Foto: Terje Kolaas
Solveig forsker på produksjon for scene
«Vær stolt over at du underviser i kunstfag! Synliggjør det du holder på med, og involver kolleger og ledelse i arbeidet med kunstfagene!» Dette er signaler som Solveig Salthammer Kolaas ved Nord universitet, får fra sine informanter i arbeidet med doktorgradsprosjektet om valgfaget produksjon for scene.
Skrevet av: Kristin Hals Kummernes (tidligere ansatt ved KKS)
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen er opptatt av at det forskes på dette feltet, og har derfor intervjuet Kolaas for å høre om funnene så langt i prosessen. Foreløpig tittel på avhandlingen er «Om samkunstlig læring som meningsskapende tilnærming – en studie om faget produksjon for scene».
Produksjon for scene
For å få et bakgrunnsteppe for forskningen, ba vi henne om å si litt om intensjonen bak å tilby faget produksjon for scene, og hva som var hennes motivasjon for å gå i gang med doktorgradsprosjektet.
Produksjon for scene er et valgfag som ble innført i skolen i 2012, den gangen het faget sal og scene. Dette er det eneste faget der alle de estetiske fagområdene i skolen er samlet i ett fag, noe som nettopp er det særegne og spennende med faget. Intensjonen med faget er at elevene skal få erfaringer med å delta i ulike typer sceneproduksjoner.
Produksjon for scene er det eneste faget der alle de estetiske fagområdene i skolen er samlet i ett fag.
Jeg har alltid vært opptatt av de estetiske fagene i skolen. Som forsker går man gjerne inn i et prosjekt med en egeninteresse, men det er jo ikke mine egne meninger som skal formidles gjennom forskningen.
Hva er målet med forskningen din?
Hensikten med dette prosjektet er å undersøke ulike aspekter ved tverrestetisk (eller samkunstlig, som jeg har valgt å kalle det) arbeid i faget produksjon for scene. Dette finnes det lite forskning om fra før. Derfor har jeg valgt en såkalt mixed method-studie der jeg først har kartlagt faget gjennom en stor spørreskjema-undersøkelse for lærere ved ungdomsskoler i hele Norge. Der har jeg blant annet spurt etter antall elever som velger faget, hvilke type produksjoner som gjøres, hvordan skolene organiserer faget, hvilken kompetansebakgrunn lærerne som underviser i faget har og i hvilken grad og form lærerne samarbeider med andre lærere. I tillegg til denne spørreskjemaundersøkelsen har jeg gått i dybden og fulgt én enkelt skole gjennom et skoleår og sett på hvordan de jobber med faget ved den skolen. Dette har jeg gjort gjennom å intervjue lærerne og observere undervisning og møter.
«Samkunstlig» – aktiv samhandling mellom fag og aktører
Begrepet samkunstlig rommer et utvidet meningsinnhold i forhold til det jeg oppfatter at ligger i begrepet tverrkunstfaglig. Samkunstlig er et aktivt begrep, i betydningen aktiv samhandling både mellom de ulike fagene og mellom de ulike aktørene som deltar i produksjonene. Det er ikke nok bare at de ulike kunstfagene er representert. Begrepet har jeg utviklet i samspill med datamaterialet for studien, gjennom måten lærerne omtaler faget på. Begrepet rommer egentlig flere aktive «sam»-ord, for eksempel samhandling, samvirke, samspill og samarbeid.
Hva har du funnet ut så langt? Er det noe som overrasker deg?
Når man forsker på noe man har så mye kunnskap om, er det spennende om man gjør noen funn som man ikke hadde forventet seg. Derfor lurte vi om det er noe som har overrasket, og om det er noe som peker seg ut som viktig så langt i prosessen.
Det jeg ble overrasket over i første omgang, var at når lærerne skulle beskrive hvordan de oppfattet elevenes læringsutbytte i faget, så opplevde jeg at de først og fremst argumenterte for fagets verdi på andre måter enn det kunstfaglige.
Jeg opplevde at de først og fremst argumenterte for fagets verdi på andre måter enn det kunstfaglige.
Mange trakk frem nytteverdien faget kan ha for alle de andre skolefagene mer enn verdien av scenefaget i seg selv, og det har jeg så klart gjort meg noen refleksjoner om. Det at lærerne opplever at faget har høy status i skolen overrasket meg også litt.
Det er så mange som nesten en firedel av lærerne som underviser i faget uten at de har kunstfaglig utdanning.
En ting som ikke direkte overrasket meg, men som jeg synes er viktig, er at det er så mange som nesten en firedel av lærerne som underviser i faget uten at de har kunstfaglig utdanning. Ellers er det mye annet som ikke overrasker meg også. Som f. eks at produksjon for scene er et jentedominert fag. Nesten tre av fire elever som velger faget er jenter, og nesten to av tre lærere er kvinner. Da faget skiftet navn i 2020, fra sal og scene til produksjon for scene, var et uttalt mål at flere gutter skal velge faget. Det vil jo vise seg i fremtiden om dette vil endre seg på noe vis.
Nå er jeg ikke ferdig med studien ennå, så alt jeg sier i dette intervjuet er foreløpige funn. Men når jeg spør lærerne om hvordan de opplever å undervise i faget, så svarer nesten alle sammen at de opplever det som et av de mest givende fagene å undervise i, men samtidig som det mest krevende på grunn av dårlige rammefaktorer som tid, lærertetthet, rom og materielle ressurser. Hvis man er flere lærere i faget kan de ulike lærerne bidra med sin fagspesifikke kompetanse. Studien min viser at mange lærere er alene om å undervise i faget, og da kreves det en ganske bred kompetanse av denne læreren.
Funnet synliggjør hvilken utdanning og kompetanse som kreves av en lærer for å undervise i et tverrfaglig kunstfag som produksjon for scene.
Funnet synliggjør hvilken utdanning og kompetanse som kreves av en lærer for å undervise i et tverrfaglig kunstfag som produksjon for scene. I tillegg synliggjør det behovet for ressurser. Kanskje må den enkelte lærer ha mer tverrfaglighet i utdanningen sin, eller så må det være flere lærere inne i undervisningen med fagspesifikk kompetanse på sine felt. En tverrestetisk sceneproduksjon kan involvere for eksempel både dans, teater, musikk, scenografi, lys, lyd, planlegging, organisering, markedsføring…. Denne kompleksiteten og mangesidigheten kan synes som noe av årsaken til at lærerne oppfatter produksjon for scene som et fag som har stor betydning for elevenes helhetlige utvikling og læring, men samtidig kan det også være en av årsakene til at faget oppleves som et krevende fag å undervise i.
Hvorfor er samkunstlig arbeid viktig?
Vi ba Kolaas si noe om hvorfor samkunstfaglig arbeid er viktig, og hvilke utfordringer det kan by på.
Det handler om hvordan elevene lærer. Elever er forskjellige. Noen lærer best kognitivt gjennom lesing og teori, mens andre lærer best gjennom kroppslig og sanselig læring. Så det er noe med denne samkunstfaglige måten å jobbe på som favner ulike læringsmåter. Elevene bruker både sansene, kroppen, hjertet og hjernen, og nettopp dette framhever lærerne som positivt. De sier at de opplever at de fleste elevene finner en plass i faget, fordi det tilbyr så mange ulike arbeidsoppgaver og måter å arbeide på. Dette er mange av lærerne opptatt av. Det at faget oppleves som en alternativ læringsarena for elevene, der de går ut av det tradisjonelle klasserommet og inn i en verden der de fleste finner seg til rette.
Flere lærere sier at spesielt elever som synes at det er vanskelig å finne sin plass i klasserommet, finner en arena å mestre på i produksjon for scene-faget.
Flere lærere sier at spesielt elever som synes at det er vanskelig å finne sin plass i klasserommet, finner en arena å mestre på i produksjon for scene-faget. Enten på eller bak scenen. Så sier de også at denne mestringsopplevelsen tar de med seg tilbake til klasserommet. Mange av lærerne forteller om elever som tidligere har syntes det har vært vanskelig å snakke høyt i klassen, som har vært inaktiv og trukket seg tilbake i de andre skolefagene, og som gjennom produksjon for scene har opplevd mestring og har blitt mer aktiv muntlig og tør mer og har utviklet seg selv veldig gjennom dette. Det er viktig for alle å kjenne på mestringsfølelse.
Har du noen råd til lærerne?
Avslutningsvis lurte vi på om Kolaas har noen råd å gi lærere for å styrke arbeidet med kunst og kulturfag generelt og tverrestetisk arbeid spesielt.
Vær stolt over at du underviser i kunstfag! Synliggjør det du holder på med, og involver kolleger og ledelse i arbeidet med kunstfagene! Noe jeg har funnet i forskningen min er nemlig at ledelsens involvering og interesse for faget har betydning for fagets vilkår og status i skolen.
I spørreskjemaundersøkelsen var det en lærer som skrev at amfiet der de viser frem det de gjør i faget produksjon for scene er selve hjertet ved skolen. Det synes jeg var så fint sagt. Det viser at faget kan være en samlende kraft i skolemiljøet og i fellesskapet.
Vær stolt over at du underviser i kunstfag! Synliggjør det du holder på med, og involver kolleger og ledelse i arbeidet med kunstfagene!
Dersom du synes at Solveigs forskning er spennende og vil lese mer om det, så blir to av hennes artikler publisert. Her er lenke til den første av dem:
Læreplanen
Ressurser i vår ressursbase
Solveig Salthammer Kolaas jobber ved Nord universitet på Levanger, hvor hun har vokst opp og bodd store deler av livet. I sju år bodde hun i Trondheim, hvor hun studerte musikk og filosofi på universitetet. I tillegg til at hun er førstelektor ved Nord universitet er hun utøvende musiker, med hovedvekt på tangenter, men du kan også høre henne synge og spille harpe og fløyte, blant annet i bandet Gras. Hun har arbeidsfaring fra både barneskole, ungdomsskole og kulturskole og har bred erfaring innen kulturlivet.
I voksen alder har hun blitt mer og mer interessert i musikkteater og musikk i samspill med andre kunstformer. Hun har komponert teatermusikk og vært musikalsk leder for flere musikkteateroppsetninger, og har vært på flere turneer i regi av Rikskonsertene og Den kulturelle skolesekken. Hun har tidligere vært leder for Frol symfoniorkester og Levanger Jazzklubb, og i dag er hun leder i Levanger Nye Teater, et familieteater som setter opp årlige musikkteaterforestillinger der både dans, musikk, teater, kulisser, sminke og kostyme inngår. Med denne brede bakgrunnen har Solveig et godt grunnlag for å forske på faget produksjon for scene, og vi ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har stilt henne noen spørsmål om hennes forskning.