Har du innspill til våre nettsider?  – Klikk her for å gi oss din tilbakemelding!

Barn og voksne som danser.

Foto: Sveinung Uddu Ystad

Ås internasjonale kultursenter

Kulturskolen kan være et møtested for flere etniske grupper i en kommune. Her finner du noen eksempel på hvordan man kan jobbe for å skape oppsøkende tilbud for internasjonale miljø.

Ås kommune i Akershus er et samfunn hvor mennesker fra hele verden lever sammen i et mangfoldig fellesskap.  På bakgrunn av de utfordringene kommunen hadde på det flerkulturelle området ønsket kulturskolen å etablere et utviklingsprosjekt. I 2009 fikk Kulturskolen midler fra Kunnskapsdepartementet til å starte Ås internasjonale kultursenter. Senteret har siden arbeidet aktivt til beste for det flerkulturelle miljøet i kommunen, og har arrangert både åpne verksteder, kurs og større arrangementer som har vært til glede for hele Ås.

Dette er et av de 12 kulturskoleprosjektene som i 2011 ble valgt av Utdanningsdirektoratet som prosjekter med nasjonal overføringsverdi. Prosjektene var rettet mot samarbeid mellom kulturskolen og grunnskolen eller kulturskolen og SFO. Prosjektene hadde  som mål å prøve ut nye aktiviteter og tverrfaglige prosjekter, og var et  ledd i styrkingen av kulturskolen som lokalt ressurssenter.

 

Gjennomføring

Bakgrunn for tilbudet

Ås kommune i Akershus er et samfunn hvor mennesker fra hele verden lever sammen i et mangfoldig fellesskap. Bjørnebekk asylmottak med ca 200 asylsøkere, Universitetet for Miljøog Biovitenskap med et stort antall studenter, professorer og lærere med familier fra mange nasjoner, og Ås videregående skole med engelskspråklig internasjonal linje, er institusjoner som gjør at Ås har en større tetthet av mennesker med ulik nasjonal bakgrunn enn nabokommunene.

Kulturskolen ønsket å etablere et utviklingsprosjekt som tok utgangspunkt i de utfordringene kommunen hadde på det flerkulturelle området. Undersøkelser viste at det var et stort behov for å forbedre informasjon om, og tilrettelegging av, kulturtilbud for innvandrere i kommunen – ikke minst for barna. Kulturskolens tilbud hadde til nå tiltrukket seg få innvandrere. Dels på grunn av pris, kapasitet og mangelfull informasjon, og dels på grunn av at man hadde manglet undervisningstilbud og aktiviteter som var attraktive for målgruppen.

I 2009 fikk Kulturskolen midler fra Kunnskapsdepartementet til å starte Ås internasjonale kultursenter. Senteret har siden arbeidet aktivt til beste for det flerkulturelle miljøet i kommunen.

Målsetting

Kulturskolen skulle som et ledd i utviklingen mot å bli et kommunalt ressurssenter for skole og kultur, utvikle sin kompetanse om det flerkulturelle perspektivet. De skulle utvide sitt tilbud til å være en undervisningsinstitusjon, en aktivitetsarena og et informasjonsorgan for det internasjonale samfunnet som Ås kommune er. En slik utvikling skulle skje i samarbeid med asylmottaket, voksenopplæringssenteret, Ås internasjonale kvinnegruppe og andre frivillige organisasjoner.

For unge mennesker som bor på asylmottak er det vesentlig å komme seg ut av mottaket og delta i aktiviteter sammen med andre. Pilotprosjektet ønsket å stimulere til dette. Samtidig ville man styrke den kulturarenaen som fantes i asylmottaket, slik at det kunne bli lettere å ha en levende kulturutveksling der familiene bodde.

De internasjonale studentene og lærerne på Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB), og deres familier, hadde et helt annet sosialt utgangspunkt enn beboerne på asylmottaket. Det var en målsetning i prosjektet at ressurssenteret for internasjonal kultur ikke bare skulle utvikle interaksjonen mellom etnisk norske og innvandrere, men også være en arena og møteplass for personer fra de ulike internasjonale miljøene med ulik sosial bakgrunn og livssituasjon.

Beskrivelse av kulturskoletilbudet

En rekke ulike aktiviteter ble igangsatt som en følge av etableringen av senteret. Noen aktiviteter har bestått av kurs og grupper av forskjellig varighet, mens andre har hatt form av større arrangementer som etterhvert har blitt en årlig tradisjon. Senterets spesielle grep har vært at det aktivt har prøvd å tilpasse seg målgruppene og oppsøke dem i deres egne miljøer. Ved å gi ”smakebiter” på de ulike tilbudene, er terskelen for deltakelse gjort lavere.

Gjennomføring

Noen eksempler på aktiviteter og arrangementer gjennomført i perioden 2009-2013:

Teatertilbud til barnehager

Det har gjennom flere perioder blitt gitt et ukentlig teatertilbud i barnehagene der barna fra asylmottaket har et tilbud, og i andre barnehager som har en stor andel av fremmedspråklige barn og foresatte. Her har det blitt lagt vekt på temaet «kommunikasjon uten ord». Foreldrene har blitt invitert på kafé med barnas fremvisning og hyggelig samvær på slutten av periodene. Dette for å «ufarliggjøre» aktiviteten, vise et eksempel på kulturaktiviteter og for å skape sosiale sammenkomster hvor foreldre av alle nasjonaliteter kan bli kjent med hverandre.

Aktivitetsarena på asylmottaket

Asylmottaket i Ås ligger et stykke utenfor sentrum. Det går skolebuss på morgen og ettermiddag, men ut over dette er det ingen offentlig kommunikasjon inn til sentrum. Selv om det ofte er ønskelig å ha aktiviteter utenfor asylmottaket slik at beboerne skal komme seg ut i lokalsamfunnet, kan dette by på praktiske problemer. Vi har derfor valgt å ha noen aktiviteter på asylmottaket i tillegg til i sentrum. I 2013 fikk vi støtte til å kjøpe inn en musikkbinge på asylmottaket. Dette er et ferdig øvingsrom og gir oss en mulighet til å ha egen musikkundervisning på asylmottaket i tillegg til at det gir beboerne et egnet øvingsrom.

Samarbeid med skolene

I samarbeid med skolene har det vært gjennomført flere prosjekter innen musikk, teater og dans. Kulturskolen har samarbeidet tett med alle skolene i Ås, men når det gjelder det flerkulturelle prosjektet er det noen skoler som har en mer sentral plass enn de andre: Åsgård skole i Ås sentrum har mange av familiene som er knyttet til universitetet i sin skolekrets, og det er ca. 35 nasjonaliteter representert blant elevene her. Kroer skole er den barneskolen der barna fra asylmottaket går, og denne skolen har vært en viktig samarbeidspart i prosjektet. Prosjektene avsluttes ofte med en forestilling for foreldre og andre interesserte.

Åpne verksteder

Erfaringene fra de ulike tiltakene i prosjektet viser at det er vanskelig å følge opp faste oppmøtetider for en del av de som lever i en usikker livssituasjon. Dette gjør at mange av tilbudene som eksisterer i kulturskolen og kulturlivet ellers ikke passer for alle. På bakgrunn av dette valgte senteret å etablere åpne verksteder innenfor ulike kunstfaglige retninger. Her kan man komme de gangene det passer, og tilbudet er lagt opp slik at undervisningen og aktivitetene ikke er avhengige av at de samme deltakerne kommer hver gang. Kursene er gratis og er blitt holdt over et visst antall uker. Senteret har erfart at det beste er å starte et verksted rett etter en større begivenhet hvor man har fått en smakebit av aktiviteten, for eksempel Internasjonal kulturuke. Eksempler på temaer for åpne verksteder har vært Internasjonalt band, åpent kunstverksted, internasjonalt kor, filmkurs og arrangering av internasjonale festdager.

Barnas verdensdag i Ås

På FN-dagen 24.oktober 2010 ble Barnas verdensdag i Ås arrangert for første gang. Ås internasjonale kultursenter var arrangør i samarbeid med Rikskonsertene og mange lokale samarbeidspartnere. Etter en kjempefin start med 1100 besøkende i 2010 har Barnas verdensdag blitt et årlig arrangement som har kommet for å bli i Ås. Dette er en fargerik og spennende opplevelse for store og små. Her blir det lagt vekt på et variert program fra ulike kulturer, sjangre og kunstformer. Senteret har jobbet for å involvere flest mulig fra det flerkulturelle miljøet i planleggingsprosessen og gjennomføringen. Ca. 100 frivillige fra lokalsamfunnet bidrar under selve gjennomføringen. På dagen blir det lagt vekt på aktiv deltagelse fra publikum, og aktiviteter som barn og unge kan gjøre sammen med hele familien. Alle utøverne er profesjonelle, og aktivitetene er gratis. I 2011, 2012 og 2013 ble suksessen gjentatt, og besøkstallet har økt fra år til år.

Internasjonal kulturuke

I alle de fire årene Ås Internasjonale kultursenter har eksistert, har de arrangert internasjonal kulturuke i samarbeid med Ås kommunale voksenopplæringssenter. Deltakere har vært flyktninger og innvandrere på norskkurs, og beboere ved asylmottaket i kommunen. Det var flere formål med den internasjonale kulturuken. Man ønsket å gjøre innvandrere og flyktninger oppmerksomme på kulturskolens tilbud, samt at man ville «ufarliggjøre» disse tilbudene som var ukjente for mange. Likeledes ønsket man å bruke kulturaktiviteter som en tilnærming til integrering og norskopplæring. Antatte helsefremmende aspekter ved deltakelse i kulturaktiviteter var også av betydning, i tillegg til at det kunne påvirke læringsmiljøet positivt å ha en uke hvor norskklassene bryter opp fra sine vanlige strukturer, og hvor fokuset er kunst og kultur.

Fargespill

Fargespill er et multietnisk barne- og ungdomsprosjekt som oppsto i Bergen i 2004. Forestillingene er satt sammen av sang og dans som aktørene har hatt med seg fra sine respektive hjemland. Disse kulturskattene har så blitt satt sammen med vår norske folkekulturarv. I Ås startet man arbeidet med å sette opp en Fargespill-forestilling i 2012. Gjennom noen få måneder møtte Fargespill-pedagogene barn og unge fra Ås med mange forskjellige bakgrunner og historier. Resultatet ble en forestilling med 60 barn på scenen i Kulturhuset. Arbeidet og forestillingen i 2012 var en start på et større prosjekt, og arrangementet er blitt gjentatt i 2013. Arbeidet med Fargespill er en del av Ås internasjonale kultursenter sitt arbeid innenfor Norsk kulturskoleråds KOM- prosjekt (Kreativt Oppvekstmiljø).

P:UNKT

P:UNKT har vært et tilbud fra Akershus teater til de som ønsker å uttrykke seg på scenen sammen med mennesker fra alle verdens hjørner. Målet med P:UNKT-forestillingene er å skape et redskap til kommunikasjon, sosiale forandringer og mangfold. P:UNKT er et bidrag til økt samhandling mellom minoritets- og majoritetsgrupper for å skape forståelse og toleranse. Gruppene består både av nye borgere og etniske nordmenn. Det er et poeng særlig å gi en stemme til kvinner og unge, enslige innvandrere. Målet er å få disse til å bruke de eksisterende kulturarenaene og frivillige organisasjoner i større grad, også de kulturarenaene som i hovedsak preges av etniske nordmenn. Forestillingene er rettet mot tradisjonelt og nytt publikum.

Fasiliteter og ressurser

Prosjektet har vist at kulturskolen er godt egnet for å kunne ta seg av organiseringen og koordineringen av det internasjonale kulturarbeidet i kommunen. Stillingskombinasjoner med eksisterende stillinger i kulturskolen bidrar til at kulturskolens ressurser best mulig kan komme dette arbeidet til gode, samtidig som arbeidet med det flerkulturelle perspektivet beriker kulturskolens undervisning og kulturtilbud. Kulturskolens gode kontaktnett og relasjoner til både de kommunale virksomhetene, fritidskulturlivet og de profesjonelle miljøene er av stor betydning for at tilbudet til et flerkulturelt samfunn blir best mulig.

 

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.