Alle foto: Barnehagen Hundre
Gjensidig påvirkning- møtene mellom toåringene og naturleira
Barnas utforsking og interesser var utgangspunkt for dette prosjektet, hvor barnehagen fordypet seg i naturleire et helt barnehageår.
«Prosjektet hadde sin gryende start ved slutten av året, da barna viste stor fasinasjon over sølepyttenes transformasjon. Veien utenfor barnehagen var ikke asfaltert, og det var mange sølepytter langs veien. Etter regnvåte dager flommet de over av vann og inviterte til tramping, hopping og til å springe gjennom de, mens spruten sto i alle retninger. En annen klassiker var etter frostnetter når det var blitt en ishinne på sølepyttene.
De små barnas undring og utforsking var virkelig fascinerende. Men det som satte refleksjonene i sving hos personalet, var disse dagene hvor sølepyttene var i ferd med å tørke ut, men fortsatt var litt fuktig. Barna grov med fingrene i materien. Det satte spor. De samlet sammen gjørma til en klump og klemte den flat igjen. De smurte det utover veien og utover hendene sine. De utforsket dette materialets egenskaper. Daglig. Eller i alle fall så ofte som naturens gang iscenesatte for det. Denne utforskingen dannet grunnlag for observasjoner og refleksjoner i personalteamet som førte til at vi valgte å fordype oss i naturleire neste barnehageår» – Monica Lillegård, Barnehagen Hundre
Mål for prosjektet
- Hovedmålet var å innføre naturleire som et av barnehagens grunnmaterialer. Med dette ønsker personalet at leira skal være et materiale som hele tiden er tilgjengelig på avdelinga og at barna blir godt kjent med den. På denne måten kan leira blir en støtte for barnet i sin måte å uttrykke seg på – i sin måte å samhandle med verden på. Barnehagens holdning til grunnmaterialer er at de skal være demokratiske, og at de er utjevnende i forhold til kjønn og makt.
- Personalet hadde et mål om at de skulle bruke god tid og stå i langsomme prosesser der men gjentar og prøver ut flere ganger. På denne måten ønsket de å bli kjent med leiras egenskaper og muligheter, og bygge en relasjon til leire som materiale.
- Organisere for delaktighet og flerstemmighet i personalteamet – kollektiv læring.
- Jobbe med barnas medvirkning gjennom arbeid med pedagogisk dokumentasjon , slik at barna kunne være drivere i prosjektet. Å stå i det selv om det ville bli utfordrende underveis.
- Å skape en kultur for utforsking.
Arbeidsmåte
Barnehagen jobber mye prosessorientert i prosjekt og med pedagogisk dokumentasjon. Sentrale begreper er observasjon, refleksjon og valg for veien videre. Dette krever delaktighet og flerstemmighet i personalteamet, samt en nysgjerrighet for barnas intensjoner og hva man kan få til sammen. Et av utgangspunktene var også at personalet hadde et ønske om å forstå mer om seg selv som pedagoger og om barnehagens komplekse virkelighet. Barnehagen jobber kontinuerlig med å innrede stimulerende læringsmiljø , der barnas behov, interesser og utviklingsstadier ligger til grunn for progresjon i læringsmiljøene.
I prosjektet organiserte de arbeidet i små prosjektgrupper med 3 barn og 2 ansatte. En medforsker og en observatør (begge deltar sammen med barna underveis). Ansvarsrollene rulleres slik at alle ansatte har de ulike rollene på de ulike gruppene. Observasjonene ble støttet opp med bilder/video til ukentlig refleksjon i personalgruppa. Gjennom observasjoner og dokumentasjoner ble barnas stemmer med inn i refleksjonen, og personalet har erfart at dette er en god måte å jobbe med barns medvirkning på for denne aldersgruppa. Barnas stemmer får betydning for videre organisering og planlegging. Solveig Østrem skriver at medvirkning handler om å finne en meningsfull form for forankring i den verden man som subjekt er rettet mot. (2015:74) Dette bidrar også inn som en naturlig del i den demokratiske prosessen. Østrem skriver at barnet alltid inngår i en relasjonell sammenheng og derfor blir til subjekt i dialog med andre. Vi har alle egne intensjoner og ukrenkelig menneskeverd. «Å anerkjenne som subjekt er å være en fullverdig deltaker i interaksjonen med andre mennesker og inngå i en jevnbyrdig sosial relasjon» (2015:41).
Barnehagens pedagogiske grunntanke spinner ut fra et sosiokulturelt perspektiv som vektlegger at læringen foregår i en sosial kontekst. De ser på læring som en livslang prosess som oppstår i interaksjon og samspill med andre.
Gjennomføring
Naturleira ble hentet i fjæra. Personalet brukte to planleggingsdager i skogen hvor de ble kjent med leiras egenskaper og muligheter. De erfarte at utforskingen av naturleira gjorde noe med dem. «Den traff oss sanselig – den påvirket oss. Vi erfarte at leira henvendte seg til både sansene, følelsene og intellektet vårt. At det henger sammen». Som Waterhouse skriver i sin bok I materialenes verden; «Materialene gir inspirasjon og substans til tenking, og følelsene finner sitt formuttrykk i dem» (2013).
Vi ble påminnet at læreprosesser ikke går å planlegge eller forutbestemme. At det tar tid, og at vi må gjøre igjen og igjen.
Personalet fikk verdifulle erfaringer og refleksjonene ble betydningsfulle for hvordan de valgte å introdusere leire for deres 2 års gruppe. Dette var avgjørende for å kunne forstå hvor viktig det er for barn å få være i disse prosessene. Små barn er i kroppslig prosess med omverden. De møter naturen, rom og materialer med en nysgjerrighet.
Barna skal ikke bare prøve å forstå omverden, de er – som alle andre – en del av verden. De er i en gjensidig påvirkning. Og det oppstår en kraft i dette samspillet, i hvordan mennesket og materialer påvirker hverandre.
På avdelingen jobbet de tre ganger hver uke i prosjektgrupper på tre barn og to voksne. Gruppeaktiviteten varte ca én time, og underveis hadde den ene av personalet et hovedansvar for observasjon og dokumentasjon. De jobbet også gjennom hele året med å gjøre leira tilgjengelig gjennom hele dagen – når barna selv ønsket å bruke den. I tillegg hadde de også leire ofte med på turer i skogen . Underveis i prosjektet jobbet de mye med å utforske leiras ulike former; fersk, utvannet og tørket. Den tørre leira laget barna pulver av ved hjelp av morter, og de fikk erfare at leira ble myk igjen når den ble tilsatt vann.
De små gruppene er en del av barnehagens organisering for delaktighet og flerstemmighet i personalteamet. I dette arbeidet er pedagogisk dokumentasjon en viktig arbeidsmåte. I utdanningsdirektoratets tekst «Pedagogisk dokumentasjon i barnehagen» skrevet i samarbeid med Mona Nicolaysen, blir pedagogisk dokumentasjon beskrevet som en arbeidsmåte for refleksjon. «Pedagogisk dokumentasjon er en arbeidsmåte som handler om å gjøre pedagogisk arbeid synlig og åpent for tolking, dialog, diskusjon og innsikt» (2018:2). Videre står det; «Hensikten er å utfordre og videreutvikle personalets syn på barn, på læring og på kunnskap». For Barnehagen hundre handler det i stor grad om å gi refleksjonen plass, plassen den fortjener.
«Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring» (Rammeplan 2017:38).
Barnehagens tips til gjennomføring
- Små prosjektgrupper
- Delaktighet og flerstemmighet i personalteamet, alle må være en naturlig del av prosjektet.
- Gjennomfør selv om det er fravær i personalet.
- Ikke stress etter å bli ferdig eller å få et sluttprodukt – det er den lange prosessen som er verdifull.
Litteratur
Utdanningsdirektoratet. (2017) Pedagogisk dokumentasjon i barnehagen. Oslo; Utdanningsdirektoratet
Vecchi, Vea. (2012). Blå blomster, bitre blader. Bergen; Fagbokforlaget
Waterhouse, Ann-Hege Lorvik. (2013). I materialenes verden. Bergen; Fagbokforlaget
Østrem, Solveig. (2012). Barnet som subjekt. Cappelen Damm As
Prosjektet viser et tydelig fokus på barns medvirkning og utforsking gjennom estetiske læringsprosesser . Søknaden viser høy grad av faglighet og refleksjon i personalgruppen.
Personalet har med utgangspunkt i barnas fasinasjon for sølepyttenes transformasjon, laget et prosjekt hvor de har fordypet seg i et nytt materiale over tid. Gjensidig påvirkning er et godt eksempel på et prosessprosjekt som tar de yngste barnas undring og uttrykksformer på alvor. Det viser også et nysgjerrig personale som lar seg inspirere og som igjen inspirerer barna. Små barn har stort utbytte av å være i prosess, mer enn å nå et sluttresultat. Dette tas på alvor i personalets måte å bringe naturleira inn i barnas hverdag, og på deres premisser.
Juryen for barnehageprisen 2021 har bestått av:
Inger Margrethe Stoveland
Inger Margrethe er leder for Fluks – Senter for ung kunst og kultur ved Universitetet i Agder. Hun arbeider lokalt, nasjonalt og internasjonalt med prosjekter som støtter og utvikler unge kunstnere, samt som prosjektleder for større kunstprosjekt som involverer mange barn og unge i Kristiansandsområdet. Blant disse er Skapende Barn, Barnas Rutpluks, Slow Bridge og MyMachine.
Inger er utdannet innenfor litteraturvitenskap, kunst og administrasjon. Hun har også arbeidet aktivt som scenekunstprodusent i Jo Strømgren Kompani. Inger Margrethe var også prosjektleder for Kristiansand kommune i Kulturbarnprosjektet som KKS ledet i samarbeid med Kulturtanken og Norsk Kulturskoleråd.
Anne Helga Henning
Anne Helga Henning er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim og hun har videreutdanning som atelierista fra Reggio Emilia instituttet i Stockholm. Hun har jobbet som atelierista på Svartlamon kunst og kulturbarnehage i Trondheim fra 2007 til 2017. Gjennom hennes 10 år lange samarbeid som atelierista ved Svartlamon barnehage over, har barnehagen vunnet den nasjonale barnehageprisen tre ganger.
Henning har vært engasjert i ReMidadagene i Trondheim både i 2012, 2014, 2016 og 2018. ReMidadagene har fokus på små barn, gjenbruk og estetiske prosesser og produseres av Reggionettverket i Trondheim i samarbeid med ReMida Trondheim.
Siden 2018 har Henning vært ansatt i en 50% stilling som universitetslektor i tegning ved fakultet for arkitektur og design på NTNU. Hun har likevel fortsatt å jobbe med barn i ulike estetiske prosesser, både innenfor barnehage og skole. Hun har også holdt mange foredrag og workshops for pedagoger.
Kathrine Pedersen
Kathrine er ansatt som rådgiver ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) og har et særlig ansvar for barnehagefeltet. Hun er utdannet barnehagelærer og har jobbet som pedagogisk leder i barnehage i flere år. Som pedagogisk leder var hun opptatt av å skape arenaer hvor barna fikk rom for å oppleve og skape, eksperimentere og få inspirasjon til egne kunstneriske uttrykk. På KKS har hun jobbet med prosjekter som Kulturbarn, REKOM, utvikling av undervisningsopplegg og støtteressurser, samt at hun har skrevet artikler for både Barnehagefolk og Verktøykassa.
Mellom, sammen – kunstpedagogisk prosjektarbeid i barnehagen
I Bortigard sine kunstprosjekt ligg det eit ønske om å la barna få oppleve at kunstprosjektet blir arbeida med i...
Barnehageprisen
Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur har vært delt ut siden 2008. Her finner du presentasjon av vinnerbarnehagene ....
«Så mange menneska som finnes i verden, men ingen e helt lik»
Et prosjekt om mennesker, kunst og barns kroppslige og estetiske læreprosesser. Barnehagen ligger nært skogen, og hadde foregående år jobbet...