Vi har nettopp lansert nye sider – gi oss din tilbakemelding!

En gruppe gutter står foran en politibil.

Norges Riksvåpen-aktivt detektivarbeid og skapende virksomhet

Barnehagen tar utgangspunkt i fem gutters nysgjerrighet og interesse for våpen og andre ting som er litt «farlige». Vinner av den nasjonale barnehageprisen 2010!

Mål for prosjektet

  • Barnas interesse (for våpen) tas tak i og videreutvikles.
  • Barna bidrar selv til utformingen av prosjektet.

Gjennomføring

Kort om prosjektet

Et prosjekt med de fem eldste guttene som startet med at en av dem bar en t-skjorte full av løver, sånne som i riksvåpenet. Søk på internett og lån på bibliotek gav inspirasjon, sammen med en tur inn til Arendal. Der fant de riks-, by- og fylkesvåpen, og var med på mye spennende. De har malt og tegnet riksvåpen og et eget våpen for barnehagen, og de har hatt et fantastisk engasjement gjennom hele året. Det er blitt lagd et prosjekthefte som er sendt til kongen, statsministeren og fylkesmann og de fikk oppmuntrende svar!

Bakgrunn for prosjektet

De fem største guttene i barnehagen er opptatt av våpen, skyting og den røffe og «farlige» leken. En dag hadde Marius på seg en t-skjorte som var full av løver. Ja, det var sånne som man se i det svenske riksvåpenet. Noen søk på nettet viste at løvene og er i det norske, selvfølgelig og i mange flere. Nå hadde vi en morsom samtale om riksvåpen i gang og så startet et prosjekt med de eldste guttene.

Skjorte med løvemønster.

Gjennomføring

En dag var guttene oppe i atelieret sammen med Anders. Vi så i bøker fra biblioteket, på bilder vi fant på nettet, og pratet om flagg, faner, medaljer og våpen (altså ikke sånne man skyter med). Guttene er ganske så opptatte av skytevåpen nemlig og vi får se om dette prosjektet kan påvirke dette. Etter pratinga malte de norske riksvåpen, med tusj og akvarell. En veldig fin stund i atelieret var det.

To gutter sitter ved et bord og maler.

Beskrivelser av Norges riksvåpen

  • «Det er bare en løve, klør, og en øks, og en krone. Løven står på et bein og har øks i hånd og rekker ut tunga, og brøler fordi han skal skremme. Det er et dødt kors på toppen av krona.»
  • «Løven holder i en øks, fordi han kan beskytte seg hvis det er en fare. For eksempel om det kom en elefant eller no sånn, eller nesehorn. Da kan han hugge så han blir kvitt det udyret som han er redd for. Det er en krone med nån slags norgeskryss eller no sånn. Han står på et bein og løfter opp et bein, nemlig. Kanskje det som er beviset at løven er redd. Han har halen opp, kanskje det og er beviset.»
  • «Løvene kan beseire ridderne om di har en øks i hånda. Kanskje det er et skilt hvis det henger på en vegg. Den er ikke snill mot di slemme. Han skal prøve å beskytte ungene til ørnene.»
  • «Det er en krone med kryss. Løven holder i øksa. Den er gul og rød, og øksa er hvit. Løven er slem. Løven er slem mot alle.»

Faktisk har mange land løver i riksvåpenet.

  •  «Disneyland og?»

Bytur – på jakt etter riksvåpen

Fem store gutter – og en enda større – tok 10-ferja til byen og 13.15-bussen tilbake. Vi gikk og vi gikk og vi gikk og vi opplevde så mye. Her er samtaler fra under og etter turen.

Tyholmen hotell – første stopp

  • «Det hang på Tyholmen. Det er et hotellvåpen.»
  • «Det er et klubbmerke. Det er fire telt, det er egentlig bare trær.»
  • «Et kryss. Nån slags sverd. Det ser ut som en børse.» (klubbmerke for Rotary)

Posthuset – andre stopp

  • «Sånn som er på postkassene»
  • «Det er akkurat som en liten tekanne»
  • «Det er en krone og en trompet»

Politistasjonen – tredje stopp
Der var vi rimelig sikre på å finne det norske riksvåpenet. Men det hang ikke på utsiden som vi forventet. Vi fant det på et blad og på armen til politimannen Roy, som tok veldig godt imot oss. Det var flere folk der med spørsmål (ikke om riksvåpenet dog).

  • «Jeg tror hun snakket om penger»
  • «Jeg tror hun snakket om den tyven, men så kom han ikke»

Politi bøyer seg fram og viser riksåpenet på skjorteermet.

 

Krabber – fjerde stopp
Har ikke så mye med riksvåpenet å gjøre kanskje, men dette måtte vi se. Arendal kunne jo hatt krabber på byvåpenet sitt.

Pollen – femte stopp

  •  «Jeg tror jeg vet det, det var oppe i det huset, det hvite huset, helt opp på toppen kanskje»
  • «Det var ikke på taket, det var på veggen»
  • «Det er krokodilleskall, det ser ut som blomster»
  • «Det der er en måne» (stukkatur på et hus)

Biblioteket – sjette stopp
Her var vi helt sikre på å finne våpenet, fordi det var siste dag med forhåndsstemming. Utenfor biblioteket var både byvåpenet og fylkesvåpenet, guttene kjenner til dem og.

  • «Jeg så det hjemme i dag»
  • «Bølger, skip og krone. Det er vikingene»
  • «Di har skute som er litt stor»
  • «Di hadde sverd og»

Inne på biblioteket satte vi oss på hver sin stol, rett foran oss var valgurna med riksvåpenet på. Vi så på prosedyren og hadde en samtale om hva dette var. Guttene fikk en innføring «light» i demokratibegrepet. Det var en lang kø med folk, men hva skulle de nå velge?

  • «Kanskje de skal velge bøker»
  • «De skal ta post oppi der»
  • «Sette det inni den kassa der, brev»
  • «De har sølt når de malte» (den røde plomberingen)

Hvem får stemme?

  • «Voksne»

Hvor gammel skal man være tro?

  •  «18, 40»

 

Jeg får faktisk ikke stemme, hvorfor det tror dere? (jeg er svensk)

  • «Du er for gammel!»

Ting Hai – syvende stopp
Der oppi bakken, som en av guttene sa, er kinarestauranten. Og på trappa står to digre løver. Det var jo med løver prosjektet startet så de måtte vi se på og ta på og ri på. På veggen står det noe.

  • «Det er tegn»
  • «Jeg har sett en mini med lasteplan og den har vært i Kina, siden den har rattet på den andre sida»

Tinghuset – åttende stopp

  • På parkeringen stod en politibil og på den var selvfølgelig riksvåpenet. Og på veggen over inngangen. På vei opp mot fengselet kjørte den samme politibilen forbi oss. Mens vi gikk pratet vi om forbrytelse og straff, politiet, retten og fengselet. Etterpå, hjemme i barnehagen pratet vi litt om det samme.
  • «Det er noen dommer som sier: Nei, du kommer ikke i fengsel, – Nei, du skal i fengsel.»
  • «Fangehulen»
  • «De sier hvor mange dager man skal sitte i fengsel»

Magiske gaver – niende stopp
Det var mye spennende å se på her i butikken. Heldigvis var damen som jobbet her vant med engasjerte, energiske gutter med futt i. Hun har selv en gutt som er fem år. Og jammen fant ikke Marius et slags våpen her og, på en liten eske med lys oppi.

Kumlokk – mange stopp
Kumlokk er det mange av i byen og rundt omkring. Har dere tenkt på at det er Arendals byvåpen på dem? Vet dere at det finnes faktisk kumlokk på Gjerstad, Tromøy?

Kumlokk.

  • Fengselet – tiende stopp
    Der stod politibilen parkert og ut av den tar to politier en tyv, eller fange. Fangen, en yngre mann, har håndjern på, men klarer likevel å vinke til guttene (dette tok vi ikke bilde av). Når de to politiene kom ut igjen etter bare noen minutter fikk vi et snakk med dem, før de skulle videre på nye oppdrag. Mannen var en tyv, han hadde stjålet fra en hytte et sted, fortalte politiet (noe overraskende!) Lurer på hva han har stjålet?
  • «Solbriller»
  • «Han stjeler leker eller en skatt fra en pirat»
  • «Han har klippet en blomst, så heiv han den»
  • «Er det noe alvorlig da?»
  • Men hvorfor gjør han det når han vet at det ikke er lov?
  • «Fordi han var slem når han var liten»

Hvor lenge skal han sitte i fengselet tro?

  •  «Helt til han blir snill»
  • «1000 uker»
  • «Kanskje 1000 år, veldig bra»
  • «Det er best å være en snill tyv»
  • «Han sier til politiet, – Jeg skal være snill hele dagen»
  • «Jeg tror to år»
  • «Jeg tror helt til han blir snill»
  • «Hvor lenge skal jeg sitte her da? Helt til du blir snill!!»

Tanker rundt politi og fengselsbetjent. Hvem jobber i fengsel?

  • «Tyvene! De lager benker»

Brannstasjonen – ellevte stopp
På bilen på utsida var «brannvåpenet».

  • «Det er en hjelm og sånn man kan lage hull med»
    Og så fikk vi se på brannmannens arm. Der var Arendals byvåpen. Vi var og inne en liten tur. Brannmannen spurte om han skulle vise oss rundt. Vi takket og sa at det får vi ta en annen gang. Vi måtte begrense oss litt.

Fylkeshuset – tolvte stopp
Oppe hos fylkesmann, der visste vi det var et riksvåpen, det ble neste mål. Nede i entreen var fylkesvåpenet og opp i huset var Norge sitt. Der jobbet tre damer, men de fikk vel ikke så mye gjort den halve timen vi var på besøk. Ikke at det gjorde noe, de ble helt i hundre de og. Det er ikke hver dag det kommer fem skjønne gutter opp på kontoret deres, med en mann. Guttene prøvde krona (den som Djupedal skal ha på hodet om ikke lenge), så utover havet i kikkerten, stemplet, de pratet og pratet og de spurte om ting. Daniel så et blad hans søster fått med hjem fra skolen. Det likte hun dama som var den ansvarlige. Vi fikk hennes brevkniv. Den brukte hun aldri. På den var riksvåpenet. En kniv med våpen på! Vi fikk og låne, etter litt diskusjon, et lite og et stort riksvåpen. Vi lovte å gi dem tilbake før jul.

Matstopp – det trettende
Et kort stopp, nå hadde tiden gått veldig fort.

Vakttårnet – fjortende stopp
Atter en spennende plass i vår by. Vi pratet litt om brannvern i gammel tid og «prøvde» kanonen. Vi gikk via fotobutikken til bussen. Det siste våpenet vi så var byvåpenet på rådhuset. Vi tok bussen til Tromøy. Dette var gøy!!

Kommunevåpen Arendal.

Etter en tids jobbing er krigsvåpen, som guttene sa, blitt til riksvåpen. Og nå ser vi dem overalt når vi er i byen… Her sitter de som bestemmer i Arendal. Men hva tror dere politikerne gjør der inne egentlig?

  • «Jeg tror de spiller golf, kanskje»
    Vi ser dem på passkontoret. På en av Arendals mange kommunebiler. Vi ser riksvåpen på TV, i aviser og blader… Og dette er bare en bitte bitteliten del av alt det vi har vi funnet i aviser og klippet ut… Esten fant sitt pass hjemme, og gjett hva som var på det? På nettet fant vi Sverige og Danmark sine riksvåpen. Vi har det på våre gensere og jakker… Kanskje ikke helt riksvåpen da, men det likner jo veldig! Noen har det på bilnøkkelen. I London har noen det på husdørene sine.
    Blåklokken barnehage er en forening og foreninger kan ha sitt eget våpen. En arbeidsstund i atelieret resulterte i noen forslag. Vi har og planer om å lage et eget slektsvåpen. Guttene har begynt å tenke litt på hva de vil ha på og de har laget noen skisser. De har og sett på Anders sitt slektsvåpen fra den svenske Ryssnässläkten. Det blir spennende å se hva guttene kan få til.

Når vi så hadde fått laget et hefte om vårt prosjekt med Norges Riksvåpen pratet vi om hvem som kunne ha glede av å lese det. Den mest selvfølgelige var jo Kong Harald! Han må jo være interessert i dette og burde få et eksemplar. Så ble vi enige om at Jens Stoltenberg skulle få et. Ettersom vi hadde sett og pratet om fylkesvåpen så måtte jo vår nye fylkesmann, Øystein Djupedal, og få et. Så var det Torill Rolstad Larsen, ordfører i Arendal, da byvåpenet og hadde hatt en sentral del i våre samtaler. Alle guttene fikk og hver sitt hefte naturligvis, når vi hadde vår sommeravslutning. Vi sendte heftene rett før ferien. Følgebrevene kan dere se (vedlegg) sammen med de svarene vi har fått. Kjempespennende! Tenk å få brev fra Kongen, Statsministeren og Fylkesmann! Ordføreren vår har ikke fått svart enda, men det kanskje kommer?

Våre tips til gjennomføring

Barn er rike på muligheter, de er sterke og de er kompetente! I prosjektarbeidets form kan vi oppdage og undres sammen med dem. Vi kan lære av dem, vi kan være nysgjerrige sammen og lære sammen.

«Tuffa grabbar»! Ja, gutter, kanskje spesielt i denne alderen er nokså interessert i våpenlek. Det kan til tider bli full fart og litt vilt. Dette møtes av personalet ute i barnehagene på forskjellige måter. Ganske ofte med mange «nei» og «ikke». Men det må få være lov for barna å leke med pinner! Og en måte kan være å møte dem der hvor de er. Det var/ble og en tanke med prosjektet vårt. Ordet «våpen» fikk en ny dimensjon for barna.

Riksvåpenet som bilde. Dette symbolet for Norges land er jo utrolig spennende i seg selv. Et flott motiv å prøve å male. Det har og en meget imponerende historie som man må få med seg. Vet dere at Norges Riksvåpen er et av Europas eldste? Og så ser man det jo overalt og hele tiden! Det vet vi nå når vi har fått opp øynene for det.
Våg å velge «sære» temaer! «Norges Riksvåpen» kan vel sees som et sært tema for noen kanskje. Men hva er så viktig kunnskap for barna i denne alderen? For kunnskap har de/vi fått en masse! Når vi nå har jobbet med det som opptar guttene, på en måte som har gitt glede både for dem og for meg så har de lært, mye. Ja, vi har lært mye sammen. Og mer der til, kunnskapen sitter!
Vi deler mer enn gjerne heftet med dere hvis dere tar kontakt med barnehagen!

Juryens begrunnelse

Barnehagen tar utgangspunkt i fem gutters nysgjerrighet og interesse for ting som er litt ”farlige”. En av guttene på 5 år har en dag på seg en t-skjorte full av løver. På grunnlag av dette starter personalet og guttene en oppdagelsesferd innenfor temaet riksvåpen som involverer både studier av kumlokk, valglokaler, kinarestaurant og norsk historie. Det hele resulterer i tilbakemeldinger fra både Konge, Statsminister og Fylkesmann.

Juryen framhever personalets evne til å utvikle et prosjekt som honorerer gutters interesse, barns medvirkning og initiativ på en helhetlig og god måte. Barnehagen våger å starte i det små med undersøkelser lokalt av løvemerker for så å ende opp på selve kongehuset. På denne måten får barna et forhold til det nære og lokale, men også til det overordnede og nasjonale. Barnas tanker løftes opp og tas på alvor gjennom aktivt detektivarbeid og skapende virksomhet.

Juryen håper dette prosjektet kan motivere andre barnehager til i større grad å synliggjøre gutters interesser i barnehagen.

Juryen for Barnehageprisen 2010 bestod av

Grethe Bekkevold
Utdannet førskolelærer og kunstpedagog. Hun har arbeidet i barnehager som styrer og pedagogisk leder siden 1983, der hun spesielt har arbeidet med kunstprosjekt med bøker, billedkunst og drama/teater. Grethe holder også kurs- og foredrag med fokus på kunstfagene, noe hun har gjort siden 1985, og fremdeles gjør. Bekkevold arbeider i dag som formidler ved KinoKino, Senter for kunst og film.

Cathrine Jenssen
Utdannet innenfor fagområdet pedagogikk og kulturfag med hovedfag i Sosialantropologi. Er rådgiver ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen med ansvarsområde innen pedagogisk virksomhet, med særlig vekt på barnehage og grunnskole. Ansvarlig for Den nasjonale barnehageprisen. Tror at Barnehageprisen er med på å løfte frem og styrke arbeidet og kompetansen innenfor kunst, kultur og kreativtet i barnehagene.

Erik Duncan
Utdannet M.Sc. i henholdvis Utdanningsledelse og Offentlig administrasjon. Førskolelærer med spesialisering i kunst & håndverk, samt grunnfag i Kunsthistorie. Aktiv skribent og Italia-entusiast, som har skrevet masteroppgave om Cittaslow og er pådriver for human stedsutvikling gjennom Allgrønn Omgivelser. Barnehagefaglig rådgiver ved Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole. Initiativtaker til og koordinator for det kunstfaglige kompetansebarnehagenettverket tilknyttet Den Kulturelle Bæremeisen.

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.