En kulturskole i endring

Kulturskolen er i den siste tida satt på dagsorden når det gjelder praktiske og estetiske fag, lærerutdanning og PPU. Nå har Utdanningsdirektoratet fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å utarbeide og synliggjøre informasjon om kulturskolen.

Kulturskolen har gitt gode opplevelser, mestringsfølelse og sosial tilhørighet for mange barn og unge. Målet er hele tiden å nå ut til flere og være en naturlig del av folks hverdag. Undersøkelser viser imidlertid at kulturskolen ikke når så mange. Målsettingen om en «kulturskole for alle» er ikke oppfylt. Kun 13 % av barn og unge deltar i kulturskolen, og over 60 % av disse er jenter. De fleste elevene kommer fra hjem med høy utdanning og god økonomi (Telemarksforskning, 2019). Ønsket om å nå flere kommer tydelig frem i utviklingen i kulturskolens rammeplan og kulturskolerådets strategi 2020. Strategiplanen Skaperglede, engasjement og utforskertrang og fagfornyelsen, med nye læreplaner i grunnopplæringen, drar i samme retning.

Utdanningsdirektoratet og kulturskolen

Utdanningsdirektoratet (Udir) har nå, blant annet på bakgrunn av strategiplanen Skaperglede, engasjement og utforskertrang, fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å utarbeide og synliggjøre informasjon om kulturskolen. Norsk kulturskoleråd bistår Udir i dette arbeidet. Nylig ble det avholdt en workshop med Udir hvor deltakerne diskuterte Udir sin rolle og hvordan Udir bedre kan synliggjøre kulturskolen. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen var invitert til å delta på denne workshopen. Udir jobber nå videre med sine nettsider og informasjon på andre måter, etter mange innspill fra deltakerne.

Les mer om samarbeidet med Udir hos Norsk Kulturskoleråd 

Skaperglede, engasjement og utforskertrang

I strategien Skaperglede. engasjement og utforskertrang: Praktisk og estetiske innhold i barnehage, skole og lærerutdanning,  er kulturskolen nevnt flere steder, og det heter blant annet:

Skoleeier har ansvar for å se helheten og sammenhengen i kompetansen til lærerstaben sin. Én måte å styrke kompetansen i praktiske og estetiske fag i grunnskolen på kan være å benytte kompetansen til kommunenes kulturskolelærere

KD 2019 s.35

Mange kommuner mangler kompetanse i praktiske og estetiske fag i grunnskolen. Departementet mener at man må se den samlede kunstfaglige kompetansen i kommunen i sammenheng. En av utfordringene er at mange kulturskolelærere mangler pedagogisk utdanning, noe som er en forutsetning for jobb i skolen.

Les mer hos Norsk kulturskoleråd

Kunnskapsgrunnlag om kulturskolen

I desember ble den nye forskningsrapporten Kultur + skole = sant fra Telemarksforskning (2019) presentert og debattert. Rapporten danner også et viktig grunnlag for den kommende Barne- og ungdomskulturmeldinga.

Kompetanse ble løftet fram som et sentralt tema i debatten. Man savner en kulturskoleutdanning og en løsning for kulturskoledidaktikk og pedagogisk kompetanse (PPU).

Les KKS sin artikkel fra seminaret på våre nettsider: Kunnskapsgrunnlaget om kulturskolen til debatt

Praktisk-pedagogisk utdanning

For å styrke den pedagogiske kompetansen hos kulturskolelærere er det tatt initiativ for å tilby en PPU-utdanning for kulturskolelærere.

Det kom en ny PPU-forskrift 2015, og denne sier at inntil halvparten av praksisperiode kan være i kulturskolen. Kulturskolerådet har nå tatt initiativ overfor universitet- og høgskolesektor for å tilrettelegge studietilbud for kulturskolelærere, og for å trekke kulturskolene inn i lærerstudentenes praksis. KKS har vært inne i diskusjonen med å få til en ordning med universitetskulturskoler. Målsettingen er å få til et tett samarbeid mellom UH-sektor og kulturskolen for å utvikle kompetanse og legge til rette for innovasjon og forskningsbasert utvikling, blant annet gjennom offentlig ph.d.

Les mer hos Norsk kulturskoleråd

Statsbudsjettet 2020

I et supplerende tildelingsbrev til statsbudsjettet 2020 om partnerskap i lærerutdanningen er også kulturskole nevnt.

«At kulturskolen er nevnt er et lite, men viktig bevis for at kulturskolen i større grad enn før tenkes inn i strategier og ordninger for kompetanseheving og utvikling fra statlig hold. Kulturskolen er et eget skoleslag som sorterer inn under Kunnskapsdepartementets område, men har likevel slitt med å bli skikkelig inkludert i nasjonale satsninger på kompetanseheving og i ordninger som ivaretas av Utdanningsdirektoratet (Udir) eller av Kunnskapsdepartementet direkte. Vi har nå et godt samarbeid med Kunnskapsdepartementet, likeså med Udir, og vil fortsette å øke fokuset på samarbeid mellom kulturskolefeltet og UH-sektor», sier Anders Rønningen i Norsk Kulturskoleråd.

I tildelingsbrevet skrives det at «målet med midlene er å legge til rette for partnerskap mellom læresteder med lærerutdanning, og en lokal lærerarbeidsgiver. Partnerskapene skal inkludere forskning og utprøvende praksis i skole eller barnehage, og kan også omfatte kulturskole. Samarbeidet skal bidra til å styrke praksis og FoU i lærerutdanningene». (Kilde: Kulturskolerådet)

Les mer hos Norsk kulturskoleråd

Inkludering

Norsk kulturskoleråd har gjennomført en spørreundersøkelse og flere tiltak knyttet til kulturskolen som inkluderende arena. Her vil det komme en fyldig rapport senere i år.

Les mer hos Norsk kulturskoleråd

Bakgrunn

Kulturskoletilbudet

Det har skjedd mye siden den gang kulturskolen kun var en musikkskole. Den har gått fra å være et sted for undervisning i musikk, til å bli et møtested med et stort mangfold av kunst- og kulturuttrykk. Tilbudet er forskjellig fra kulturskole til kulturskole, men felles for dem er bredden i det de gjør og spisskompetansen som lærerne innehar. Det er et ressurssenter hvor elevene kan holde på med drama, visuell kunst, dans, sirkus, instrumentalundervisning, musikal, kor, korps, ja lista er lang.

Mange har kanskje møtt kulturskolens lærere uten helt å vite om det, for de er overalt. Noen av dem har underviser i de estetiske fagene i grunnskolen, noen har tilbud inn i SFO, andre besøker grunnskolen gjennom produksjoner med Den kulturelle skolesekken. Du kan også ha møtt dem i en barnehage, på et sykehjem, et flyktningmottak eller rett og slett hørt dem som utøvere på en konsert og sett arbeidet deres på kunstutstilling. Det skal altså godt gjøres om du ikke har møtt noen av dem på en eller annen måte.

Rammeplan for kulturskolen – bredde, kjerne og fordypning

Dagens rammeplan fra 2016, med tittelen «Mangfold og fordypning», er den tredje i rekken. Tittelen på de tre planene tydeliggjør utviklingen i kulturskolen, fra “Rammeplan for kommunale musikkskoler” (1989) da det var musikk og ikke forskjellige kunstuttrykk, via “På vei til mangfold” (2003) hvor de andre kunstfagene ble inkludert og det ikke lenger var en ren musikkskole. Nå er det mangfold og fordypning som danner rammen for kulturskoletilbudet. Dette kommer tydelig frem i inndelingen av rammeplanen, hvor man deler inn i tre undervisningsprogram – bredde, kjerne og fordypning.

Breddeprogrammet har åpent opptak for alle elever som ønsker det. Undervisninga skal bidra til å utvikle kreative evner, faglig kompetanse og samarbeidsevne som grunnlag for personlig utfoldelse. Kjerneprogrammet har åpent opptak for elever som er motivert for større undervisningsmengde og systematisk egeninnsats. Fordypningsprogrammet har opptaksprøver. Undervisninga vektlegger utviklingen av kreative evner, håndverksmessig og kunstnerisk kompetanse, selvstendighet og samarbeidsevne.

De store endringene i rammeplanen fører til at man trenger en annen type kompetanse nå enn tidligere, blant annet fordi noe av undervisningen blir mer klasseromsrettet. Dette tydeliggjør også behovet for PPU.

Kilder og videre lesning

Berge, Ola K., Angelo, Elin, Heian Mari Torvik, Emstad, Anne Berit (2019) Kultur + skole = sant : Kunnskapsgrunnlag om kulturskolen i Norge. NTNU, Telemarksforskning
Kultur + skole = sant

Kunnskapsdepartementet. (2019). Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning. Strategi. Oslo: Kunnskapsdepartementet
Skaperglede, engasjement og utforskertrang

Rammeplan for kulturskolen