Panelet: Cathrine Torsvik Thingnes, Apalløkka skole, Trine Ørbæk, USN, Kristian Andaur, SEF, Charlotte B. Myrvold, Kulturtanken og Marit Krogtoft, OsloMet /Nord universitet, Liv Klakegg Dahlin, OsloMet

Skolen trenger mer kompetanse i kunst- og kulturfag! 

Rapporten Kunst- og kulturfag på vent? Kartlegging og analyse av kunst- og kulturopplæring i grunnskolen i Norge 2022 ble lansert 1. juni. En av de største utfordringene som kartleggingen kaster lys over, er læreres manglende fagkompetanse i kunst- og kulturfag.

Tekst: Senterleder Ann Karin Orset og seniorrådgiver Merete Hassel, KKS. Foto: KKS

Torsdag 1. juni 2023 publiserte Nasjonalt senter for kunst og kultur (KKS) i opplæringen rapporten Kunst- og kulturfag på vent? Kartlegging og analyse av kunst- og kulturopplæring i grunnskolen i Norge 2022. Om lag 80 deltagere overvar lanseringen på Litteraturhuset i Oslo og direktesendingen på nett. 

Kartleggingen, som er initiert av KKS og gjennomført av Oxford Research, kommer vel 10 år etter at  professor Anne Bamford kartla kunst- og kulturopplæringen i Norge (Bamford, 2012), der hun kom med tydelige signaler om behov og tiltak for å styrke kunst- og kulturfaglig innhold i hele opplæringsfeltet, kulturskoler og Den kulturelle skolesekken. Målet med den nye kartleggingen har vært å undersøke hva som har skjedd i kunst- og kulturopplæringen i grunnskolen de siste årene.  

Bedre kunnskap om muligheter og utfordringer for kunst- og kulturopplæringen  

En læreplan senere, innføring av femårige grunnskolelærerutdanninger og lærerutdanning for praktiske og estetiske fag, samt politiske strategier for økt skaperglede, engasjement og utforskertrang, erfarer Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen igjen behovet for å fremme situasjonen for kunst- og kulturopplæringen i grunnskolen.

Målet med kartleggingen har vært å skaffe kunnskap som kan bidra til å styrke og utvikle arbeidet med kunst- og kulturfag i opplæringen i Norge. Dette vil vi gjøre ved å identifisere de viktigste utfordringene og mulighetene i kunst- og kulturopplæringen i grunnskolen og slik gi et grunnlag for å peke ut sentrale satsingsområder, iverksette tiltak og initiere mer forskning.

Målet med kartleggingen har vært å skaffe kunnskap som kan bidra til å styrke og utvikle arbeidet med kunst- og kulturfag i opplæringen i Norge. Dette vil vi gjøre ved å identifisere de viktigste utfordringene og mulighetene i kunst- og kulturopplæringen i grunnskolen og slik gi et grunnlag for å peke ut sentrale satsingsområder, iverksette tiltak og initiere mer forskning.

Ann Karin Orset, senterleder KKS

Manglende fagkompetanse

Det praktiske og estetiske innholdet i skolen har fått en tydelig plass i det nye læreplanverket, LK20. I Overordnet del, kapittel 1.4. (Kunnskapsdepartementet, 2017), skrives estetiske læringsprosesser fram som en forutsetning for elevenes danning og identitetsutvikling. De praktiske og estetiske fagenes betydning, muligheter og egenverdi understrekes i læreplaner for fag.

Fremtidens lærere skal kunne planlegge, gjennomføre og evaluere estetiske læringsprosesser i alle fag. Dette går fram blant annet i de nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningene (Universitet- og høgskolerådet, 2016). Likevel er det usikkerhet rundt hvordan det arbeides med estetiske læringsprosesser i skolen og grunnskolelærerutdanningene. I rapporten Estetiske læringsprosesser i grunnskolelærerutdanningene (By et al, 2020) kommer det blant annet fram at estetiske læringsprosesser synes å være lite integrert i grunnskolelærerutdanningen.

Dessverre er funnene i rapporten Kunst og kulturfag på vent? nedslående. Sjefsanalytiker Elisabet Sørfjorddal Hauge og analytiker Mia Fjelldal Simonsen ved Oxford Research, presenterte rapporten under lanseringen. En av de største utfordringene som kartleggingen kaster lys over, er læreres manglende fagkompetanse i kunst- og kulturfag. Det er en utfordring at det kun er rundt halvparten av lærerne som underviser i praktisk-estetiske fag, som har formell kompetanse i dette, når kompetansen samtidig er en viktig forutsetning for kvalitet i kunst- og kulturopplæringen.

En av de største utfordringene som kartleggingen kaster lys over, er læreres manglende fagkompetanse i kunst- og kulturfag. Det er en utfordring at det kun er rundt halvparten av lærerne som underviser i praktisk-estetiske fag, som har formell kompetanse i dette, når kompetansen samtidig er en viktig forutsetning for kvalitet i kunst- og kulturopplæringen. 

Elisabet Sørfjorddal Hauge, Oxford Research

Kartleggingen bygger på et kvantitativt og kvalitativt materiale. På grunn av en lav svarprosent i spørreundersøkelsen som ligger til grunn for kartleggingen, er ikke resultatene generaliserbare. Funnene fra spørreundersøkelsen gir likevel et øyeblikksbilde av dagens kunst- og kulturopplæring i grunnskolen, sett fra rektorenes perspektiv. Datamaterialet vårt gir lite indikasjon på utvikling i kunst- og kulturopplæringen i grunnskolen i Norge fra 2010 til 2022. Våre funn om holdninger og prioriteringer i dagens kunst- og kulturopplæring er svært like Bamfords funn i 2012. I likhet med situasjonen for ti år siden blir rektor fremdeles beskrevet som en viktig enkeltfaktor for hvorvidt kunst- og kulturopplæringen prioriteres ved skolen. I tillegg er det fremdeles lærerens formelle fagkompetanse som er den viktigste faktoren for kvaliteten i undervisningen.

«Datamaterialet vårt gir lite indikasjon på utvikling i kunst- og kulturopplæringen i grunnskolen i Norge fra 2010 til 2022. Våre funn om holdninger og prioriteringer i dagens kunst- og kulturopplæring er svært like Bamfords funn i 2012. I likhet med situasjonen for ti år siden blir rektor fremdeles beskrevet som en viktig enkeltfaktor for hvorvidt kunst- og kulturopplæringen prioriteres ved skolen. I tillegg er det fremdeles lærerens formelle fagkompetanse som er den viktigste faktoren for kvaliteten i undervisningen.»

Elisabet Sørfjorddal Hauge, Oxford Research

Behov for forskning

På bakgrunn av kartleggingens funn ønsker Oxford Research å løfte frem noen forslag til problemstillinger for videre utvikling av kunnskapsgrunnlaget knyttet til kunst- og kulturopplæringen i grunnskolen:  

• Hvorfor har det ikke vært en større endring i kunst- og kulturopplæringen siden dette ble undersøkt for ti år siden, til tross for initiativer fra myndighetene og nytt læreplanverk?  
• Hvilke behov finnes det for tiltak og endringer som aktualiserer kunst- og kulturfagene i grunnskolen, og hvordan, og på hvilket nivå, bør disse behovene møtes?  

Hvordan bedre situasjonen?

Etter presentasjonen fra Oxford Research deltok sentrale aktører i en panelsamtale om kartleggingens funn og hvordan de erfarer situasjonen for kunst- og kulturfagene i skolen. Flere av deltagerne kom med konkrete forslag til tiltak som kan bedre situasjonen. Blant annet ble det understreket behov for krav om formell kompetanse for å undervise i kunst- og kulturfag, og økt fokus på arbeid med estetiske læringsprosesser i lærerutdanningene. Panelsamtalen ble ledet av Liv Klakegg Dahlin, instituttleder for Institutt for estetiske fag ved OsloMet. 

Satses det på praktiske og estetiske fag i grunnskolen?   

Kunnskapen om fagene er blitt større, påpekte Kristian Andaur fra Samarbeidsforumet for estetiske fag, men fagkompetanse, rammebetingelser, fagenes posisjon i skolen og rekruttering er noen utfordringer vi står overfor, og som vi finner igjen i rapporten. 

Vi har styringsdokumenter som sier at dette er viktige fag. Kartleggingen er ikke en vitenskapelig analyse, men det som er interessant med rapporten er at vi kan få fram en diskusjon. Det er lite forskningsmessig oppmerksomhet mot de praktiske og estetiske fagene og få læreplanstudier og empiriske studier, sier Trine Ørbæk ved USN. Hun skulle ønske at rapporten tok for seg alle de praktiske og estetiske fagene. Spørsmålet er hva det er som skal styrkes? «Det å tro at styringsdokumenter innebærer en endring av praksis er ganske naivt, det er en veldig omstendelig prosess», understreker hun. «Det å være lærer i skolen i dag er så hektisk og så krevende og har så mange andre fasetter som må ivaretas», avrunder hun. Hva er praktiske fag og hva er estetiske fag? 

Vi har styringsdokumenter som sier at dette er viktige fag. Kartleggingen er ikke en vitenskapelig analyse, men det som er interessant med rapporten er at vi kan få fram en diskusjon. Det er lite forskningsmessig oppmerksomhet rettet mot de praktiske og estetiske fagene, og få læreplanstudier og empiriske studier

Trine Ørbæk, USN

Cathrine Torsvik Thingnes innledet med å si at hun trodde det hadde skjedd større endring etter Bamford sin kartlegging. Skoleledelsen har ikke nok kunnskap og den lave svarprosenten hos rektorene kan muligens skyldes en holdning til at disse fagene ikke er så viktige. Hun opplever at kompetente lærere finnes, men man må være bevisst på at man ønsker lærere med kompetanse og bredde for å sette sammen riktige team i alle fag. Dessuten må skoleledere ha mot til å satse på kunst- og kulturopplæring ved sin skole!

…man må være bevisst på at man ønsker lærere med kompetanse og bredde for å sette sammen riktige team i alle fag. Dessuten må skoleledere ha mot til å satse på kunst- og kulturopplæring ved sin skole!

Cathrine Torsvik Thingnes, Apalløkka skole

PANELDELTAKERNE Trine Ørbæk er utdannet koreograf og jobber nå som professor i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun leder evalueringen av fagfornyelsen i praktiske og estetiske fag (EVAPE25) Marit Krogtoft er norsklærer og førsteamanuensis i pedagogikk ved OsloMet og Nord universitet Cathrine Torsvik Thingnes er mangeårig lærer og nå rektor ved Apalløkka ungdomsskole i Oslo. Kristian Ulyses Andaur er styreleder i Samarbeidsforum for estetiske fag (SEF), som er en paraplyorganisasjon for Kunst i Skolen, Kunst og design i skolen, Musikk i Skolen og Mat og helse i skolen Charlotte Blanche Myrvold jobber som seniorrådgiver i DKS / Kulturtanken, med hovedfokus på forskning og utvikling. Liv Klakegg Dahlin ledet samtalen og er instituttleder ved Institutt for estetiske fag (EST) ved fakultet for Teknologi, kunst og design (TKD) ved OsloMet

Sending fra lanseringen

Opptak fra lanseringen kan sees på vår youtube-kanal.

Ved lanseringen ble det også vist en film med stemmer fra praksisfeltet. Her deltok elever og lærere fra Bodø. Takk til Audun Anvik Mathisen fra Alstad ungdomsskole med sine elever og Anne Elvenes og Trond Nordal ved Grønnåsen skole med deres elever.

Rapporten

Rapporten Kunst- og kulturfag på vent? Kartlegging og analyse av kunst- og kulturopplæring i grunnskolen i Norge 2022 kan leses og lastes ned nedenfor.

Kilder

Bamford, A. (2012). Arts and Cultural Education in Norway 2010/2011: report. Bodø: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. https://kunstkultursenteret.no/wp-content/uploads/2019/01/Arts-and-Cultural-Education-in-Norway-2010-2011.pdf

Bamford, A. (2012). Kunst- og kulturopplæring i Norge 2010/2011: Sammendrag på norsk av kartleggingen «Arts and cultural education in Norway». Bodø: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. https://kunstkultursenteret.no/wp-content/uploads/2019/01/Kunst-og-kulturopplæring-i-Norge-2010-2011.pdf

By, I. Å., Holthe, A., Lie, C., Sandven, J., Vestad, I. L., & Birkeland, I.M., (2020). Estetiske læringsprosesser i grunnskolelærerutdanningene. Helhetlig, integrert og forskningsbasert? Rapport til Kunnskapsdepartementet, 24. juni 2020. https://www.regjeringen.no/contentassets/ea18f23415a14c8faaf7bc869022afc2/estetiske-laringsprosesser-i-grunnskolelarerutdanningene.pdf

Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/ 

Universitets- og høgskolerådet. (2016).Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning 1-7.  https://www.uhr.no/_f/p1/ibda59a76-750c-43f2-b95a-a7690820ccf4/revidert-171018-nasjonale-retningslinjer-for-grunnskolelarerutdanning-trinn-1-7_fin.pdf

Universitetet i Sørøst-Norge. (u.å.). Evaluering av fagfornyelsen: planlegging og gjennomføring av undervisning i praktiske og estetiske fag (EVAPE25). https://www.usn.no/forskning/prosjekter/andre-prosjekter/evaluering-av-fagfornyelsen/evape25/