsmiljøene. Det ble arbeidet kontinuerlig med å finne metoder for å flette elevenes og ”gatens” kompetanse og ressurser sammen, så som foreldre, venner, lokale bedrifter og frivillige organisasjoner. Gjennom året ble det avviklet workshops for både lærere og foreldre, samt gjennomført foreldremøter, forestillinger og utstillinger med elevarbeider på skoler og i nabolag. Det ble også planlagt og gjort innledende arbeid med elever mot to lokale utsmykkingsprosjekt.

Slettebakken skole, 2. trinn

Dette var den første skolen der konseptet ble prøvd ut. Ganske tidlig i prosessen ble samarbeidsgruppa enig om å ta utgangspunkt i en fortelling om en UFO, et tema elevene var svært opptatt av. Prosjektet endte i en forestilling på skoleplassen, og foreldre deltok gjennom produksjon av kostymer- og rekvisitter. Det ble også holdt en kunstutstilling med elevarbeider i skolens lokaler.

Fridalen skole, 2.trinn

Prosjektperioden startet med en undersøkelse av nærmiljøet sammen med elevene. Store, tomme gårdsrom ville blitt flotte arenaer for en forestilling, men lærerne ved skolen ønsket at forestillingen skulle skje på skoleplassen, som med skolens arkitektur som scenografi var helt spesiell. Temaet for forestillingen ble etter hvert ”Et vinterkarneval”, der det skulle være rom for mye rart! På karnevalsdagen marsjerte barna med fakler inn på skoleplassen, syngende på selvlagde sanger. På grunn av dårlig vær ble det bare en liten opptreden på skoleplassen, før festen fortsatte inne i gymsalen. Det ble en forestilling fylt med capoeira, musikk og dans. Billedkunstgruppen hadde jobbet med utsmykkingsplaner for bygget, og disse ble stilt ut i gangen sammen med andre elevarbeider. Etterpå var det foreldrearrangert internasjonal mat for alle.

Ny Krohnborg skole, 2.trinn

I forkant av samarbeidet med denne skolen, hadde prosjektet fått finansiert den ekstra stillingen som skulle ha ansvar for å knytte kontakter med elevenes nærmiljø. Man fikk dermed anledning til å flytte aktiviteter bort fra skole-settingen, til elevenes nabolag. Det ble knyttet kontakter med blant andre Bergen bygg og byfornyelse, et mannskor, en barneteatergruppe, en tamilsk fløytegruppe, en multinasjonal kvinnegruppe og lokale musikere. Avslutningsproduktet ble denne gangen en vandreforestilling, der prosjektet arbeidet seg frem til en rute i et nabolag gjennom dør til dør-aksjon, hjemmebesøk, kaker, orientalsk servering og samtaler via klassens norskspråklige datter eller sønn når mor eller far ikke fikk uttrykt seg tilstrekkelig.

Møhlenpris skole, 7. trinn

Konseptet ”Vår gate” var nå kommet til et stadie der man ønsket å prøve en ny variant: å utvikle noe elevene kunne vise i forbindelse med skolens 100 års-jubileum. I samarbeid med Bergen bolig og byfornyelse ble det bestemt at dette skulle ta form av en gatefest, ”Den Europeiske nabodagen” på Møhlenpris, der 7. trinn skulle være hovedansvarlig for kunstnerisk innhold.

Hele trinnet ble delt inn i grupper som fulgte ett fag gjennom hele prosessen, 7 mandager frem mot gatefesten. Det ble arbeidet utifra en felles idé som utviklet seg gjennom en gammel lokalhistoreetusiast fra bydelen. Han fortalte teaterelevene om gatekamper i guttedagene, og temaet ble utvidet til en rekke stikkord som til slutt uttryktes som ”Om frihet og grenser”. For øvrig ble det samarbeidet med Frivillighetssentralen, lørdagsskolen for tamiler, to unge, afghanske trommespillere, en jazzdansegruppe, ungdomskafeen, en indisk danser og sangerinne.

Evaluering av gjennomføring

Et omfattende samarbeidsprosjekt som ”Vår gate” er avhengig av at alle parter føler eierskap til prosjektet –både kunstnere, lærere og elever. Det er essensielt med god tid til informasjon og dialog mellom partene, både i forkant av prosessen og underveis.

Utfordringen ligger åpenbart i kontrasten mellom skolens regulerte hverdag og lærernes kompetanse og forståelse på den ene siden, og prosjektets og kunstnernes muligheter og mål på den andre siden. Her er det to verdener som møtes og skal samhandle.

Oppsummeringsmøtene med alle kunstnere, lærere og elever til stede på slutten av hver prosjektdag bør vare i minst 60 minutter. Også foreldre og andre parter som skal medvirke bør informeres i forkant av prosjektet, dette kan skje på et foreldremøte.

En tydelig prosjektleder som kan lede møtene er viktig.

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.